BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201116161/13 Saksbeh.: TDTO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 12.6.2012 Fagnotat klage. Gnr 164 bnr 1078, Vestre Torggaten 16. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om oppføring av bod i bakgård for kjølerom med ventilasjonskanal til tak, samt tilbygg for toalett i bakgård. Tiltakene har et samlet areal på ca 14 m 2. Det ble gitt tillatelse i vedtak datert 8.9.2011. Vedtaket ble påklaget av Advokat Per Erland på vegne av eier av Vestre Torvgate 14 ved brev datert 21.9.2011. Klagen går i all hovedsak på naboulemper. Eiendommen er uregulert og ligger i kommunedelplan Sentrum i område "Blandet sentrumsformål" og "Bebyggelse i verneverdig kulturmiljø". I kommuneplanens arealdel inngår eiendommen i "Senterområde S1". Tiltaket krever dispensasjon fra pbl. 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel hva gjelder kommuneplanens arealdel pkt 1 Plankrav. Samt pbl. 29-4 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense for bygging av tilbygg inntil 0,2 m fra nabogrense mot gnr 164/1076 og ca 3,8 m fra nabogrensen mot gnr 164/1127. I medhold av pbl. 19-1 er det gitt fritak for varsling av dispensasjonssøknaden til andre eiere enn de som grenser til bakgården da deres interesser ikke eller i liten grad berøres av tiltaket. Det er mottatt nabomerknad fra eier Vestre Torggaten 14, Kjell Berentsen datert 19.5.2011. Nabo motsetter seg at det gis dispensasjon. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.
2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 8.9.2011 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef 3. Klage/tilsvar: Klager gjør i hovedsak gjeldende: Trygve Sæle seksjonsleder 2
Ansvarlig søker har gitt tilsvar til klagen og det anføres i hovedsak: Det vises for øvrig til klagen og tilsvaret i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Avstand til nabogrense- tilbygg Det omsøkte tilbygget har et areal på ca 2,5 m 2 og er plassert inntil 0,2 meter fra nabogrense mot gnr 164/1076 og ca. 3,8 m fra nabogrensen mot gnr 164/112. Tilbygget er avhengig av dispensasjon fra pbl. 29-4. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl. 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 3
Hovedhensynene bak avstandsbestemmelsen i pbl. 29-4 er brannsikkerhet og hensyn til luft, lys, innsyn, utsikt mv. Dersom en dispensasjon skal gis må ikke disse formålene bli vesentlig tilsidesatt. Bygningsmyndighetene er av den oppfatning at tilbygget ikke påvirker lys, innsyn eller utsikt for naboeiendommene. Klager skriver at bakplassen er trang nok fra før. Til dette vil vi bemerke at sentrum byr på store utfordringer i drift av næringsvirksomhet, det er mange steder er tette avstander mellom bygningene. Gårdsrom og bakgårder må innenfor visse grenser kunne tillates benyttet til ulike funksjoner for å betjene virksomheter og boliger i gårdene. Bygningsmyndighetene har i forbindelse med tillatelsen som ble gitt i saken vurdert brannsikkerheten i forhold til både brannsikring og rømningsforhold. Tilbygget er lite, det medfører ikke økt brannrisiko i seg selv og vil bli påført brannhemmende maling. Fordelen med å gi en dispensasjon er at næringsvirksomheten får tilgang til WC i en viss avstand fra kjøkkenet, noe som har betydning for hygienen i foretaket. Den omsøkte løsningen er fra søkers side vurdert å være den beste løsningen for driften i bygget. Ulempen er som nevnt ovenfor at bakgården bygges mer igjen. Etter bygningsmyndighetenes vurdering foreligger det en overvekt av hensyn som taler for en dispensasjon. Vi kan heller ikke se at de hensynene bak regelen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. 