«Økologiske bringebær»

Like dokumenter
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Gjødselvatning. pr daa:

Bringebærsesongen 2018

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Bringebærkurs. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Bringebærsesongen 2014

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Faguka - potetprogram

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Plantevern Jordbær og bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Dyrkningveiledning krydder i veksthus

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Fjorårets jordbærsesong

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Avlingspotensialet i bygg

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Økologisk bærdyrking. Informasjonsdag om økologisk bærdyrking Lier 12. september 2016

Gjødslingsforsøk i bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Gjødsling Gaute Myren 1

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Vårmøte 24.mars 2011

Økologisk dyrking av tomat

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Nytt om korn, frø og grovfôr

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Biogjødsel til hvete 2017

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik,

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Muligheter for økologisk bringebærproduksjon i Norge

Etablering og gjødsling

Intensiv dyrking av hybridrug

Økotomater i god jord

Rådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Plantevern Jordbær og bringebær

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus

i forkant av vekstsesongen

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Rapport for rotstudier i jordbær og bringebærfelter høsten 2013.

Transkript:

Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11

Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med prosjekt var å finne fram til bedre dyrkingsmetode for økologiske bringebær. Prosjekt leder var Stanislav Strbac fra NLR Viken, tidligere ansatt i NLR Østafjells. Prosjekt er finansiert fra BU midler i Telemark og Norsk Landbruksrådgiving sine økologiske grøntsatsings midler. Interesse for økologisk bærdyrking er stadig økende og fører til at det er behov for å øke kunnskapen om økologisk dyrking av enkelte bærslag. Bringebærdyrking har svært begrenset omfang i økologisk produksjon i Telemark og Norge. Ved økologisk dyrking av bringebær må plantevern utfordringer være i fokus når et felt planlegges. Feltet må være fornuftig lagt opp, på et sted med gunstig klima for bærdyrking. Andre krav er at felt etableres på jord i god hevd, med optimal drenering, gjødsling, god utlufting i plantingen og med rett sort til klimaet. Felt vil ha færre plantevernutfordringer når disse faktorene er tatt hensyn til. Gjennomføring I prosjektet ble det undersøkt viktige faktorer i produksjon av økologiske bringebær. Økologisk bringebærfelt hos Dag og Kajsa Traaholt i Porsgrunn ble brukt for å samle data og erfaringer. Felt ble plantet i 2014 og 2015. Økologisk bringebær felt hos Margaret Anderson skulle vært etablert i 2016 men dette ble utsatt på ubestemt tid. Derfor ble det ingen registrering hos henne. Ekstra registreringen i 2017 ble foretatt hos ny økologisk dyrker Birgitte Wærstad de Polet på Dolva gård i Skien. Hun har plantet sine bringebær i 2015 og startet med økologisk dyrking i 2016. På Traaholt gård og Dolva gård ble det foretatt analyse av jord og tatt bladanalyse i løpet av sesongen. Det ble laget tilpasset gjødselvannings opplegg for økologisk dyrking og ble notert vekst og utvikling. Vanningsbehov ble kontrollert med watermark- sensorer på Traaholt Gård. Flere feller med luktstoff ble etablert mot bringebærbille både ute og inn i felt i begge feltene. Andre skadegjørere og nyttedyr ble overvåket og registrert. Økologisk bringebær felt Det ble foretatt registreringer i to økologiske bringebærfelt i Telemark. Felt på Traaholt gård ble fulgt opp i 2016 og 2017 mens felt på Dolva gård ble fulgt opp i 2017. Valg av lokalitet og jordsmonn hvor en skal plante økologiske bringebær er viktig siden dette kan påvirke produksjonen i veldig stor grad. Størrelse på felt er også viktig med tanke på oppformering og kontroll av skadegjørere. I små felt vil ofte plantevernutfordringene være mindre enn i større felt. Det ser ut at 5 daa er bra størrelse på et sted for felt med økologiske bringebær. Side 2 av 11

