SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE TILTAK FOR UTSATTE BARN OG UNGE - STATUSRAPPORT FRA FOREBYGGENDE BARNEVERN Trykte vedlegg: 1. Statusrapport fra Forebyggende barnevern november Prosjektplan for utviklingsprosjektet "Du ser det ikke før du tror det". 3. Kontrakt mellom RBUP Midt og Steinkjer kommune Rådmannens forslag til vedtak: Statusrapport om arbeidet med ny strategi for forebyggende tiltak for utsatte barn og unge tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den " Strategidokument Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge". Bakgrunn for strategien var blant annet de store, og økende utgiftene til barneverntiltak. Det var også behov for å se på styrking av samarbeidet mellom tjenestene som gis til utsatte barn og unge. Samtidig så en også at barneverntjenesten, utenom de formelle barnevernssaker, ikke hadde kapasitet til systematisk og samordnet utadrettet arbeid i barnehager og skoler. Barneverntjenesten hovedmålsetting er: Tidlig og riktig hjelp til barn og unge der de er, i heim, barnehage, skole og fritidsmiljø. Som et ledd i Strategien for forebyggende tiltak for utsatte barn og unge ble barneverntjenesten høsten 2010 styrket med 2 x 100 % til Forebyggende barnevern. Ved budsjettrevisjon våren 2011 ble Forebyggende barnevern redusert til 1,5 årsverk. Barneverntjenesten ble i dokumentet tildelt en koordinerende rolle for å samordne innsatsen rettet mot utsatte barn og unge og deres familier, blant annet gjennom opprettelsen av Distriktsvise tverrfaglige team. Etter dette har det I samråd mellom helsesjef og oppvekstsjef blitt besluttet at Forebyggende barnevern skal ha hovedfokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid med barnehagene. Over 90 % av barna i førskolealder i Steinkjer går i barnehage. Mange barn tilbringer inntil 9 timer daglig i barnehagen. Dette gjør at barnehagene er i en unik posisjon til både å oppdage, og bidra til å gi tidlig hjelp til de minste barna. Barnehageansatte treffer foreldrene, de kan gi råd og veiledning, motivere til samarbeid med andre instanser og melde i fra om bekymringsfulle forhold. Rådmannen ønsker å holde hovedutvalg for helse og omsorg og hovedutvalget for oppvekst og kultur løpende orientert om framdriften i forebyggende tiltak for utsatte barn og unge, og legger derfor vedlagte statusrapport fram for hovedutvalgene til orientering. Statusrapporten fra forebyggende barnevern legges fram for Hovedutvalget for helse og omsorg og Hovedutvalget for oppvekst og kultur etter politisk ønske om tilbakemelding. Bakgrunn for barneverntjenesten satsing på tidlig forebygging: Lov om barneverntjenester omhandler i første rekke det offentliges ansvar for å sette inn tiltak ovenfor det enkelte barn og barnets familie etter at et problem har oppstått. Etter barnevernlovens kapittel 3 er barneverntjenesten og kommunen for øvrig pålagt å drive generell forebyggende virksomhet slik at en kan unngå at de problemer barnevernloven omhandler, oppstår. 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. 3-2 Samarbeid med andre deler av forvaltningen Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Arbeidet er forankret i Strategidokumentet Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge som fastsetter 5 satsingsområder:

3 1)Samarbeid om "Risikogravide" 2)Samarbeid om flyktningebarn og familier 3) Samarbeid mellom tjenester for barn og unge og NAV 4) Samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og 5) Etablering av distriktsvise tverrfaglige team (DTT) for barnehage og skole. Forebyggende barnevern har gitt høyest prioritert til arbeidet med Distriktsvise tverrfaglige team (DTT) for barnehage og skole. - Alle barnehager og skoler skal ha en kontaktperson fra helsestasjon, PPT og barneverntjenesten. - DTT skal bidra til å forebygge og begrense utvikling av psykiske, sosiale og atferdsvansker. - DTT skal sørge for tverrfaglig vurdering i forhold til barn som foreldre eller andre instanser bekymrer seg for. Målet er at barn skal få rett hjelp til rett tid. - Det er kun "nye" saker som skal drøftes i DTT, og saker skal kun meldes opp etter samtykke fra foreldre. Foreldre oppfordres til å delta i møtet. - Teamet skal bidra med kompetanseheving i barnehager og skoler. Medarbeiderne i Forebyggende barnevern er kontaktpersoner for, og deltar i teamene ved de fleste barneskolene og i alle barnehagene i kommunen. De har besøkt enhetene med informasjon og de kan kontaktes for råd og veiledning etter behov. Samarbeidet har i hovedsak dreid seg om drøfting av saker, anonymt eller med samtykke, informasjon om barneverntjenesten, meldeplikt, refleksjon rundt vesentlige risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykososiale vansker for barn og unge. Forebyggende barnevern har bidratt til utarbeidelse av mal for foreldresamtale i barnehagene, der foreldre rutinemessig spørres om det er psykiske problemer, rus, vold, eller spesielle hendelser i familien som kan påvirke oppvekstforholdene for barna. Forebyggende barnevern samarbeider ellers blant annet med følgende instanser: NAV Velferd, Voksenopplæringa, Flyktningetjenesten, HERO, Steinkjer mottakssenter for flyktninger Høgskolen i Sør Trøndelag (HIST), NTNU, Gårdbrukernes sikkerhetsnett, Steinkjer videregående skole, Inntrøndelag Ambulanse AS, Forebyggende Familieteam (tidl. Familiesenteret), Fysio- og ergoterapitjenesten. Utviklingsprosjekt "Du ser det ikke før du tror det"(kommunenen) og forskningsprosjekt Steinkjerprosjektet (NTNU) Medarbeiderne i Forebyggende barnevern og rådgiver for barnehager i avdeling oppvekst initierte i 2011 et utviklingsprosjekt for pedagogiske ledere i barnehagene. Det er utarbeidet en plan for utviklings og forskningsprosjektet. Utviklingsprosjektet består av et kompetansehevingsprogram der alle pedagogiske ledere i barnehagene i Steinkjer kommune skal delta. For å kunne gjennomføre prosjektet, var Steinkjer kommune avhengig av eksterne økonomiske bidragsytere, og det ble søkt om midler til flere eksterne instanser. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved NTNU fattet interesse for prosjektet og har bevilget totalt kr ,- til finansiering i prosjektperioden Det er inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom RBUP og Steinkjer kommune v/ Rådmann I tillegg tilfører RBUP ressurser i form av fagkompetanse, og forskning om prosjektet. RBUP s begrunnelse for deltakelse i prosjektet er at det er lite forskning på hvordan en tidligst mulig kan oppdage og hjelpe barn som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt. RBUP fattet spesielt interesse for prosjektet på grunn av at alle barnehagene i kommunen skal delta, da det gir et godt grunnlag for forskningen.

4 Forskningen søker å kartlegge psykisk helse hos alle barn som går i barnehagen, slik personalet og foreldrene vurderer det. I tillegg vil man også søke å kartlegge forholdet mellom de ansatte og barna. Blant annet vil man se om barn med ulike former for psykiske vansker har like gode relasjoner til personalet som barn uten disse vanskene. Videre vil det forskes på om det å drive målrettet kompetanseheving av barnehagepersonalet fører til at de blir i stand til tidlig å avdekke hvilke barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Steinkjerprosjektet vurderes å være en viktig forskningsstudie som vil bidra til å skaffe tilveie ny kunnskap om psykisk helse hos barn i førskolealder. Etter prosjektperioden vil resultatene bli publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Utvikling av innhold i utviklingsprosjektet og forskningsdesign har skjedd i samarbeid mellom Steinkjer kommune og RBUP. Til sammen 35 barnehager i Steinkjer, og om lag 100 pedagogiske ledere deltar både i kompetansehevingsprogrammet og forskningsprosjektet. Kompetansehevingsprogrammet vil bestå av fagdager med eksterne anerkjente foredragsholdere for å bidra til økt fagkunnskap og teoretisk forståelse, og mindre veiledningsgrupper der de pedagogiske lederne og veilederne sammen arbeider videre med ulike tema. De pedagogiske ledere kan drøfte problemstillinger og øve på for eksempel utfordrende foreldresamtaler. Tema det vil bli gitt kompetanseheving i er blant annet risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykososiale vansker hos førskolebarn, seksuelle overgrep, barn av psykisk syke foreldre, familievold, rusproblematikk, omsorgssvikt, emosjonelt tilgjengelige voksne, foreldresamarbeid, "den nødvendige samtalen", juss/lovverk, interne rutiner i barnehagen, tverrfaglig samarbeid og informasjon om ulike tjenestetilbud for barn og foreldre i Steinkjer kommune og i helseregionen. Kompetansehevingsprosjektet ledes og driftes av Steinkjer kommune ved Forebyggende barnevern og barnehagekonsulent i Avdeling oppvekst. Medarbeiderne i Forebyggende barnevern gir jevnlig gruppebasert opplæring til barnehageansatte. Sammen med rådgiver i avdeling oppvekst planlegger og arrangerer de fagdager med eksterne forelesere. Det er utelukkende positive tilbakemeldinger fra deltakerne til disse kompetansetiltakene. Tidligere har fagpersonell hatt en tendens til å normalisere vansker hos små barn. Man inntok en «vente og se» holdning når små barn viste tegn til mistilpasning og skjevutvikling, dette i den tro at vanskene ville gå over eller avta dersom man tok tiden til hjelp. Nyere kunnskap og forskning i viser at det er avgjørende å sette inn målrettede tiltak på et tidligst mulig tidspunkt, før forstyrrelsen har blitt befestet. Når små barn lever med omsorgssvikt og mange risikofaktorer og foreldre ikke får hjelp, kan dette få store konsekvenser for barnets generelle utvikling også for den nevrobiologiske (hjerneorganiske) utvikling. Dersom hjernen ikke utvikler seg på normal måte de første årene i et barns liv, vil dette kunne få store negative konsekvenser for all videre utvikling og læring. Dette vil føre til redusert intellektuell kapasitet, sosiale vansker, redusert livskvalitet og ofte etter hvert vansker i forhold til deltakelsen i samfunnet. Rusmisbruk og psykiske lidelser er faktorer som ofte fører til omsorgssvikt. I Folkehelseinstituttets rapport 2011: 4 «Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk», anslås det at i løpet av det siste året var det barn (37,3 %) som hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse, og barn (8,3 %) som hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Vi må anta at forekomsten i Steinkjer også kan være på dette nivå. Med en slik kunnskap blir det viktig at alle som arbeider med barn og unge har handlingskompetanse dersom de får kjennskap til barn som opplever vansker i sitt omsorgsmiljø.

