Granvollen Familiebarnehage ÅRSPLAN 2014-2015 Granvollen Familiebarnehage Gamle Drammens vei 61 B 1369 Stabekk Telefon: 67 12 10 19
INNLEDNING Granvollen Familiebarnehage drives etter Lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i Granvollen Familiebarnehage benytter årsplanen med progresjonsplan som et arbeidsdokument. I tillegg utarbeider vi (blant annet gjennom månedsplaner) mer detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i tett samarbeid med ansatte og foreldre. Granvollen Familiebarnehage sin årsplan med progresjonsplan fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. VELKOMMEN TIL GRANVOLLEN FAMILIEBARNEHAGE Vi er fire damer som jobber i Granvollen Familiebarnehage: Barnehagens faste assistenter er Tone, Sissel og Mina, som har jobbet i Granvollen familiebarnehage i henholdsvis 15, 13 og fem år. Janne går inn i sitt tredje år som styrer og pedagogisk leder i Granvollen, og har arbeidet med barn i 16 år. Vi gleder oss til spennende, morsomme og lærerike dager sammen med barna. Ingen dag er lik, og hver dag gir nye muligheter for de minste til og utforske og oppdage alt og alle rundt seg. Vi ønsker å være aktive og positive bidragsytere for de små på deres lærerike vei. Vi ser fram til dette barnehageåret, og håper på et godt samarbeid med dere foreldre, for å gi barna deres en best mulig barnehagehverdag! Vennlig hilsen Tone, Sissel, Mina og Janne 1
OM BARNEHAGEN Granvollen Familiebarnehage er en ideell, foreldredrevet familiebarnehage med en ikkeøkonomisk profitt. Barnehagen benytter en autorisert regnskapsfører som har hovedansvaret for oppfølging av barnehagens økonomi, i samarbeid med styrer og foreldrestyret. Foreldrestyret har tre representanter, en av disse er leder av eierstyret. Det at barnehagen er foreldredrevet innebærer noe mer dugnadsinnsats enn ordinære, større barnehager. Når dèt er sagt innebærer ideell, foreldredrevet familiebarnehage med en ikke-økonomisk profitt mest av alt en barnehage der dere som foreldre har stor påvirkningskraft til å være deltakende og medbestemmende i deres barns barnehagehverdag. Barnehagens økonomiske midler benyttes kun til det beste for barna og barnehagen, det er ingen som tar ut utbytte av overskudd. Granvollen Familiebarnehage er en liten barnehage, der vi sammen ønsker å gjøre egne og andres barns barnehagehverdag så god som mulig KORT OPPSUMMERING AV ÅRSPLANEN Barnehageloven inneholder bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver, og omsorg, lek og læring er sentrale deler. Rammeplanens fagområder er: 1) Kommunikasjon, språk og tekst. 2) Kropp, bevegelse og helse. 3)Kunst, kultur og kreativitet. 4) Natur, miljø og teknikk. 5) Etikk, religion og filosofi. 6) Nærmiljø og samfunn. 7) Antall, rom og form. I Granvollen familiebarnehage har vi valgt følgende hovedsatsingsområder for barnehageåret 2014/2015: 1) VENNSKAP 2) UTEGLEDE 3) SPRÅKSTIMULERING Utover disse satsingsområdene vil vi ha ulike temaer knyttet til TRAS ("Observasjon av språk i daglig samspill" ). I månedsplanen som utgis før den 1. hver måned vil det stå hva som er månedens tema. Som foreldre vil dere motta månedlige skriftlige evalueringer av arbeidet som gjøres i barnehagen. 2
BARNEHAGELOVENS FORMÅLSPARAGRAF «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) DANNING OG BARNETS ALLSIDIGE UTVIKLING I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. I Granvollen Familiebarnehage er alle barna under tre år, og vi tilstreber at vi i vårt arbeid med lek, læring, oppdragelse og omsorg viser respekt, åpenhet og glede. De valgene vi gjør vil være med å påvirke danningsprosessen. Slik barnas hjem preger barna vil også våre valg her i barnehagen ha betydning for barnas danningsprosess. Vi ønsker i disse prosessene et nært samarbeid og gode refleksjoner sammen med dere foreldre. Vi har derfor bestilt et felles inspirasjonskurs for ansatte og foreldre i september. Vi håper dette kan bidra til åpenhet og gode samtaler for felles forståelse og innsats for hvert av «våre» åtte barn. 3
