Akuttplasser i sykehjem

Sluttrapport UP-8 Bente Eidesmo Akuttplasser i sykehjem Prosjektstart 1.12.10-prosjektslutt 1.6.2013 Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 1

1. INNLEDNING St.meld. nr 47 (2008-2009) tydeliggjør behovet for en reform (samhandlingsreformen) som skal bidra til å utvikle en endret oppgavedeling og bedre samhandling mellom de ulike tjenestesystemene. Det blir viktig å vurdere om en del av de oppgavene som i dag løses i helseforetakene kan erstattes av bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom de overtas av kommunene. Midtre Namdal (MN) omfatter 6 kommuner med til sammen 20 000 innbyggere. Midtre Namdal startet etter tildeling av samhandlingsmidler for 2010 et treårig prosjekt ( Helhetlige helsetjenester ) som skulle vurdere mange sider ved kommunehelsetjenesten i dialog med andre kommuner og Helse Nord-Trøndelag. Underprosjekt-8 Akuttplasser i sykehjem skulle bidra til å klargjøre hvordan sykehjemstjenestene kunne styrkes og utvikles i tråd med samhandlingsreformens ideer, og ville bl.a. gjelde: identifisering av pasienter og pasientvolum som er aktuelle for en slik tjeneste det faglige nivået på tjenestene som skal kunne ytes ved akuttplasser i sykehjem ressursbehov og kostnader ved drift av akuttplasser i sykeheim erfaringer blant både brukere og ansatte målbare effekter i forhold til kommunens bruk av egne ressurser og spesialisthelsetjenesten Hensikten med dette underprosjektet er at kommunene skal kunne bli i stand til å gi tilbud til pasienter både før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Sykehusene vil i fremtiden bli mer spesialiserte, mens kommunene får nye oppgaver som krever høyere kompetanse. Forutsetningen for en slik endret oppgavedeling er at kompetanseoppbyggingen i regionen kan skje i nært samarbeid og med god hjelp fra helseforetaket. Det er ønskelig at tjenestetilbudet i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forbygging og innsats tidligere i sykdomsforløpet. Dette vil også kunne bidra til større nærhet og tilfredshet med tilbudet som gis. En endret oppgavedeling vil særlig omfatte pasienter med kroniske og sammensatte lidelser som har behov for innleggelse i et begrenset tidsrom uten at sykehusets spesialiserte tilbud er påkrevet. Tilbudet gjelder pasienter i alle aldre, men med det økende antall eldre over 80 år som den demografiske utvikling tilsier, så er det sannsynlig at denne aldersgruppen vil være sterkt representert. En fire måneders kartlegging i 2008 av alle innleggelser ved medisinsk og kirurgisk avdeling ved sykehuset Namsos konkluderte med at 14-15 % av de innlagte pasientene(i alt 162 pasienter) kunne fått sine behov helt eller delvis ivaretatt ved en akuttplass i sykehjem eller en intermediær avdeling. Registreringen og vurderingen ble foretatt av to sykepleiere med geriatrisk spesialkompetanse. Gjennomsnittsalderen på disse pasientene var 77 år (variasjon fra 17år til 98 år). Samtidig må framtidige akuttplasser ved sykehjemmene ikke forhindre at eldre med behov for spesialistkompetanse får den nødvendige sykehusbehandlingen. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 2

