REGULERINGSPLAN «PLANFRI KRYSSING JERNBANE SKOGN SENTRUM» Levanger kommune PLANBESKRIVELSE 21.03.2017 Revidert 04.09.2018
Innhold Innledning 4 FORMÅL MED PLANEN 4 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 5 MULIGHETSSTUDIE 5 KUNNGJØRING 6 INNSPILL MOTTATT 7 ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 8 EKSISTERENDE FORHOLD 10 VEG-SYSTEM 10 JERNBANE 11 BEBYGGELSE 12 ULYKKER I OMRÅDET 12 Ulykker kjøreveger 12 Registrerte hendelser jernbanen 12 GRUNNFORHOLD 12 Mulighetsstudien 13 Planområdet 16 PLANAVGRENSING REGULERINGSPLAN 16 PLANSTATUS 16 Kommuneplanens arealdel 16 Reguleringsplaner som berøres av nytt planforslag 17 KULTURMINNER 22 Beskrivelse av tiltaket 23 HOVEDGREP 23 NY FV.754 23 RUNDKJØRING 24 LOKALVEGER 25 ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN 26 GANG-/SYKKELVEGER 27 JERNBANE 28 SPOR ETTER UTBYGGING 29 KONSTRUKSJONER 31 JERNBANEKULVERT 31 GANG-/SYKKEL-UNDERGANG 32 Side 2 av 38
Konsekvenser av tiltaket 33 GENERELT 33 TRAFIKKSIKKERHET 33 AREALBESLAG 33 LANDBRUK 34 FRILUFTSLIV 34 NATURMANGFOLD 34 STØY 34 Eksisterende fv.754 i Skogn sentrum 34 Støynivå på boliger fra ny vei 34 Støy fra jernbanen 35 LANDSKAP 35 GRUNNFORHOLD OG FLOM 35 Grunnforhold 35 Flom 35 Risiko- og sårbarhetsanalyse 36 RISIKOVURDERING 36 SÅRBARHETSVURDERING 38 Side 3 av 38
Innledning FORMÅL MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for planfri kryssing av jernbanen i Skogn sentrum Planen utarbeides som detaljreguleringsplan, og vil erstatte deler av gjeldende reguleringsplaner: «Skogn sentrum» fra 1983 Revisjon av del av «Skogn sentrum» fra 1990 «Remyra» fra 2010. «Del av Holåsen vest» fra 1978 «Skogn Meieri» fra 1998 «Sandberg - Støre» frå 1980 Planarbeidet er av kommunen vurdert til ikke å komme inn under krav om konsekvensutredning jfr. Pbl 4-2. I den utførte mulighetsstudien, siste versjon i oktober 2016, er konsekvenser med tiltaket vurdert og alternative løsninger vurdert. Forslagstiller er Levanger kommune. Planarbeidet er utført av Norconsult AS. Side 4 av 38
BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Det bor ca. 2000 personer i og i nærområdet til Skogn sentrum i dag. De fleste av disse bor i Holåsen, på vestsiden av jernbanen. Skole og mange sentrale sentrumsfunksjoner som butikk og idrettsanlegg ligger på østsiden av jernbanen. Dette skaper mye ferdsel over jernbaneovergangen. Det er i dag flere framtidige boligprosjekter som er under planlegging i området. I Skogn sentrum er «Sentrumsgården» og «Åsvegen 15-17». Her er det snakk om ca. 50 nye boenheter. I tillegg er det forslag til ny reguleringsplan for boliger på Holåsen Vest. På østsiden av jernbanen er det også interesser som jobber for tilrettelegging av et nytt stort boligfelt i «Skillelia», men dette er tidlig i planprosessen. Alt i alt fører dette til at det er potensiale for at befolkningsgrunnlaget i Skogn vil øke fremover i tid, og at behovet for trafikksikker planfri kryssing av jernbane, både for fotgjengere og bilister, vil være stadig økende. Fv. 754 har en ÅDT på 3750 (2014) ifølge nasjonal vegdatabank. Med økende bosetning i området er det grunn til å tro at dette tallet vil stige. Dette vil også gjelde antallet myke trafikanter som skal til skole, butikk og trening. Det er derfor viktig å få sanert planovergangen med planfri(e) løsning(er) på grunnlag av følgende forhold: Trafikksikkerhet, både for veg og jernbane Trygghetsopplevelse både for kjørende og gs-trafikk Sentrumsutvikling Skogn Boligfelt Holåsen Privat utbygging Skogn sentrum MULIGHETSSTUDIE I møte 18.04.2013 med deltakere fra Levanger kommune, Jernbaneverket, Fylkeskommunen og Statens vegvesen ble det besluttet at det skal utarbeides en mulighetsstudie for fjerning av planovergang med deltakelse fra: o o o o Levanger Kommune Jernbaneverket Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Denne mulighetsstudien er utført og er vedlegg til reguleringsplanen. Side 5 av 38
