Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 4 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Utfordringer risikoutsatte barn og unge SORTERT PÅ ALDER Obs- aldersgrensene er ikke absolutte men angir hvor en type behov er rapportert størst. 0-6 år: Det er vegring mot å gripe fatt i problem. Opplæring og veiledning til foresatte som har utfordringer i familien er fortsatt et behov. 6-14 år: Inkludering av alle barn i de allmenne tjenester (skole, fritid) er fortsatt viktig. Skolens satsing på alle elever er våre elever er viktig også for barn med psykiske vansker. Mestring av skole har stor betydning for barns helse og mestring av framtid. Enda kan det skje at barn med atferdsproblematikk blir identifisert alt for seint. Å oppdage tidlig og sette inn riktig hjelp tidligst mulig må fortsatt prioriteres 14 23 år: Fortsatt behov for fokus på psykisk kompetanseheving hos lærere i ungdoms- /videregående skole. PROBLEMSTILLINGER Psykiske vansker i svangerskapet: (EPDS)De kvinnene som har behov for utvidet oppfølging er det ikke et definert tilbud til. Dersom de henvises videre fra lege er ventetiden for lang i forhold til viktigheten av oppfølging i graviditeten. Det er behov for et lavterskeltilbud til disse kvinnene, både for kvinnen sin del, men også med tanke på det ufødte barnet og familien. Gravide rusmisbrukere (TWEEK) er fokus i modellkommuneprosjekt med mål om systematiske og tverrfaglig samarbeid og tiltak. En viktig utfordring her er inkludering av fastlegene og andre som skal tilhøre tiltakskjeden i etterkant. Her vil ei arbeidsgruppe framlegge forslag til tiltak høsten 2010. Utfordringen i ungdomsskolehelsetjenesten nå er at helsesøster bruker tid på elever som grenser opp til behandling av psykiske vansker. Dette gjør det vanskelig å beholde det helsefremmende og forebyggende perspektivet overfor mange elever, rett og slett fordi en ikke har ressurser til å makte begge disse fokusene og dekke alle behov.det er mulig det ligger et potensiale i å øke helseperspektivet inn i skolene ved å samkjøre helsesøster/ skolelege/ fastlege/ psykolog og fysioterapeut. Ungdom som ruser rapporteres som ei forsømt gruppe fra helsestasjon for ungdom. Et nært samarbeid mellom foreldre, videregående skole, fastlege, barnevern, Seksjon rus, politi og Helsestasjon for ungdom er en nødvendighet for å kunne følge disse ungdommene over tid. Prosedyrer og oppfølgingsansvaret for disse ungdommene er under arbeid, ledet av helsestasjonstjenester. Barn av psykisk syke foreldre og rusavhengige foreldre har i noen grad tilbud om hjelp i gruppe, men det pekes på at de mangler et helhetlig tilbud. Vi erfarer at barneperspektivet kan mangle hos behandlere av psykisk syke foreldre. Vi har en vei å gå enda når det gjelder pårørende som barn. Særlig dette med å snakke direkte med barna. 1
Utfordringer risikoutsatte barn og unge med begynnende, etablerte og betydelige vansker Hovedutfordringer: Hvordan sikre forebygging av psykiske vansker og tiltak overfor barn/unge i risiko og SAMTIDIG sikre hjelp til barn og unge med psykiske vansker hvorav noen som trenger mye oppfølging over tid, i ei tid med trang kommuneøkonomi? Ingen må glippe eller falle mellom stoler. Prioriteringsdilemma mellom tidlig innsats og omfattende hjelp Fragmenterte tjenester må ha helhetlig tilbud. Organisering/plassering av tiltak hensiktsmessige, sikrer effektive helhetlige tilbud til beste for brukerne? Mestringskurs/ gruppetilbud - flerfamiliegrupper (store barn/ungdom): Ressurshelsestasjonen har sammen med kompetanseutvikler i Mestringsenheten utviklet og gjennomført Mestringsgruppe for stille jenter med psykososiale vansker i ungdomsskolealder. Pga medarbeidere som har sluttet og dermed tapt kompetanse og kapasitet har en ikke klart å videre utvikle og starte nye kurs, slik det er planer om. Aktuelle målgrupper som er planlagt prioritert er familier til ungdom med Asberger. Det er gjennomført et flerfamiliekurs for familier med ungdom med Asperger syndrom i regi av mestringsenheten og de planlegger ny gruppe for samme målgruppe + ADHD. ME fått gode tilbakemelidgner på dette tilbudet, og vurderer