Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 042/13 Fylkestinget 08.04.2013

Journalpost.: 12/30970 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 042/13 Fylkestinget 08.04.2013 Tilflytting og rekruttering - strategi for videre arbeid 1.Sammendrag Tilflyttingsprosjektet i Nordland ble igangsatt i 2009 med fokus på å øke innvandringen til fylket. Målet var økt tilgang på arbeidskraft gjennom tilflytting fra utlandet og det ble anslått et behov for 10 000 nye tilflyttere. Rapport fra prosjektet er utarbeidet og følger som eget vedlegg til denne saken. Med bakgrunn i de erfaringene en har gjort, fremmes det forslag til nye tiltak i årene framover. I saken drøftes tilflytting til Nordland i et sysselsettings- og rekrutteringsperspektiv, fordi vi trenger arbeidskraft, hoder og hender. Befolkningen i Nordland blir eldre, ungdom flytter ut av fylket. Skal vi opprettholde og videreutvikle viktige næringer og offentlige tjenester, må vi få flere i yrkesaktiv alder til å flytte til fylket. Tilflytting dreier seg ikke bare om hvem og hvor mange som flytter til Nordland, men også om hvem og hvor mange som flytter fra Nordland. I et slikt perspektiv blir næringsutvikling, bolyst og trivsel, bolig, kultur og gode velferdstilbud viktig. Det er grunn til å anta at folk flytter mer og raskere bort fra Nordland enn fra andre fylker. Denne saken dreier seg om tilflytting og rekruttering fra utlandet. Skal en lykkes med økt befolkningsvekst i årene framover av noe omfang, må tiltak spisses og målrettes mer enn det vi har gjort tidligere. Den befolkningsveksten som har vært i Nordland de 2-3 siste årene, skyldes utelukkende innvandring fra utlandet. I tillegg til satsingen i denne saken, jobbes det også med tilbakeflytting og tiltak for å få ungdom til å bli, jfr. fylkesplanen. Det foreslås at tilflyttingsarbeidet videreføres og forsterkes som 4-årig prosjekt, med flere samarbeidsparter, og innen 6 hovedområder/pilarer: Norskopplæring Utdanning og kvalifisering Målrettet rekruttering Bolig Fritid frivillighet Informasjon Kommunene og næringslivet er de viktigste aktørene for å lykkes i dette arbeidet, samtidig som det er mange regionale aktører (statlige og fylkeskommunale) som har betydelig delansvar. Det nye prosjektet må derfor synliggjøre rollene godt slik at alle de regionale instansene som har delansvar for ulike tiltak, samhandler og koordinerer sin innsats mot næringsliv og kommuner. Prosjektet skal ikke ha ansvar for løpende, ordinære tiltak rettet mot innvandrere. Dette ansvaret ligger i ulike etater og organisasjoner og på ulike forvaltningsnivå. 1

Effektmål: Økt innvandring fra utlandet og redusert fraflytting skal gi Nordland 10000 nye innbyggere i perioden 2013-2018 Det foreslås i tillegg følgende delmål: 1. Økt tilflytting fra utlandet skal gi arbeidslivet i Nordland nødvendig tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. 2. Økt tilflytting fra utlandet skal bidra til en mer balansert befolkningssammensetning i forhold til alder, økt internasjonalisering, og bidra til velfungerende lokalsamfunn. 3. Det skal legges til rette for at tilflyttere til Nordland har med seg familie, at de melder flytting til Nordland, og at alle tilflyttere blir boende lenger. 4. Utnytte kapasitet og kompetanse til innvandrere som allerede er bosatt i Nordland, ved å øke sysselsettingsgraden og ved å få flere tilsatt i ordinære stillinger 2. Bakgrunn I fylkestingssak 48/08 «vekst ved internasjonalisering» ble rekruttering og tilflytting fra utlandet gitt høy prioritert, og det ble anslått et mål om 10000 nye innvandrere. Bakgrunnen for dette var et stort behov for arbeidskraft i Nordland, og en forventet utvikling med stadig færre innbyggere i den aldersgruppen som rekrutteres til arbeidslivet. Fra 2009 har det vært gjennomført et prosjekt «Tilflytting i Nordland» med støtte fra KRD. Prosjektet ble avsluttet desember 2012. Det er nå behov for å gå gjennom erfaringene, og vurdere om tilflytting fra utlandet har hatt effekt på befolkningsutviklingen i Nordland, og om utenlandsk arbeidskraft har bidratt til å dekke næringslivets behov for kompetanse. Har arbeidslivet nødvendig tilgang på arbeidskraft i årene framover? Næringslivet i Nordland går godt. En stor utfordring er rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder store bransjer som bygg/anlegg, helse, omsorg, transport og sjømat. Nedenfor følger noen tall som viser sammenhenger om befolkningsutvikling og innvandring. Et detaljert og mer omfattende statistikkhefte følger saken som eget vedlegg. Alle tall og fakta i saken er hentet fra dette statistikkvedlegget. Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi, representasjon (eks, stortingsrepresentanter) og utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Innbyggertall 1970-2012 1970 2000 2012 Prognose 2030.* Nordland 243179 239109 238320 261879 Norge 3866468 4348410 4920305 6079638 Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% *Prognose for Norge hentet fra SSB, alternativ MMMM Det har skjedd en betydelig regional forskyving. Trenden med folketallsreduksjon i Nordland ble først snudd i 2010 ved at 11 kommuner (25 i 2012) økte folketallet på grunn av innvandring fra utlandet. Det er bare Bodø kommune som ville ha økt innbyggertallet i noen grad uten innvandring. 2

Folketallsendring i Nordland 2008-12 Vekst 2008-2012 Uten innvandring Sør Helgeland 142-166 Ytre Helgeland 60-859 Indre Helgeland 685-401 Salten 2438 157 Lofoten 261-769 Ofoten -58-910 Vesterålen 82-1169 Nordland 3609-4117 Norge 265 771 81342 Forholdet mellom ulike aldersgrupper i Nordland og i Norge Andel eldre i forhold til yrkesaktive er høyere i Nordland enn for landet for øvrig. «Omsorgsbyrden» defineres som forholdet mellom aldersgruppen 20-64 år (yrkesaktiv alder) og de over 65 år. 1980 2011 Prognose 2030* Norge 26,8 25,9 35 Nordland 26,4 31,1 44 *Prognose for Norge hentet fra SSB, alternativ MMMM Mens Norge som helhet har blitt yngre de siste 30 åra, har Nordland blitt eldre På kommunenivå varierer dette tallet fra 22 (Bodø) til 54,9 (Bø), og forskjellene mellom kommunene og mellom Nordland og Norge øker i åra framover. Det er store forskjeller mellom kommunene, og disse øker i åra framover. Hvis ikke det skjer endringer, vil enkelte samfunn få problemer med å opprettholde kommunale tjenester og kulturelle og sosiale aktiviteter i befolkningen, samt mangle arbeidskraft til sine bedrifter. Flere lokalsamfunn opplever dette allerede i dag. Andel innvandrere - Nordland vs. Norge Andelen innvandrere i Nordland er lavere enn for resten av landet.. 1980 2000 2012 Nordland 0,7 2,5 6,3 Norge 2,3 6,3 13,1 Kjønn. Det er litt flere kvinner (7546) enn menn (7463) blant innvandrerne i Nordland. Totalt 15009 personer med innvandrerbakgrunn pr. 2012. Alder. Aldersmessig skiller innvandrerne i Nordland seg hovedsakelig ut i aldersgruppen 20-44 år som utgjør 52,5% av innvandrerne, og bare 30,4 av befolkningen i Nordland totalt. 2,9% av innvandreren er over 67 år, mot 15,2 av totalbefolkningen. 3

Hvor bor innvandrerne i Nordland Innvandrerne i Nordland ser ut til å bosette seg i fiskeri/kystkommuner og/eller kommuner som har satset spesielt Kommuner med høyest andel innvandrere Træna 17,6%, Nesna 12,9%, Herøy 11,4%, Hamarøy 10,2%, Moskenes 10,9%, Værøy 10,4% Høyest andel i et regionsenter Narvik 8,4% Lavest andel av regionsentrene Fauske 4,5%, Vefsn og Rana 4,7% Lavest andel av kommunene Bindal og Beiarn 1,9% Hovedårsak til innvandring - til Norge og Nordland Nedenstående tabell viser opprinnelig årsak til at utlendinger* fra 1990 og fram til i dag har flyttet til Norge. Ser en på hovedårsak