MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Møterom Wiese, Lillehammer rådhus Møtedato: 08.06.2017 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til jorn.gaukerud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling BEFARING Kanalen/ Dam Kroken Avreise kl 09:00 fra Petter Nilssensgt. ORIENTERING Ca kl 10:30 Næringssaker administrativ anbefaling Kl 12:30 Kommunedelplan E 6 med konsekvensutredning, ved SVV Bjørn Hjelmstad SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 41/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FV. 216 SKAUBORINGEN HOLDEPLASSER OG LANGSETHGUTUA 42/17 KLAGE PÅ DISPENSASJONVETAK FRA KOMMUNEPLAN OG BYPLAN- NYBYGG TREMANNSBOLIG - GAMLEVEGEN 156 43/17 OMBYGGING AV DAM KROKEN I MESNAVASSDRAGET EIDSIVA VANNKRAFT AS OPPFØLGING AV VEDTAK DATERT 5.11.2015. Side 1
44/17 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STORHOVE SØR OG STORHOVEARMEN GNR/BNR 184/86 M. FLERE Lillehammer, 01.06.2017 Terje Rønning Leder Side 2
Sak 41/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FV. 216 SKAUBORINGEN HOLDEPLASSER OG LANGSETHGUTUA Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: PLAN 2016p231 17/1381-9 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 08.06.2017 / Kommunestyret 22.06.2017 Vedlegg: 1. Plankart datert 16.01.2017 2. Reguleringsbestemmelser sist revidert 07.04.2017 3. Planbeskrivelse med oppsummerte merknader og kommentarer 4. Støynotat 5. ROS-analyse Sammendrag: Saken gjelder regulering av bussholdeplass og tilgrensende gangveg langs Messenlivegen Fv. 216 ved Langsethgutua. På oppdrag fra Oppland fylkeskommune har Statens vegvesen utarbeidet forslag til reguleringsplan og lagt denne ut til offentlig ettersyn i perioden 31.01.2017 14.03.2017, jf. Plan og bygningslovens bestemmelse 3.7. Det er kommet inn 6 merknader til forslaget. Bakgrunn: Rapporten «Gjennomgang av gangfelt i 50 - soner» (2012) har registrert fotgjengerfeltet ved Skaugboringen som et punkt der det bør gjøres tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Samtidig har Oppland fylkeskommune behov for å oppgradere holdeplassen til universell utforming, å forlenge plattformene slik at det er plass til to samtidige busser. Langsethgutua er bratt på nedsiden av Messenlivegen, og kan ikke brukes av alle befolkningsgrupper. Spesielt er det vanskelige forhold på vinteren. Traséen legges derfor om. Tiltaket er et av flere oppgraderingstiltak av holdeplasser og fotgjengerfelt som planlegges langs Messenlivegen. Fakta Planprosessen: Detaljreguleringsplanen er utarbeidet med hjemmel i plan - og bygningslovens 3-7, i samarbeid med Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune. Statens vegvesen er ansvarlig for merknadsbehandling etter høringsperioden. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12-8 annonsert i GD den 15. august 2016. Varsel om oppstart av planarbeid ble samtidig sendt til offentlige instanser, grunneiere og andre berørte. På grunn av behov for en mindre utvidelse av planområdet, ble et begrenset varsel om oppstart sendt offentlige instanser, berørte grunneiere og naboer den 20. september 2016, med forlenget frist for innspill. Side 3
Statens vegvesen har etter at planarbeid et ble varslet mottatt innspill og vært i kontakt med grunneier, berørte naboer, og gjennomført møter og befaringer. Innspill som kom inn ved varsel om oppstart er oppsummert og kommentert i kap. 10.1. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn i tiden 31. januar 14. mars 2017. Varsel om offentlig ettersyn ble kunngjort i GD 1. februar 2017. Planforslaget ble sendt til berørt grunneier, berørte naboer, lokale og regionale myndigheter og interesseforeninger. Det ble også avholdt åpen kontordag i høringsperioden i Lillehammer kommune. Det er kommet inn 7 merknader, som er oppsummert og kommentert i kap. 10.2. Etter høringsfristen er alle merknadene gjennomgått, men det er ikke gjort endringer i planforslaget som følge av merknadene. Planforslaget med planbeskrivelse, plankart og bestemmelser ble oversendt til sluttbehandling 12.04.2017. Vurdering: Reguleringsplanen er i hovedsak en endring av gjeldende reguleringsplan og forbedring av dagens situasjon for myke trafikkanter og kollektivfremkommelighet. Bakgrunnen for tiltaket er en vurdering av trafikksikkerhetssituasjonen. Det er positivt at fylkeskommunen ønsker å prioritere utbedring av holdeplassene langs Messenlivegen. Tiltaket vil forbedre tilgjengeligheten for gående og syklende fra de kommunale gangveiene og holdeplassene vil bli universelt utformet. Tiltaket innebærer noe innløsning av en eiendom og inngrep i regulert friområde. Dette er bemerket av berørte naboer, og planforslaget har blitt noe justert for å redusere inngrepet. Etter rådmannens vurdering er det ikke mulig med ytterligere tilpassinger uten at det går på bekostning av tilgjengeligheten for gående og syklende. For øvrig slutter rådmannen seg til vegvesenets vurdering av innkommende merknader, se planbeskrivelsen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Detaljreguleringsplan for Fv. 216 Skauboringen holdeplass og Langsethgutua med planbeskrivelse datert april 2017, plankart datert 16.01.2017 og bestemmelser sist revidert 07.04.2017 godkjennes. Lillehammer, 29.05.2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 4
Sak 42/17 KLAGE PÅ DISPENSASJONVETAK FRA KOMMUNEPLAN OG BYPLAN- NYBYGG TREMANNSBOLIG - GAMLEVEGEN 156 Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: FEIGB 52/23 17/551-11 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 08.06.2017 Vedlegg: 1. Klage fra LARKAS AS, ved Andreas Bjørtoft, 23.04.17. Sammendrag: Larkas arkitekter A/S har på vegne av Louise Heilong søkt om dispensasjon fra antall boenheter tillatt i område avsatt til småhusbebyggelse i kommuneplanens arealdel. I byplanen har området tillatt tomteutnyttelse for eiendommen 20 %, eiendommen ligger også innenfor områder av nasjonal verneverdi i byplanen. Det ønskes for eiendommen, Gamlevegen 156, å oppføre en tremannsbolig med en tomteutnyttelse på 25 % BYA. Kommuneplanen tillater tomannsbolig og byplanen tillater 20 % BYA i området. Utvalget for plan og samfunnsutvikling avslo dispensasjonssøknaden. Avslaget er påklaget. Klagen legges fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling forslag om å avslå klagen. Bakgrunn og fakta: Søknaden: Det ble søkt dispensasjon fra følgende bestemmelser, kommuneplanens 1.5.1 frittliggende småhus bebyggelse, kommuneplanens 1.5.3 minimum tomteareal for konsentrert småhus bebyggelse og byplanens 7.2 tomteutnyttelse i område med nasjonal verneverdi. Naboer har tidligere gitt uttalelse ved nabovarsling av foreslåtte prosjekt, det ble i ettertid avklart med kommunen at prosjektet krevde dispensasjonsbehandling. Dispensasjonssøknaden har vært på høring i perioden 22.11.2016-22.12.2016. Det ble innvilget utsatt svarfrist etter forespørsel fra naboeiendommer til 14.01.2017. Oppland fylkeskommune og tre naboeiendommer har merknad til høringen. Alle frarådet tiltaket. Dispensasjonsgrunnlag Plan- og bygningslovens kapittel 19 omhandler dispensasjon. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset og plan- og bygningslovens 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1) Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bestemmelsens første vilkår forutsetter at kommunen vurderer de generelle hensynene som ligger bak den aktuelle bestemmelsen og lovens formålsbestemmelse. Hvis disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt, kan det ikke gis dispensasjon. Side 5
Bestemmelsens andre vilkår er rettet mot den interesseavveiningen som kommunen må foreta. For å gi dispensasjon, må fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene. I utgangspunktet er det fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt. Dispensasjonssøknaden: Eksisterende enebolig er planlagt erstattet av et leilighetsbygg med 3 leiligheter over to etasjer med sokkel, og parkeringskjeller under bygning og uteareal. Bygningens fotavtrykk utgjør 150 m2 og tomten størrelse er 600m2. Søker har vedlagt skisseprosjekt for hvordan dette kan løses. Området er i gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel 2011-2024 definert som frittliggende småhusbebyggelse hvor enebolig og tomannsbolig er tillatt, med ett bolighus pr. eiendom etter 1.5.1. For tomannsbolig skal tomtearealet være minimum 800 m2 innenfor byplanens avgrensing og minimum 400 m2 pr. boenhet etter 1.5.3. Kommuneplanen sier også: «det kan etter kommunens skjønn tillates konsentrert småhusbebyggelse på mindre tomter dersom krav til uteoppholdsarealer og parkering er oppfylt».. Området er i gjeldende byplan for Lillehammer definert som småhusbebyggelse, områdetype B, og ligger innenfor område med nasjonal verneverdi. Den tillatte utnyttelse er satt til 20 % BYA for områder berørt av vern og 25 % for områder uten vern etter 7.2. Dispensasjonsprosessen: Naboer har tidligere gitt uttalelse ved nabovarsling av foreslåtte prosjekt, det ble i ettertid avklart med kommunen at prosjektet krevde dispensasjonsbehandling. Dispensasjonssøknaden har vært på høring i perioden 22.11.2016-22.12.2016. Det ble innvilget utsatt svarfrist etter forespørsel fra naboeiendommer til 14.01.2017. Oppland fylkeskommune og tre naboeiendommer har merknad til høringen. Merknadene oppsummert var i hovedsak negative til omsøkt utnyttelse av eiendommen. Utvalg for plan og samfunnsutvikling gjorde følgende vedtak 09.03.2017: «Dispensasjon avslås og forslaget tas inn som innspill i arbeidet med byplanen». Vedtaket ble sendt til berørte parter 24.03.2017 med klagefrist 19.04.2017. Klage fra forslagstiller ble mottatt Lillehammer kommune 23.04.2017, i henhold til forvaltningsloven skal klager mottatt i rimelig tid etter frist behandles. Klagens innhold: Det søkes om økt utnyttelses grad, dette er i samsvar med ønsket fortetting og tilsvarende omkringliggende bebyggelse. Tilpassing til kulturmiljøet er ivaretatt med tilpassing av høyder og krav til vurdering i byggesaken. Økt antall boenheter gir økt fortetting nært sentrum og de trafikale forhold blir ivaretatt på egen eiendom. Det klages i hovedsak fra tiltakshavers side på manglende begrunnet avslag for de to forhold det søkes dispensasjon fra. Vurdering: Generelt vises det til at det ikke er framkommet nye momenter i saken i forhold til det som var kjent på vedtakstidspunktet. Byplansjefen vil likevel kommentere klagen. Side 6
Det ble søkt dispensasjon fra følgende bestemmelser, kommuneplanens 1.5.1 frittliggende småhus bebyggelse, kommuneplanens 1.5.3 minimum tomteareal for konsentrert småhus bebyggelse og byplanens 7.2 tomteutnyttelse i område med nasjonal verneverdi. Byplansjefen mener det ikke er nye momenter/opplysninger i klagen som har innvirkning på den enkelte bestemmelsene det søkes dispensasjon fra. Generelt omhandler bestemmelsene rammer for bygningstypologi og struktur for området. Dette for å ivareta områdets karakter når det gjelder kulturminner og bomiljø. I byplansjefens forslag til vedtak skulle dette ivaretas gjennom å stille følgende vilkår: a. Byggesøknaden skal oversendes kulturvernmyndigheter ihht. Byplanens retningslinje R2.1 og deres uttalelse skal tillegges avgjørende vekt. b. Gutu skal ikke bli berørt av adkomst og at det skal opparbeides fysisk skille mellom adkomstvei og gutua. c. Opparbeidet terreng skal følge eksisterende terreng mot Gamlevegen og på ingen måte overstige vegen. d. Dokumentasjon/redegjørelse mht. trafikksikkerhet i forbindelse med adkomst. Utvalget for plan og samfunn vurderte imidlertid denne saken best ivaretatt gjennom overordnet plan, og ba om at eventuelle nye rammer for utbygging i området må vurderes gjennom revisjon av byplanen og vedtok følgende: «Dispensasjon avslås og forslaget tas inn som innspill i arbeidet med byplanen.» I dette området, som har nasjonalt verneverdig vil byplansjefen slutte seg til det. Konklusjon: Byplansjefen kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter/opplysninger. Byplansjefen begrunner avslaget med at området har nasjonal verneverdig og ikke bør tas som en dispensasjon, men behandles i pågående planrevisjon. Byplansjefen mener at utvalgets avslag på dispensasjonssaken er prinsipielt, og at vi i dette området ikke ønsker saker som skaper presedens. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Klagen fra Larkas AS på vegne tiltakshaver Louise Heilong på manglende begrunnet vedtak imøtekommes ikke. Vedtaket datert 09.03.2017 opprettholdes. 2. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Lillehammer, 30.05.2017 Inger Stubsjøen Byplansjef Henrik Natvig Saksbehandler Side 7