Midtre Namdal ønsker å bygge opp og heve kvaliteten på de kommunale helsetjenestene og vil skaffe seg erfaringer gjennom å prøve ut en kommunal akuttavdeling som struktur for samhandling mellom kommune og helseforetak. Ved en forsterkning av hvert enkelt sykehjem vil MN sin rolle være å bidra til kompetanseoppbygging, rekruttering og beholde fagpersonell. Det er viktig i denne sammenhengen å tenke Leon-prinsippet og se hva hver enkelt kommune kan klare ved kompetanseoppbygging og til slutt vurdere hvilke pasientgrupper kommunene ikke kan ta ansvar for. Dette underprosjektet vil derfor kunne bidra til trekke opp disse grenseoppgangene innen MN og mellom kommunene i MN og helseforetaket også kalt; den gylne sonen. Overhalla kommune ønsket å være utprøvingskommune og opprettet ei avdeling med 6 plasser ved sykeheimen til dette formålet fra 2/1-2011. Erfaringene som er høstet vedrørende organisering, bemanning, statistikk over drift av disse plassene rapporteres i denne sluttrapporten. 2. ARBEIDSGRUPPE Arbeidsgruppen har hatt samme gruppemedlemmene hele perioden utenom Namdalseid som hadde et skifte halvveis. Representant fra HNT sluttet siste halvdel 2012, og ble ikke erstattet pga at prosjektet var i avslutningsfasen. I løpet av første året (2011) ble det gjennomførte 9 møter som la et godt grunnlag for utprøvingen av akuttplasser i sykehjem. I 2012 og 2013 ble det gjennomført til sammen 4 møter som hovedsakelig hadde innhold av erfaringsdeling og justering av utprøvingen. Vil berømme arbeidsgruppen for et stort engasjement og gode diskusjoner. Bente Eidesmo(leder), fagsjef helse og omsorg Anne Johanne Lajord, pleie- og omsorgsleder Lill-Merethe Bye, enhetsleder Flatanger sykeheim Tore Flosand, enhetsleder Namsos sykeheim Marit Hatland /Trude Malvik enhetsleder/sykepleier Kirsten Svarliaunet, enhetsleder Overhalla sykeheim Realf Helgesen, fastlege Øyvind Stenvik, fagsjef Wenche Frogn Sellæg(pensjonert geriater) Overhalla Fosnes Flatanger Namsos Namdalseid Overhalla Overhalla HNT-HF Brukerrepresentant 3. RAPPORTERING I FORHOLD TIL MÅLSETTING Overordnet mål Prosjektet har som overordnet mål å lage og prøve ut en modell for rask innleggelse, observasjon, utredning, rehabilitering, behandling og pleie i en kommunal helseinstitusjon med hjelp av samkommunale støttefunksjoner. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 3

Målsettingen er oppnådd og utprøvingen er gjennomført på Overhalla sykeheim i perioden fra 9. mai 2011 til 9. mai 2013. Støtten fra samkommunale støttefunksjoner har vært litt variabel og det vil kommenteres nærmere under resultatmål punkt b. Resultatmål a. Samkommunen har fått erfaring med hvordan en kommunal helseinstitusjon kan ta ansvar for oppgaver før eller i stedet for innleggelse i sykehus og tidligere mottak fra sykehus. Ved prosjektstart brukte vi benevnelsene; o Før og istedenfor innleggelse i sykehus o Tidlig mottak fra sykehus Etter innføringen av samhandlingsreformen ble disse begrepene endret til; o Kommunal øyeblikkelig døgntilbud (KØ) (før og istedenfor sykehus) o Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (USKP) (tidlig mottak fra sykehus) Utprøvingen av akuttplasser i sykeheim ble derfor til en utprøving av hvordan organisere et tilbud med KØ og USKP i en kommunal institusjon/sykeheim. Prosjektet kan vise til gode erfaringer med å samle disse 2 tilbudene i samme avdeling, spesielt med tanke på kompetanse, organisering, tilgjengelighet og effektiv drift. Det var ei naturlig avgrenset avdeling på sykeheimen som besto av 6 rom/plasser og et rom som kunne brukes til dagbehandling. Avdelingen er for stor i forhold til behovet for plasser til KØ og USKP, men ettersom at Overhalla er en institusjonskommune har målet i tillegg vært å oppnå større sirkulasjon i institusjonen for å unngå å bruke så mange plasser til langtidspleie. En påstand kan være; Tilgang gir etterspørsel. Utprøvingen har vært vellykket og erfaringene viser at det er mulig å endre ei institusjonsdrift som har stor andel langtidspleie til ny drift med korttidspleie som i tillegg har