til at de har flyttet til Norge, skiller Nordland seg ut både fra landsgjennomsnittet og fra andre distriktsfylker: Arbeid Familie Flukt Utdanning Norge 50% 30% 10% 10% Nordland 36% 31% 23% 8% Rogaland 54% 34% 6% 6% Finnmark 52% 25% 16% 5% Møre og Romsdal 56% 30% 10% 5% Troms 35% 22% 27% 15% *Omfatter ikke personer med nordisk statsborgerskap Opprinnelsesland 53% av innvandrerne i Nordland kommer fra Europa, mot 49,3 for hele landet. Ser en på hvilke enkeltland det kommer flest fra, er bildet mer nyansert. Nordland 2010. Hvilken nasjonalitet representerer innvandrerne de største Sverige 1014 Russland 834 Polen 787 Tyskland 711 Somalia 687 Thailand 627 Irak 618 Afghanistan 462 Filippinene 383 Danmark 331 Finland 305 Eritrea 305 Litauen 289 Palestina 230 Kina 218 Flyttemønster «Størst innalandsk nettoutflytting hadde nok ein gong Nordland med 600 personar». Dette er omtrent samme tall som i 2011 (668), SSB 2012. 4

Det er hovedsakelig innenlandsk flytting, som gjør at nettotallene blir så høye, i tillegg kommer også utflytting fra Nordland til utlandet. Tallene viser tydelig at utflytting er en større utfordring enn manglende tilflytting. Arbeidskraftsbehov Ifølge NAV s bedriftsundersøkelse hadde bedriftene i Nordland behov for 1950 flere ansatte, og har problemer med å finne arbeidssøkere med rette kvalifikasjoner. Det er sannsynlig at behovet vil øke ytterligere i 2013. Helse- og omsorgsarbeidere, lærere, ingeniører samt praktiske yrker innen håndverk og industri og topper oversikten over yrker med rekrutteringsproblemer. Noen enkelttall viser hvor stor bredde det er i behovet: Helsefagarbeidere 150, sykepleiere/spesialsykepleiere 100, leger 50, Sivilingeniører 50, grunnskolelærere 75, platearbeidere 50, sveisere 50, rørlegger 25, snekkere 25, tømrere 25, anleggsmaskinførere 50, elektrikere/elektronikere 50 Sysselsettingsgrad Den samlede sysselsettingsgraden for innvandrere i Norge er på 62,8%, og for Nordland 63,1%. Dette er ca. 10% lavere enn for befolkningen som helhet. Den avgjørende i forhold til sysselsetting er hvilken verdensdel innvandrerne kommer fra. Sysselsettingsgraden er 74,4% for innvandrere fra Vesten, og 20% lavere for de som kommer fra land i Asia, Latin-Amerika og Afrika. I forhold til arbeidskraftsreserve er sannsynligvis deltidsprosenten hos innvandrere viktigere. Det er vanlig at mange innvandrere går i midlertidige deltidsjobber i mange år. Mao er utfordringene for å få denne gruppen i større grad i jobb, temmelig lik den som gjelder andre grupper som har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. 3. Rapport Tilflyttingsprosjektet 2009-2012 Det er utarbeidet en rapport til KRD om Tilflyttingsprosjektet for perioden 2009-2012. Denne følger som eget vedlegg til saken. Noen hovedkonklusjoner: Prosjektet har satt behovet for arbeidsinnvandring på kartet og har hatt fokus på evt. hindringer. På ett vis kan prosjektet betraktes som et forprosjekt, fordi det har tatt tid å få med alle de instansene som bør samarbeide om tilflytting, og fordi de utfordringene vi står overfor i Nordland tar tid å løse. Prosjektet ble bygget opp rundt 4 pilarer; Språk, bolig, rekruttering og integrering, og skulle bidra til å lage modeller for ulike tiltak. Når det gjelder språk er det gjennomført utdanning i ny metode for rask tilegning av språk (suggestopedi) med gode erfaringer. Det er foretatt en kartlegging av norskopplæringstilbudet i Nordland. Det er imidlertid ønskelig at det hadde skjedd mer når det gjelder norskopplæring. For bolig er det jobbet sammen med Husbanken og gitt veiledning til kommuner, og gitt noen tilskudd. Rekrutteringsdelen har hatt fokus på generelt påvirkningsarbeid, og rekruttering fra Filipinene spesielt. Det er gjennomført studietur, bygget opp et kontaktnett, og lagt grunnlag for en videre