Tilflytting og integrering. i Herøy

Transkript

1 Tilflytting og integrering i Herøy «Tilflytterprosjektet» PROSJEKTSKISSE 1

2 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Sammendrag Mål og delmål Organisering av prosjektet Samarbeid med eksterne Status for tilflytting til Herøy kommune Forslag til tiltak i prosjektet Økonomi Prosjektstyring og evaluering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 1. Bakgrunn Herøy kommune har siden 2010 hatt en sterk økning i andelen innvandrere i kommune. I 2010 hadde kommunen en innvandrerandel av befolkningen på 3,3 %. Den var dette økt til 13,5 % Andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn Herøy HALD Landet Dette er en ønsket utvikling, og skyldes delvis behovet for utenlands arbeidskraft for næringslivet i kommunen, og at Herøy har gjennomført et 4-årig utviklingsprosjekt for å øke folketallet. Et av de viktigste tiltakene i dette var å legge til rette for at innvandrere skulle bosette seg i kommunen. I 2015 vedtok Kommunestyret i Herøy at kommunen skulle bosette flyktninger, og 22 personer ble bosatt i Det er planlagt å bosette 20 til i 2016, og deretter flyktninger hvert år. Dette er også med på å gjøre bosetting av innvandrere til en vesentlig samfunnsfaktor i kommunens befolkningsutvikling. Herøy kommune har gjort seg noen viktige erfaringer gjennom «Bolyst-prosjektet», og har fått etablert noen viktige funksjoner i integreringsarbeidet, det det viktigste er etableringen av en frivilligsentral. Denne var i utgangspunktet en privat frivilligsentral organisert som en forening. For å sikre videre drift og gjøre frivilligsentralen mer forutsigbar overtok kommunen driften av denne med virkning fra Det som likevel gjenstår for å gjøre full nytte av de ressursene vi rår over, er å få på plass en helhetstenkning rundt bosetting og integrering i kommunen som er en del av kommunens ordinære drift. Dette handler om et mer målrettet og samkjørt arbeid mellom kommune tjenester som flyktning- og integreringstjenesten, voksenopplæringen, NAV og frivilligsentralen. I tillegg er det enda et stort uutnyttet potensiale i samarbeidet med eksterne instanser slik som videregående skole, Karrieresenteret, RKK Ytre Helgeland/Studiesenteret og næringslivet i kommunen. Da tilbudet om mulig deltakelse i fylkeskommunens utviklingsprogram «Helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring pilotkommuner» kom, passet dette meget godt inn i kommunens behov og ambisjoner på dette område. Med bakgrunn i dette søkte kommunen om deltakelse, og planlegger et utviklingsprosjekt som går i perioden

5 2. Sammendrag Bilde 1 I 2014 delte Herøy kommune kr til unge boligbyggere. Dette var tredje tildeling av tilskudd fra Husbankens satsing «Boligetablering i distriktene». Herøy kommune har søkt om deltakelse i Nordland fylkeskommunes utviklingsprogram «Helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring pilotkommuner», med bakgrunn i kommunens tidligere erfaringer og fremtidige utfordringer. Det planlegges et treårig utviklingsprosjekt med en samlet bruttoramme på 5,4 mill. kroner. Prosjektet vil være rettet mot samkjøring og tilrettelegging av kommunale tjenester rettet mot arbeidsinnvandrere og flyktninger. Prosjektet legger også opp til et mye nærmere samarbeid med regionale tjenester som videregående skole, Karrieresenteret og kompetanseinstitusjoner i regionen. Prosjektet vil også være rettet mot næringslivet med tanke på kompetanseheving og bedriftsetableringer. 5