en stor andel uforutsigbarhet pga raske og ikke planlagte innleggelser. Etterspørselen har variert fra stor til svært liten. Løsningen på dette har vært å kombinere tilbudet til KØ og USKP med et avlastningstilbud. Avlastningstilbudene er forutsigbar med ei fast liggetid på 1 uke. For hele utprøvingsperioden utgjør avlastningstilbudet 23 prosent av innleggelsene i avdelingen. I perioder med stort påtrykk av USKP og KØ flyttes avlastningstilbudene til langtidsavdelingen på sykeheimen. I perioder med liten etterspørsel blir ansatte på akuttavdelingen flyttet over til andre avdelinger i stedet for å leie inn vikarer. I løpet av 2012 ble ansatte på akuttavdelingen brukt i langtidsavdelingene på 133 vakter. Dette har hatt en positiv bivirkning med at de ansatte i resten av sykeheimen har fått større kjennskap til tilbudet i akuttavdelingen og den kompetansen som finnes der. Ansatte brukes også fleksibelt hvis noe akutt oppstår i sykeheimen eller hvis akuttavdelingen trenger hjelp /innleie. Noen ganger går personalet over for å hjelpe til med sykepleieprosedyrer, andre ganger flyttes syke langtidspasienter over til akuttavdelingen for en liten periode for tettere observasjon og behandling. Dette fører til at de ansatte på langtidsavdelingene føler større trygghet med å ha akuttsykepleierne så nært og tilgjengelig. Pasientgrupper KØ er definert litt tydeligere i revidert veiledningsmateriale fra helsedirektoratet som ble utgitt januar 2013. I tillegg har en samarbeidsavtale og tjenesteavtaler inngått med helseforetaket. Særavtalen definerer bl.a. innleggelseskriterier, aktuelle pasientgrupper, ikke Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 4

aktuelle pasientgrupper, forsvarlighet, minimum av medisinteknisk utstyr og hvilke prøver en må kunne ta lokalt. Statistikken over utprøvingen viser hvilke pasientgrupper som har vært innlagt som KØ og hvilken behandling de har mottatt i avdelingen. b. Samkommunen fungerer som en kompetansemessig ressurs for den enkelte kommune og sykeheim De samkommunale støttefunksjonene som var mest interessant for dette prosjektet var UP-1; felles tilsynslege, denne ordningen ble svært forsinket og blir iverksatt først i løpet av 2013 eller 2014. I tillegg var UP-3 pasientflyt svært aktuell, men dette prosjektet fikk altfor kort utprøvingstid til at en kan si at dette ble en del av utprøvingen. UP-9, E-helse er også svært interessant da det her er snakk om bl.a. velferdsteknologi, men vil heller ikke få betydning for utprøvingen av UP-8, da oppstart av denne utprøvingen ikke starter før prosjektslutt. De andre prosjektene UP-7 IK og kvalitetssystem og UP-6 kompetanseplan har hatt en indirekte effekt på utprøvingen av UP-8. Rutiner og prosedyrer er beskrevet og lagt inn i EK(kvalitetssystemet) og både den strategiske og lokale kompetanseplan er svært viktig i forhold til utfordringene knyttet til samhandlingsreformen. c. En faglig forsvarlig og hensiktsmessig samhandling på tvers av tjenestenivå med avklarte oppgaver og ansvarsfordeling Tverrfaglig samhandling Prosjektet har prøvd ut nye samarbeidsrutiner mellom sykepleierne i akuttavdelingen og tilsynslege, fysioterapeut og hjemmesykepleie. Det organiseres med legevisitt daglig til et fast tidspunkt(vedlegg 1). Det er innført nye samarbeidsrutiner med fysio-/ergoterapien og hjemmetjenesten. Det er ukentlig møter i tillegg til at pasientene på avdelingen har daglig fysioterapi(vedlegg 4). Hjemmetjenesten er en del av bemanningen i akuttavdelingen (1 vakt pr uke). Dette bidrar til at de får stor kjennskap til tilbudet i tillegg til at en oppnår en bilateral