satsing. Integreringsarbeidet har vært konsentrert om frivillige organisasjoner, og det er laget en form for pilot gjennom et eget opplæringsprogram for kommuner/organisasjoner, som er prøvd ut i en kommune (Andøy). Prosjektet ble i utgangspunktet i hovedsak rettet mot kommunene, og det har vært gjennomført to egne kommunesamlinger med skolering. I tillegg har temaet vært tatt opp på Nordlandskonferansen og andre konferanser. Noen kommuner har vært aktive, fått tildelt midler bl.a. gjennom Bolystordningen, og oppnådd resultater, andre har i mindre grad vært opptatt av denne problemstillingen. Viktige regionale aktører har ikke vært involvert i tilstrekkelig grad, for eksempel NAV, Helse Nord, Universitet og høgskole som sentrale for å kunne iverksette tiltak. 5

Et annet utgangspunkt for prosjektet var utdanning, og styrking av fagopplæring spesielt. Dette har det ikke vært jobba med i prosjektet. Det viktigste prosjektet har bidratt med er at en gjennom samlinger med kommuner og regionale aktører, har bidratt til å sette tilflyttingsproblematikk på dagsorden, og fått fram hvor viktig det er å satse helhetlig for å lykkes. Temaet er også kommet inn som en vesentlig del av fylkesplanen, og i den vedtatte planen om internasjonalisering. Erfaringene fra prosjektet viser også at dette er arbeid som Tar Tid, at holdninger må endres og kunnskapsnivået økes. 4. Tilflytting og redusert fraflytting sammensatte utfordringer Skal en lykkes i få flere til å flytte til Nordland og få flere til å bli og etablere seg, er det mange og ulike aktører som må jobbe godt sammen. Vellykket rekruttering, og sysselsetting av de som allerede bor her, vil kreve at det finnes boliger, at de som kommer fort behersker norsk og samfunnskunnskap, at de får godkjent utdanningen sin raskt og at de får være aktive deltakere i et lokalsamfunn, slik at de har lyst til å bli boende. Aktørkart Kommunene er de mest sentrale aktørene i sin rolle som samfunnsutvikler, produsent av velferdstjenester, planmyndighet og som store arbeidsgivere. Alle bor i en kommune, og hvorvidt de blir boende og deltar aktivt i arbeids- og samfunnsliv, avhenger mye av de tilbud som finnes i en kommune. Kommunene må ta et aktivt eierforhold til problemstillingen. Når begrepet kommune brukes, er det kommunen som forvaltnings- og utviklingsorgan. Kommunene er også en del av arbeidslivet, men da som store arbeidsgivere, som har tilsvarende rekrutteringsutfordringer som andre. Næringslivet - arbeidslivet. Det er den enkelte bedrift og den enkelte arbeidsgiver som er ansvarlig for rekruttering og tilrettelegging for arbeidstakere. Det er den enkelte bedrift som er ansvarlig for å ha tilstrekkelig kapasitet/kompetanse til å produserer tjenester. Det gjelder privat sektor like mye som offentlig sektor hvor en bl.a. har store offentlige bedrifter som høgskoler, vegvesen, sykehus og kommuner. Næringslivet må selv involveres direkte i tiltak rettet mot rekruttering. Fylkeskommunen i kraft av sin rolle som regional utviklingsaktør, som ansvarlig for videregående skole, kompetanseutvikling generelt og forvalter av ulike virkemidler til næringsog stedsutvikling. Fylkeskommunen er også en stor kompetansearbeidsplass som har utfordringer med å rekruttere grupper med høg kompetanse. Nordland fylkeskommune har tatt ansvar for å koordinere arbeidet med tilflytting og rekruttering fra utlandet, som en oppfølging av fylkesplanen. Nav har et hovedansvar for å rekruttere til ledige stillinger og fokusere/dokumentere hvor det er mangler/asymmetri. Nav har mange individuelle virkemidler og er de som har mest kontakt med arbeidssøkere av ulike kategorier. NAV-Eures er en viktig enhet i NAV som er opprettet særskilt for å fremme mobilitet i Europa. De har egne kontorer i alle fylker og disse er knyttet sammen med et europeisk nettverk med ca. 800 euresrådgivere i hele Europa. Faste EURES-kontakter på hvert lokale NAVkontor. NAV-EURES bistår med ulike tiltak for rekruttering i alle EU/EØS-land. 6

Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Disse samarbeider bl.a med NAV og skolene. De gir individuell veiledning mot ulike grupper som skal tilpasse et opplæringsløp og/eller ha et jobbskifte i yrkeslivet. Minoritetsspråklige har et særlig behov og denne gruppa har økt mht til henvendelser spesielt det siste året. Innovasjon Norge med kunnskap om næringslivets behov, og virkemidler for å styrke kompetanse, etablering og andre tiltak. LO, NHO, KS som er paraply/medlemsorganisasjoner for kommuner, ansatte og arbeidsgivere og som har en betydelig kontaktflate mot de som skal gjennomføre tiltak, og kompetanse om utfordringene til sine medlemmer. Regionrådene for å få flere kommuner til å samarbeide om tiltak. Fylkesmannen som statens lokale myndighet, og spesielt utdanningsavdelingen som skal sikre at rettigheter til norskopplæring ivaretas og Landbruksavdelingen som utviklingsaktør innenfor landbruksområdet. VOX statlig utviklingsaktør for voksenopplæring med spesielt ansvar for utvikling av gode tilbud til utsatte grupper Spesialisthelsetjenesten i Nordland er organisert gjennom Helse Nord og 3 helseforetak. De tre foretakene i Nordland sysselsetter. De har et betydelig arbeidskraftsbehov i årene framover og vil være en viktig aktør i forhold til alt rekrutteringsarbeid i fylket. Husbanken som er helt sentral i utvikling- og finansiering av boligbygging for utsatte grupper. Husbanken har en viktig veilederrolle for kommunene. Husbanken inngår forpliktende samarbeid med kommunene i stadig større grad. Husbanken i Nordland har også nasjonalt ansvar for forsøksordningen med tilskudd til bygging av utleieboliger. IMDI - Integrerings- og mangfolds direktoratet har overordnet ansvar for integrering av alle innvandrere i Norge, og har betydelig ekspertise. Deres hovedarbeidsområde er bosetting av flyktninger og bistå kommunene til integrering av disse. Dermed har de nær kontakt med alle bosettingskommunene. IMDI er regionalisert, og kontoret for Nord-Norge ligger i Narvik. Universitet og høgskoler. Utdanning av studenter og forskere, ansvar for etterutdanning, systemer for inntak og godkjenning av utenlandsk utdanning. Rekruttering fra utlandet til egne stillinger. Vikar- og bemanningsbyråene, som rekrutterer et betydelig antall utlendinger til arbeidslivet i Nordland. Forskningsinstitusjoner som dokumenterer virkeligheten. Distriktssenteret (kontor i Sandnessjøen), som både bestiller forskning og har en samlet oversikt over relevant kunnskap. Barometrene som måler status RKK regionale kompetansekontor. Eies og drives av kommuner i fellesskap og gjennomfører etter- og videreutdanning for kommunalt ansatte. Frivillige organisasjoner som finnes i alle kommuner og i mange og ulike varianter, og som er helt sentrale for å få folk til å trives et sted og få innflyttere til å bli kjent med de som bor der fra før. Frivillighetssentraler. Det er faktisk så mange aktører at det kan være vanskelig å ha oversikt over alle disse «gode hjelperne» Erfaringene fra Tilflyttingsprosjektet har vist at det er krevende å få så mange aktører til å dra i samme retning. Skal en komme videre i arbeidet er det avgjørende at aktørene er aktivt interesserte i å samhandle om tilflytting fra utlandet, og at de også forplikter seg til å legge både kompetanse, arbeidskraft og i noen tilfeller penger på bordet til samarbeidstiltak. Ved utarbeidelse av denne fylkestingssaken har det derfor vært avholdt mange møter for å få forankret felles mål og ideer til tiltak. Det er også opprettet en stor referansegruppe. Denne består av Innovasjon Norge, NAV, Husbanken, Fylkesmannen/landbruk, Universitetet i Nordland, NHO, LO, IMDI, Distriktssenteret, Forskningsrådet, KS. En egen intern arbeidsgruppe har utarbeidet 7