4.2 Avstand til nabogrense- bod Den omsøkte boden har et areal på ca. 11 m 2 og er plassert med en minste avstand til gnr. 164/1127 på 30 cm. Avstanden fra boden til nabogrense mot 164/1076(Klagers eiendom) er 1,5 meter. Det vises til tegninger merket E1. Boden faller inn under «uthus og lignende mindre tiltak» i 29-4 fjerde ledd pkt b. Kommunen kan da godkjenne at byggverket plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i pbl. 29-4 annet ledd eller i nabogrense. Ved behandlingen av søknaden må kommunen se til at bebyggelsen sikres tilfredsstillende brannsikring og lysforhold, samt at trivsels- og miljømessige forhold ikke blir vesentlig skadelidende, herunder også at det finnes tilstrekkelig plass til de tiltak som er nevnt i 28-7- Den ubebygde tomta. Fellesareal. Etat for byggesak og private planer har i vedtaket gjort følgende vurdering: «Sentrum byr på stor utfordringer i drift av næringsvirksomhet, både plassforhold og tette avstander mellom ulike eiendommer. Gårdsrom og bakgårder må innenfor visse grenser kunne tillates benyttet til ulike funksjoner for å betjene virksomheter og boliger i gårdene. I dette tilfellet er det plassert et prefabrikkert kjøle- og fryserom i boden i bakgården for å sikre riktige forhold for matoppbevaring m.m.» Følgende er vurdert knyttet til brannsikring: «Ansvarlig for brannprosjektering har anført tiltak som vil bli gjennomført for å øke brannsikkerheten., herunder brannspjeld, brannmeldere og dører. Det er også i brannvurderingen påvist tilstrekkelig med rømningsveier fra bakgård, hvorav rømning via særskilt anlagt rømningsdør i gbnr 164/1127 vil utgjøre viktigste rømningsvei. At bredden på 4
passasjen mellom bod og vegg er mindre enn 0,9 m anses å være av mindre betydning da dette ikke er hovedrømningsvei.» Etat for byggesak og private planer har også vurdert at boden ikke vil medføre naboeiendommer ulempe ved tap av lys, utsikt eller innsyn. Etat for byggesak og private planer opprettholder de vurderingene det er vist til ovenfor. 4.3 Støy Bygningsmyndigheten legger til grunn at det utføres tiltak i de tekniske installasjonene som sikrer at ikke støynivået overstiger grenseverdiene for boliger, kap 5 i Norsk Standard NS8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. Standarden angir ytelser som regnes som preaksepterte for å tilfredsstille kravene i pbl 29-6 og TEK07 8-42. Dette er i tråd med kravet til lydnivå som Helsevernetaten har visst til i e-post 18.5.2011. 4.4 Utforming/visuelle kvaliteter: Etter plan- og bygningsloven 29-1 og 29-2 skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming og innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelser og plassering. Etter bygningsmyndighetenes vurdering innehar det omsøkte tiltaket tilfredsstillende visuelle kvaliteter. 4.5 Bredde på rømningsvei Det er søkt om dispensasjon fra TEK07 7-23 for bredde på rømningsvei. Etat for byggesak og private planer har vurdert den innsendte dokumentasjonen. Vi kan ikke se at det er nødvendig med dispensasjon fra bestemmelsen om bredde på rømningsvei da passasjen mellom bod og tilbygg ikke er hovedrømningsvei. Fra samtlige leiligheter i bygget kan det rømmes via hovedtrapp og via altan med utvendig trapp. Når man kommer ned fra den utvendige trappen er det ikke nødvendig å passere området mellom bod og bygårdens yttervegg da man kan rømme via det i forbindelse med oppføring av naboeiendommen Håkonsgaten 36 (gnr.164/1127) i 2005, ble etablert en ny rømningsvei fra bakgården via dette nybygget (jf. sak 200301874). Det vises til den branntekniske redegjørelsen. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Oversiktsfoto 5. Tilsvar til klage, datert 5.10.2011 6. Klage, datert 21.9.2011 7. Tillatelse, datert 8.9.2011 8. Nabomerknad, datert 19.5.2011 9. Kommentar til nabomerknad, datert 8.6.2011 10. Søknad om dispensasjon, datert 6.5.2011 5