Sak 43/17 OMBYGGING AV DAM KROKEN I MESNAVASSDRAGET EIDSIVA VANNKRAFT AS OPPFØLGING AV VEDTAK DATERT 5.11.2015. Saksbehandler: Espen Brustuen Arkiv: FEIGB 0/0 17/2348-16 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 08.06.2017 / Kommunestyret 22.06.2017 Vedlegg: 1. Teknisk plan med vedlegg. 2. Høringsuttalelser fra lokal høring. 3. Kommunens høringsuttalelse, vedtatt 5.11.2015. Sammendrag: Teknisk plan og arealdisponeringsplan i forbindelse med søknad om ombygging av dam ved Kroken var på høring i 2015. Kommunen avga i den forbindelse uttalelse til saken. Uttalelsen ble gjort i form av vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling 5.11.2015, med vilkår om at detaljplaner som omhandlet anleggsveg og avbøtende tiltak for dam og damkrone skulle legges fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling. Kommunen har nå fått den endelige planen til behandling. Planen har vært på lokal høring mellom 7.4.17 og 19.5.17. Kommunen har mottatt 9 høringsuttalelser. Rådmannen anbefaler at tiltaket gjennomføres. Bakgrunn: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Bygging og rehabilitering av anlegg for kraftproduksjon behandles etter energiloven, vannressursloven og tilhørende forskrifter hvor NVE er myndighet. For øvrig gjelder konsesjon for Mesnavassdraget av 15.8.1980. Tiltak som omhandler kraftverksanlegg behandles ikke etter plan- og bygningsloven og rehabilitering av dam faller derfor utenfor kommunens myndighetsområde. Kommunen er derfor primært å regne som høringspart i denne saken. I uttalelsen som kommunen ga i forbindelse med høringen av damombyggingen i 2015 ble det bedt om nærmere vurderinger mht valg av anleggsveg og ytterligere avbøtende tiltak for å redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Det ble bedt om at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø ble involvert i detaljprosjekteringen omkring dette. Videre ble det stilt krav om at detaljplaner som omhandlet anleggsveg og avbøtende tiltak for dam og damkrone ble lagt fram for utvalg for plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling. Side 8
Fakta: Krav til sikkerhet Eksisterende dam tilfredsstiller ikke krav i henhold til «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg». Foreliggende plan følger opp denne forskriften og skal identifisere nødvendige tiltak på dammene slik at anlegget som helhet tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhet. I dette tilfellet er det ikke et spørsmål om tiltaket kan/skal gjennomføres, jf. krav etter «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», men om hvordan det kan gjennomføres avbøtende tiltak som reduserer negative virkninger for natur- og friluftslivet i anleggsfase, og for det visuelle inntrykket av dammen etter rehabiliteringen. Vedtaket i utvalg for plan og samfunnsutvikling, 5.11.2015 Følgende vedtak ble fattet i utvalg for plan og samfunnsutvikling, 5.11.2015, som kommunens høringsuttalelse til NVE ved forrige høringsrunde: «På bakgrunn av uttalelser i forbindelse med lokal høring og vurderinger foretatt av administrasjonen oversendes følgende uttalelse fra Lillehammer kommune til sluttbehandlingen hos NVE: 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. 3. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer: a) Eidsiva Vannkraft AS må i samråd med DNT Lillehammer finne løsning slik at atkomsten til Krokbua kan opprettholdes i anleggsfasen. b) Eidsiva Vannkraft AS må sikre atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen. c) Vegen langs Kanalen er av stor betydning for mange brukere og er tilrettelagt som lysløype. Lillehammer kommune ber om at Eidsiva Vannkraft AS vurderer og begrunner endelig valg av anleggsveg nærmere før gjennomføring. d) Detaljprosjekteringen må omhandle ytterligere avbøtende tiltak som kan redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Aktuelle tiltak vil være tildekking med masser og revegetering dammens sider. Det forutsetter at det benyttes landskapsarkitekt i dette arbeidet, og at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø involveres i detaljprosjekteringen. e) Etablering av parkering ved enden av Kanalen må avklares gjennom behandling etter planog bygningsloven, etter søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Øvrig bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. f) Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging av damrehabiliteringen. Side 9
g) Detaljplaner som omhandler tiltak omtalt i punktene c og d legges fram for Utvalg for Plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling 4. Kommunen viser til tidligere uttalelse i forbindelse med fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget og ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene for Mesnavassdraget prioriteres.» Plan for ombygging av dam er ikke sluttbehandlet av NVE. Eidsiva Vannkraft AS har i tiden som har gått siden høringen i 2015 bearbeidet planene. Revidert detaljplan er sendt til sluttbehandling og godkjenning hos NVE, og i forbindelse med dette har Lillehammer kommune fått den endelige planen til behandling i tråd med vedtakspunkt g) av 5.11.2015. Lokal høring I forbindelse med planendringen har NVE bedt Lillehammer kommune om å vurdere behovet for lokal høring. Med bakgrunn i det lokale engasjementet i saken, sendte Lillehammer kommune saken på høring til berørte grunneiere og foreninger/organisasjoner. Høringsperioden var fra 7.4.17 til 19.5.17, annonse var på trykk i Byavisa og GD 27. april. Totalt har det kommet inn 9 uttalelser til saken. Høringsuttalelsene i sin helhet er vedlagt saken og sendes videre sammen med kommunens høringsuttalelse til NVE. Endringer i planen Eidsiva lister opp følgende hovedpunkter som endringer fra foregående teknisk plansøknad: Steinplastringen på fyllingsdammene foreslås dekket med stedlige vekstmasser. Planlagt massedeponi og fremtidig parkeringsareal er vist. Denne saken er behandlet av Lillehammer kommune som dispensasjonssøknad fra kommuneplanens bestemmelser mht. anleggstiltak i LNFR-område og nær vassdrag. Dispensasjonen er innvilget på vilkår og planer vil bli korrigert for videre oversendelse til Lillehammer kommune som byggesøknad. (Vedtak i utvalg for plan og samfunnsutvikling 9.2.17). Kanalen og vegen langs kanalen er inkludert i planene ved at anlegget er klassifisert i samsvar med Forskrift for sikkerhet av vassdragsanlegg og plan for forsterking, og i tillegg heving av ytre del av vegen, er inkludert i planene. Plan for midlertidig omlegging av turveinettet i området er supplert med en tekstdel i tillegg til tidligere tegning. Tidligere vist opparbeidelse og tilrettelegging av neset ved innløpet til kanalen som turmål/friområdet er tatt ut av planene. Teknisk plansøknad med vedlegg ligger vedlagt denne saken. Landskapstilpasning og avbøtende tiltak dam Ombygging av dammen ved Krokflø innebærer etablering av en steinfyllingsdam med tetningsvegg i betong. De bearbeidete planene innebærer at den nye dammen ved Krokflø vil få et dekke av vekstmasser som vil kunne lette etablering av vegetasjon. Tildekking av steinfyllingsdammer ved jord-/vekstmasser er i utgangspunktet ikke i tråd med normer for hvordan denne type dammer skal etableres. NVE har imidlertid gitt aksept for at dette likevel gjøres. De bearbeidete planene innebærer for øvrig at området ved innløpet til Kanalen blir tilbakeført til eksisterende situasjon, og at området ikke blir opparbeidet med «parkmessig preg», noe som det var enkelte motforestillinger mot i forbindelse med høringen i 2015. Side 10