5 Fig. 2 Tabellen viser at antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barneverntjenesten har økt i perioden fra og fram til begynnelsen av Dato: Antall meldinger totalt til barneverntjenesten Meldinger fra barnehager Andel meldinger fra barnehager (henlagt etter undersøkelse) 0,99 % (tiltak i 3 av sakene) 10,58 % (fortsatt undersøkelse i 4 av sakene, tiltak i 4 saker.) (1 påbegynt undersøkelse ennå, 2 undersøkelse i gang, 1 av sakene tiltak) 10,25 % 4, 8% Saksvurdering Det er fra statlig hold innenfor barnevernfeltet påpekt at barnehagene i liten grad har meldt bekymring til barneverntjenesten. Tallene som framkommer i tabellen viser antall barn til sammen som barneverntjenesten har undersøkt som følge av bekymringsmeldinger fra barnehagene. Det er ikke gitt at økningen i antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barneverntjenesten ene og alene kan forklares ut fra Forebyggende barnevern sitt arbeid. Det er likevel grunn til å tro at økt fokus på tidlig innsats, økt tverrfaglig samarbeid med barnehagene og annet utadrettet forebyggende arbeid har hatt en effekt når det gjelder barnehagenes meldingsfrekvens til barneverntjenesten. Økning i antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten er ikke noe mål i seg selv. Det som er viktig er at barn som har behov for barneverntiltak får hjelp på et tidlig tidspunkt, også om foreldre i utgangspunktet vegrer seg. Eksempel på barneverntiltak som har blitt satt inn på bakgrunn av bekymringsmeldingene er tiltak i hjemmet ved råd og veiledning vedrørende samspill, grensesetting og struktur og vold og konflikter. Det har vært samarbeidsmøter med en lang rekke kommunale og statlige instanser, blant annet ved mistanke om seksuelle overgrep. Forebyggende barnevern har hatt mye samhandling med skoler, barnehager, NAV, Flyktningetjeneste og andre hjelpeinstanser som daglig arbeider med barn eller deres foreldre. Det er erfart at det er et stort behov for informasjon om, og tverrfaglig dialog når det gjelder å oppdage barn som har, eller som står i fare for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige vansker. Barnehagene gitt uttrykk for at de har behov for mer kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av slike vansker. De har også behov for å bli tryggere på hvordan de skal gå frem for at barna skal få tidlig og riktig hjelp. Barnehagene får nå mer hjelp enn før på disse områdene. Det er generelt vanskelig å evaluere arbeidet Forebyggende barnevern har utført. Dette delvis på grunn av at stillingene innenfor Forebyggende barnevern har vært virksomme i kort tid. Generelt sett kan en si at effekten av forebyggende arbeid først viser seg etter en periode på 5 10 år. Med en tydelig satsing på forebyggende tiltak i barnehagesektoren er det en forventning om færre bekymringsmeldinger og at skadeomfanget ved nye tilfeller vil bli mindre fordi barna oppdages tidligere. I den grad det er en positiv utvikling kan dette sies å være en følge både av forebyggende arbeid generelt i kommunen og av Forebyggende barnevern. Eksempler på dette kan være mer kompetanse, ny kunnskap om små barns utvikling, økt tverrfaglig samhandling, endrede arbeidsmåter, økt fokus på tidlig innsats og økt trygghet i forhold til å kunne ta opp bekymringer for barn uten å være redd for at samarbeidet med foreldre skjærer seg.

6 Veien videre- begrunnelse for videre satsning på tidlig hjelp: Forslag til satsningsområder i forebyggende arbeid i Steinkjer kommune: Utvikle videre holdninger og kulturer for tverrfaglig samarbeid i praksis. I større grad ta i bruk kartleggingsverktøy og tiltak for foreldreveiledning/ atferdsendring. F. eks.: PMTO, Marte Meo, Flipover metoden, ICDP, TI metoden, ASQ, ASQ:SE, Familieråd, MST, Kvello metoden (tverrfaglig observasjon). Care Index: Kartlegging av samspill og tilknytning bruk av video. Det bør tas et bevisst valg i forhold til hvilke tiltak og verktøy Steinkjer kommune skal satse på å arbeide med videre. Sikre gode overganger og samtykke til å overføre informasjon fra ulike system/tjenester, for eksempel fra helsestasjon til barnehage, barnehage til skole osv. Utvikle videre en Steinkjermodell" for tverrfaglig samarbeid og større grad av samhandling mellom tjenester med tanke på tidlig og riktig hjelp.