KUNNGJØRING Arbeidet med detaljreguleringsplanen ble kunngjort igangsatt i Innherred og Trønderavisa 16.02.2016 og på kommunens hjemmeside. Regionale myndigheter og lokale høringsinstanser ble varslet per e- post og naboer og berørte grunneiere ( 24 stk) ble tilskrevet per brev datert 15.02.2016. Frist for innspill til planoppstarten var 15. mars 2016. Det kom inn 6 skriftlige uttalelser i forbindelse med varsling av igangsatt planarbeid. Uttalelsene er gjennomgått og i stor grad innarbeidet i planforslaget. Myndigheter og andre interessenter gis også anledning til å uttale seg til reguleringsplanforslaget når dette sendes på offentlig høring. Side 6 av 38
INNSPILL MOTTATT Norges vassdrags- og energidirektorat datert 01.03.2016 NVE gir på grunn av kapasitetsproblem ingen konkrete innspill til planarbeidet. Viser til sjekkliste som berører NVEs forvaltningsområde og ber om at det kommer tydelig frem i plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. Det vises spesielt til manglende innarbeidelse av hensyn til flom og skredfare som kan medføre innsigelse til planen. Kommentar: Det er utført grunnundersøkelser i forbindelse med mulighetsstudien, og konklusjonen er at de foreslåtte tiltak er gjennomførbare. Det er laget datarapport og vurderingsrapport. De tema som belyses i NVEs sjekkliste er fulgt opp i planarbeidet. Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag datert 18.03.2016 Fylkeskommunen er positiv til igangsatt reguleringsarbeid, og bidrag til finansieringen vil bli vurdert i arbeidet med fylkesvegplanen 2018-20 I forhold til kulturminner er det ikke krav om forundersøkelser, men det minnes om den generelle aktsomhetsplikten i kulturminneloven 8, 2. ledd. Dersom det oppdages uregistrerte kulturminner ved igangsatt anleggsarbeid skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles. Kommentar: Alle innspill er vurdert og tatt hensyn til. Statens vegvesen datert 29.03.2016 SVV er positiv til igangsetting av planprosessen. Kommentar: SVV har bidratt under arbeidet med mulighetsstudien og har hatt geometriplaner for nye kjøreveger og gang-/sykkelveger til foreløpig uttalelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 01.03.2016 Landbruksavdelingen: Ber om at løsninger planlegges med tanke på å minimere beslag av dyrka mark, men har forståelse for at det er stor samfunnsinteresse knyttet til å fjerne eksisterende planovergang. Kommentar: Beslag av dyrka mark er forsøkt minimalisert. Miljøvernavdelingen: Minner om ivaretagelse av interesser for barn og unge, funksjonshemmede, grenseverdier for støy og at det tas hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området. Kommunalavdelingen: Minner om krav til risiko og sårbarhetsanalyse i planarbeidet. Side 7 av 38
Reindriftsavdelingen: Ingen merknad. Jernbaneverket 14.03.2016 Det må underveis i planarbeidet tas følgende hensyn: Jernbaneverkets elektrifiseringsprosjekt. Nok areal til fremtidig kryssingsspor/dobbeltspor. Jernbaneverkets Landsverneplan for jernbanen (Fredet bygningsmiljø m.m). Jernbaneverkets eiendom mellom Gamle E6 og Støreslia skal ikke benyttes til annet formål enn jernbane med tilhørende anlegg og virksomhet. Byggegrense mot jernbanen jf. jernbaneloven 10 (minst 30 meter fra spormidt). Dette må markeres i plankartet og tas inn i bestemmelsene. Geoteknikk og overvannshåndtering må vurderes i forhold til jernbaneinfrastrukturen. Det pågående mulighetsstudiet for planskilt kryssing på Skogn Kommentar: Konstruksjoner må eventuelt tilpasses elektrifiseringsprosjektet ved utarbeidelse av byggeplan. Gang-/sykkelkulvert er tegnet for dobbeltspor. Senkning av eksisterende fv.754 ned mot ny rundkjøring vil gi litt inngrep i verneareal, med lav skjæring. Denne skråningen gis parkmessig behandling slik at det blir en del av eksisterende grøntareal. Alt jernbaneareal unntatt det som medgår til ny veg/gs-veg beholdes som i dag. Byggegrense legges inn. Geoteknikk er vurdert. Infrastruktur tas vare på i byggeplan. Direktoratet for mineralforvaltning 11.03.2016 Ingen merknader ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Bane NOR kom med innsigelser på løsninger i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Eier av eiendommen 32/18 ønsker også diverse justeringer. Det er nå utført diverse justeringer av planen og den sendes ut på ny men begrenset høring. Bane NOR og eier av eiendommen 32/18 har deltatt i prosessen med de endringene som foreslås. Endringene som foreslås er: Kjørekulvert under jernbanen plass-støpes ved siden av sporet og inntransporteres i togstopp. Det vil da ikke bli nødvendig med midlertidig spor. Side 8 av 38