Anleggsveg Damombyggingen innebærer at veg langs Kanalen vil bli brukt som anleggsveg. Det kom i forbindelse med høringen i 2015 en rekke kritiske merknader til bruk av vegen langs Kanalen som anleggsveg, og i flere uttalelser ble det bedt om at en veg langs den gamle rørtraséen nedenfor Kanalen ble brukt som anleggsveg i stedet. I forbindelse med bearbeiding av planene har Eidsiva vurdert dette. Konklusjonen er likevel at vegen langs Kanalen er mest egnet som anleggsveg og de bearbeidete planene legger opp til at denne vegen skal brukes som anleggsveg. Begrunnelsen for at veg langs Kanalen skal benyttes som anleggsveg er at det er behov for å utføre inngrep i dette området. Da vegen har en funksjon som atkomst i forbindelse med drift av kraftverksdammen, vil Eidsiva forsterke vegen langs dammen. På neset mot Krokflø vil det bli et anleggsområde som det vil være nødvendig å stenge av mht. ferdsel. Partier av dammen og vegen langs Kanalen er noe lav og det er derfor behov for å heve begrensede deler av den for å redusere risikoen for overløp ved flom. Eksisterende veg ligger med overkant på 481,75 opp til 482,25 de første 350 meterne fra inntaket. De siste 200 meterne ut mot odden ligger lavere tilsvarende ca. 481,20. Tetningselementet i kanaldammen vil i lave partier bli hevet til 481,5, noe som er 0,33 meter over nivået for dimensjonerende flomvannstand (DFV). Dette gir en liten buffer mot usikkerhet og klimatillegg. Vegelementet vil bli forsterket med sprengstein, pukk og grus til overkant senterlinje i vegen på kote 482,00. Etter anleggsslutt skal veien gruses opp til tilsvarende standard som i dag, med minimumshøyder som beskrevet ovenfor. Den nedre vegtraséen er vurdert som dårlig egnet som atkomstveg. Vegen har ikke bæreevne til å tåle transport av anleggsmaskiner. Dette skyldes blant annet at det under vegen ligger en gammel rørtraséen for kraftverket. Dersom denne vegen skal benyttes må gamle rør fjernes og et nytt vegfundament bygges opp. På sikt vil gamle rør i alle tilfeller måtte fjernes, men ved fjerningen er det vurdert som mest hensiktsmessig å tilbakeføre terrenget til skogsmark. Øvrig De bearbeidete tekniske planene omfatter nå detaljerte planer for å sikre minstevannføring for Mesnaelva nedstrøms Kroken. Egen sak om massedeponi og parkering ved enden av Kanalen ble behandlet som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Utvalg for plan og samfunnsutvikling 09.02.17, iht. vedtakspunkt 3e) i vedtak av 5.11.2015. Fremdrift Eidsiva planlegger oppstart av arbeider med damombygging høst 2017. Anleggsarbeidene vil foregå over vinterhalvåret med ferdigstillelse av anleggsarbeider i løpet av oktober 2018. Avsluttende arbeider og fjerning av fangdam med arrondering og opprydding til utgang november 2018. Det kan bli noe etterarbeider med terrengarbeid og tilsåing i 2019. NINA-rapport Siden forrige høringsrunde har Norsk institutt for naturforskning (NINA) publisert rapporten «Mesnaelva i Lillehammer Brukerinteresser og økologi i et bynært, regulert vassdrag». Studien er egenfinansiert, med støtte fra Eidsiva Vannkraft, og vil kunne bidra som inspirasjon og kunnskapsgrunnlag både med tanke på fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget nedstrøms Kroken, samt byplanlegging langs Mesnaelva generelt. Rapporten dokumenterer og understreker Mesnaelvas status, og har bl.a. Side 11
betraktninger rundt nivå på minstevannføring når konsesjonsvilkår skal revideres. Rapporten ligger vedlagt saken. Fornyet reguleringskonsesjon og revisjon for deler av Mesnavassdraget Kommunen har mottatt fornyet og revidert reguleringskonsesjon for fjellsjøene i Mesnavassdraget (Reinsvatnet, Mellsjøen og Kroksjøen) og reviderte vilkår for reguleringene av Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna og for overføring av deler av Brummundas nedslagsfelt til Mesnavassdraget. Konsesjonene som nå er fornyet og revidert er gitt til Glommens og Laagens Brukseierforening. Disse har tidligere blitt gitt til Mesna kraftselskap. For Nord-Mesna medførte revisjonen ny bestemmelse om at vannstanden ikke skal overstige HRV 0,5 m i perioden 1. juni til 1. september uten at det er nødvendig for å unngå flom eller flomtap. Det har tidligere ikke vært bestemmelse om minstevannføringsslipp. Ny bestemmelse om minstevannføringsslipp fra Nord-Mesna krever slipp på minimum 1000 l/s i perioden 1. juni til 1. september og 600 l/s resten av året. Dette vil ikke ha betydning for den regulerte vannstanden i Krokflø. Her er det revisjonsadgang i 2022. Vurdering: Området rundt Kroken i Mesnaelva er et svært viktig tur- og rekreasjonsområde i Lillehammer, sommer som vinter, og er av stor verdi som utgangspunkt for aktiviteter i tilgrensende områder. Dette understrekes av det store engasjementet i saken. Mange av innspillene som har kommet i forbindelse med denne lokale høringen har kommunen vurdert og redegjort for i saksfremlegg til høringsuttalelsen vedtatt 5.11.2015. Det foreligger ikke nye momenter av betydning for sakens utfall fra høringen gjennomført7.4.17 til 19.5.17. Høringsuttalelsene sendes sammen med kommunes vedtak til NVE. Naturmiljø og biologisk mangfold Med hensyn til biologisk mangfold finner vi de største verdiene på strekningen oppstrøms Krokflø og opp mot Mesnasaga. Ved siden av elvestrengen er det myr og sumpskogpartier og andre naturmiljøer av stor verdi for biologisk mangfold, deriblant miljøer med viktig funksjon for flere rødlistearter. Rådmannen ser nytten av en nærmere kartlegging av verdifulle miljøer langs Mesnavassdraget, men mener likevel det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fastslå at spesielt verdifulle naturtyper, miljøer og arter ikke vil bli berørt av inngrep i forbindelse med damrehabiliteringen. Heller ingen andre offentlige myndigheter har påpekt at store verdier med hensyn til biologisk mangfold blir direkte berørt. Båt og kano i anleggsperioden Lillehammer Speidergruppe og Mesnaelva Vel har igjen pekt på løsning for å sikre mulighet til av- og pålessing av båt og kano. Etter hva rådmannen kan se, er det ikke skissert løsning for dette i anleggsperioden. Lillehammer kommune hadde merknad til dette i forrige høringsrunde, og denne merknaden står ved lag. Landskapstilpasning Administrasjonen har deltatt i møter med Eidsiva i forbindelse med bearbeiding av planene. Innspill vedrørende landskapstilpasning og vegetering av dam vurderes som ivaretatt så langt det er teknisk mulig. Det legges opp til å bruke vekstmasser på dammen slik at det lettere kan Side 12
