RADØY Radøy kommune, kommuneplan 2005-2017, viser en befolkning på 4618 personer i kommunen i 2002. Kommunen har en svak økning i folketallet. Antall yrkesaktive i primærnæringene er i år 2000 oppgitt til ca 164 personer. Fra 1999 har det vært stor nedgang i tallet på driftsenheter, og i 2005 er det 176 bruk som får produksjonstilskudd. Kommunen har en målsetting om å opprettholde driftsnivået for jordbruket i planperioden, stimulere til nyskaping og utvikling i næringa, og holde de kommunale tjenestene og den kommunale næringsstøtten på minst samme nivå som i dag. Det ble avholdt møte med jordbruks-ansvarlig i Radøy kommune Øyvind Thømt den 13.03.07. Traceene ble gjennomgått og DMK-kart ble gjennomgått og funnet korrekte. Alternativ 1 Det legges sjøkabel inn gjennom Eltrevågen (Kuvågen), denne trekkes opp til terrengets høyeste punkt, der den første masta plasseres. Luftledningstraséen passerer så over skogsområdene mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen, passerer så over bekkedraget mellom Færevatnet og Villangervågen og går videre til Mjøs, over Nordangspollen og til Saltviki. I Kuvågen er vegetasjonen sparsom; lyng på de ytre nesene, noe tilplanting i hager, og ellers granplantefelt på østsiden av fylkesvegen. Kvalheimsvatnet grenser i vest til kulturlandskap med beitemarker, mens det i øst og sør er omkranset av barskog og myrer. Landskapsområdet omfatter Havet - en av de største sammenhengende lavlandsmyrene som er igjen i Hordaland, og vurdert som et svært viktig naturområde. Ledningen passerer over myra helt i nordgrensa. Jordbruk ved Mjøs på Radøy Mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen ligger et større skogs- og myrparti som er mye brukt til friluftsliv. Landskapet her er typisk for denne delen av Radøy, med langsmale, fuktige forsenkninger i terrenget, granplantefelt og noen åpnere myrer. Luftledningstraséen passerer over skogsområdene langt fra veg og bebyggelse. Nordøst på øya, rundt Mjøs og Straume finnes de viktigste produksjonsområdene på Radøy, og kulturlandskapet er dominerende landskapstype. I eiendomsgrensene og på enkelte teiger utgjør plantet gran tydelige linjer og volumer i et ellers åpent og bølgende landskap. Bebyggelsen på Mjøs ligger langs ryggen av terrenget mellom Nordangsvågen og navnløst vann. Mellom Nordangsvågen og fjorden ligger et jordbruksområde med lange tradisjoner, noe flere fornminnefunn tyder på. Gårdsbebyggelsen ligger samlet på en høyde nord i området, med langstrakte teiger sørover, med innmark, beite og granskog. Luftledningen går på tvers av teigene i kulturlandskapet sør for bebyggelsen på Straume. Ved Saltviki er området dekket av tett granskog. I gjeldende kommuneplan er det meste av arealet vist som LNF-område, bortsett fra områder for fritidsbebyggelse, og boliger i Eltrevågen. 34 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Forhold til skogsdrift i området mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen: ved etablering av en ryddesone vil en få en bestand med mange kant-trær. Dette er trær som på grunn av inngrepet vil få en dårligere kvat slik at de kun er egnet til slip. Det er spredning av gylle på Mjøs under linjetraceeen. På Mjøs er det ett bruk som berøres av linjealternativet. Det er bruksutbygging på Straume, areal sør for linjetraceen. Det spres gylle på begge sider av Riksveg 565 på Straume. På Straume er det 3 bruk som berøres av linjealternativet, av disse ligger ett på østsiden av riksvegen. VERDI n stor Det er ett gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. På Straume er det en gårdbruker som har et par hytter til utleie. På Straume er det en stor hjortestamme og Skardåsmyrane er interessant for småviltjakt på rugde. Utleie av hytter til jegere kan være et tilskudd til næringsinntekta på brukene her. OMFANG KONSEKVENS alternativ 1 