kompetanseheving. Denne samhandlingen gjør at institusjonen og hjemmetjenesten kommer nærmere hverandre og bidrar til et godt samarbeid om felles pasienter. Planlegging av utskrivning blir også svært effektiv da hjemmetjenesten i ca. 80 prosent av tilfellene kjenner brukerne og hjemmeforholdene. Pasientforløpene blir dermed både gode og effektive. I tillegg fungerer sykepleierne på akuttavdelingen som en kompetansemessig ressurs for hjemmetjenesten. Noen ganger ønskes avansert døgnpleie i heimen og da organiseres dette med hjelp av ansatte fra både akuttavdelingen og hjemmetjenesten. Prosjektet UP-8 har hatt følgeforskning under utprøvingen som har bidratt til fokusgruppemøter mellom ansatte i avdelingen inkl. nattvaktene. Følgeforskningen skriver egen sluttrapport der de også viser til brukerundersøkelser blant brukerne og pårørende(vedlegg 9, som ikke kommer før des. 2013). Faglig forsvarlig tilbud Pasientene som blir innlagt som KØ er såkalte avklarte pasienter og i 80 prosent av tilfellene er de kjente pasienter som har en kjent diagnose med en tilstand av noe forverring. Noen av pasientene som har vært innlagt i sykehus trenger videre behandling og oppfølging av kommunehelsetjenesten(uskp). De fleste av de som trenger oppfølging blir utskrevet til hjemmet og blir fulgt opp av fastlege og hjemmetjeneste, mens andre har behov for tettere Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 5

oppfølging og blir derfor innlagt i akuttavdelingen. Enkelte av disse pasientene trenger ikke et døgntilbud, men har fått et poliklinisk dagtilbud på akuttavdelingen. Kompetansen på akuttavdelingen er sykepleiere med spesiell interesse for disse pasientgruppene(vedlegg 4). Det er flere av sykepleierne som i tillegg har forskjellig videreutdanning og etterutdanning. Det er gjennomført hospitering på flere sykehus i utprøvingsperioden og ansatte er spesielt opplært i akuttsituasjoner. Hjertestarteren er plassert på akuttavdelingen og ansatte har trening i bruken, de er i tillegg ansvarlig for opplæring av de andre ansatte i pleie og omsorg. Avdelingen har daglig legevisitt ukedager, men har ikke lege til stede 24/7. Responstid på 30 minutter til legevakt er godkjent av helseforetak og helsedirektorat (jfr. særavtale og tillegg til særavtale) og funnet forsvarlig ut fra pasientkategori som innlegges som KØ i vår akuttavdeling. Kommunene er ikke pålagt gjennom samhandlingsreformen å gi tilbud til uavklarte pasienter, sjøl om noen kommuner har etablert slike tilbud. Utprøvingen har ikke registret alle henvendelsene til Legevakt for hele perioden, men henvendelsene er registret de siste 8 månedene. Sykepleierne kontakter legevakt på kveld, natt og helg når det er behov for å konsultere lege angående de innlagte pasientene i akuttavdelingen. Statistikken viser at det tas kontakt med legevakt i gjennomsnitt 2 ganger pr måned. Halvparten av henvendelsene er telefonisk for å få en legevurdering av prøver og observasjoner av pasient. Siste halvpart av henvendelsene resulterer i at pasienten blir undersøkt av lege og innlagt i sykehus. Utprøvingen viser også at pasientgruppene dette gjelder er delt mellom KØ og USKP, med en svak overhyppighet på USKP. d. Det er lagt fremtidsrettede planer for en helhetlig og faglig forsvarlig drift av et endret helsetjenestetilbud på en kommunal helseinstitusjon Akuttavdelingen fungerer etter intensjonene og kommunestyret har vedtatt å videreføre tilbudet. Kommunen har mottatt tilskudd for KØ fra helsedirektoratet og helseforetaket som igjen er ei godkjenning av at tilbudet er vurdert som forsvarlig. Den videre planen er at kommunen blir