MYTER OG REALITETER INNVANDRERES MØTER MED BARNEVERNET BARNEVERNKONFERANSEN 2018 BERGEN, 9 10 APRIL

Like dokumenter
NYANKOMNE BARN OG FORELDRE HVA SIER FORSKNINGEN?

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

SAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING

Bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning

Barnevernets rolle i bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

BØLGEBRYTER ELLER BØLGEKRAFT? INNVANDRING FRA BESVÆR TIL BEGJÆR

FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Innhold. Forord Innledning Presentasjon av bidragsyterne og kapitlene... 17

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

ETABLERING OG BOLØSNINGER

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

ICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune

Hjelpetiltak i hjemmet

Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet. Berit Berg Veronika Paulsen Turid Midjo Gry Mette D. Haugen Marianne Garvik Jan Tøssebro

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Levanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

Barn og unge utfordringer og tiltak

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen

Informasjon om Barneverntjenesten

Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Tromsø kommunes visjon

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP

Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

BOLIGER TIL FLYKTNINGER EN UTFORDRING FOR RASK OG GOD BOSETTING

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Fagsamling barnevernstjenesten

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

ET LIV PÅ VENT. Sjumilsstegkonferansen Tromsø 9-10 november 2016 MOTTAK OG BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Barn som kommer alene til Norge

International child Development

Gry Mette D. Haugen og Berit Berg. Evaluering av dialoggrupper for nylig bosatte foreldre i Trondheim kommune

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

INNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13

Innspill elevråd/ungdomsråd

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging Velkommen til kickoff-samling

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn

Handlingsplan mot mobbing

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

BLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Innhold. Forord... 11

Mødre med innvandrerbakgrunn

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet

Barnas Stasjon - et brukervennlig tiltak

FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

EMPO FLERKULTURELT RESSURSSENTER AKTIVITETSPROGRAM. Vår På Empo møtes vi til sosiale, kreative og kulturelle aktiviteter

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Familiens hus i Levanger. Prosessleder Dina von Heimburg

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

«Samtale med barn og unge fra andre kulturer - blir det annerledes?» Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Barn som kommer alene til Norge

Transkript:

MYTER OG REALITETER INNVANDRERES MØTER MED BARNEVERNET BARNEVERNKONFERANSEN 2018 BERGEN, 9 10 APRIL Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning/ InsKtuL for sosialt arbeid, NTNU

ForesKllinger om barnevernet Jeg tror det er fortellinger i miljøet deres og media som skaper fores4llinger om barnevernet ( ) og noen kan ha erfaringer fra opphold på asylmo=aket hvor barnevernet kom og hentet et barn ( ) det er da eneste bildet mor hadde av barnevernet, så det er ikke noe rart at hun er redd. (BarnevernsansaL) Jeg skjønte ingen 4ng av møtet, jeg hadde en dårlig tolk, han sa ikke alt hva de sa eller jeg sa, og da han spurte om jeg ville at barna skulle fly=e 4l en annen familie ble jeg redd ( ) jeg tror ikke tolken hadde så god kunnskap om barnevernet, jeg trodde at barnevernet skulle ta barna mine ( ) jeg ble redd og fikk ikke sove. (Far)

Myter eller realiteter? Forskningsprosjekt på oppdrag fra Bufdir Prosjektperiode 2013-2017 Gjennomført av NTNU Samfunnsforskning/NTNU Formålet med prosjektet: å videreutvikle og forbedre arbeidet med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn, herunder bidra 4l at minoritetsperspek4vet i større grad blir integrert i barnevernets tjenester.