BARNETS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN «Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast i barnehagelovens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Vi vil ta barnas følelsesmessige uttrykk på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Om barns selvfølelse krenkes, økes sannsynligheten for barnets hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Vi i barnehagen ønsker å ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Vi vil lytte og prøve å tolke barnas kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger og etter hvert også deres verbale språk. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Barn trenger å erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen, slik at barnas medvirkning kan møtes på en god måte samtidig som vi voksne gir barna tydelige grenser og rammer for hverdagen. Konkrete tiltak kan for eksempel innebære å følge et barns interesse for noe det blir opptatt av på tur. Kanskje var planen å gå og se på hestene. Men på veien oppdager noen barn en edderkopp som spinner edderkoppspinn. Vi stopper, snakker om edderkoppen, teller beina, hvilken farge har den, hvordan klarer den å spinne spinn Kanskje bruker vi mer tid hos edderkoppen enn hos hesten. På veien fikk barna medvirke og fortelle hva de var opptatt av. Og samtalen/sangene videre vil derfor kanskje handle om edderkoppen i stedet for hesten. 4
BARNEHAGENS HOVEDSATSINGSOMRÅDER 2014/2015 1) VENNSKAP 2) UTEGLEDE 3) SPRÅKSTIMULERING Disse områdene er valgt som hovedsatsingsområde, der lek ligger som grunnlag for alle områdene. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom: "Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i en egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk." (Rammeplanen 2006) 1) VENNSKAP Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barn har behov for og har det bra når de har venner. Dersom barn ikke har venner kan dette få negative konsekvenser for deres utvikling. Det er derfor en viktig del av barnehagens arbeid å støtte at vennskapsrelasjoner utvikles, også hos små barna. Hvis man spør større barn hva som er det aller beste med barnehagen sier praktisk talt alle at det er vennene og å leke med dem som er det aller morsomste. Mange studier viser at barn rangerer relasjoner med andre barn svært høyt og at det har en stor verdi. Forskere er også enige om at vennskapsrelasjoner har en stor betydning for både barnets generelle trivsel, utvikling og for opplevelsen av å ha det bra i barnehagen. I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner. Vennskap er ikke alltid harmoni og idyll, det inneholder også ofte konflikter og opplevelse av svik og mangel på lojalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette og derfor må vi som voksne i barnehagen ta vennskapsrelasjoner på største alvor, og eventuelt følge opp barn som ikke har venner eller får problemer med å beholde vennskap. 5
Tiltak: Observasjon og eventuell hjelp til å komme inn i leken Masse glede og humor og å le sammen Gi barna trening i å løse konflikter på egen hånd Medvirke til positiv samhandling Trekke frem hvert barns unike positive sider, og tydeliggjøre disse for de andre barna Felles positive opplevelser som gir grunnlag for fellesskap Gi tid og rom for lek, slik at vennskap skal kunne utvikle seg Dele barnegruppa i mindre grupper for å legge til rette for og ta vare på gryende vennskap Følg med på at alle barn har muligheter til å få en venn. Skap rammer slik at barn kontinuerlig har muligheter for å møte hverandre. Hvis det er stor spredning i alder i barnehagen, er det viktig å skape møteplasser for barn i samme alder Hvis det finnes barn som ikke har en venn, skal man ikke tvinge bestemte barn å være sammen med det barnet. Men man kan støtte de barna som eventuelt har noen felles interesser ved at de kan gjøre ting sammen, slik at de lærer hverandre å kjenne Det skal ikke så mye til for at barn knytter vennskapsrelasjoner. Noen ganger holder det at et par barn får være med på noe spesielt, som for eksempel å få være med i butikken sammen, eller pakke opp nye leker som de