etableres vegetasjon. Ved innløpet til Kanalen legges det kun opp til istandsetting og ingen opparbeiding av «park». Rådmannen mener det er viktig at det legges til rette for at det på dam og andre arealer som blir berørt av inngrep kan etableres vegetasjon som består av stedegne arter. Anleggsveg Administrasjonen har i forbindelse med møter med Eidsiva gitt klare signaler om at den nedre vegen må vurderes som anleggsveg. Rådmannen ser likevel at bruk av den nedre vegen innebærer omfattende tiltak og opprustning. Som et avbøtende tiltak vil det bli lagt til rette for belysning langs den nedre vegen i anleggsfasen, slik at funksjonen som sammenhengende lysløype blir opprettholdt som i dag. Lysløypetraséen krysser kanalen på en kjørebru og denne passeringen vil bli opprettholdt. Stien bygges til full høyde nedenfor og inntil kanalvegen, slik at passering skjer mest mulig oversiktlig over vegen. I vinterperioden vurderes utlegging av duk på vegen for passering med ski. Rådmannen mener Eidsiva har fulgt opp kommunens merknad om vurdering og begrunnelse av vegvalg på en tilfredsstillende måte og mener samtidig at det er foreslått hensiktsmessige avbøtende tiltak under anleggsperioden. Rådmannen vil allikevel poengtere at det er viktig at sikkerheten rundt den gamle rørtraséen blir nøye og fortløpende vurdert. Det er kommet merknader fra brukere av området at rørtraséen er i dårlig forfatning og at det kan være risiko for at rør bryter sammen på deler av strekningen. Rådmannen mener tilstanden og sikkerheten på rørtraséen må vurderes nærmere og forutsetter at Eidsiva følger opp dette snarest mulig. Konklusjon: Administrasjonen har deltatt i flere møter i forbindelse med bearbeiding av planene. Kommunens innspill vedrørende landskapstilpasning og vegetering av dam vurderes ivaretatt så langt det er teknisk mulig. Administrasjonen har gitt klare signaler om at den nedre vegen må vurderes som anleggsveg, men ser at dette innebærer omfattende tiltak og opprustning. Rådmannen mener det er foreslått akseptable avbøtende tiltak under anleggsperioden. «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Tiltaket er avgjørende for å ha tilstrekkelig sikring mot flom ovenfor byen. Flom som kan innebære overtopping av dagens damkrone vil kunne ha alvorlige følger for områdene nedstrøms. Rehabilitering av dam ved Krokflø vil kunne bidra til å redusere risikoen for dette. Rådmannen anbefaler at tiltaket gjennomføres. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune er positive til tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom, jf. gjeldende forskrifter. 2. Punkt 3c) og 3d) i kommunens vedtak av 5.11.2015 vurderes som tilstrekkelig ivaretatt og begrunnet i foreliggende søknad om rehabilitering av dam Krokflø, datert 24.3.17. 3. Lillehammer kommune forutsetter at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon, både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer også at: Side 13
a) Eidsiva Vannkraft AS sikrer atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen. b) Berørte grunneiere og sentrale brukere, i tillegg til kommunen, involveres i videre detaljplanlegging og gjennomføring av damrehabiliteringen. Lillehammer, 01.06.2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 14
Sak 44/17 Sak 44/17 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STORHOVE SØR OG STORHOVEARMEN GNR/BNR 184/86 M. FLERE Saksbehandler: Espen Brustuen Arkiv: PLAN 2016p163e 17/389-8 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 08.06.2017 / Kommunestyret 22.06.2017 Vedlegg: 1. Plankart, datert 26.4.17 2. Bestemmelser, datert 26.5.17 3. Planbeskrivelse, datert 26.5.17 4. ROS-analyse, datert 26.5.17 Sammendrag: Planen åpner for etablering av plass- og/eller transportkrevende varehandel i tillegg til kontor og industri. Kravet om faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet er fjernet. Rådmannen mener denne endringen kan være positiv for Lillehammer, dersom det etablerer seg virksomheter som henvender seg til et regionalt omland. Det er viktig at området får god arkitektonisk kvalitet og tilpasses omkringliggende landskap. I etterkant av høring/offentlig ettersyn har forekomsten av vipe innenfor planområdet blitt utredet og vurdert. Krav til estetikk og utnyttelse har blitt strammet opp. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Fakta Søker Areal+ fremmer på vegne av Lillehammer næringspark AS, forslag om endring av detaljregulering for Storhove Sør. Planområdet Planområdet ligger mellom E6 og jernbanen, nord for Storhovearmen. Planen omfatter arealet mellom Swix og Storhovearmen, men et større areal er tatt med for å få en mer oversiktlig plansituasjon i området. Planstatus Reguleringsplan Planområdet er i dag regulert av reguleringsplan for Storhove Sør, vedtatt 23.09.04. Planområdet er regulert til kontor/industri. I bestemmelsene står det bl.a.: «Så langt det er mulig, skal dette området reserveres for virksomheter som kan ha en faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet.» Side 15
