«Vi oppdager muligheter» KVALITETSPLAN

Like dokumenter
Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

VEIEN VIDERE «sammen» Halvårsplan høsten Læringsplattform skoleårene Bygger på Stavangerskolens plan «God, Bedre, Best»

VIRKSOMHETSPLAN

VEIEN VIDERE «sammen»

VEIEN VIDERE

Kvalitetsplan Gosen skole

ÅRSPLAN VASSØY SKOLE

Et godt sted å være, et godt sted å lære! Kvalitetsplan for Tasta skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

VEIEN VIDERE

ÅRSPLAN VASSØY SKOLE

Godeset skole KVALITETSPLAN

Buvollen SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN Lillehammerskolen en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Kvalitetsplan - Kannik skole

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE

Kvalitetsplan

Kvalitetsutviklingsplan TASTARUSTÅ SKOLE

UTVIKLINGSPLAN FOR TAU SKOLE

Strandaskolen. Utviklingsplan

Handlingsplan Godeset skole Godeset skole:

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Satsingsområder

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

VASSØY SKOLE. - L æ r i n g m e d m e n i n g ÅRSPLAN Pedagogisk og metodisk årsplan

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

God, bedre, best! Kvalitetsplan for Nylund skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

Virksomhetsplan 2016

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Handlingsplan mot mobbing

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

Innhold. Vedlegg

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Handlingsplan mot mobbing

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ammerud skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret

Thomas Nordahl om tester i skolen:

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Haugen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ullevål skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

ÅRSMELDING 2016/2017 GALLEBERG SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Utviklingsplan for Buvollen skole

Skolebilde skoleåret

VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Velkommen til Nordstrand skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Transkript:

«Vi oppdager muligheter» KVALITETSPLAN 2016-2020 1

Kvalitetsplan 2016-2020 Byfjord skole sin nye kvalitetsplan gjelder fra 2016 2020. Planen er forankret i Kunnskapsløftet og knyttet opp mot Stavanger kommune sin kvalitetsplan «God, bedre, best!», og bygger videre på skolens kvalitetsplan fra 2012-2015. Kvalitetsplanen er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens ledelse og ansatte. Planen revideres i forkant av nytt skoleår. Fokusområder for Byfjord skole Skolene er forpliktet til å arbeide etter gjeldende læreplanverk, lovverk og forskrifter. Hensikten med en plan for kvalitetsutvikling er at skolen over tid skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater innenfor hvert av de valgte fokusområdene. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar Lese og skrivekompetanse Matematisk kompetanse 2

Medborgerkompetanse og sosialt medansvar Hovedmål: Elevene på Byfjord skole, skal kunne anvende sin medborgerkompetanse gjennom å delta aktivt i samhandling med andre i klassen, på skolen, i lokalmiljøet og i samfunnet. Elevene skal kunne lytte til andre, være i dialog, yte noe for andre og medvirke til et godt fellesskap. Elevene skal også kunne ta i mot ros og tilbakemeldinger og kunne tilpasse seg systemer og regler i klassen, på skolen og i samfunnet. Delmål Eksisterende tiltak Planlagte tiltak Skolens ledelse og lærer utvikler en kultur for at alle er med Elever læres opp til å være aktive deltakere i skolens rådsorgan. Klassereglene er preget av samarbeid, forståelse for hverandre, «det å bety noe for andre» og «stå opp for hverandre», tåle motstand. Elevene oppmuntres til kritisk refleksjon. Elevene kan ta andres perspektiv og kan utsette egne behov til fordel for fellesskapet. Elevene kan stå i vanskelige situasjoner og kan tåle motstand. Elevene engasjeres i dugnadsaktiviteter/solidaritetsaksjoner. Elevene og de ansatte ved skolen har en god omgangstone. Elevene oppmuntres til å delta i samfunnsdebatten. FAU og alle foresatte tar medansvar for å utvikle et godt lærings- og skolemiljø. Skolen har felles opplevelser/tema for alle elevene på skolen. - Felles sangsamlinger - Felles opplevelsesdager - Felles temadager Skolen har et aktivt elevråd. Driftsstyre. SMU (Skolens miljøutvalg). Timeplanlagte ZERO-timer Elevene lager klasseregler sammen med lærerne hver høst som henges opp i klasserommet. Alle trinn har timeplanfestet tid til klassemiljøarbeid (ZERO) Gjennomgang/diskusjon av resultatene Zippy/Zero timer Helsesøster har undervisning i ulike emner. Loggbok Elevsamtaler Samtaler med sosial-lærer. MIPA (miljøpatruljen) TL (trivselsledere) Fadderordning Omvendt julekalender Årlig ryddeaksjon i bydelen. Ryddeuker i skolegården. Melkevakter Besøk/sang på sykehjem. (jul og 17. mai) Elevsamtaler Felles standard for Byfjord skole. Klassemøter Det er mitt valg Skolen har et aktiv FAU/TAU (trinnets arbeidsutvalg) samt SMU. Felles foreldremøter. Grunnskolens kveld Trivselsledere Lesekonkurranse Verktøy for vurdering av måloppnåelse: Elevundersøkelsen, indeksene Trivsel, Mobbing på skolen, Elevdemokrati og medvirkning Foreldreundersøkelsen, indeksene Trivsel, Foreldreaktivitet Skolens egen trivselsundersøkelse. Sosiogram Skolens egenvurdering i forhold til «God, bedre, best». Jobbe med strategier i forhold til kritisk refleksjon (f.eks De boonos tenkende hatter) Trekkes inn i fagene der det er hensiktsmessig. 3