Bringebær felt på Traaholt gård februar 2015 Bringebær felt på Dolva gård sommer 2015 Gjødsling og næringstilstand Bringebær er næringskrevende vekst og krever god tilgang til gjødsel. Jordprøver fra begge gårder viser god ph verdig i jorda og andre elementer har hatt optimale verdier. I starten av sesongen 2016 ble det laget gjødselplan i samarbeid med Azelis for Traaholt gård. I 2016 brukte de pelletert hønsegjødsel på våren (20 kg/daa med Grønn8) og startet ukentlige gjødselvanning i mai. Først ble brukt flytende økologisk gjødsel Pioneer Complete og ved kartdanning Pioneer K Max. Pelletert hønsegjødsel løser seg over lang tid. Den krever mye vann for å løse seg helt opp og dette gir en usikkerhets moment når det gjelder næringsforsyning. I 2017 ble det brukt bare gjødselvanning. Bladanalyse ble tatt i to tidspunkter ved blomsterstart og i slutten av august. Bladanalyse som ble tatt i 2016 på Traaholt gård har vist mangel på kalium og her ble det Side 3 av 11

gjødslet med Patentkali (10 kg / daa) i blomstringsperioden, det samme ble gjort i 2017. Bladprøver fra 2017 viser optimale tall for de fleste elementer. På Dolva gård har de brukt både pelletert hønsegjødsel og gjødselvanning og her bladprøver viser gode resultater og ingen næringsmangel. Skudd i begge feltene har vokst bra og kommet til god høyde som er mellom 2 til 2,5 m. På våren 2016 og 2017 ble det tatt jordprøve for å undersøke mineral nitrogen i jorda i bringebær felt på Traaholt gård. Dette ble gjort for å se hvordan økologisk gjødsel påvirker nitrogen tilstand i jorda. Nitrogen forbindelse må gå gjennom en mineraliseringsprosses for at nitrogenet skal være tilgjengelig for planter. Derfor er tilgjengelighet av nitrogen anerledes enn når en bruker mineralgjødsel. Fullstendig mineralisering tar tid og ofte vi ser også nedbryting neste sesong. Når en sammenligner tall fra de to årene det er lite påvirkning av mineral nitrogen i jorda selv om beste inntrykk en kan få etter flere år med registrering. Det ble brukt økologisk flytene gjødsel i løpet av sesongen Vanning Vanningsbehov ble kontrollert med watermark sensorer på Traaholt gård i både 2016 og 2017. Generelt kan vi si at vi har hatt mye nedbør i løpet av to sesonger. Dette har også vist seg på målingene i begge årene. Det ble satt totalt fire sensorer på to plasser i felt. Sensorer ble plassert i 30 og 60 cm dybde. Ut fra målingene i de begge årene viser seg at det var nødvendig bare en gang å gi ekstra vanning i løpet av sesongen 2016 og ingen ekstra vanning i 2017. Feltet ble vannet regelmessig fra mai til august, en gang hver uke, når det ble gitt flytendegjødsel. Disse målingene viser at bringebærplante har nok vann tilgjengelig når vann gis bare en gang i uke i forbindelse med gjødsling i de to årene. Mypex plast i raden bidrar at det er mindre vann fordamping i raden og dermed mindre behov for vanning. Det er nødvendig å ha slike målinger i økologiske felt for å bidra til optimal vanntilførsel og dermed optimalt vekstforhold. Side 4 av 11

Watermarks sensorer ble brukt for kontroll av vanningsbehov Skadedyr - bringebærbille I prosjektet har vi hatt spesielt fokus på skadedyr som kan forårsake skade i felt. Det er viktig å vite hvilke skadedyr finnes i felt og rundt det. Det gjelder spesielt bringebærbille som presenterer stor trussel i denne produksjonen. Denne billen er en årviss skadegjører som gir mark i bæra. Tanken i prosjektet var å prøve å begrense skade med å sette opp flere feromon feller rund felt (20 feller på ca. 3 daa, 10-20 m fra felt) Målet var å fange så mange biller som mulig før blomstring og vi hadde plan å sette ut feller ca. en måned før blomstring. I 2016 har vi hatt forsinket leveranse og fått feller uke før blomstring men heldigvis antall biller var lav for å forårsake noe skade. Vi plasserte feller rundt hele feltet for å se hvor billene kommer fra. Vi fant ut at vind retning er viktig faktor når en setter opp feller. Bringebærbille flyr med vinden og vi har erfart at fellene må plasseres i vind retning som går mot felt for å få optimal effekt. I 2017 fellene ble plassert i slutten av april og første fangst har vi registrer rundt 10. mai. Fellene ble plasser både på Traaholt og Dolva gård. Rundt 20 mai klarte vi å fange store mengder av biller som var langt over terskel verdier. For å ha ekstra sikring mot bille ble det satt opp gjerde som fysisk hinder for at bringebærbille kan ikke komme i feltet. Dette ble gjort på Dolva gård. Bringebær har begynt å blomstre rundt 5. juni i 2017 og rundt den tiden har vi fanget veldig få biller per felle. Det betyr at antall biller ble kraftig redusert i løpet av to uker før blomstring. I løpet av høstingen var det lite bille skader på bærene og ingen av kundene som har høstet bærene har klaget på dette. Ut fra dette kan vi konkludere at med tidlig plassering av feller, på riktig plass og i riktig antall kan hindres store angrep av bringebærbille. Nett gjerde kan også hjelpe å hindre at bringebærbille kommer inn i felt. Masse fangst av biller før blomstring reduserer bille antall og med dette også sjansen at vi får mark i bærene. Side 5 av 11