Midlertidig areal i anleggsperioden utvides ved rundkjøring for å ha plass til å legge om veger og å bygge kjørekulvert. Grense mellom jernbaneareal og vegareal endres ved kjørekulvert pga ny løsning. Grense mellom jernbaneareal og vegareal endres ved gang-/sykkelveg sør for gs-kulvert. Reguleringsbestemmelser endres for følgende. o Område BKB2, tidligere B1 o Bygninger på jernbaneareal o Rekkefølgekrav vedrørende sikringsgjerde mot jernbaneareal o Krav om geoteknisk prosjektering o Tekst vedrørende støykrav er justert o Krav vedrørende «fremmede arter» er tatt med Side 9 av 38
EKSISTERENDE FORHOLD Figur 1: Oversiktskart Skogn sentrum med omland, jernbanespor grønt VEG-SYSTEM Dagens hovedveg gjennom Skogn sentrum er del av den gamle stamvegen gjennom fylket, rv.50/e6. Etter at ny veg ble bygd fra Ronglan til Gråmyra ble vegen gjennom Skogn sentrum liggende som del av fv.754, veg til Markabygda og lokalveg til Ronglan. Det er gjort svært lite med kjørevegen, men det er bygd litt fortau/gang-sykkelveg i området ved kryssinga av jernbanen. Side 10 av 38
JERNBANE Figur 2: Oversiktskart spor Skogn stasjon ( grønt) Skogn stasjon er ubetjent og er stoppested for Trønderbanen. Fjerntog stopper ikke. Det er ett spor ved kryssing av fv.754, og kryssing er betjent med bommer og lyssignal både for kjøreveg og gang- /sykkelveg. Det er 2 gjennomgående spor i stasjonsområdet (punkt 1 til 4 på skisse), og også et 3. spor for hensetting av utstyr/vogner (punkt 2 til 3). Sidespor til Fiborgtangen(Norske Skog) tar av ca 350 m sør for planovergang. Det er plankryssing til plattform mellom spor 1 og 2. Side 11 av 38
BEBYGGELSE Det vesentligste av boligbebyggelse i og rundt Skogn sentrum ligger vest for jernbanen, se figur 1, side 8. Idrettsanlegg og barne- og ungdomsskole ligger på østsida av jernbanen. ULYKKER I OMRÅDET Ulykker kjøreveger Det er i de siste 10 år registrert 2 ulykker med personskade i Skogn sentrum (grønne markeringer). Figur 3: Trafikkulykker Skogn sentrum Registrerte hendelser jernbanen Det er ikke registrert ulykker relatert til jernbanen ved planovergangen de siste 10 år, men det det registreres stadig at det er trafikk over sporet når det er rødt signal. GRUNNFORHOLD Løsmassekartet fra NGU viser at det er tykk, marin avsetning over hele prosjektområdet. Forventet løsmassemektighet er fra 0,5 til flere titalls meter. I skråningen på østsiden av jernbanen er løsmassene beskrevet som tynn hav-/strandavsetning. Løsmassemektigheten her forventes å være mindre enn 0,5 meter. Løsmassekartet fra NGU samsvarer generelt godt med resultatene fra de utførte undersøkelsene. Marin grense for området er angitt til 171 moh. Hele prosjektområdet, samt tilstøtende terreng, ligger under denne grensen. Side 12 av 38
Mulighetsstudien SAMMENDRAG Mulighetsstudien for etablering av planfri kryssing av jernbanen for kjøreveg og gang-/sykkelveg er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Jernbaneverket og Levanger kommune. Det ble utført en grov innledende vurdering og konklusjonen på dette var: Både kryssing for kjøreveg og gang-/sykkelveg må gå under jernbanen Kryssing kjøreveg ved eksisterende planovergang er uaktuelt Planfri gang-/sykkel-kryssing ved eksisterende planovergang må bygges fordi alle eksisterende gangruter fører fram dit Det anbefales følgende utbygging/justering av kjøreveger: Fv.754 føres under jernbanen i forlengelse av stigningen opp