at det er en god måte å gi tjenester til denne gruppen på. Kurs for voksne (som mestre med fokus kommunikasjon og karate) kan utvikles mot yngre brukere. Flerfamiliegrupper i forhold til Asberger og ADHD og i forhold til sosial angst. Det er også påvist at hvis en kombinerer sosial ferdighetstrening med fysisk aktivitet så øker effekten på selvfølelsen. Dinosaurusskolen for barn i samarbeid mellom ressurshelsestasjonen og Altona ble avsluttet da Altona ikke kunne prioritere dette. Barnehage og skoleprogrammet i samarbeid mellom ressurshelsestasjonen og PPT blir avsluttet i 2010. Fra høsten 2010 gis et tilbud fra mestringsenheten til ungdom med tristhet/depresjon. DU-kurs er undervisning i kognetive mestringsstrategier i gruppe. Tilbudet er kommet i stand som følge av et forskningsprosjekt. Hvis dette gir gode resultater kan det være et svært viktig tiltak å videreføre. Slik vi ser det er det uheldig at noen av disse programmene har stoppet opp i Sandnes kommune og andre er i fare for ikke å videreføres, da dette er et gode evidensbaserte tiltak og en helhetlig måte å samarbeide/samordne tiltak rundt barn og familier på. Utvikling av denne type tilbud bør utvikles i samarbeid mellom barn/unge- og voksenfeltet framover. 2
Skille mellom foreldres behov og barns behov. Foreldre må i større grad bestraktes som en viktig samarbeidspartner/alliert. Noen ganger blir foreldre og barn sett på samlet (symbiotisk) og en er ikke god nok til å se på foreldre som en samarbeidspartner. Andre ganger har foreldre egne behov og trenger hjelp. Det er noe annet. Da er det viktig med foreldreveiledning. Helhetlig tilbud Om barns diagnosebilde i BUP øker, så er det fortsatt heldigvis få som trenger barnepsykiatri, spesialpedagogisk hjelp, systematisk foreldreveiledning. Men disse få har behov for en helhetlig tjeneste. Foreldre som må forholde seg til mange instanser opplever ikke alltid samordning og koordinerte tjenester, men det rapporteres også at dette er bedret. Men samla er vi antagelig ikke gode nok. Vi erfarer også at barn med diagnoser og sammensatte behov og deres pårørende mangler et helhetlig tilbud, dels fordi tjenester mangler og dels fordi de blir kasteballer fordi ansvar er utydelig. Dette kan også gjelde barn av psykisk syke foreldre og rusavhengige, hvor det noen ganger erfares at barneperspektivet kan mangle hos behandlere av psykisk syke foreldre. Det er fortsatt en utfordring å utvikle gode tverrfaglige tiltaks- og samhandlingsmodeller som gir barna reelle gode og trygge omsorgs, utviklings- og oppvekstvilkår. Brukere/familier med behov for samordete tjenester og flere samtidige tjenester Antall søkere på ulike tjenester fra samordningsenheten/avlastningen har økt, og tildelte tjenester har økt på alle tjenesteområdene. Samordningsenheten registrerer en særlig økning i tildeling av tjenester og behov for koordinering innenfor feltet barn/unge 0 16 år med psykiske vansker/psykiatriske diagnoser (sosiale vansker, atferdsvansker, autisme, Asperger syndrom, ADHD/ADD, Tourette syndrom, tvangslidelser, m.m.). Ettersom flere svært omsorgskrevende barn med alvorlig psykisk lidelse eller progredierende somatisk sykdom har behov for tilrettelagte tjenester som kommunen ikke klarer å tilby innenfor eget tjenesteapparat, har det vært nødvendig å organisere tjenestetilbudet gjennom ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), eller å kjøpe avlastningstjenester hos private aktører. Det registreres også en økning i bruk av avlastning hos private familier. Tildeling av omsorgslønn har også økt, en tjeneste som kun tildeles i saker der det vurderes som ikke tilstrekkelig, hensiktsmessig eller gjennomførbart med andre tjenester. Disse forholdene har ført til et betydelig merforbruk i samordningsenheten i 2009. Vi må vurdere om noe av dette kan bedres ved å bygge opp tjenester i kommunen, framfor å kjøpe eksternt. (jf Avlastingen har behov for å jobbe videre med å utvikle tilbudet til brukere med psykiske diagnoser. På grunn av manglende tilbud i kommunen kjøper Samordningsenheten miljøterapi av private aktører for noen barn og skole kjøper tjenester fra Møllehagen. Møllehagen er et integret skole- og psykisk helsetjeneste-tilbud. Skolehelsetjenesten ungdomsskolen Utfordringen i ungdomsskolehelsetjenesten nå er at helsesøster bruker tid på elever som grenser opp til behandling av psykiske vansker. Dette gjør det vanskelig å beholde det helsefremmende og forebyggende perspektivet overfor mange elever, rett og slett fordi en ikke har ressurser til å makte 3