Lese- og skrivekompetanse Hovedmål: Alle elevene på Byfjord skole skal utvikle lese- og skrivekompetanse, fagkunnskaper, holdninger og ferdigheter - som gir dem et godt grunnlag for videre studier og yrkesliv, og som gjør dem i stand til å være deltakende samfunnsborgere. Delmål Eksisterende tiltak Planlagte tiltak Lærerne bruker skolens plan for leseopplæring aktivt. Lærerne tilpasser lese- og skriveopplæringen til hver enkelt elev: eksempelvis veiledet lesing, lesekurs, tilpassede- og skrivelekser modellering av tekstskaping i alle fag. Elevene lærer om og benytter ulike leseog skrivestrategier. Lærerne integrerer arbeid med lesestrategier i den ordinære undervisningen i alle fag. Lærerne skaper et klasserom der elever og lærere diskuterer tekst og skriving. Lærerne benytter resultatene fra lesekartlegginger og nasjonale leseprøver til å gi konkrete tilbakemeldinger til hver enkelt elev. Resultatene fra lesekartleggingene og nasjonale leseprøver drøftes på trinn- /team-møter. Lærerne drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendige. Tiltakene følges opp. Lærerne gir elevene jevnlige underveisvurderinger knyttet til elevenes lese- og skriveutvikling. Lærerne informerer jevnlig foreldrene om hvordan de best mulig kan støtte opp om sitt barns lese- og skriveutvikling. Foreldrene følger opp elevens lese- og skriveopplæring i tett samarbeid med skolen. Skolens ledelse sørger for at elevens resultater på lesekartlegginger og nasjonale leseprøver følges opp med tiltak på system, trinn- og elevnivå. Skolens leseplan gjennomgås hver høst. Leseveileder veileder trinnene ved behov. Stasjonsundervisning 1.-4. trinn lesing ut fra tilpasset nivå (småbøker). Stasjonsundervisning 5.-6. trinn lesing av fagtekster, veiledet lesing. Individuelle leseveileding. Lesestrategier er lagt inn i skolens leseplan. Alle lærerne er leselærere og jobber med lesestrategier i alle fag, jfr leseplan. Leseplan Elevene får tilbakemelding etter kartleggingsprøver o.l. Elever som scorer under kritisk grense 1.-3. trinn blir fulgt opp på skolen samt foresatte blir informert om dette. Resultatene blir gjennomgått av ledelsen, med trinnet samt presentert for personalet. Det utarbeides en plan med tiltak og ansvarsfordeling. Kontaktlærere har timeplanfestet elevsamtaler i tillegg til kontaklærertid. Lesing har vært fokus på foreldremøter. Utviklingssamtalen. Tilbakemeldinger gis på utviklingssamtaler. Skolen har en egen plan for oppfølging av resultater. Verktøy for vurdering av måloppnåelse: e lesekartlegginger på 1.-3.trinn e leseprøver på 5.trinn Carlsten Skolens egenvurdering i forhold til «God, bedre, best». Revidering av leseplan i løpet av skoleåret 2017/2018. Planen gås gjennom ved skolestart. 2017/2018: Fokus på skriving, modellering og utarbeide skriveplan for skolen. Lærerne bruker modelltekster og skriverammer i skriveprosessen. Utarbeide plan for skriveopplæring. Alle elever og ansatte tar i bruk Intowords Fokus på skriveprosesser. Utarbeide «grunnmal» for elevsamtalen. Hva skal være med? Fokus på skriveutvikling på foreldremøter. Informasjon om Intowords på foreldremøte høsten 2017. 4