Holsandlia, og kobles til eksisterende veg litt øst for eksisterende kryss med fv. 111 til Ronglan. Det anlegges rundkjøring vest for jernbanen på toppen av Holsandlia for å koble ny veg sammen med eksisterende veger. Denne blir liggende ca 4 m lavere enn eksisterende veg og tilstøtende veger må senkes. Adkomstveg til boliger øst for jernbanen må flyttes over en strekning, kobles til ny linje for fv.754. Fv. 111 (veg til Ronglan) knyttes til ny fv.754 med T-kryss. Mønsterhaugvegen rettes ut ved kobling til eksisterende fv.754. Det er vurdert flere plasseringer av gang-/sykkelveg-kulvert under jernbanen i området ved eksisterende planovergang, se mulighetsstudien. Det anbefales plassering av kulvert ca 10 m sør for planovergangen. Side 13 av 38
FORSLAG LØSNING Figur nr.4: Foreslått løsning i mulighetsstudien ( Rød: Kjøreveger, Blå: Gang-/sykkelveger) Side 14 av 38
Prosjektet bygges ut samlet, og i følgende rekkefølge: Trinn 1: Midlertidige veger bygges ved planlagt rundkjøring og areal klargjøres for bygging av konstruksjon. Kjørekulverten bygges. Adkomstveg øst for jernbanen flyttes og ny fv.754 øst for jernbanen oppstartes. Så mye som mulig av klargjøring av trase for ny fv.754 for inntransport av kjørekulvert utføres før togfrihelg. Tidspunkt for midlertidig stenging av spor 2 og 3 vurderes. Trinn 2: I togfri helg utføres resterende grunnarbeider under spor 1 og kjørekulvert flyttes på plass. Ny fv.754 bygges, inkl kryss og tilstøtende veger. Kalkstabilisering ved planlagt gs-undergang utføres i togfri helg. Trinn 3: Planovergangen stenges. Gs-trafikk går via system ved ny kjøreundergang. Mønsterhaugvegen justeres. Forarbeider montering av gs-kulvert utføres inkl grunnarbeider tilstøtende gsveger. Gs-kulvert under jernbanen monteres i togfri helg. Gs-veger bygges ferdig. Størrelse på gs-kulvert vurderes i den videre planlegging. Det tas utgangspunkt i bredde 4,5m og minimum høyde 3,2m. Tilstøtende areal til gs-ramper ned mot kulvert gis parkmessig utforming og områder ved kulvertåpninger gis utforming som gir inntrykk av en åpen og attraktiv ferdselsåre. Side 15 av 38
Planområdet PLANAVGRENSING REGULERINGSPLAN Planarealet er avgrenset med grunnlag i nytt vegsystem og areal for å få bygget dette. I tillegg er jernbaneareal og eksisterende fv.754 forbi stasjonsområdet tatt med. PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel A B Figur nr.5: Kommuneplanens arealdel Side 16 av 38
Gult areal øst for jernbanen er byggeområde. Dette omfatter jernbanens areal, nedlagt butikk/bensinstasjon og eksisterende boligområde lenger nord. Reguleringsplan Sandberg-Støre fra 1980 som dekket område øst for jernbanelinja og nord for planovergangen er vedtatt opphevet i kommuneplanen. Reguleringsplaner som berøres av nytt planforslag 4.2.2.1 Reguleringsplan «Skogn sentrum» Vedtatt 28.07.1983 Figur nr.6: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Det blir litt inngrep i Jernbaneareal i sør ved at gs-veg kommer inn i Stasjonsparken. Areal for dette er vist med grønn strek på skisse over. Resten av jernbanearealet vil bli liggende som i dag. Side 17 av 38
4.2.2.2 Revisjon av «Skogn sentrum» Vedtatt 15.02.1990 Endring i forhold til vedtak i 1983 er at areal fram mot toppen på holsandlia er endret til boligformål, se figur nr. 6 i kap. 4.2.2.1. 4.2.2.3 Reguleringsplan «Sandberg- Støre» Vedtatt 30.01.1980 Denne planen utgår fra planovergangen og fram til del av eiendommen 32/194. 4.2.2.4 Reguleringsplan «Skogn meieri» Vedtatt 30.04.1998. Denne planen utgår i hjørneavrunding mot kryss mellom Holanvegen og eksisterende fv.754. Reguleringsformål er det samme, fortau. 4.2.2.5 Reguleringsplan «Del av Holåsen vest» Vedtatt 21.07.1978. Areal i denne planen mellom Mønsterhaugvegen og jernbanen fra kryss med Åsvegen og fram til planovergangen utgår. Side 18 av 38