Sak 44/17 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til «Næringsarealer for kompetansevirksomheter». Det tillates ikke handel i dette området. Det går fram av beskrivelsen til kommuneplanens arealdel at hensikten med å forbeholde arealene for kompetansevirksomheter, er å sikre plass for virksomheter som kan ha nytte av nærhet til forsknings- og høgskolemiljøene på Storhove og Jørstadmoen. Med unntak av området hvor Gausdal Land ligger, er det forbud mot handel nord for Bælafaret Fåberg trafostasjon. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel er det gjennomført en handels- og næringsanalyse. Vurderinger og anbefalinger fra denne følger under «vurdering». Byutvikling 2044 I «Byutvikling 2044» anbefales det å lage tydeligere bestemmelser i kommuneplanens arealdel etter ABC-prinsippet («rett virksomhet på rett sted»). Her er det påpekt at det «må sikres tilstrekkelig areal for plasskrevende næring», og at «næringsområder for plasskrevende virksomheter (industri, logistikk / gods og plasskrevende varehandel) kan lokaliseres nord i byen, der det også er god kapasitet i vegnettet.» Planforslaget er følgelig i tråd med strategidokumentet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland Den regionale planen «Attraktive byer og tettsteder i Oppland», vedtatt 24.06.16, legger føringer for kommunens håndtering av varehandel. Planen har en regional planbestemmelse for varehandel. Her opereres det med tre kategorier for varehandel: plass- og/eller transportkrevende varehandel, storvarehandel og detaljvarehandel. Planforslaget er i samsvar med den regionale planbestemmelsen. Planforslaget Planforslaget viderefører dagens regulering med noen endringer. De to vesentligste endringene i planforslaget er: 1. Bestemmelsen om at virksomheter skal ha en faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet fjernes. 2. Formålet forretning innføres, slik at området reguleres til forretning/kontor/industri. I bestemmelsene konkretiseres det at det kun er tillatt handel med plass- og/eller transportkrevende varegrupper, dvs. handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget når det gjelder omsetning er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler. Det presiseres i bestemmelsene at det ikke er tillatt med detaljvarehandel (dagligvare, apotek, sportsforretning ol.) og storvarehandel (møbler, hvite-, brunevarer ol.). I planforslaget er i tillegg bestemmelsene knyttet til estetikk og utnyttelse styrket og justert. Rødlistearten vipe er registrert i planområdet. Vipa er plassert i rødlistekategori sterkt truet (EN) på den norske rødlista. Med bakgrunn i innspill fra offentlig ettersyn har det blitt utarbeidet et notat fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) med vurdering fra ornitolog. Notatet tar for seg hvorfor vipa er rødlistet, hva som er den største sårbarheten for arten og forslag til avbøtende tiltak. Notatet ligger tilgrunn for saksvurderingen i tillegg til intern kompetanse på området for å få en helhetlig og grundig vurdering av forekomsten og Side 16
Sak 44/17 konsekvenser en utbygging kan ha for arten. Notatet fra NINA er i sin helhet vedlagt planbeskrivelsen. Planprosess Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen den 24.06.16. Tiltakshaver sendte ut varsel om oppstart den 06.07.16. Plangrensa ble justert for å unngå at det ble liggende igjen «restarealer» i forhold til tidligere regulering. Det varslet oppstart igjen den 02.11.16. Til varsel om oppstart kom uttalelser fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, NVE, Jernbaneverket, Forsvarsbygg, HiL, Eidsiva nett, Forsvarsbygg, Lillehammer regionale brannvesen. Disse er gjengitt i planbeskrivelsen, vedlegg 3. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring 2. januar 2017, og høringsfristen var 23. februar 2017. Det er mottatt seks innspill ved offentlig ettersyn og høring. Under følger en oppsummering av disse innspillene: Avsender Hovedmomenter Fylkesmannen - Reguleringsplanen legger opp til en utnyttelsesgrad på 70 % BYA. Dersom området bygges ut med overflateparkering medfører det en dårlig arealutnyttelse. Fylkesmannen mener ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging at kommunen bør vurdere en høyere utnyttelsesgrad innenfor planområdet. Det samme gjelder for byggehøyde og krav til etasjeantall. Fylkesmannen mener det bør vurderes nærmere om området kan tåle en høyere utnyttelsesgrad og krav til parkering i kjeller/hus. Oppland fylkeskommune - Har ingen merknader til endringen av formålet slik at handel med plass- og /eller transportkrevende varegrupper tillates. Dette er i samsvar med Regional planbestemmelse i Regional plan for attraktive byer og tettsteder. - Det legges ikke opp til begrensninger eller arealfordeling på de ulike formålene innenfor grad av utnytting. Vi vil til dette bemerke at kontorvirksomhet med mange arbeidsplasser ikke er ønskelig å etablere i dette området, jfr. Retningslinjer i Regional plan for attraktive byer og tettsteder, punkt 4.3. Det bør derfor innarbeides en begrensning i dette formålet når det gjelder andel av samlet utbygging eller som et absolutt tall i m2 BRA eller arbeidsplasser. Dette skyldes at det er langt til kollektivholdeplass i området og at området blir bilbasert. - Vil tilrå at det i tillegg til maksimalt tillatt utnyttelse på 70 % BYA inntas en bestemmelse om minimumsutnyttelse. Kommunen må vurdere nivået på dette, men lavere enn 30 % BYA bør det ikke være. Dette rådet er basert på flere forhold: o Kommunen har begrensede arealreserver til den type formål det her legges opp til. o Området vil sannsynligvis få en høyere estetisk standard dersom bedriftene må komprimere sin virksomhet og ha mindre arealer som ligger dårlig utnyttet. o Tidligere dyrka mark som omdisponeres skal alltid utnyttes godt. - Bestemmelsene knyttet til arkitektur og landskap er strammet opp og det er positivt. Til syvende og sist er det likevel dialogen i byggesaksbehandlingen som avgjør hvordan det estetiske inntrykket blir. Planbestemmelser kan aldri styre dette 100 %. Foreslår at det settes ytterligere krav til utvendig belysning. Det bør være tillatt med funksjonell belysning av parkering og atkomster, og av inngangspartier og firmaskilt. Fasadebelysning forøvrig bør ikke tillates, da dette ofte kan oppleves som lysforurensning. - Opplandstrafikk har ingen kommentarer til reguleringsendringen. Opplandstrafikk ser allikevel et sterkt behov for å få etablert en kollektivholdeplass i området. Dette vil eventuelt ligge utenfor planområdet og skal ikke ligge til hinder for reguleringsendringen. Statens vegvesen - I reguleringsbestemmelsene går det fram at det kun skal tillates plass- og transportkrevende varer. Storvarehandel og detaljhandel tillates ikke. Dette er i tråd med ønsket utvikling. - Det skal være tillatt med kontor. I bestemmelsene står det at kontor i hovedsak skal være tilknyttet til næring som drives på stedet. Vi anbefaler at dette tydeliggjøres ved å ta bort i hovedsak. Det er ikke ønskelig med egne kontorbedrifter i dette området etter vår oppfatning. Side 17