en del av utviklingsarbeidet når det gjelder KØ i fylket og forsvarligheten vurderes jevnlig sammen med Helseforetaket. e. En valid dokumentasjon av omfang (liggedøgn, alder/kjønn, innlagt fra, utskrevet til) Arbeidsgruppen i UP-8 vurderte og bestemte hvilke erfaringer en ønsket å vise til med hjelp av statistikk, og valgte derfor indikatorer som kunne gi en objektiv statistikk fra utprøvingen. Indikatorene er: dato inn/ut, kjønn, alder, innlagt fra, innlagt av, diagnose, behandling, ansvarlig lege, utskrevet til og antall liggedøgn. Fra høsten 2012 ble det lagt til en ny indikator som beskriver når og hvorfor det er tatt kontakt med legevakt på kveld/natt og helg. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 6

Statistikk etter 2 års utprøving: Innleggelser Viser i tabell nedenfor antall innleggelser og fordeling mellom kommunal øyeblikkelig døgntilbud og utskrivningsklare pasienter fra sykehus. USKP= 66 pasienter og KØ= 74 pasienter i perioden. Gjennomsnitt innleggelser pr måned Her kan en se at antall pasienter innlagt som KØ(kommunal øyeblikkelig døgntilbud) har utviklet seg fra 1,5 innleggelser pr mnd. første halvår til 4,0 innleggelser siste halvår mot at antall USKP (utskrivningsklare pasienter fra sykehus) er mer likt første og siste halvår. Pasientkategori 2011 2012 2013 USKP 3,0 2,4 3,2 KØ 1,5 3,8 4,0 Inneleggende instans for KØ-pasienten Viser i tabellen under at fastlegen sørger for de fleste innleggelsene når det gjelder KØ, noe som oppfattes som naturlig ettersom dette er kjente pasienter for helsepersonellet i kommunen og det vil fort observeres en forverring av tilstand og da er det store fordeler med tidlig innsats. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 7

Alder og kjønn Tabellen under viser alderen på de som har vært innlagt i akuttavdelingen. Det gjelder for både pasienter lagt inn pga USKP, KØ og avlastning. Tabellen viser at hovedtyngden av de innlagte er i alderen 80-89 år. Statistikken viser i tillegg at av alle innlagte har 72 vært menn og 68 kvinner. Liggedøgn Tabellen under viser antall liggedøgn for KØ og USKP. Liggetiden for avlastningspasienten er forutsigbar og er 6-7 liggedøgn pr opphold. Siste kolonne viser at KØ har noe mindre liggetid enn USKP. Utviklingen for KØ fra første halvår til siste halvår en utvikling fra liggetid på 15,9 til 7,6. Beleggsprosent akuttavdelingen Beleggsprosenten i avdelingen har vært lavere enn resten av sykeheimen og ligger gjennomsnittlig på 77,8 for 2 år. Langtidsavdelingene har en beleggsprosent mellom 90-99. Etter hvert som akuttavdelingen har fått mer erfaring på behandling og pleie ser vi at KØpasienten har gått ned i liggetid. Denne tiden har blitt bedre utnyttet og brukt til pasienter til avlastning i slutten av utprøvingsperioden. Pasientgrupper, diagnoser og behandling Kommuneoverlegen har gått igjennom og vurdert statistikken sammen med fagleder på akuttavdelingen. Han har laget kategorier av pasientgrupper og hvilken behandling disse får. Dette beskriver han i evalueringsrapporten etter 1 års drift(vedlegg 10). Denne grupperingen har vi tatt inn og bruker i den videre registreringen for å standardisere og tydeliggjøre. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 8