4.2.2.6 Reguleringsplan «Remyra» Vedtatt 08.12.2010 Figur nr. 7 :Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje. En god del av dette er midlertidig areal for bruk i anleggsperioden. I reguleringsbestemmelsene for «Remyra» er det beskrevet at areal ved planovergangen ikke skal bebygges slik at det kan etableres planfri kryssing (pkt. 2.9 i reguleringsbestemmelsene). Side 19 av 38
4.2.2.7 Åsvegen 15-17 Vedtatt 28.02.2018 Figur nr. 8: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Dette er delvis offentlig vegareal i dag. Areal skal brukes for å få fram gs-veg fra kulvert under jernbanen og justert Mønsterhaugveg. Side 20 av 38
4.2.2.8 SENTRUMSGÅRDEN Denne planen er ikke vedtatt. Figur 9: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Side 21 av 38
KULTURMINNER Kulturminner nyere tid: Skogn stasjon er fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19 jf. 22. Omfanget av fredningen med hjemmel i 15 gjelder stasjonsbygningen, ilgodshuset og godshuset. Omfanget av fredningen med hjemmel i 19, omfatter et større område rundt bygningene. Området omfatter perronger med leskur, plener med løvtrær og en rekke med bjørketrær mot gamle E6. Figur 10: Verneareal Kulturminner eldre tid: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3 om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan de ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 fjerde ledd. De har derfor ingen merknader til planen. Side 22 av 38
Beskrivelse av tiltaket HOVEDGREP Konklusjoner i mulighetsstudien som danner grunnlag for denne reguleringsplanen. Ny planfri kryssing av jernbane skjer under jernbanesporet både for kjøreveg og gang- /sykkelveg. Kryssing for kjøreveg skjer i forlengelse av fv.754 opp Holsandlia Det etableres rundkjøring på toppen av Holsandlia Gang-/sykkelkulvert etableres like sør for eksisterende planovergang Gs-kulvert klargjøres for utvidelse til 2 spor over kulverten. Tilstøtende gs-system klargjøres for eventuelt framtid gjennomgående spor 3 ved kulvert Det reguleres gs-veg for framtidig planfri adkomst til spor 2 og eventuell ny parkeringsplass for jernbanen øst for sporene. NY FV.754 Bygges med 2,75 kjørefelt og 0,5 m skulder hvorav 0,25 m asfalteres. Breddeutvidelse i kurver mindre enn R=350 etter Vegnormalene. Figur nr. 11: Normalprofil fv.754 Figur nr. 12: Normalprofil fv.754 under jernbanen Side 23 av 38
Det planlegges gang-sykkelveg med bredde 3,5 m langs fv.754 fra rundkjøringa og østover Trafikkdeler har bredde 3m. Gjennom kulvert utføres med kantstein langs kjøreveg. Figur nr. 13: Bilde fv.754, sørover fra kryssing Figur nr. 14: Bilde fv.754, mot kryss med veg til Ronglan RUNDKJØRING Rundkjøring har ytre diameter 35m, 7m bredt kjøreareal og i tillegg 1,5m delvis overkjørbart areal inn mot sentraløy. Side 24 av 38
Figur nr. 15: Bilde rundkjøring, sett fra nordvest (Type konstruksjon er endret) LOKALVEGER Dette gjelder lokalveger inn mot rundkjøring og sekundærveg i T-kryss vest for jernbanen. Disse vegen bygges med samme vegbredde som fv.754, 2,75 m kjørefelt og 0,5m skulder, og med 0,25 m skulder hvor det er kantstein mot fortau/sideareal. Det anlegges ny avkjøring til parkering jernbane og utkjøring vestover ved stasjonsbygningen, avkjørsel ved pakkhus stenges. Side 25 av 38
ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN Vegen bygges med bredde 4m og 2 møteplasser. Sammen med breddeutvidelse kurver vil dette gi vegbredde 4-6 m. Ved tilkobling til eksisterende veg er stigning på ny veg 10%. Dette er det samme som på eksisterende veg. Figur nr. 16: Bilde sett fra sørvest Side 26 av 38
GANG-/SYKKELVEGER Gang-/sykkelveger bygges med bredde 3,5m, hvorav 3,0 m asfalt. Gang-/sykkelveger ned mot gang-/sykkelkulvert under jernbanen bygges med tosidig kantstein og bredde 3,5 m mellom kantstein, her asfalteres hele bredden. Gjennom gs-kulvert og på kort strekning utenfor ender av kulvert er bredde 4,5m. Fortau har bredde 3,0m. Figur nr. 17: Bilde ved gs-kulvert, sett fra sør Figur nr. 18: Bilde ved gs-kulvert, sett fra vest Side 27 av 38