Tilrettelagt fritid barn/unge Det er pr. i dag en stor utfordring å rekruttere ansatte til denne type små stillinger med utelukkende kvelds og helgearbeid. En er ved tilrettelagt fritid opptatt av om de som blir 14 år - og avslutter et tilbud i fritidsgruppe følges opp godt nok videre (Tone Strømø skriver noe) Psykologer i kommunene Psykologer i kommunene er en pågående nasjonal satsing. Det er lyst ut midler til kommunene for å rekruttere psykologer både i 2009 og 2010. Det er liten tvil om at økt psykologkapasitet ville kunne betydd mye for kommunens psykiske helsearbeid, både i forhold til barn og unge og voksne, men særlig barn og unge. Kommunal psykologkompetanse ville kunnet bidra til å dekke flere av de hull og behov som er avdekket og beskrevet ovenfor. Krav om kommunal egenfinansiering gjør at både oppvekst barn/unge og levekår ikke har funnet midler så lang til den kommunale egenfinansieringen som kreves. Ungdom i overgang fra barn/unge tjenester til voksen tjenester (16-18 år) Barn kommer tidligere til kommunen fra barnevern (18 år)og særlig gjelder dette ungdom som har fått diagnose innen psykiatri eller psykisk utviklingshemming. Dette må vi ha fokus på framover. Blant annet gjelder dette overgang fra barnevern til kommunalt bofellesskap for personer med psykiske vansker. Det er behov for bedre samarbeid mellom alle involverte enheter. Behov for oppfølging, bolig og veiledning av foreldre. Andre overganger Overganger er fortsatt en stor utfordring som det må jobbes kontinuerlig med for å sikre at rutiner som er laget følges og fungerer i praksis (jf helhetlig modell). Det er fortsatt viktig med fokus på disse overgangene: Fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole Fra barn til voksen, fra utdanningssituasjon til arbeid, fra opphold i institusjon for barn til voksentjenester her er spesielt det nevnt behov for å styrke innsatsen mot unge i overgang fra barnevernstiltak til voksentjenester) Dette er også en type overganger det er behov for fokus på: mellom tjenester som arbeider under ulikt lovverk (for eksempel barnevernslov / helselov) mellom tjenester i kommune mellom kommune og spesialisthelsetjenesten her er spesielt nevnt ivaretakelse av barn etter utredning. Barn/unge i et mellomsjikt (mellom tidlig innsats og de tyngste tiltak i barnets hjem) Tiltak ved krisesituasjoner i skolen (kap 3) Av og til har skolene behov for helsefaglig hjelp når det oppstår akutte kriser som følge av at barn har store psykiske vansker og krevende, utagerende atferd. Særlig er nevnt situasjoner knyttet til barn med innvandrerbakgrunn hvor det har vært behov for rask hjelp. 4
Når det foreslås etablering av en tydeligere psykisk helsetjeneste overfor barn og unge, må også dette behovet tas med. Individuell plan Individuell plan er etablert og i bruk. Her er det i følge RR både gode og mindre gode erfaringer. Det trekkes fram at skolene er lite flinke til påta seg koordineringsansvaret. Samtidig er det en utfordring at plikten til å delta ikke er like sterk som for helse- sosial- og barneversfaglig ansatte fordi den ikke er hjemlet i lovverket. Oftest finner man gode samarbeidsløsninger rundt individuell plan, men en sterkere forankring av dette også i skolelovverket kan kanskje gjøre dette arbeidet bedre. Rogaland revisjon anbefaler kommunen å vurdere hva man kan gjøre for å få en jevnere fordeling av koordineringsansvaret blant nøkkelpersoner (RR) WEB-basert individuell plan er realisert i og med at Sandnes kommune nå har lisens på verktøyet SamPro. Hensikten er at dette skal bidra til at bruker og involverte aktører får et mer aktivt forhold til dokumentet, og at det blir et mer effektivt og dynamisk styringsverktøy. Samarbeid samhandling avklaring