Utskrevet til: Tabellen under viser heldigvis at de fleste pasientene fra akuttavdelingen blir utskrevet til heimen. Statistikken viser at de som utskrives til sykehus fordeles likt mellom USKP og KØ, med en liten overhyppighet på USKP(15) mot KØ(12). f. Økonomiske konsekvenser av et nytt tilbud Helsedirektoratet mener tilbudet og bruken av korttidsplasser for å sikre en god pasientflyt ved institusjoner i kommunene, vil kunne påvirke kommunenes muligheter til å håndtere de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. I artikkelen Hvordan å unngå sykehjemskø? i tidsskriftet «Aldring og livsløp» 4 / 2007, har forskerne lege Hans Knut Otterstad (NISO) og statsviter Harald Tønseth (SSB) analysert antall korttidsplasser opp mot målet om å kunne eliminere sykehjemskø i norske kommuner: Et tilbud av sykehjem på minst 18 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre, koblet opp mot et krav om at minst 15 prosent av plassene skal øremerkes korttidsopphold. Etter opprettelsen av akuttavdelingen januar 2011 ble det økt til 11 kortidsplasser på sykeheimen i Overhalla, som utgjør 28 prosent av plassene. Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) gjorde en vurdering av Overhalla sykeheim vinteren 2012 og konkluderte med at sykeheimen hadde svært høy sirkulasjonsfaktor, noe som viser at kommunen har lyktes svært godt med utviklingen av sykeheimen. Det å vri driften over til flere kortidsplasser medvirker til en regnskapsmessig utfordring for sykehjemmet i første omgang, pga. at en mister inntektene i form av vederlag fra langtidspasientene. Det en da ikke har i tankene er at hver langtidsplass koster 900 000,- og målet for kommunene må være å unngå tildeling av fast plass for tidlig i omsorgstrappa. God drift må derfor være som helsedirektoratet og forskerne i RO sier; de kommunale institusjonene bør sørge for høy sirkulasjon og mange kortidsplasser for å kunne møte samhandlingsreformens krav(vedlegg 10). Økonomiske konsekvensene utover denne endringen er opprettelsen av akuttavdelingen. Grunnlaget for bemanningen er opprinnelig bemanning som er forsterket med kompetanse og Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 9

tillegg til grunnbemanningen. Merutgiftene blir derfor en økning av grunnbemanningen fra en pleiefaktor på 0,75 til 1,02, noe som utgjorde en økning pleiefaktoren på 0,25 som tilsvarer 1,6 årsverk. Hjemmetjenesten bidrar med 1 vakt pr uke, dvs. 0,2 årsverk tatt fra egen grunnbemanning, som igjen bidrar til at den reelle bemanningsøkningen for akuttavdelingen blir på 1,4 årsverk. I kroner blir denne kostnadsøkningen ca. kr 500 000. (1 årsverk sykepleiestudent helg og 0,4 årsverk sykepleier ukedager). I tillegg kommer legeressurs til daglig legevisitt med kostnad på i underkant av kr. 100 000. Merutgiftene for kommunen for opprettelse av akuttavdelingen blir derfor i underkant av kr 600 000 pr. år. I tillegg til økt personalressurs kommer selvsagt økte kostnader til medisiner, infusjonsvæsker, prøvetaking og andre medisinske forbruksvarer. Dette er ikke utgifter som UP-8 har laget kostnadsoverslag på. Akuttavdelingen har hatt varierende belegg i perioder og beleggsprosenten for hele utprøvingsperioden har vært 77,8. Dette er beleggsprosenten for hele akuttavdelingens drift som utgjør pasientgruppene KØ, USKP og avlastning. Pasientgruppen lindrende pleie og behandling har arbeidsgruppen definert som en del av KØ. I perioder med lite belegg har de ansatte vært vikarer på de andre avdelingene på sykeheimen. I 2012 vikarierte de i 133 vakter som medførte ei innsparing på kr 250 000 i vikarinnleie. Suksessfaktoren for driften er at en til enhver tid har god kapasitet til raske innleggelser fra hjemmet og spesialisthelsetjenesten. Pasientene som legges inn som KØ overflyttes automatisk til en korttidsplass hvis de trenger å være innlagt mer enn 3 døgn (jfr. Revidert veiledningsmaterialet(vedlegg8). Denne endringen i status medfører som regel ikke at pasienten blir overflyttet til