Matematisk kompetanse Hovedmål: Elevene på Byfjord skole skal utvikle matematisk kompetanse for videre utdanning, arbeidsliv og fritid. Delmål Eksisterende tiltak Planlagte tiltak Lærerne har klare læringsmål for sin matematikkundervisning. Lærerne synliggjør for elevene målet for timen. Lærerne lærer elevene å anvende ulike fremgangsmåter gjennom samtale, resonering og problemløsning Utarbeide plan for matematisk kompetanse 2018/2019 Lærerne synliggjør sammenhengen mellom matematiske problemer og virkelige problemer ved å bruke matematisk modellering. Lærerne fremmer elevenes forståelse for matematiske prosedyrer slik at elevene kan bruke dem fleksibelt. Lærerne har god kunnskap om den enkelte elevs ståsted i matematikk og gir eleven utfordringer som gir mestringsopplevelser og fører til framgang i faget. Lærerne gir elever med matematisk talent mer komplekse oppgaver der elevene arbeider med problemløsning på høyere nivå. Lærerne gir elevene konkret underveisvurdering for å fremme læring i matematikk. Lærerne informerer jevnlig foreldrene om hvordan de best mulig kan gi elevene mestringsopplevelser for å øke motivasjonen i faget. Foreldrene følger opp elevens arbeid med matematisk kompetanse i tett samarbeid med skolen. Skolens ledelse sørger for at elevens resultater på regnekartlegginger og nasjonale regneprøver følges opp med nødvendige tiltak både på systemnivå, trinn- og elevnivå. Skolens ledelse samarbeider tett med regneveilederne for kontinuerlig å videreutvikle skolens matematikkundervisning for at elevene skal få best mulig faglig utbytte av opplæringen. Verktøy for vurdering av måloppnåelse: e regnekartlegginger på 1.-3. trinn e regneprøver på 5.trinn M-prøver. Alle teller - kartlegging. Multi smartvurdering. Skolens egenvurdering i forhold til «God, bedre, best». Elevene kartlegges jevnlig og tiltak settes inn. Mateveiledere kan bistå trinnene med tolkning av resultater og forslag til tiltak. Skolen bruker smart øving/smart vurdering som verktøy. Oppfølging etter kartleggingsprøver. Elevene jobber med ulike emner. Elevene får tilbakemelding etter kartleggingsprøver. Foresatte blir informert om resultater på utviklingssamtaler. Skolen har egne prosedyrer for oppfølging av kartleggingsprøver. Utarbeide plan for matematisk kompetanse 2018/2019 Fokus på regning i alle fag. Regneveiledere har kurs for ansatte. Alle trinn bruker smartøving/vurdering. Bruke regneveiledere aktivt i forhold til ulike tester. Utarbeide en årsplan for emner som skal diskuteres mellom regneveiledere og skolens ledelse. 5