Delprosjekter og publikasjoner Kunnskapsstatus om innvandreres møter med barnevernet rapport 2015 Forskningsrapport om bose^ng av enslige mindreårige flyktninger rapport 2016 Forskningsrapport om innvandreres møter med barnevernet rapport 2017 Kommunikasjon og samhandling Bruk av barneverns>ltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Datamateriale Intervjuer og fokusgrupper med ansale i barnevernet i 7 barnevernstjenester (18 kommuner) Intervjuer med familier (foreldre og ungdommer)som har vært i kontakt med barnevernet Gjennomgang av saksmapper Gruppeintervju med tolker Møter med nøkkelpersoner i Bufetat Deltakelse i samarbeidsmøter, dialoggrupper, PROKUS Data fra prosjektet «Forståelse gjennom dialog» Registerdata

BarnevernsstaKsKkken - nøkkeltall Barnebefolkningen totalt: 1 400 000 Barn med innvandrerbakgrunn: 200 000 Antall barn med hjelpekltak totalt: 55 000 barn HjelpeKltak barn med innvandrerbakgrunn: 12 500 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger med Kltak fra barnevernet er inkludert i denne stakskkken

OmsorgsKltak Antall per 1000 eler innvandringskategori Uten innvandringsgrunn Innvandret Norskfødt med innvandringsgrunn Utenlandsfødt mor eller far 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

HjelpeKltak Antall per 1000 eler innvandringskategori Uten innvandringsgrunn Innvandret Norskfødt med innvandringsgrunn Utenlandsfødt mor eller far 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

OmsorgsKltak eler innvandringsgrunn Arbeid Flukt Familie Annet 0 2 4 6 8 10 12 14 16

HjelpeKltak eler innvandringsgrunn Arbeid Flukt Familie Annet 0 10 20 30 40 50 60 70 80

HjelpeKltak Råd og veiledning Økonomisk bistand BoKltak FriKdsakKviteter Flyktningrelaterte forhold oge bakenforliggende Lite bruk av PMTO og MST Tiltakene handler oge om økonomisk utjevning og ikke nødvendigvis om foreldrenes omsorgsevne

Bildet er sammensal Et «årsakskompleks» ikke én årsak, men flere forhold som virker sammen Forskjeller mellom landgrupper Bruk av barnevernkltak varierer med bokd Profilen på Kltak er forskjellig fra familier med etnisk norsk bakgrunn Enslige mindreårige flyktninger utgjør en stor gruppe

Forklaringsfaktorer Kulturelle og minoritetsrelaterte faktorer Kulturelle misforståelser Etnosentriske holdninger Informasjonsproblemer Levekårsfaktorer Flere fa^ge Mindre sosial kapital Flyktningspesifikke faktorer PosLraumaKsk stress Enslige mindreårige

Anbefalinger Spre kunnskap avlive myter Fokus på språk/kommunikasjon og bruk av tolk Informasjons- og dialogarbeid Tiltaksutvikling som treffer både det generelle og det spesielle Forskningsbehov og kunnskapsutvikling

Spre kunnskaps avlive myter Overrepresentasjon gjelder hjelpekltak, ikke omsorgskltak Økt oppmerksomhet mot familier med én utenlandsfødt mor eller far Økt innsats for å fange opp familier med flyktningbakgrunn for å idenkfisere ukordringer og oppfølgingsbehov

Flyktningbakgrunn Jeg arbeider med en familie med to gu=er nå. De har alvorlige krigstraumer og vi har ikke peiling på hva de har vært utsa= for. Det handler om psykiatri, men det er vanskelig å gi re= hjelp. Og psykiatrien tar ikke nok ansvar, de er organisert på en svært u4lgjengelig måte. Barnevernet tar barna fra denne familien, fordi de er syke. (BarnevernsansaL)

Språk og kommunikasjon Mer bevissthet og økt kompetanse om bruk av tolk i alle faser av barnevernets arbeid Økt fokus på Kllitsskapende arbeid og relasjonsbygging Medvirkning og deltakelse må være en selvfølgelig del av barnevernets arbeidsform

Bruk av tolk Nesten hver gang barneverntjenesten bes4ller tolk, så gruer jeg meg Kanskje det handler om en omsorgsovertakelse Vi er alle mennesker og vi har barn Hva om de=e skjedde med meg? Men så er det også de gode samtalene. Da tenker jeg: Yes jeg har bidra= 4l at de=e gikk bra at det ble en god samtale. (Tolk)