JERNBANE Det skal bygges kulvert under jernbanen med 3 spor for ny fv.754. På grunn av utførelse av konstruksjon krever dette større avstand mellom spor enn eksisterende forhold. Krav til kurvatur på hovedsporet gjør at det er valgt å la spor 1 ligge som i dag. Spor 2 og 3 må da flyttes litt østover. Flytting av spor 3 vil være ca 2,25 m ved jernbanekulverten. Side 28 av 38
SPOR ETTER UTBYGGING Etter utbygging vil spor 1 bli liggende som i dag. På grunn av bredde på konstruksjoner må spor 2 og 3 justeres etter utbygging. Dette er vist på vedlagt tegning D004A. Dette vil gi inngrep i skjæring opp mot boligtomt. Eksisterende betongmur på toppen av fjellskjæring må delvis rives og flyttes litt inn. Det vil her måtte erverves litt areal av boligtomt, og en god del areal må brukes under anlegget for å etablere ny betongmur. Dette anleggsarealet vil bli tilbakeført til dagens standard etter utbygginga. Inngrepet i boligtomt vil bli litt mindre etter justert løsning. Dette detaljeres ved byggeplan. Reguleringsplan justeres ikke her. Fra profil 76265 på vedleggstegning D004 forutsettes eksisterende betongmur beholdt. Figur nr. 20: Justering spor 2 og 3 med rødt Side 29 av 38
Figur nr. 21: Snitt spor 3 inn i skjæring, snitt i profil 76255 Side 30 av 38
KONSTRUKSJONER JERNBANEKULVERT I forbindelse med utarbeidingen av planfri kryssing av jernbane ved Skogn sentrum skal det bygges en jernbanekryssing rett nord for Skogn stasjon. Det skal bygges for tre spor. Kulvertens overside er planlagt utført som 3 betongtrau, et for hvert spor. På grunn av lengden på spennet er det mest optimalt at trauene utføres med spennarmerte side- og midtbjelker. Spennvidde/lysåpning vil være ca. 21 meter målt langs spor. Midtbjelkene vil være 23,2 m. Sidebjelkene inklusive vinger vil være 34,1 m (vest) og 34,6 m (øst). For å etablere kulverten uten midlertidig omlegging av spor, vil kulverten måtte prefabrikkeres vest for dagens spor. Kulverten bygges på midlertidige fundamenter 20,0 m fra spor 1. Det etableres en sikringsvegg mellom spor 1 og prefabrikkeringsområdet. Kulverten kan da bygges på stedet med de forhåndsregler som er vanlig å ta ved arbeider i nærheten av jernbanen. Det vil bli stilt krav om at Jernbaneverkets regler for arbeider i og nær spor vil bli fulgt. Mulig plassering av byggegrop og prefabrikkeringssted er vist på tegning K011. Det estimeres en prefabrikkeringsperiode på ca. 6 måneder. Dette innebærer da forberedende arbeider med etablering av byggegrop, bygging av kulvert og klargjøring for inntransport. Inntransport er mulig ved bruk av spesielle transportvogner for store lastflyttinger. Sporbrudd med fjerning av spor, ivaretakelse av jernbaneteknisk infrastruktur, utgraving, preparering.av grunn, utsetting av fundamenter, inntransport av kulvert, tilbakefylling, komplettering med overgangsplater og rekkverk, samt reetablering av spor vil normalt kunne skje i løpet av en «langhelg». Her har vi en utfordring med at det må sprenges berg for å etablere fundamentplanet. Dette vil kreve ekstra tid, eller at undersprengning blir foretatt som forberedende arbeider under korte togstopper uten fjerning av spor. I hovedbruddet vil da kun utlasting av berg bli tilleggsjobben. Alternativt kan hovedstoppen forlenges. Side 31 av 38
GANG-/SYKKEL-UNDERGANG Rett sør for Skogn stasjon skal det lages en undergang for gang- og sykkeltrafikk. Over denne undergangen skal det prosjekteres for to spor, spor 1 og en eventuelt framtidig forlenging av spor 2. Sporene ligger med ca. 4,8 m mellomrom, og siden det i regelverket settes krav om minimum 3500 mm klaring til siden vil det si at nødvendig kulvertlengde blir 12 m (4,8+3,5+3,5 12 m). Ut fra krav til overhøyder for gang- og sykkelveger i Statens vegvesens håndbok N100 er minste innvendig høyde satt til å være 3,2 m. Det har vært vurdert større fri høyde, men på grunn av grunnforhold og stigninger er dette ikke foreslått. Innvendig bredde i kulvert er 4,5 m. I endene av kulverten må terreng støttes opp med vingemurer. Anleggsteknisk er følgende løsning tenkt: Området stabiliserer med KS (kalk/sement)-peler i togfrihelg. Forberedende utgravninger inn mot spor fra begge sider. Kapping av spor og innlegging av prefabrikkert kulvert i løpet av ei togfrihelg. Side 32 av 38