med barne- og ungdomspsykiatrien I revisjonsarbeidet er det særlig nevnt at det er behov for avklaring i samarbeidet mellom kommunen og BUP når det gjelder saker som ingen mestrer og bruker blir skadelidende om ansvar ikke er tydelig plassert. (jf x om tydelig psyk helsetj) Erfaringer er at det er avgjørende at vi får i gang tverrfaglig samarbeid rundt barnet/ungdommen for lykkes med hjelpen. Her er også skolen og familien en sentral samarbeidspart. I revisjonsarbeidet er særlig store psykososiale vansker i aldersgruppen 12-16 år nevnt eksempel på området hvor samarbeid må være godt. Rogaland revisjons påpeker i sin rapport: Det er enda for mye hvem eier saken? og Flere aktører i kommunen etterlyser tettere samhandling. Dette vil kunne gi positive effekter for brukerne, hevdes det: Altona ønsker tettere kontakt og et mer formalisert samarbeid med barnevernet. Tilbakemeldingen tyder på at samarbeidet ikke fungerer så godt, og at det er ikke formalisert. Barnevernet har ikke et tett og formalisert samarbeid med Enhet for psykisk helse. De ønsker et tettere samarbeid på ledernivå. Helsestasjon ønsker tilbakemeldinger fra barnevernet om hva de har gjort i saker helsestasjonen har meldt inn. Fra helsestasjonen pekes det også på at en kunne hatt god effekt av et tettere samarbeid med sosialtjenesten, og da særlig i forbindelse med gravide som har rusproblemer. Flere prosjekter var i gang i forhold til samhandling på tvers av tjenester som Tidlig og riktig hjelp, Kvelloprosjektet i 2007. Etter at disse prosjektene er avsluttet er også tverrfaglige nettverk i regi av ressurshelsestasjonen avviklet fordi ressurshelsestasjonen opplevde mangel på tydelig mandat for dette. Rogaland revisjon anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette vil kunne styrke oppfølgingen av brukerne. Men: Mulige gevinster med et tettere og mer formalisert samarbeid bør vurderes opp mot ressursene som brukes ved å drive det, skriver RR. 5
Tverrfaglig samarbeid må ha et videre fokus framover: Det er tydelig et potensial til å bedre tverrfaglig samarbeid. Har vi de riktige holdninger til samarbeid, men mangler gode nok modeller for tverrfaglig samarbeid? Er det slik? Er det noen ganger motsatt vi har kanskje modellene, men mangler de riktige holdningene? Fungerer helhetlig modell som det den var tenkt, ei verktøykasse i praksis? Antagelig ikke. Er vi gode nok til å flomlyse og videreutvikle de samarbeidsmåter som fungerer godt i praksis? Fastlegens rolle - skolelegeordningen Helsestasjonstjenester påpeker at det er en utfordring å utnytte skolelegeressursen på en effektiv og faglig god måte. Ressursen er liten og den fordeles ujevnt på skolene ift antall elever og behov og antall timer legen har til skolehelsetjeneste og antall skoler legen skal betjene på disse timene. RR ber kommunen vurdere tiltak for å bedre integrere fastleger i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske vansker og de bemerker at fastleger deltar i ansvarsgruppemøter i varierende grad. Det hevdes at yngre leger deltar i større grad enn eldre leger. Tilbakemeldingene fra kommuneoverlegen tyder også på at fastlegene føler seg litt marginalisert med hensyn til kommunalt planarbeid. De vil gjerne ha oss med, men legger planer som har premisser som gjør at vi blir utestengt. Det er i løpet av planperioden 2007-2010 beskrevet tydelig hva som forventes av fastlegen i forhold til henvisning og samarbeid med BUP. Det er en utfordring å få til gode, effektive og nyttige møter for bruker og alle som deltar. Kanskje er det en like stor utfordring å dele og videreforedle de gode praksisene. For det finnes gode eksempler på at dette fungerer godt, også at fastlege finner tid til å delta. At det er vanskelig å få fastleger til å delta i planarbeid på systemnivå, kan blant annet skyldes manglende økonomisk kompensasjon. Kanskje vi bedre kan utnytte den prosentdelen som fastlegger avsetter til offentlig helsearbeid bedre ved å engasjere en lege spesielt for feltet psykisk helse barn/unge som et alternativ eller supplement til skolelegeordningen. Kan en endret organisering rundt skolelegeordningen gi større