Sak 44/17 NVE - Ingen merknader. - Vi gjør oppmerksom på at det i forbindelse med utbygging av ny firefelts E6 vil komme et nytt kryss på Storhove. Vi vet ikke helt hvordan dette krysset vil se ut ennå. Denne reguleringsplanen vil bli berørt, både ved selve vegbanen som vil gå inn i planen da planen har tatt med dagens E6 inn til midtstripa. Om vegen vil utvides mot øst vites ennå ikke. Nytt kryss vil sannsynligvis også berøre planen. Vi er derfor skeptiske til byggegrensa så langt ut mot E6 og krysset, og ber om at det ikke tillates bygging så langt ut mot armen. Vi er klar over at byggegrensene bare er en videreføring fra gjeldende plan. Bane NOR - Planforslaget viderefører jernbaneformål innenfor Bane NORs eiendom og de er fornøyd med at byggegrense på 30 meter ivaretas i planforslaget. - I det oversendte materialet kan vi ikke se at støy fra jernbanen har blitt hensyntatt i ROSanalysen og planbeskrivelsen. Hvorvidt jernbanestøy gir vesentlig utslag er derfor uklart. Ved en eventuelt senere utbygging er det en forutsetning at Bane NOR ikke pålegges å utføre støyavbøtende tiltak som burde vært hensyntatt i nåværende planforslag. Naturvernforbundet - For å bevare det biologiske mangfoldet og matjord, mener NiL at dette området ikke må bygges ned. - Dette er nok den eneste kjente hekkeplass for vipe i jordbruksområdet i lavlandet i Lillehammer. Tidligere hekket vipe flere steder, bl.a. Jørstadmovollene, men her er den helt borte. Eneste gjenværende hekkeområde nå, er noen store myrer i fjellet og kanskje noen få dyrkingsparseller. Bestanden er ytterst liten. I Artsdatabanken er den betegnet som sterkt truet, dvs. svært høy risiko for dø ut. Det har vært en meget sterk tilbakegang i nyere tid. Kålås et al. sin rapport fra 2014, viser en tilbakegang på 50-80 % i perioden 1999 til 2013. Vipe er også rødlistet globalt. Det er derfor et sterkt behov for å sikre de få hekkeplassene som fortsatt er igjen. Ikke bare vipe, men også svært mange andre fuglearter er i sterk tilbakegang. Ødeleggelse/oppstykking av leveområder er en av de viktigste årsakene til tilbakegang av arter. Norge har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ivareta biologisk mangfold. NiL ber om at kommunen bekrefter kjennskap til hekkeplassen og forklarer hvordan den vil forholde seg til at en sterkt truet fugleart bruker området. - Matjorda bygges ned bit for bit i hele Norge. Ca. 3 % av Norges landareal kan brukes til matproduksjon. Ca. halvparten av dette til kornproduksjon. I Lillehammer er det høyproduktiv kornjord nord for byen som er sterkt nedbyggingstruet. NiL er imot den oppstykking av denne jorda som nå foregår. Opptrekksarmen ved Storhove og Swixbygget er svært uheldig i denne sammenheng. Av sikkerhetsmessige og etiske grunner har vi et ansvar for å bevare den matjorda som er igjen. Norges befolkning vokser raskt og vår selvforsyningsgrad er svært lav. Plan- og bygningslovens paragraf om «erstatningsjord» fører i liten grad til at nye jordbruksarealer opprettes. Mesteparten av jorda i Norge er podsol, dvs. sur og næringsfattig. Jordsmonndannende prosesser går over tusenvis av år. Den viktigste grunnen til etablering av byer og tettsteder, var at der fantes den beste matjorda. Det har lenge vært et statlig pålegg om å redusere nedbygging av matjord. Likevel bygges det hvert år ned mange tusen dekar matjord. Det er en utvikling som må snus. En vurdering av innkomnde merknader og andre relevante tema følger under. To andre sammenlignbare saker 1. Swix Gjennom dispensasjon gitt den 06.02.14 fikk Swix etablere seg innenfor området som det nå søkes reguleringsendring for. Det ble gitt dispensasjon fra forbudet mot handelsvirksomhet, og det ble åpnet for et handelsareal på 400 m 2. Det ble ikke satt begrensninger for type varer det kan handles med på dette arealet. Det ble argumentert med at handelsarealet blir en klart underordnet del av bedriftens virksomhet. I saksframlegget står det bl.a.: Side 18
Sak 44/17 «En sportsforretning på 400 m 2 er ikke ubetydelig i Lillehammer-målestokk. Som enkelttilfelle mener vi likevel at den ikke vil være en stor utfordring for sentrum. Hvis imidlertid en dispensasjon danner presedens slik at flere etablerer mindre butikker med «lette» varer, kan det over tid medvirke til et transportkrevende utbyggingsmønster og uheldig konkurranse med sentrum.» Det er bl.a. gitt som vilkår til dispensasjonen: «Dispensasjonen gjelder Swix sin virksomhet i de aktuelle lokalene og kan ikke legges til grunn for eventuell annen virksomhet.» Det ble i saken vurdert at etablering av Swix kunne gå inn under begrepet «kompetansevirksomheter». 2. Ruco Scandinavia, Motorspeed AS Kommunen mottok søknad datert 24.11.14 om dispensasjon for å føre opp næringsbygg for lager/logistikk samt noe handel med kjøretøy med tilhørende utstyr. Saken ble sendt på høring, men ble stoppet av tiltakshaver før det ble fattet vedtak i saken. Saken ble altså ikke behandlet politisk. I administrasjonens foreløpige vurdering av saken ble det å tillate handel problematisert, og i forslag til vedtak er det foreslått et vilkår som begrenser handelsarealet til 800 m 2. I vurderingen står det bl.a.: «Det vektlegges at det er forsøkt å finne egnet tomt innenfor det arealet som er avsatt til tung varehandel i kommuneplanens arealdel uten at dette har lykkes. Det er i kommunens interesse at arealene på Storhove sør blir benyttet til næringsvirksomhet. Vi ser ikke at denne typen handel vil konkurrere med varehandelen i sentrum eller i bydelssentrene.». Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn/høring: På bakgrunn av innkommende merknader er det gjort noen endringer i planmaterialet etter offentlig ettersyn: Kart - Byggegrense mot E6 og Storhovearmen justert i samråd med Statens vegvesen. Bestemmelser - Minimum utnyttelse for hver tomt settes til 70 % BYA. - Maksimum utnyttelse for hver tomt settes til 100 % BYA. - Endret bestemmelse slik at bygninger skal tilpasses og underordnes eksisterende bygg i området. - Ved tiltak skal det utarbeides helhetlige situasjonsplaner for delområdene, hhv. nord og sør for SV3. - Det skal tilstrebes fellesløsninger for parkering, varelevering og avfallshåndtering for ulike virksomheter. - Presisert at kontor kun skal være tilknyttet næring som drives på stedet. - Arealer for lagring av varer og avfall skal skjermes med bygning, tak, gjerder eller beplantning. Planbeskrivelse - Vurdering av naturmiljø er oppdatert med vurdering av rødlistearten vipe. Side 19