saken med deltakelse fra næringsavdelingen, utdanningsavdelingen, folkehelseavdelingen, personalkontoret og internasjonalt kontor. Saken har vært drøfta med disse og de har gitt innspill og tilbakemeldinger på forslagene som fremmes i saken. Uten unntak har møtene vært svært positive, og alle har sagt seg interessert i å samarbeide om tilflytting videre. 5.Problemstillinger/drøfting Den viktigste grunnen til at folk flytter til et helt nytt sted er arbeid. Men i det avgjørende valget mellom kommuner og landsdeler og arbeidsplasser om hvorfor en flytter akkurat dit, vil det være mange ulike forhold som kan være avgjørende; Boligsituasjonen, stedets omdømme og hvordan kjente omtaler stedet, skoletilbud, kommunikasjoner, kultur, sosialt nettverk og fritidstilbud. Rekruttering. Hovedutfordringen i arbeidet med rekruttering fra utlandet har vært at det er lav bevissthet og kompetanse om mulighetene, og om hvordan en går fram for å få dekket den enkelte bedrifts arbeidskraftsbehov. Norsk arbeidsliv er vant til å ha tilgang på arbeidskraft lokalt, og offentlig sektor har liten tradisjon for målrettet rekruttering. Rekruttering fra utlandet krever i tillegg en kompetanse om vanskelige juridiske forhold knyttet til godkjenning av utdanning og oppholdsregler, og ekstra tilrettelegging for bolig, intern-opplæring og arbeidslivskunnskap. Det er også skepsis til inntak av arbeidskraft fra utlandet, som kan henge sammen med at oppgaven er ny og krevende. Det er betydelig lavere arbeidsinnvandring til Nordland enn til for eksempel vestlandsfylkene. Behovet for arbeidskraft tilsier ikke at det skal være en så stor forskjell. Myter eller fakta om arbeidskraftsbehov. Alle synes å være enige om at vi mangler ingeniører og helsepersonell. Ser en på den reelle rekrutteringen fra utlandet kan det imidlertid synes som om det er andre områder som er mer akutte; hotell- og restaurant, bygningsarbeidere, transportarbeidere, fiskeri/havbruk/matproduksjon og landbruk. For eksempel er 1/3 av ansatte i fiskeindustrien nå utlendinger, og næringen forventer ytterligere økning. Landbruksnæringen oppgir at det ikke er mulig å skaffe norske avløsere lenger. Og flertallet av prester tilsatt i Norge siste året kommer fra utlandet. 1/3 av de faglig ansatte ved Institutt for institutt for biovitenskap og akvakultur ved UiN er innvandrere. Nordland har lavere innvandring enn andre fylker. Kan dette bety at det beskrevne arbeidskraftsbehovet ikke er reellt? At bedrifter heller vil forbli på det aktivitetsnivået de er nå, framfor å ekspandere gjennom tilsetting av utlendinger? Det kan være krevende å tilsette utenlandsk arbeidskraft kanskje mer krevende enn mange bedrifter er villige til å investere i. Det finnes mange utredninger som beskriver arbeidskraftsbehovet, men disse er ikke i samsvar med hva bedriftene og kommuner faktisk etterspør. Skal det legges ytterligere til rette for nyrekruttering fra utlandet, må den enkelte bedrift som deltar være helt klar på hva de trenger, og være innstilt på å bruke ekstra kapasitet for å lykkes. En må derfor kartlegge nærmere interessen før en kan sette i gang større tiltak/kampanjer. Det er ikke sikkert at det er de «objektive» behovene som er lettest å dekke først. Fra NAV-EURES årsmelding 2012 for Nordland: 2012 har vært det mest arbeidsintensive EURESåret for Nordlands del siden starten i 1998. Arbeidsmengden har til tider vært overveldende, noe som avspeiler seg når en i ettertid summerer de målbare tallene for aktivitet. Som tidligere år, er det størst etterspørsel etter arbeidskraft innen hotell- og restaurantsektoren, spesielt etter faglærte og erfarne kokker, men også servitører og 8