Konsekvenser av tiltaket GENERELT Alternativer er vurdert og løsning valgt i tidligere utført mulighetsstudie. Mulighetsstudien er vedlegg til reguleringsplanen TRAFIKKSIKKERHET Planovergang stenges og dette vil bedre trafikksikkerheten vesentlig. Mye trafikk flyttes ut av Skogn sentrum og gang-/sykkelveger/fortau bygges. Dette vil også bedre trafikksikkerheten mye. AREALBESLAG Gnr/Bnr Dyrka mark Utmark Tomt Jernbaneareal Tilbakeføres 32/1 9120 4000 640 32/225 530 32/18 550 190 328/194 30 32/4 930 970 32/206 360 32/202 60 32/7 130 32/57 32/25 32/17 Bane NOR 3550 1400 TOTALT 10050 4970 1640 3550 2230 Figur nr.23 : Arealbeslag i m2 Offentlig vegareal som omdisponeres er ikke tatt med i denne oversikten. Side 33 av 38
LANDBRUK Areal på eiendommene 32/15 og 32/4 er landbruksareal. I tillegg til areal i tabell over vil det bli omdisponert dyrka mark som inngår i område B1. Dette arealet er på 1480 m2. Arealet er så lite og vil bli arrondert slik at det ikke er dyrkbart. 640 m2 vegareal vil bli overført til eiendommen 31/15 og vil bli opparbeidet som dyrket areal. Det vil totalt medgå 10820 m2 dyrket areal FRILUFTSLIV Det er ikke områder for friluftsliv som blir berørt av utbygginga i denne reguleringsplanen. NATURMANGFOLD En utbygging innenfor planområdet vil ikke berøre verdifull natur eller truede arter. Planforslaget vil ikke være i strid med retningslinjene i naturmangfoldlovens 8-12. STØY Det er laget egen støyrapport, se vedlegg. Eksisterende fv.754 i Skogn sentrum Det meste av trafikken på eksisterende fv.754 gjennom Skogn sentrum er gjennomgangstrafikk som vil bli overført til ny veg. Dersom vi antar at rest trafikken på gamle E6 vil bli ca. 1000 kjøretøyer, vil gjennomsnittlig utvendig støynivå på fasader bli redusert med 7 db langs denne strekningen. Støy fra jernbanen gjennom sentrumsområdet vil, i liten grad bli påvirket av vegomleggingen. Det eneste som vil påvirke støyen vil være at lydsignaler fra jernbaneovergangen blir borte. Det forutsettes ikke støytiltak. Støynivå på boliger fra ny vei Den nye veien vil føre trafikken vekk fra boligbebyggelsen i Skogn sentrum. Den nye veien vil føre trafikken noe nærmere bebyggelsen i Støreslia, men boligene her vil være godt skjermet da veien vil gå i skjæring der den krysser under jernbanen. Det forutsettes ikke støytiltak. Side 34 av 38
Støy fra jernbanen Gjennomsnittlig støynivå fra jernbanen (Leq24h) dominerer i forhold til vegtrafikkstøyen for bebyggelsen i Støreslia. Bane NOR skal elektrifisere Trønderbanen. Dette vil gi betydelig støyreduksjon for boligene langs linja. LANDSKAP Det vil bli vesentlige inngrep i terrenget ved kryssingene av jernbanen. Skjæring tilsås og delvis beplantes og skjæringer ved gs-kulvert gis delvis gis parkmessig behandling. GRUNNFORHOLD OG FLOM Grunnforhold Geotekniske vurderinger er beskrevet nærmere i egen rapport. Det er foretatt områdestabilitetsvurdering og vurdert løsninger for de ulike kryssingsalternativene. Det anbefales at det benyttes kalkstabilisering for etablering av undergangen for gang- og sykkelvegen. I området rundt kjøreundergangen er det påvist liten løsmasseoverdekning over berg. Konstruksjonen kan etableres direkte på berg. Midlertidig omlegging av veg i anleggsperioden ved planlagt rundkjøring kan utføres uten stabiliserende tiltak. Foruten kalkstabilisering ved gang-/sykkelkulverten kan tiltak i reguleringsplanen gjennomføres uten stabiliserende tiltak. Flom Det er ikke vassdrag eller bekker i området. Side 35 av 38