6 3. Mål og delmål Bilde 2 Bilde fra kommunens feiring etter at Herøy ble tildelt en tredjeplass i Europarådets kåring av de mest nyskapende kystkommunene i Europa. HOVEDMÅL: Videre innvandring og redusert fraflytting skal gi Herøy kommune minst 1818 innbyggere innen utgangen av 2018, og bidra til å gjøre kommunen til et livskraftig og velfungerende samfunn. DELMÅL: 1. Herøy kommune skal gjennom tilflytting, arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger gi kommunen og næringslivet tilgang til nødvendig arbeidskraft. 2. Økt bosetting skal på sikt bidra til å gi kommunen en mer balansert befolkningssammensetning i forhold til alder og bidra til et velfungerende samfunn. 3. Herøy kommune skal legge til rette for at tilflyttere har med seg familie, og at de melder flytting til kommunen, og at de blir boende lenge. 4. Herøy kommune skal utnytte kapasiteten og kompetansen til innvandrere som er bosatt i kommunen, ved å øke sysselsettingsgraden og ved å få flere tilsatt i ordinære stillinger. 6

7 4. Organisering av prosjektet Bilde 3 Bilde fra første samling i «Tilflytterprosjektet» til Nordland fylkeskommune som ble lagt til Herøy kommune. Prosjektet foreslås organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en referansegruppe. I tillegg lages en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere. Det foreslås at Formannskapet fungerer som styringsgruppe for prosjektet, eller eventuelt andre Formannskapet utpeker. Følgende foreslås som referansegruppe: Morten Sandbakken rådmann Siv Nilsen kommunalleder Torill Sommerseth leder Karrieresenteret Knut Pettersen rektor Sandnessjøen videregående skole Øyvind Adolfsen leder for Herøy næringsforening Monica Meisfjordskar leder RKK Ytre Helgeland/studiesenteret Wenche Marseliussen avdelingsleder Sentrum næringshage Stig Neraas daglig leder HerBo Jørn Moe Daglig leder Herøy ASVO Følgende prosjektgruppe foreslås: Geir Berglund prosjektleder Jelena Budeša leder for frivilligsentralen Mai-Lis Larsen - sosionom Marit Jørgensen flyktningkonsulent 7

8 5. Samarbeid med eksterne Bilde 4 Deltakere i mentorprosjektet i Herøy kommune, i regi av frivilligsentralen. Mentorprosjektet har mottatt støtte fra Nordland fylkeskommune. For å kunne lykkes med dette prosjektet er Herøy kommune avhengige av et godt og nært samarbeid med viktige regionale instanser, der de viktigste er: Sandnessjøen videregående skole Karriéresenteret RKK Ytre Helgeland/Studiesenteret HerBo Herøy næringsforening Sentrum næringshage Herøy ASVO 8

9 6. Status for tilflytting til Herøy kommune Bilde 5 Bedrifter etablert i Herøy marine næringspark. Herøy kommune har i løpet av får år gjort en formidabel snuoperasjon. I 2008 startet kommunen en stor omstillingsprosess for å få kontroll med økonomien. Dette fikk konsekvenser for både skolestruktur og kommunens administrative organisering. Parallelt med dette ble det også gjort et omfattende arbeid rettet mot næringslivet med etablering av Herøy marine næringspark for å sikre fortsatt drift ved lakseslakteriet til Marine Harvest på Hestøya, som er en hjørnestensbedriften i kommunen. I tillegg var dette en mulighet for å legge til rette for næringslivsutvikling, som blant annet har medført etableringen av en isoporkassefabrikk, BraKasser, i tilknytning til slakteriet. Kommunen ønsket å gripe tak i utfordringene rundt langvarig befolkningsnedgang på grunn av fraflytting og lave fødselstall. Det ble derfor besluttet å starte et prosjekt i kommunen som var rettet inn mot tilrettelegging for arbeidsinnvandring, integrering og boligbygging. Dette prosjektet ble en befolkningsmessig suksess, og folketallet i kommunen gikk opp fra innbyggere i 2010 til innbyggere i I denne perioden var Herøy kommune en av Norges største vekstkommuner sett i forhold til folketall. 9