hovmestere både til sesongbaserte og faste stillinger. Ellers er det etterspørsel etter faglærte personer innen tradisjonelle håndtverks- og industrifag, helsesektoren (særlig sykepleiere, men også leger) og innen ingeniørfag. Ekteskapsinnvandrere. Antall ekteskapsinnvandrere har vært raskt økende. Som det framgikk av pkt. 2 er over 30% av innvandrerne i Nordland i denne gruppen og flertallet er kvinner. Mange fra Asia og Øst-Europa. Dette er grupper hvor mange har utdanning, men ikke i jobb, bl.a. fordi de ikke fanges opp som arbeidssøkere, eller fordi utdanningen ikke lar seg omgjøre til norske forhold. Mange har bakgrunn fra service og handel og helse. Noen få har rettigheter til norskopplæring. Vi vet lite om denne gruppa, om hvor de bor og hvilken type utdanning/bransje de kommer fra. Det er behov for mer kunnskap slik at vi kan få flere av disse raskere ut i jobb. Bærum har for eksempel tilsatt 60 helsefagarbeidere som er utdannet sykepleiere i sitt hjemland, og sørger for at de parallelt med jobb får bygget på sin kompetanse for å bli godkjente sykepleiere i Norge. Det antas at denne gruppa utgjør en arbeidskraftsreserve som ikke er tatt tilstrekkelig i bruk. Internasjonale studenter. 8% av innvandrerne i Nordland er studenter. I 2012 var det 19 studenter på Nesna, 587 i Bodø og 258 i Narvik. Antall russiske studenter er høyest i hele Norge. Disse studentene er både viktige for utviklingen av høgskolene/universitetet, men også for samfunnet som i ulik grad nyttiggjør seg studentenes kompetanse når de er ferdige. Mange av dem vil og skal reise tilbake til hjemlandet sitt, mens andre ønsker å få jobb i Norge. Det er behov for å kartlegge hvem de er, hva de studerer og hvor mange som får jobb i Norge og hvor mange som reiser hjem. En mulig strategi som bør vurderes, er å satse på økning av antall internasjonale studenter, for eksempel innenfor yrker vi kommer til å trenge flere av ingeniører og sykepleiere. Primærnæringene Det er gode grunner til at en bør se spesielt på primærnæringenes behov for arbeidskraft og innovasjon i forhold til innvandring. Fiskeindustrien og sjømat/oppdrett har spesielle rekrutteringsutfordringer. Det samme gjelder landbruk. Primærnæringene har en viktig plass i kommuner med stor fraflytting. Det foregår mye innovasjon i forhold til nye produkter, nye matvaner og ikke minst nye markeder rettet mot innvandrerne. Flyktninger. De som kom hit som flyktninger utgjør 22% av innvandrerne i Nordland. Behovet for bosetting av nye flyktninger er stort og det vil være et nasjonalt behov for bosetting av 6000 8000 flyktninger på landsbasis i overskuelig fremtid. Også nordlandskommunene er anmodet om å ta imot et større antall enn i dag fordi det sitter mange på asylmottak som har fått innvilget opphold, men som mangler bostedskommune. I 2012 var det fattet vedtak i kommunene i Nordland om å ta imot 549 flyktninger. For 2013 har IMDI anmodet kommunene om å ta imot 745. 5 kommuner har imøtekommet forespørselen om å øke antallet, 4 kommuner har sagt nei til å motta flyktninger, mens de fleste vil ta imot det samme som i 2012. En årsak til at Nordland har hatt et så vidt høyt antall, kan være at mange kommuner aktivt har ønsket seg flere flyktninger for å sikre bosettingen og fordi de trenger de økonomiske virkemidler som følger med hver flyktning, og som igjen gir sysselsetting og nye tilbud. Enkelte kommuner sier de er avhengig av denne arbeidskraften for eksempel til fiskeindustrien. Vi bør derfor analysere bedre denne gruppen i et sysselsettingsperspektiv. Det kan se ut som om også denne gruppen flytter raskere bort fra Nordland enn fra andre fylker i Nord-Norge, og at de i større grad enn i Sør-Norge blir gående uten jobb. Dette innebærer at de får opplæring her i Nordland og så flytter de når «de er klare for jobb». I så fall er det en dårlig utnyttelse av Nordlandsamfunnets ressurser. 9