Informasjons- og dialogarbeid Informasjons- og dialogarbeid om barnevernets arbeid må henvende seg Kl hele innvandrerbefolkningen Dialogbasert foreldreveiledning Økt bruk av nelverkskltak i minoritetsfamilier

Dialoggrupper for foreldre Forebyggende arbeid med særlig fokus på godt foreldrearbeid og samhandling mellom barn og foreldre Dialogbasert informasjonsarbeid har vært en del av det Trondheim kommunes flyktningarbeidet i mange år Fra høsten 2014 har dele vært et byomfalende Kltak Temahege, NTNU Samfunnsforskning 2016

Tverretatlig samarbeidsprosjekt Kvalifiseringssenteret for innvandrere NAV Helse- og velferdsenheten Flyktninghelsetjenesten Barne- og familietjenesten Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter

Temaer som ble diskutert Barneoppdragelse og familieforståelse Forståelser av barn og barndom Barnevernet barnets beste, mellom hjelp og kontroll Kjønnsroller og likesklling Barnehage og skole Plikter, re^gheter, muligheter Foreldresamarbeid Fysisk og psykisk helse forebygging og behandling Sykdomsfremkallende forhold System helsestasjon, fastlege, spesialisthelsetjeneste

Foreldrenes vurderinger Når demonstrasjoner dukker opp i ulike europeiske land rundt Norge, er det vanskelig å tro at alle disse landene tar feil og at barnevernet har re= Vi har lært at barnevernet ikke tar barna fra foreldre uten grunn og det gjør at vi kan slappe av li= Vi har hørt at barnevernet kommer og henter barna fra barnehagen og tar dem med seg, men nå vet vi at det er feil. Det var nyrg for jeg trodde man skulle slå barna sine og sånn, men e=er det kurset her så har jeg skjønt at det ikke er bra så nå er jeg li= mer avslappa. Med ny= liv trenger vi ny informasjon hvordan skal vi for eksempel behandle våre barn? Det var også nyrg å lære om skole, barnehage osv. Hele kurset var kjempebra!

Omsorgsevne og foreldrekompetanse Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratal foreldreautoritet Mangel på Referanserammer rollemodeller prakkske støle Det handler om å informere om vårt gjennom å spørre om deres å forstå de norske kodene å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse KonKnuitet og forandring

Tiltaksutvikling Særskilte Kltak relet mot minoritetsungdom Intensivere den tverrfaglige innsatsen overfor familier med flyktningbakgrunn Øke kunnskapen om minoritetsrelaterte problemskllinger i alle deler av barneverntjenesten Mer systemaksk erfaringsutveksling mellom barneverntjenester

Forskningsbehov og kunnskapsutvikling Bedre utny^ng av registerdata Følgestudier av Kltak relet mot minoritetsfamilier Mer forskning på ungdomskd, foreldre og barnevernets Kltak Større fokus på familier med én utenlandsfødt mor eller far

Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

Publikasjoner hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/møter-mellom-innvandrere-og-barnevernet.aspx hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/levekår-for-barn-i-asylsøkerfasen.aspx hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/barnevernets-arbeid-med-barn-i-asylsøkerfasen-- Faglige-ukordringer-og-barrierer-i-moLaksapparatet.aspx hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/barnevernets-rolle-i-bose^ng-og-oppfølging-avenslige-mindreårige-flyktninger.aspx hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/familiegjenforening-i-eksil--forebygging-gjennomfamiliesamtaler.aspx hlps://samforsk.no/sider/publikasjoner/forståelse-gjennom-dialog--evaluering-avdialoggrupper-for-nylig-bosale-foreldre-i-trondheim-kommune.aspx

Kontakt Berit Berg InsKtuL for sosialt arbeid, NTNU berit.berg@ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbesklling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no