annen avdeling. Det økonomiske regnskapet for akuttavdelingen kommer derfor på en merkostnad på kr 350 000 når det gjelder personalutgiftene utover gammel drift. DELMÅL a. Arbeidsgruppen avklarer begrepsforståelse når det gjelder navn på helsetilbudet Gjennom tid har begrepet sykeheim blitt så sterkt knyttet til en forestilling om kronisk pleietrengende eldre, at dette i seg selv setter begrensninger eller skaper negative oppfatninger, selv om de tjenester som ytes kan ha et godt faglig innhold. Dette danner også grunnlag for en forestilling om at sykeheimsbegrepet uløselig er knyttet til eldre brukere, og derfor ikke er egnet for yngre pasienter som har behov for heldøgns opphold i kommunal institusjon. Det var nærliggende å drøfte en annen betegnelse på de institusjonene som i fremtiden skal dekke en viktig del av det kommunale tjenesteapparatet. I den nasjonale debatten verserer flere ulike begrep som kan være alternativer: - Helsesenter - Helsehus - Lokalmedisinsk senter (LMS) Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 10

Ordet helsesenter omfatter som regel en ressursbase for flere typer tjenester, med både legesenter, utgangspunktet for hjemmebaserte tjenester og sengeressurser. Helsehus er trolig et forsøk på å nøytralisere forestillingen om at institusjonen kun skal være en heim et botilbud for langtids syke med behov som overstiger de tjenester som kan ytes i hjemmesykepleien. Lokalmedisinsk senter er i Stortingsmelding nr. 47 beskrevet som kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold, herunder flere spesifiserte oppgaver som signaliserer at kommunale institusjoner i større grad enn hittil skal ivareta pasienter som forbigående har behov for tjenester. Stortingsmeldingen beskriver at det vil være opp til den enkelte kommune eller kommunesamarbeid å vurdere hvilke funksjoner som er egnet til å legge inn i et lokalmedisinsk senter ut fra lokale forhold og behov. Etter mange diskusjoner har utprøvingen i Overhalla ført til at vi markerer forskjellen på langtidsavdelingene og denne korttidsavdelingen med å gi sistnevnte navnet akuttavdeling. Ved oppstart visste vi ikke om akuttavdelingen ble en varig ordning og følte ikke at det var riktig å endre navnet på sykeheimen pga prosjektet. Vi satset på at innbyggerne med egne erfaringer og jungeltelegrafen ville endre innstilling og se på dette som noe annet enn en innleggelse i sykeheimen. Dette har vi lyktes med sjøl om informasjonen til innbyggerne og samarbeidsparter kunne vært bedre. På dagbehandlingen har vi hatt pasienter helt ned i 30-årene som har vært takknemlige for å slippe å dra til sykehuset for små ting. En kan i tillegg vise til rapporten fra følgeforskningen der både brukere og pårørende har gitt gode tilbakemeldinger angående dette nye tilbudet på akuttavdelingen. b. Avklare den faglige kompetanse til enheten og samarbeidspartnerne Bemanningsplanen for akuttavdelingen var bestemt før prosjektstart, da dette var et resultat av et utviklingsprosjekt på sykeheimen. Dette utviklingsprosjektet startet i september 2009 som et resultat av ei stor strukturendring innen helse og omsorg. Dette utviklingsprosjektet gav oss en stor mulighet til å gjøre forberedende tiltak for å møte samhandlingsreformen. For å gjøre ei lang historie kort, ble en bemanningsplan lagt for hele sykeheimen(1 demensavdeling, 1 langtidsavdeling og 1 akuttavdeling). Det ble bestemt at akuttavdelingen skulle bemannes med bare sykepleiere (ukedager: 2 sykepleiere pr vakt, helg: 1 sykepleiere og 1 sykepleiestudent). Stillingene for hele sykeheimen ble fristilt og ansatte fikk søke seg til den