etterpå kan vise andre barn. Eller de får være ute i lekehuset når de andre er inne Respekter og støtt alle de ulike former for vennskapsrelasjoner som finnes mellom barn. Barns vennskapsrelasjoner er ofte mer komplekse en hva man tror Bruk deg selv i leken slik at et spesielt barn skal få muligheter for å få en venn. 2) UTEGLEDE Dette ønsker vi å ha som hovedmål først og fremst fordi vi har svært positiv erfaring ved det å gi barn positive opplevelser ute, både i forhold til motorisk og sosial utvikling. Vi har en grunnleggende tro på at barna har et stort utbytte av å oppleve uteglede fra de er små, både for å få interesse for uteliv og naturen, men også for å bedre fysikk, læring og psykisk helse. I dette arbeidet mener vi det viktigste å legge til grunn er at veien til et barns hode går gjennom fingrene; De må gripe for å begripe. Og som voksen i denne prosessen handler det om å sette seg ned på barnas nivå, undre seg sammen med dem. Og også å kunne trekke seg litt tilbake og la de oppdage og mestre på egenhånd. I denne balansegangen mener vi barnet har best mulighet for mest positiv læring og utvikling. Målet er at barnet lærer å undre seg, observere, gjøre eksperimenter, beskrive og snakke om de ulike fenomenene det opplever ute. Barnet blir kjent med og får forståelse for 6
planter, dyr, årstider, vær og nærmiljø. Denne nærkontakten med naturen og utelivet bedrer livskvaliteten for barnet. I denne sammenheng vil vi gjerne referere til noen ord til ettertanke (fra Temahefte om natur og miljø): «Om vi skal kunne håpe på at barn skal vokse opp og bli ansvarlige mennesker som utviser omsorg og respekt for naturen, inkludert andre mennesker, må de ha noen som viser dem hvordan de skal gjøre det. Barn lærer ikke dette hvis de voksne rundt dem brekker greiner, kaster fra seg søppel eller tråkker på småkryp. Vi har lov å studere mauren og finne ut hvordan den lever, men vi har ingen rett til å ødelegge maurtua. Respekten for naturen og det levende må også inkludere de dyrene vi kanskje ikke liker så godt. Edderkopper og meitemark kan virke ekle for noen men vi har ikke rett til å overføre disse personlige oppfatningene til fremtidens generasjoner. Disse dyrene er i likhet med oss resultat av en lang utviklingsprosess og er perfekt tilpasset det miljøet de lever i. I et naturlig økosystem er alle arter like viktige for at balansen skal opprettholdes. Om vi setter småkrypene tilbake der vi fant dem, legger vi grunnlaget for at barna også vil gjøre det. Om vi sier æsj og kaster dem i toalettet, har vi også formidlet en måte å oppleve naturen og andre levende vesener på. Men denne måten å formidle naturopplevelser på er ikke ønskelig, hverken i barnehagen eller i verdenssamfunnet.» Tiltak: Først og fremst er vår viktigste grunnleggende tanke at vi går tur fordi selve turen er et mål i seg selv med alt det vi kan oppdage på veien Låne bøker på biblioteket om naturen og om dyr og insekter Legge til rette for grovmotorisk lek både inne og ute i Granvollen familiebarnehage sin lekeplass. Det kan være i form av puter, matter, balanseløype, hinderløype av lekeapparater. Disse ferdighetene vil være god å ha på strabasiøse turer i skog og mark over stubber og steiner Ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser Gi barna begynnende kunnskap om fødsel, aldring og død ved å ta utgangspunkt i naturens kretsløp. En kan synliggjøre at alt som dør i naturen brytes ned til enkle stoffer og brukes om igjen. Vi kan for eksempel å snakke om døde insekter vi finner, trær som vokser osv. Så og plante inne eller ute Lage hinderløype og natursti Samle høstblader, bygge snøskulpturer og lage fantasilandskap av stein, kvist og mose Bruke bilde- og oppslagsbøker Gjøre ulike eksperimenter med for eksempel såpe, vann, vannfarger og snø 7