effekt ut av legetjenesten? Tiltak x Kartlegging - oversikt over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester Rogaland revisjon skriver: Det finnes ingen samlet oversikt over barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar. Dette er imidlertid noe som går igjen i alle kommunene RR har undersøkt og de peker på tre årsaker til at det er vanskelig å fremskaffe tall på hvor mange barn og unge som mottar psykiske helsetjenester: 1) Det er veldig mange involverte parter, og 2) de ulike partene bruker ulike fagsystemer, og 3) det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne brukergruppen. RR anbefaler kommunen å skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Dette tror RR vil gi bedre styringsinformasjon ved planlegging og prioritering, og dermed kunne bidra til en bedre målretting av innsatsen. Det vil også gi muligheter til å sammenligne utviklingen over tid. RR understreker at få områder i kommunesektoren har opplevd liknende ressursvekst gjennom 2000-tallet (fire-femdobling). Selv om den statlige 6
opptrappingsplanen er brakt til ende, er det viktig å sikre at den videre utbygging skjer ut fra best mulig kunnskap om behov, leveranser og oppnådde resultater. Kartleggingen av antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester som ble gjort i forbindelse med revisjonen av psykisk helsearbeid våren 2010, ser vi på som nyttig og noe vi kan bygge videre på. Tiltak: xskal vi framskaffe jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester? Hvordan? Jf det vi gjorde i forbindelse med revisjonsrapporten. Utredning av barn og unge før henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Sandnes poliklinikk (BUPA Sandnes) Rogaland revisjon anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke utredningen av barn før de blir henvist til BUP Vi får opplyst at barn ofte ikke er tilstrekkelig utredet fra kommunen før de henvises til BUP BUP peker på at manglende forarbeid fra kommune resulterer at de bruker mer tid på utredningen.. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner mellom BUPA Sandnes og Sandnes kommune. Rutine 4.1 om henvisning til BUPA beskriver blant annet hvordan kommunen vil ivareta utredning/kartlegging og hvordan disse skal komme fram i henvisninger. Fastlegens ansvar for å ta inn i henvisningen hvilke tiltak som er gjennomført av andre instanser presiseres også. Blant annet skal det vedlegges en fyldig skolerapport. I tillegg beskrives spesifikke krav til hvilke legeopplysninger som skal være med i henvisningen og spesifikt beskrives tilleggsopplysninger som skal være med i henvisningen når det er mistanke om ADHD eller ADD. Kompetansebygging felles faglig plattform Generelt er det behov for å jobbe for en felles tenkning, forståelse og metodikk innen psykisk helsearbeid. Det er behov for å videreføre et systematisk arbeid etter Gällivare-turen med vekt på reflekterende prosesser, nettverksarbeid og med fokus på åpen dialog og tverrfaglig samhandling sammen med familien. Tverrfaglig konsultasjonsteam i regi av ressurshelsestasjonen ble avviklet senhøstes 2009. Etter studietur til Gällivarre vil ressurshelsestasjonen arrangere nettverksmøter og bruke reflekterende prosess som arbeidsmåte som erstatning. Dette kan bygges videre på. Reflekterende prosesser kan også nyttes i kollegaveiledning. Nettverksmøtet som metode er aktuelt å bygge opp kompetanse og praksis i på tvers i kommunen framover. Ressurshelsestasjonen er kommet noe i gang med dette, men skal dette bli den ledende arbeidsmåten må det en bredere satsing til. Det ligger også et potensiale framover i ta brukererfaringer og brukerkunnskap systematisk i bruk for å utvikle kvalitet på tjenester. Dette vil også handle om å anerkjenne og gyldiggjøre denne form for kunnskap som viktig. Den må gis en plass sammen med fagkunnskapen framover. I denne sammenheng bør det sees nærmere på refleksjon over praksis som en metode. Når brukere og fagfolk sitter sammen rundt samme bord og drøfter praksis, kommer brukererfaringene til syne og kan tas inn i fagkunnskapen. Jf oppfølging av sammen om brukerkunnskap lenger ned i teksten. 7