Stor negativ konsekvens (---) Omfang: Alternativ 1, Luftlinje fra Kuvågen til Saltviki Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 18 654 Barskog, høy-svært høy bonitet 101 366 Barskog, lav- bonitet 8 909 Lauvskog 14 373 Dyrka mark 3 479 Beite 13 378 Myr 38 093 Sum areal i byggeforbudsbeltet 198 252 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k Alternativ 2 Sjøkabel trekkes på land ved Byngjo og går videre til jordkabel som skal opp til fylkesvegen og følge denne videre i fortau langs fylkesvegen frem til Bøvågen. Bøvågen er det mest tettbygde området langs traséen. Fylkesvegen går gjennom bygda, og bebyggelse og annen infrastruktur forholder seg til denne. Kabeltraséen legges videre langs fylkesvegen over Biaråsen. Kabelgrøfta føres så videre over bekkedraget mellom Færevatnet og Villangervågen. Fra fylkesvegen trekkes kabeltraséen inn over utmarka ved Mjøs, og mellom bebyggelsen mot Nordangsvågen. Kabeltraséen er videre planlagt i vegen ned til fjorden og videre over Nordangsvågen og Knappen over til andre siden. Kabelen lokaliseres til driftsveg gjennom utmarka i jordbruksområdet mellom Nordangsvågen og fjorden. Jordkabelen følger skogsbilvegen og stien ned i ytre Saltviki, og går derfra over i sjøkabel. Ved Byngjo er et boligfelt under utvikling, med eneboliger liggende rundt og oppå neset vendt mot sørvest. Fylkesve- 35
gen går gjennom bygda Bøvågen, og bebyggelse og annen infrastruktur forholder seg til denne. Bøvågen er et sammensatt område med kulturlandskap, bebyggelse og naturlandskap. Bøvågen er et av kommuneplanens utviklingsområder. Mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen ligger et større skogs- og myrparti som er typisk for denne delen av Radøy, med langsmale, fuktige forsenkninger i terrenget, granplantefelt og noen åpnere myrer. Granskogen står så tett langs vegen, at den noen steder nesten oppleves som en grønn tunnel. Nordøst på øya, rundt Mjøs og Straume finnes de viktigste produksjonsområdene på Radøy, og kulturlandskapet er dominerende landskapstype. Bebyggelsen på Mjøs ligger langs ryggen av terrenget mellom Nordangsvågen og Mjøsvannet. Fra fylkesvegen trekkes kabeltraséen inn over utmarka ved Mjøs, og mellom bebyggelsen mot Nordangsvågen. Mellom Nordangsvågen og fjorden ligger et jordbruksområde med lange tradisjoner, noe flere fornminnefunn tyder på. Gårdsbebyggelsen ligger samlet på en høyde nord i området, med langstrakte teiger sørover, med innmark, beite og granskog. I gjeldende kommuneplan er det meste av arealet vist som LNF-område, bortsett fra områder for bolig ved Byngjo og i Bøvågen. I Bøvågen er det og areal som er vist som områder for industri, offentlig formål, forretning og friområde. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: I Bøvågen vil vegutvidelse til fortau/gangveg med kabelgrøft ta deler av dyrka mark og beitemark. I Bøvågen er det ekstensiv drift, deler av beitemarka her er omdisponert til boligområder i gjeldende kommuneplan. Det er ett melkebruk og ett sauebruk i drift i Bøvågen, mange bruk er nedlagt og det er god tilgang på leieareal for slått. Der kabeltraceen krysser dyrka mark og beitemark vil kabelgaten bli lagt i en kulvert med støpt lokk, topp lokk vil ligge 50 cm under terreng. Pløyedybde vil da bli opprettholdt og ulempe i forhold til landbruksdrift vil være minimal. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet VERDI n stor Omfang: Alternativ 2, Kabel fra Byngjo til Saltviki Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 3 754 Barskog, høy-svært høy bonitet 16 250 Barskog, lav- bonitet 1 353 Blandingsskog 609 Lauvskog 2 601 Dyrka mark 9 554 Beite 3 469 Myr 2 539 Sum areal i byggeforbudsbeltet 40 129 OMFANG KONSEKVENS alternativ 2 Ubetydelig konsekvens (0) 36 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