3) SPRÅKSTIMULERING Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av Granvollen Familiebarnehage sitt innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Kommunikasjons- og språkkompetansen er viktig både for barnas liv nå og for barnets utvikling i fremtiden. Vi ønsker å gi barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, og som et redskap for å kunne gi uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Vi har lagd aktivitetskort ut i fra boka "Tiltak Til TRAS.» Kort fortalt handler det om hvordan vi på best mulig måte kan bruke leker, spill, bøker, konkreter osv. til å arbeide med språk. Dette mener vi vil føre til bedre og mer systematisk språkopplæring. Disse språk-/aktivitetskortene benytter vi når vi deler barnegruppen i mindre grupper. TRAS er et observasjonsverktøy, som vi også benytter som en del av grunnlaget ved en foreldresamtale, i tillegg til «Alle Med». Områder vi jobber med: Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språklig bevissthet Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon 8
HVERDAGSAKTIVITETER: ARENA FOR OMSORG, LEK OG LÆRING START PÅ DAGEN: Mål: Barn og foreldre skal føle seg velkomne i barnehagen Vi uttrykker glede over at barnet kommer Vi er opptatt av det samme som barnet Vi viser interesse og engasjement for barnets liv før barnehagestart Vi tar barnet på armen eller fanget når foreldrene går Vi tar kontakt med foreldrene/oppfordrer foreldrene til å ta kontakt hvis avskjeden har vært vanskelig Vi har fast plass til barnets klær og utstyr HENTING/AVSLUTNING AV BARNEHAGE DAGEN: Mål: I samarbeid med foreldrene skal vi hjelpe barnet til å oppleve en god avslutning på dagen Vi hjelper barnet med å formidle noe av det som har skjedd i løpet av dagen Vi viser interesse og engasjement for barnets liv etter barnehageslutt Vi har oppslagstavle i gangen med barnehagens planer og viktig informasjon STELL/BLEIESKIFT: Mål: Oppnå gode og nære stunder med det enkelte barn Vi synger, tuller og småprater med barnet Vi bruker god tid Vi benevner ulike kroppsdeler Vi har god hygiene Vi setter ord på det vi gjør AV- OG PÅKLEDNING: Mål: Barnet skal gradvis lære å kle av og på seg Vi setter av god tid slik at barnet kan delta etter evne Vi oppmuntrer og hjelper barnet til å klare selv Vi lærer barnet sammenheng mellom klær og vær 9
Vi setter ord på det vi gjør HVILE/SOVESTUND: Mål: Barnet skal få ro og hvile i løpet av dagen Vi ser og tar vare på enkeltbarnet og dets behov for hvile og søvn Vi har nært samarbeid med foreldre om barnets hvile og søvnbehov Vi er sammen med barnet hvis det er urolig når det skal sove MÅLTID: Mål: Barnet skal lære seg gode spisevaner og holdninger i en hyggelig atmosfære Vi veksler på å spise brødmat og varme måltider. Det serveres melk og frukt hver dag Vi tilbyr variert pålegg Vi tar aktiv del i måltidet og spiser sammen med barna Vi har god hygiene før, under og etter måltidet Vi passer på at alle kan delta i samtale ved bordet Vi oppmuntrer barnet til å prøve ut nye smaker gjennom å få velge selv Vi tilbyr vann til måltidene, og melk til de som ønsker Vi voksne er gode rollemodeller og spiser selv like sunt som barna i barnehagehverdagen SAMLINGSTUND: Mål: Barnet skal oppleve et felleskap der det kan, vil og tør delta Vi skal søke felles fokus Vi skal lytte til barna Vi skal ha det gøy med sang, rim og regler Vi skal bruke bilder, sangkort, figurer og enkle historier Vi skal gjenta og repetere, vi skal le og ha det gøy sammen, vi skal øve barnet på å være i fokus 10
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan vi konkret arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. FAGOMRÅDENE KONKRETE TILTAK, 1-3 ÅRINGENE Aktivitetskort med TRAS-tiltak, brukes i små grupper Vi bruker bevegelsessanger i samlingsstund/grupper KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST Vi leser sammen med barna i grupper eller èn til èn Vi setter ord på våre handlinger sammen med barna Barna møter symboler supplert med tall og bokstaver i interiøret Peke- og bildebøker er tilgjengelig for barna KROPP BEVEGELSE HELSE Vi bruker nærmiljøet til å går turer slik at de selv kan gå Vi tilbyr barna et sunt og godt kosthold Vi gir barna mulighet til å teste sin egen kropp og hva de mestrer KUNST KULTUR KREATIVITET Vi lar barna få kjennskap til ulike materialer i formingsaktiviteter Vi leser bøker både èn til èn og i grupper Vi henger opp barnas kunst på veggene og lager utstilling NATUR MILJØ TEKNIKK Vi går turer i nærmiljøet Vi fotograferer fra barnas hverdag. Barna får også prøve å ta bilder. Vi undrer oss sammen med barna om hva som skjer ute ved de ulike årstidene 11