10 Bosettingsprosjektet ble i 2014, og innehold flere effektive tiltak for bosetting og integrering, der de viktigste var: Etablering av en mottaks- og veiledningstjeneste Etablering av en frivilligsentral Opprettelse av et norskopplæringstilbud for innvandrere uten rett og plikt Tildeling av midler fra husbankens satsing «Boligetablering i distriktene» Videreutvikling av samarbeid med Karrieresenteret rettet mot arbeidsinnvandrere og flyktninger. Kommunestyret vedtok i juni 2015 at kommunen skulle starte opp et program for bosetting av flyktninger. Kommunen bosatte 22 flyktninger i 2015, og skal bosette 20 til i Deretter er planen at kommunen skal bosette mellom 10 og 15 flyktninger per år. Som et svar på dette ble det høsten 2015 etablert en flyktning og integreringstjeneste i kommunen med ansvar for gjennomføring Introduksjonsordningen for flykningene, samt bosetting og tilrettelegging. Denne tjenesten skal også ha et utvidet ansvar for integreringsarbeidet i kommunen knyttet både til flyktninger og arbeidsinnvandrere. Den storstilte satsingen i kommunen på tilrettelegging for arbeidsinnvandrere og bosetting av flyktninger gjør at Herøy har behov for å systematisere og forbedre bosettings- og integreringsarbeidet. Dette er bakgrunnen for at kommunen har meldt sin interesse for deltakelse i Nordland fylkeskommunens kommuneutviklingsprogram «Helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring pilotkommuner». Vi mener at kommunen allerede har gjort verdifulle erfaringer i dette arbeidet, og er innstilt på å sette alle kluter til for å lykkes med dette prosjektet. 7. Forslag til tiltak i prosjektet Lage et helhetlig og tverretatlig kommunalt tjenestetilbud rettet mot tilflyttere og innvandrere, som legger til rette for bosetting, integrering og inkludering. Samarbeid med Karriéresenteret om kartlegging, karriereplanlegging og søknad om godkjenning av utdanning. Norskopplæring for innvandrere uten rett og plikt Integreringstiltak gjennom frivilligsentralen Studietilbud i Herøy på videregående og høgskolenivå i samarbeid med SVG og RKK rettet mot arbeidsinnvandrere og flyktninger. Rekruttering fra utlandet til stillinger i kommunen og lokalt næringsliv. Kompetanseheving og tilrettelegging for etablering av enkeltmannsforetak og små bedrifter i samarbeid med lokalt næringsliv og Sentrum næringshage. Sysselsettingstiltak, arbeidspraksistiltak og lærlingeplasser i samarbeid med NAV, frivilligsentralen, næringslivet og kommunale enheter. Kvalifiseringsprogram (Ny sjanse)rettet mot innvandrere som står utenfor arbeidslivet i samarbeid mellom voksenopplæringen, NAV og Herøy ASVO Fokus på tilrettelegging for boligbygging gjennom konkrete støttetiltak og kommunal planlegging. Mentorprogram i yrkeslivet 10

11 8. Økonomi Bilde 6 bilde fra nyhetsinnslag på NRK Nordland fra boligbyggerskole i Herøy. De største utgiftene i prosjektet vil være til prosjektledelse, og budsjettene til de enkelte tiltak. Dette er en ikke uttømmende liste over mulig tiltak og et grovt estimat på økonomisk kostnad per driftsår i prosjektet. Utgifter per år: Frikjøp av prosjektleder i 50 % stilling Kjøp av tjenester fra Karrieresenteret Norskopplæring for arbeidsinnvandrere (50 % stilling) Integreringstiltak i regi av frivilligsentralen Rekrutteringstiltak i utlandet Kjøp av tjenester fra Sentrum næringshage Kvalifiseringsprogram «Ny sjanse» Mentorprogram i yrkeslivet Tilskudd til boligbygging Utgifter totalt per år kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Inntekter per år: Tilskudd til boligbygging Fylkeskommunalt tilskudd Kommunal egenandel Inntekter totalt per år kr kr kr kr 11

12 De samlede prosjektkostnadene i treårsperioden vil da beløpe seg til 5,4 mill. kr, der kommunen har en egenandel på 36 %. Hvis vi ser bort fra midler til stimulering av boligbygging, er den kommunale egenandelen på 43 %. 12