Risiko- og sårbarhetsanalyse RISIKOVURDERING ROS-analysen identifiserer uønskede hendelser/ potensiell fare, risiko knyttet til dette og eventuelle behov for tiltak. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet 2011 (dsb.no). Tabellen under er en bearbeidet standard der farekategorier inndeles i to grupper: naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Sannsynligheten for at faren inntreffer er gradert etter frekvens, dvs. hvor ofte man antar at hendelsen vil finne sted, og inndelt etter følgende skala: lite sannsynlig (> 50 år), mindre sannsynlig (10 50 år), sannsynlig (1 10 år) og meget sannsynlig (< 1 år). Konsekvensen av en eventuell hendelse er vurdert i forhold til liv/ helse, materielle/ økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Skalaen som benyttes inndeles i fem kategorier: ufarlig, en viss fare, kritisk, farlig, katastrofalt og dekker spekteret fra ingen skader til flere dødsfall og alvorlige og kostbare materielle tap og miljøskader. Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Risiko angitt som grønn krever ikke tiltak, gult krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak NATURFARER Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Løsmasseras/ utglidning Lite sannsynlig En viss fare Området er vurdert som stabilt av geotekniker. Snø-/ isras/ steinskred Flom, erosjon og isgang Lite sannsynlig En viss fare Det vil bli utført sikringsarbeider i nye fjellskjæringer, og bredde sidegrøft på kjøreveger er økt.. Lite sannsynlig En viss fare Det er ikke vassdrag i planområdet. Overflatevann Sannsynlig En viss fare Det vil bli planlagt fall og løsninger for drenering som skal håndtere ekstremnedbør på en tilfredsstillende måte. Dette vil redusere risikoen for materielle skader Skog- og gressbrann Lite sannsynlig En viss fare Området er ikke spesielt utsatt. Sterk vind Lite sannsynlig En viss fare Området er ikke spesielt utsatt for vindpåkjenning.. Radon Lite sannsynlig En viss fare Ikke relevant Side 36 av 38
Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Ulykker knyttet til transport - veg - jernbane - sjø/vann/elv - i luften Ulykker knyttet til nærliggende virksomheter (utslipp giftige eller eksplosjonsfarlige gasser/ væsker) Ødeleggelser av infrastruktur (elektrisitet, teletjenester, vannforsyning, renovasjon/ spillvann) Lite sannsynlig En viss fare Området anses ikke som så utsatt for ulykker knyttet til transport på veg at det innebærer behov for tiltak. Lite sannsynlig En viss fare Det er ikke virksomheter som medfører slik fare innenfor reguleringsområdet. Lite sannsynlig En viss fare Ingen spesielle ulemper. Det antas at evt. bortfall vil være kortvarig og ha liten konsekvens. Elektromagnetiskfelt (Høyspentlinjer mm) Lite sannsynlig En viss fare Høyspentledning krysser området. Det er innregulert faresone og gitt begrensinger ift. bygging under linja. Vurderes ikke å være behov for ytterligere tiltak. Trafikksikkerhet Sannsynlig En viss fare Trafikksikkerhet vil bli vesentlig bedret ved utbygginga. Plankryssing av jernbanen fjernes og trafikk flyttes ut av Skogn sentrum. Det bygges gs-veger og kryss utbedres. Storbrann Lite sannsynlig En viss fare Ingen spesielle farer. God vannforsyning nært planområdet. Tidligere bruk - forurenset grunn Terror og sabotasje Lite sannsynlig En viss fare Deler av arealet er jernbaneareal. Det er ikke kjent eller registrert utslipp innenfor planområdet, men før utbygging vil det bli undersøkt om det er forurenset grunn som det må tas hensyn til ved utbygging. Lite sannsynlig En viss fare Tiltaket er ikke et potensielt sabotasjemål. Det er heller ingen andre sannsynlige mål i nærheten. Side 37 av 38
SÅRBARHETSVURDERING Det er foretatt en sårbarhetsvurdering av de vurderte risiko som er funnet ved den utførte farekartlegginga. Det er ikke funnet tema som er spesielt sårbare, men det forutsettes følgende tiltak ved videre prosjektering/utbygging: Det utføres supplerende geotekniske undersøkelser og vurderinger. Det utføres ingeniørgeologiske vurderinger av fellskjæringer og sikringsomfang vurderes. Det utføres risikoanalyse av anleggsarbeid i forhold til biltrafikk/gs-trafikk og jernbanen. Overvannssystem vurderes i forhold til ekstremnedbør. Det utføres undersøkelser vedrørende forurenset grunn før anleggsstart. Side 38 av 38