Sak 44/17 Vurdering: Sammenheng med overordnede planer Kommuneplanens arealdel er under revisjon, og næringsarealer og bestemmelser for disse vil være et viktig tema i revisjonen. Mangel på næringsarealer var en viktig begrunnelse for at revisjonsarbeidet ble igangsatt av kommunestyret. Det er for tidlig å konkludere noe rundt hva resultatet av revisjonsprosessen vil bli. Både «Byutvikling 2044» og Regional plan for «Attraktive byer og tettsteder i Oppland» vil være premissgivende for revisjonsarbeidet. Hverken «Byutvikling 2044» eller «Attraktive byer og tettsteder i Oppland» forholder seg til kravet om kompetansevirksomheter, men har prinsipper om at kontorvirksomhet bør etableres sentralt, nær kollektivknutepunkt. I Lillehammer betyr dette nær sentrum og skysstasjonen. I planforslaget er formålet kontor videreført fra gjeldende plan, men med krav om at kontor må være tilknyttet næring som drives på stedet. Faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet Området har hatt bestemmelse om faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet siden reguleringsplanen fra 2004. Intensjonen med kompetansekravet var å legge til rette for at kunnskapsbedrifter kunne danne en næringsklynge på Storhove i tilknytning til HiL. Hittil er det kun Swix som har etablert seg på arealet. Det er ikke gjort noen grundig analyse av konsekvensene ved å gå vekk fra kompetansekravet på dette arealet. Som nevnt over legger «Byutvikling 2044» og Regional plan for «Attraktive byer og tettsteder i Oppland» opp til at kontorarbeidsplasser bør lokaliseres sentralt, nær kollektivknutepunkt. Noe av begrunnelsen for dette er at det gjør pendling mer attraktivt, og at Lillehammer da, i «kampen om arbeidsplassene», kan bli mer attraktiv i et regionalt perspektiv. En del kompetansevirksomheter vil sannsynlig vis ha en stor andel kontorarbeidsplasser, og det vil da også være gode grunner for at de ikke skal etablere seg på Storhove sør. HiL skriver i sin uttalelse at de har forståelse for at det er ønskelig å tillate at også virksomheter som ikke har faglig og/eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet kan etablere seg på arealet. HiL skriver videre at det er viktig at det ikke tillates virksomheter som forringer helhetsinntrykket av området. Dette er vurdert nærmere under, men vi tolker uttalelsen fra HiL dithen at de ikke motsetter seg fjerning av kompetansekravet. Formål forretning kontor industri Formålene kontor og industri er videreført fra dagens regulering. Rådmannen har ikke gjort noen ny vurdering av formålet industri. Ut fra dialog med tiltakshaver er det rådmannens inntrykk at det først og fremst er tenkt etablering av plass- og/eller transportkrevende handel i området. Ut fra føringene som ligger i «Byutvikling 2044» og «Attraktive byer og tettsteder i Oppland» er rådmannen skeptisk til stor andel av kontorarbeidsplasser i planområdet. Intensjonen må være at kontoretablering innenfor planområdet skal være tilknyttet næring som drives på stedet. Det er derfor knyttet bestemmelse til dette. Rådmannen presiserer at det å tillate formål forretning i dette området er en endring i forhold til gjeldende arealdel. Arealet kan på kort sikt dekke et behov for næringsarealer i Lillehammer og etablering her vil bygge opp om Storhove som næringspark. Eksponeringen Side 20
Sak 44/17 mot E6 vil ha et markedsmessig fortrinn for virksomhetene. Flere virksomheter på Storhove kan være positivt for byen dersom virksomhetene henvender seg til et regionalt marked. Rådmannen mener det er viktig at den handelsvirksomheten som tillates ikke gir konkurranse til sentrum. Derfor presiseres det i bestemmelsene at det ikke er tillatt handel med detaljvarer eller storvarehandel fra såkalte «big-box»-konsepter. Selv om bestemmelsene har klare restriksjoner for hvilken handel som er tillatt (plass- og/eller transportkrevende varer), viser erfaringen at slik inndeling i varekategorier blir utfordret når det kommer nye handelskonsepter. Handels- og næringsanalyse og utnyttelse I forbindelse med planrevisjonsarbeidet har det blitt gjennomført en handels- og næringsanalyse. Denne anbefaler fortetting av næringsarealer langs E6, og da særlig ved Sannom. Dette er begrunnet med arealsløsing og at virksomheter i dag ligger for spredt. Det er videre en anbefaling om at området langs E6 bør utvikles med handel innen byggevarer, trelast og motorkjøretøy. Analysen sier også at Lillehammer har et stort potensial innenfor omsetning av plasskrevende varer, slik som det i planforslaget legges opp til. Analysen anbefaler at ny næringsvirksomhet i hovedsak legges ved Sannom, og at det skjer en samlokalisering med lignende virksomheter. Etablering innenfor planområdet vil kunne betraktes som en samlokalisering med Swix og virksomhetene som er på andre siden av E6, langs Gausdalsvegen. Planområdet ligger nært til ny E6 og har en gunstig plassering ved et nytt kryss på Storhove. En tydeligere og strammere struktur på arealbruk langs E6-aksen, vil styrke områdets posisjon dersom ny trasé for E6 flyttes lenger vest. Etter offentlig ettersyn er det innarbeidet en bestemmelse som sikrer en minimumsutnyttelse på 70 % BYA innenfor tomtene, maksimal utnyttelse er samtidig økt til 100 % BYA. Dette er i tråd med kommuneplanens arealdel og anbefalninger i handels- og næringsanalysen, og sikrer god utnyttelse av arealene. Rådmannen anbefaler ikke kjellerparkering for plass- og/eller transportkrevende handel. Noe av hensikten med etablering på slike næringsområder er å unngå krav til kjellerparkering. Krav til god areal-utnyttelse er strammet opp etter høring/offentlig ettersyn. Estetikk Etablering av Swix-bygget har vist i praksis hvor eksponert dette området er, særlig fra E6. Swix-bygget er blitt et signalbygg for området, samtidig er også høgskolens bygg premissgivende. Det er gitt bestemmelser som stiller krav til redegjørelse for arkitektur i byggesaken. Det presiseres at denne skal innehold 3D-illustrasjoner som viser ny bebyggelse sett i sammenheng med omkringliggende landskap og bebyggelse. Intensjonen med bestemmelsen er at det i byggesaken skal gjøres rede for arkitektoniske valg. Byggenes fjernvirkning og eksponering skal også dokumenteres. Rådmannen er opptatt av at det som bygges her har god arkitektur og tilpasses omkringliggende landskap og bebyggelse. Ved søknad om rammetillatelse skal det utarbeides situasjonsplan for hele området, her delt i nord og sør for SV3, for å vise hvordan hele området kan tas i bruk, med hensyn til felles parkeringsløsning, varelevering og avfallshåndtering. Dette for å sikre god arealutnyttelse og helhetlige løsninger, i tråd med anbefalinger i handels- og næringsanalysen. Side 21