Alternativ 3 Alternativet føres nordover fra knekkpunkt nord-vest for bebyggelsen på Mjøs og videre nordover i utmarka over Rapeneset og Fosnstraumen. Nordøst på øya, rundt Mjøs og Straume finnes de viktigste produksjonsområdene på Radøy, og kulturlandskapet er dominerende landskapstype. Bebyggelsen på Mjøs ligger langs ryggen av terrenget mellom Nordangsvågen og navnløst vann. Fosnstraumen er et sentralt område for folk på Radøy og i Austrheim. Det har bodd folk her siden steinalderen, lokket av det spesielt gode fisket, og fremdeles kommer folk hit av samme grunn. De langsmale nesene på begge sider av straumen strekker seg mot hverandre, og danner lange og takkete kystlinjer på begge sider. Fjordrommet er vidt og åpent med mange utsiktspunkter, og er også mye brukt fra sjøsiden. I gjeldende kommuneplan er arealet vist som LNF-område bortsett fra områdene ved Fosnstraumen som er vist som områder for båndlegging etter lov om kulturminner. Her er det og vist signatur for fornminner på plankartet. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Det er spredning av gylle på Mjøs under linjetraceeen. VERDI n stor Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet, men kulturlandskapet ved Fosnstraumen gir et potensiale for utvikling av gårdsturisme. Kommunen ønsker å vurdere dette området som et kommende landskaps-park område. Landskapspark-prosjektet er et felles prosjekt mellom Fylkesmannen i Hordaland, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Radøy kommune. Prosjektet omfatter 6 kommuner i Hordaland som er plukket ut gjennom en konkurranse. Fokus i prosjektet er næringsutvikling i landbrukets kulturlandskap gjennom satsing på grønn turisme. Sæbøområdet i Radøy kommune er plukket ut til å være et slikt landskapspark-område, i neste fase av prosjektet ser en for seg at områdene sør for Fosnstraumen kan være aktuelle. OMFANG KONSEKVENS alternativ 3 Middels negativ konsekvens (--) Omfang: Alternativ 3, Luftlinje fra Kuvågen til Rapeneset Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 21 567 Barskog, høy-svært høy bonitet 110 143 Barskog, lav- bonitet 1 278 Lauvskog 8 188 Dyrka mark 15 305 Beite 27 954 Myr 42 470 Sum areal i byggeforbudsbeltet 226 905 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 37
38 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
KART RADØY På de neste sidene følger DMK-kart (digitale markslagskart) og tilhørende ortofoto for de foreslåtte traceene i Radøy. Kart og foto er i målestokk 1:10 000. Kartutsnitt er vist til høyre. N k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 39
1 40 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 41
2 42 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 43
3 44 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 45
4 46 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 47
LINDÅS Lindås kommune, økonomiplan 2007-2010, viser en befolkning på 13502 personer i kommunen i 2006. Kommunen har en svak økning i folketallet. Antall årsverk i landbruket etter jordbrukstellingene i 1999 oppgis til ca 400, antall søkere om produksjonstillegg i 2005 ligger på ca 260. I kommuneplan 1999-2010 formuleres følgende målsettinger for perioden: Kommunen må verna om produksjonsgrunnlaget i landbruket. Kommunen må såleis ha ei restriktiv haldning til omdisponering av dyrka mark. Kulturlandskapet må vernast gjennom planlegging, arealbruk og byggjesakshandsaming slik at også framtidige slekter kan leva av jordbruk og husdyrhald. Skogen må også stellast slik at han kan gje næring samstundes som det må takast omsyn til dyra som lever der. Det ble avholdt møte med jordbrukssjefen i Lindås Mikal Krossøy den 21.02.07. Traceene ble gjennomgått og DMK-kart ble gjennomgått og korrigert med informasjon om lokale forhold. 48 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