Entrepenørskap Andre land satser mer bevisst enn Norge på å utnytte entrepenørskap hos innvandrere og trekke til seg entrepenører og fagfolk som er i utvikling av nye bedrifter/nye produkter. Mange innvandrere ønsker å starte egen bedrift. De har ofte kunnskap om produkter og salg/markedsføring som vi mangler, og de utgjør også etter hvert en kjøpegruppe for nye produkter. Det bør satses på etablereropplæring mot denne gruppen. Målrettet rekruttering fra enkeltland/områder. Filippinene. Det er igangsatt et arbeid rettet mot Filipinene for økt rekruttering. Filipinene er et interessant samarbeidsland pga myndighetenes vedtatte politikk om samarbeid med andre land, og dermed større mulighet til god organisering og ryddige prosesser. Filippinerne har tradisjon for å reise ut i verden og jobbe, og de har stort overskudd på sykepleiere og sjøfolk. Norske rederier har lange tradisjoner med å tilsette Filippinere. Landet får store inntekter tilbake gjennom immigrasjon. Nordland fylkeskommune har et internasjonalt engasjement bl.a. rettet mot Asia, hvor også den globale situasjonen på arbeidsmarkedet er sentral. Det må vurderes hvorvidt dette arbeidet skal forsterkes og evt. hvilke yrkesgrupper det bør rettes mot. EU/EØS og Norden. Det er også gode grunner for å satse sterkere på enkeltland innenfor EU/EØS og Norden. Både fordi utdanningene innen EU kan brukes i Norge, fordi Norden har språkfellesskap og fordi den store arbeidsledigheten i enkelte EØS-land bør være en selvstendig årsak til at Norge legger mer til rette for arbeidsinnvandring fra disse landene. En mer målrettet rekruttering fra enkeltland vil sannsynligvis gi bedre resultater for både arbeidsinnvandrerne og de bedriftene som har behov, fordi en da kan legge til rette for en mer samordnet tiltakskjede. Rekruttering er arbeidsgivers ansvar, men rekruttering fra utlandet er så vidt krevende at det er behov for koordinering og samarbeid om felles tiltak. NAV-EURES er opprettet for å bidra med slikt rekrutteringsarbeid i Europa og har et system med kontor i alle EU/EØS-land. Det synes å være behov for forsterking av samarbeidet med NAV-EURES, og utvikle et samarbeid som går lenger enn å reise ut å hente folk. Språkopplæring og vurdering av kompetanse i forkant, samfunnskunnskap og oppfølging av bedriftene i etterkant og supplering av utdanning, kan synes å være viktige tiltak for å få opp aktiviteten til NAV-Eures. Da må instanser som fylkeskommunen, universitet/høgskole, private bedrifter, kommuner og helseforetak trekkes inn i et mer forpliktende samarbeid. Språk Nøkkelen for å kunne bidra i arbeids- og samfunnsliv er norsk- og samfunnskunnskap. I dag er det store grupper innvandrere som ikke får tilbud om norskopplæring. Tilbudet er i stor grad tilrettelagt for flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet og som går på skole på dagtid for å lære norsk. Dette imøtekommer ikke de behovene innvandrere som gruppe har, i og med at flertallet er i jobb eller utdanning, og må lære seg norsk fort. Mange lærer det på egenhånd, men har behov for støtteundervisning, noe tilrettelagt studiemateriell, samtaletrening, eller opplæring direkte på arbeidsplassen i «yrkesnorsk». Mange har behov for intensive kveldskurs. Enkelte lærer seg norsk før de kommer til Norge som arbeidssøkere, gjennom kurs i hjemlandet. Mange bedrifter oppgir dette som det største problemet med å ta inn utenlandsk arbeidskraft. Alle synes å være enige om at tilbudet om norskopplæring må bli betydelig bedre. Flyktninger og enkelte andre grupper har rett på norskopplæring, mens store grupper innvandrere ikke har slike rettigheter. En del av dem får likevel et opplæringstilbud, for eksempel gjennom kommunen eller arbeidsgiver. Hvem har rett og/eller plikt til norskopplæring? 10