Bringebærbillefelle med luktstoff ble plasert rundt bringebær felt Bringebærbille Side 6 av 11

Massefangst av bringebærbille Nettgjerde mot bringebærbille på Dolva gård. Side 7 av 11

Andre skadedyr Vi fulgt opp utvikling av bladmidd i begge feltene. Aktuelt bekjempingstiltak her er å bruke olje og såpe seint på høsten. I 2016 var det ikke nødvendig å bruke olje og såpe. Det er gitt råd å bruke den i begge feltene siden det var mer bladmidd å se i feltene i 2017. I begge feltene det var lite spinnmidd forekomst i både 2016 og 2017 og det var ikke nødvendig å bruke rovmidd. Soppsykdommer Når det gjelder soppsykdommer rust er alvorlig problem i begge feltene. En kan hindre spredning av rusten ved å fjerne alle nye skudd som kommer og dette kan gjøres før 15. mai. En må gjøre dette tidlig for å ha nok vekst i sesongen. På begge plassene har de brukte god del tid å fjerne nederste blad for å hindre spredning. Det ser ut at ved å sprøyte med brenneslevann nede på plante hjelper at rust sprer seg mindre men ordentlig forsøk ble ikke gjort her. Rust soppen på baksiden av bringebærblad Gråskimmel i bærene var noe problem i slutten av sesongen i begge årene men i begge felt har de konsekvent fjernet alle råtne bær mens de plukket. Gråskimmel angriper både bær og stengler. Forebyggende tiltak er å unngå for tette hekker og tynne nye skudd gjennom sesongen. Hos begge produsenter denne arbeid er gjort på tilfredsstillende måte med luking inn i raden og skuddtynning i flere omganger. Det settes maks fire skudd per plantehullet for å ha nok luftgjennomstrømning og for forebygge gråskimmel utvikling. Side 8 av 11

På Traaholt gård ble det brukt bred mypex. Med flatere driller mot kanten en har mulighet å klippe ugras langs plast kanten Ugras I økologisk bringebærproduksjon kan vi regne med mer manuelt arbeid når det gjelder ugras bekjemping. Det er luking og tynning av skudd som er viktige operasjoner spesielt i de første bærårene. Gras langs mypex plasten er foreløpig lite problem og kan håndteres med oftere grasklipping. Vi må vente å se hvor stort problem blir med gras langs plasten når feltene blir eldre. Luking og tynning av nye skudd er viktige for å ha god luft gjennomstrømming i hekken Side 9 av 11

Sorter Valg av sorter er viktig når det gjelder økologisk produksjon. Vi ser at sorten Glen Ample fungerer bra i denne produksjonen. På Traaholt gård har de også plantet både Veten og Glen Fyne. Veten egner seg noe mindre til økologisk drift mens Glen Fyne har vokst bra og ser ut til å trives på Traaholt gård. Glen Fyne ble plantet i 2015 så vi må ha flere sesonger for å gi endelig konklusjon om sorten og hvordan den egner seg for økologisk dyrking. Omsetning Begge produsenter har solgt sine bær gjennom selvplukk eller senere som frosne bær. Selvplukk er veldig bra alternativ å distribuere økologiske bær og folk setter pris på slik tilbud. Det er vanskelig å distribuere økologiske bær til butikker pga. av begrenset holdbarhet. Avlingen har ligget på ca.1,2 t per daa i begge felt. Prisen ble 80 kr/kg for selvplukket og 120 kr/kg for ferdigplukket bær. God utvikling av nye skudd på Traaholt gård august 2017 Side 10 av 11

Dolva gård august 2017 Side 11 av 11