Alternativ 1 Tyttebærneset ligger som en halvøy ut i Risasjøen, nesten avskåret fra land. Neset skiller seg fra omgivelsene ved at det er dekket av tett skog. Første mast i luftspennet plasseres på Tyttebærnesets høyeste punkt. Sjøkabelen føres inn gjennom en bukt i strandlinja, og trekkes deretter opp som jordkabel et stykke inn over land frem til mastepunktet. Luftspennet føres videre over myra frem til kryssing av riksveg 57. Luftledningen legges videre over riksvegen og mellom skytebanen og åsryggen som strekker seg fra Hellestveitnovi og Litlåsfjellet. På vestsiden av riksvegen preges landskapet av myrer og udefinert fastmark. Området er ikke i bruk som beiteområde. Helt oppe ved riksvegen går alternativet over et nydyrka areal som blir brukt som spredeareal for gylle. På østsiden av riksvegen går alternativet over et større areal med beitemark og myr som blir benyttet som spredeareal for gylle før ledningen når Mølefjell og vinkler av mot Mongstad. I gjeldende kommuneplan er arealet fra Tyttebærneset til Mølefjell vist som LNF- område. I Lindås kommunes landbruksplan er arealet på og innenfor Tyttebærneset vist som B-område og arealet derfra og opp til Mølefjell vist som A-område. A-områdene er definert som de viktigste landbruksområdene i kommunen, i B-områdene er landbruksinteressene ikke så store. Verdi: VERDI n stor Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Et mindre areal med dyrka mark og gyllespredning vest for riksvegen. Et større sammenhengende areal med beite og gyllespredning på Hope øst for riksvegen Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. OMFANG KONSEKVENS alternativ 1 Stor negativ konsekvens (---) Omfang: Alternativ 1, Luftlinje fra Tytebærneset, vest for skytebanen, til Mølefjell Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 80 214 Barskog, høy-svært høy bonitet 2 538 Barskog, lav- bonitet 2 459 Dyrka mark 4 769 Beite 22 915 Myr 22 761 Sum areal i byggeforbudsbeltet 135 654 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 49
Alternativ 1.2 Dette alternativet er et sørligere alternativ for luftledningen mellom Tyttebærneset og Mølefjell. Alternativet er lagt noe lenger mot sør med knekkpunkt på Hellestveitnovi. Strekningen preges også her av landskapet av myrer og udefinert fastmark på vestsiden av riksveg 57. Området er ikke i bruk som beiteområde. Rett øst for riksvegen går alternativet over et nydyrka areal som blir brukt som spredeareal for gylle. Videre krysser alternativet en tett bestand med høybonitet granskog før det igjen krysser dyrka mark og et større areal med beitemark og myr som også blir benyttet som spredeareal for gylle. I gjeldende kommuneplan er arealet fra Tyttebærneset til Mølefjell vist som LNF- område. I Lindås kommunes landbruksplan er arealet på og innenfor Tyttebærneset vist som B-område og arealet derfra og opp til Mølefjell vist som A-område. A-områdene er definert som de viktigste landbruksområdene i kommunen, i B-områdene er landbruksinteressene ikke så store. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Et areal rett øst for riksvegen er nydyrket og er også benyttet som spredeareal for gylle. Et større sammenhengende skogområde i kanten av Hellestveitnovi berøres av tiltaket. Her vil det bli et ryddebelte med bredde 40 meter. Før Mølefjell krysser linjealternativet dyrka mark og et større sammenhengende areal med beite og gyllespredning på Hope. VERDI n stor Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. Omfang: Alternativ 1.2, Luftlinje fra Tytebærneset, øst for skytebanen, til Mølefjell Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 77 918 Barskog, høy-svært høy bonitet 12 237 Barskog, lav- bonitet 2 335 Dyrka mark 6 367 Beite 13 490 Myr 29 642 Sum areal i byggeforbudsbeltet 141 989 OMFANG KONSEKVENS alternativ 1.2 Stor negativ konsekvens (---) 50 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s