Resultatmålsettinger for planperioden I tabellen under presenteres resultatmålsettinger for perioden 2016-2020. Målsettingene bygger på Læringslabens grenseverdier slik de fremkommer i Puls. Puls er et digitalt verktøy for kvalitetsvurdering. Kilde Indikator Målsetting 16/17 17/18 18/19 19/20 Elevundersøkelsen 7. Trivsel 4,1 4,59 4,48 trinn Mobbing på 5 4,85 utgått skolen Trygt miljø 5 4,47 Elevdemokrati 3,6 4,45 3,82 og medvirkning Foreldreundersøkelsen Trivsel 4,6 4,77 4,82 3. og 6. trinn Foreldreaktivitet 3,9 4,07 4,18 Å skrive 90 * 81,91 80,3 lesekartlegging 1. trinn bokstaver Å finne lyder i 90* 86,89 88.5 ord Å trekke lyder 90 * 93,44 85,2 sammen Å stave ord 90 * 78,69 90,2 Å lese ord 90 * 86,89 96,7 Å lese er å 90 * 86,89 98,4 forstå Å lese ord 90 * 91,07 79.6 lesekartlegging 2. trinn Å forstå ord 90 * 82,14 81,5 Å stave ord 90 * 92,86 90,7 Å lese er å 90 * 83,93 90.7 lesekartlegging 3. trinn forstå del 1+2 Å lese ord 90 * 90,16 92,6 Å stave ord 90 * 83,61 87,0 Å forstå ord 90 * 85,25 94.4 Å lese er å 90 * 80,33 87.0 forstå Carlsten 4. trinn vår Lesehastighet 95 * 100 94,9 Leseforståelse 90 * 96,5 95.0 Diktat 95 * 96.5 96.6 Carlsten 7. trinn vår Lesehastighet 95 * 99,58 94,4 Leseforståelse 90 * 98,33 92,6 Diktat 95 * - 74,1 *=% over kritisk grense. 6

Kilde Indikator Målsetting 16/17 17/18 18/19 19/20 90 * 83,61 89,3 regnekartlegging 1. trinn 90 * 78,57 80.8 regnekartlegging 2. trinn 90 * 85,25 90.9 regekartlegging 3. trinn prøve i lesing 51 49,5 50 5. trinn prøve i regning 5. trinn 51 49,7 51 7

8

9

Prosedyre for oppfølging av kartleggingsprøver og brukerundersøkelser 2016-2020 1. Alle trinn har oppfølgingsmøte med ansvarlig avdelingsleder for kartleggingsprøvene og brukerundersøkelsene innen 2 uker etter at resultatene foreligger. Avdelingsleder er ansvarlig for å kalle inn til samtalen. Samtalen skal inneholde følgende spørsmålsstillinger: Elevnivå: Speiler resultatet det faglige nivået slik en oppfatter det? Har vi nådd resultatene i Kvalitetsplanen? Hva er det eventuelt som avviker? Sammenligne elevresultatene med hva elevene har vist i tidligere års kartleggingsprøver? Er det noen som gjør det bedre/dårligere enn forventet? Hvorfor? Hvordan følger vi opp elevene? Hva vil vi gjøre for å løfte elever som ligger på laveste mestringsnivå? Hva vil vi gjøre for å løfte flere elevgrupper fra 2. til 3. mestringsnivå? Systemnivå: Benytter vi lærerkompetansen riktig? faglærer? kontaktlærer? klasselærer? Er organiseringen vi har valgt optimal i forhold til læring? Styrkingstimer på trinnet er dette godt organisert? 2. Trinnene sammen med skolens ledelse blir enige om hvilke tiltak/organisering/disponering av ressursene / ulike verk/materiell en ønsker å prøve ut. 3. Tiltakene formuleres skriftlig, det lages en fremdriftsplan med tidsfrister og ansvarsfordeling og det avtales en dato for evaluering. Rektor holdes informert. 4. Foreldre informeres om resultatene ved en forberedt samtale hvor også eventuelle tiltak legges frem. 5. Resten av personalet informeres eller gjøres klar over at resultatene er lagt ut 6. Resultater nasjonale prøver, elev- og foreldreundersøkelsen legges frem for skolens driftsstyre 7. Resultater nasjonale prøver, elev- og foreldreundersøkelsen legges ut på skolens hjemmeside og kommenteres. Avdelingsleder er ansvarlig. 8. Tiltak følges opp i medarbeidersamtale med rektor. 10