ETIKK RELIGION FILOSOFI Vi lærer barna hva som er rett og galt i ulike situasjoner Vi introduserer barna for tradisjoner i forbindelse med jul og påske Vi går på tur og ser hvor alle bor NÆRMILJØ SAMFUNN Vi går på turer i nærmiljøet Bruker faste tursteder gjennom året Vi oppsøker steder med buss, tog; observerer eller blir med bussen/toget Vi bruker tid på å la barna få utforske barnehagens fysiske lokaler og utemiljø, spesielt i tilvenningstiden ANTALL FORM ROM Vi bruker gruppene til å telle hvor mange barn, hvor mange fingre osv. Vi bruker eventyr, bøker og Tras-tiltak til å telle og snakke om begreper 12
PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at de gir rom for spontanitet og barns medvirkning. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og som barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens arbeid beskrives i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og rammeplanen. I Granvollen Familiebarnehage innebærer denne dokumentasjonen og vurderingen først og fremst månedlige skriftlige evalueringer/ bilder av arbeidet som gjøres i barnehagen, som gis til foresatte. Med foresattes tillatelse vil vi også ta bilder av barnet/ barna i barnehagedagen. I tillegg vil foreldresamtalene være en viktig del av dokumentasjonen, og en mulighet til å endre og videreutvikle arbeidet som gjøres med barnegruppa og hvert enkelt barn. Vi ønsker tilbakemeldinger fra dere på det arbeidet vi gjør, både det som oppfattes bra og det vi kunne gjort bedre. 13
DAGSRYTMEN I GRANVOLLEN FAMILIEBARNEHAGE Dagsrytmen i Granvollen Familiebarnehage settes for å ha faste rammer i løpet av dagen, og dermed å kunne skape trygghet for barnet og barnegruppa. Dersom barnet ikke kommer i barnehagen ønsker vi å få beskjed før kl. 9.30, slik at vi har mulighet til å dra på turer fra formiddagen og planlegge dagen bedre. 7.30 Barnehagen åpner 7.30-8.30 Frokost. Barna har med egen matpakke 9.30 Dagens aktivitet (se månedsplanen) 11.00 Lunsj (Brødmåltid). Varmmat på fredag 12.00-14.00 Hvilestund 14.00 Samlingsstund med sanger, rim og regler 14.30 Frukt-/ yoghurt-/ brød-måltid 15.00 Frilek inne eller ute (se Årsplanen ift. vennskap som satsingsområde) 16.30 Barnehagen stenger 14
KALENDER Barnehagen er stengt på helligdager, i romjulen, påskeuken, juli måned, samt fire dager i forbindelse med skolens høst- og vinter-ferie: 2. og 3. oktober og 19. og 20. februar. Granvollen Familiebarnehage har åpent ved alle planleggingsdagene de kommunale barnehagene holder stengt. Vi setter inn fast vikar under kursdagene eller har kveldsmøter/ kveldskurs for de ansatte. Måned AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI Innhold Tilvenning TRAS: Språkforståelse og språklig bevissthet 23.9: Kurs; for foreldre og ansatte Oppstartsamtaler m/pedagog/styrer TRAS: Språkforståelse og språklig bevissthet Høstferie: 2.10 og 3.10. Foreldresamtaler m/pedagog/styrer TRAS: Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon Foreldresamtaler m/pedagog/styrer TRAS: Ord, begrep og sanger ift. jul 12. desember: Luciamarkering; for barn og ansatte 19. desember: Nissefest; for barn og ansatte Stengt i romjulen TRAS: Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon TRAS: Samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet 13. februar: Ballong-diskotek; for barn og ansatte Vinterferie 19.2 og 20.2. TRAS: Samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet Mars: Årsmøte foreldreforeningen; for foreldre TRAS: Samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet Påskekaffe; for barn, foreldre og ansatte Stengt i påskeuken Foreldresamtaler m/pedagog/styrer TRAS: Områder vi trenger å jobbe mer med Foreldredugnad; for foreldre TRAS: Ingen emner denne måneden Sommerfest; for barn, foreldre og ansatte Sommerferie i juli måned 15