avdelingen de ønsket og hadde kompetanse til. Det ble også bestemt at hjemmetjenesten skulle bemanne ei vakt pr uke for å være tett på og for å bidra til gode pasientforløp. Bemanningsplanen med årsturnus ble klarert og Akuttavdelingen åpnet 4.januar 2011. Arbeidsgruppen i UP-8 og de ansatte brukte det første halvåret på å finne gode samarbeidsrutiner, bli enige om pasientgrupper, organisering, m.m. Følgeforskningen bidro med fokusintervju av ansatte for å reflektere over praksis, rutiner og god tverrfaglig samhandling, dette bidro til å implementere gode rutiner der alle ansatte i avdelingen fikk delta. En ros til ansatte og ledelse Det er imponerende hvor godt personalet har taklet denne endringen og oppbyggingen av nytt tilbud i en organisasjon som har lange tradisjoner når det gjelder driftsform. Denne rosen går Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 11

spesielt til ansatte i akuttavdelingen som har spilt hovedrollen i dette utviklingsarbeidet, men også til enhetsleder som har ledet prosesser med involvering av hele personalgruppen i institusjonen. Enhetsleder og ansatte i hjemmetjenesten har bidratt med ansattressurs i avdelingen og har vist stort engasjement i utviklingen av dette nye tilbudet. Samarbeidet med alle ansatte på sykeheimen(både dag- og nattvakter), fysio-ergoterapiavdelingen og legetjenesten har støttet og bidratt i prosjektet med positiv holdning og engasjement. Til slutt, men ikke minst roses hele tillitsvalgts apparatet med sitt engasjement og deltagelse i diskusjoner og avgjørelser. Det som i tillegg er imponerende er at denne endringen er gjennomført som en del av ordinær drift uten prosjektmidler(utenom at kommunen mottok skjønnsmidler fra fylkesmannen i planleggingsperioden i 2010). c. Avklare oppgaver og antall plasser sett opp mot innbyggertall Det var store diskusjoner ved prosjektstart hvor mange plasser vi skulle foreslå til dette formålet sett opp mot innbyggertall. Vi hadde lite å forholde oss til og diskuterte litt ut fra tidligere prosjekter og ekspertgrupper på landsbasis, men her fant vi lite å konkludere ut fra. Akuttavdelingen på 6 plasser var valgt på forhånd og vi håpet på at utprøvingen ville gi oss noen svar underveis på behovet for plasser til hvilke pasientgrupper. Vi hadde en formening om at behovet var større enn det virkeligheten har vist oss etter utprøvingen. Det var forhåndsbestemt at lindrende behandling skulle være en del av tilbudet i akuttavdelingen med tanke på at det er pasienter som skal ha åpen innleggelse til enhver tid i tillegg til at det for dette tilbudet ofte er behov for sykepleierkompetanse (smertebehandling og infusjoner). Beleggsprosenten ble ganske lav etter hvert som rutinene og organiseringen ble bedre og det resulterte i at de resterende plassene i avdelingen ble brukt til avlastning. Avlastningsoppholdene er korte (1 uke) og svært forutsigbare. Helsedirektoratet definerer ei gjennomsnittlig liggetid på 3 døgn for KØ og et behov på ei halv seng for en kommune på størrelse med Overhalla, dvs. 191 liggedøgn i året. De som har behov for mer enn 3 liggedøgn på akuttavdelingen overflyttes automatisk til en korttidsplass på samme avdeling. d. Det er inngått nødvendige avtaler om fordeling av oppgaver og ansvar knyttet til samhandling innen behandling og pleie mellom MNS, Helseforetak, legevakt, kommuneleger, fastleger, hjemmetjeneste og institusjonen. Det er inngått avtaler med tilsynslege, legevakt, fysioterapeut, hjemmetjeneste i form av rutine- og oppgavebeskrivelser.(vedlegg6) Det er inngått samarbeidsavtale og tjenesteavtaler med Helseforetaket om USKP og KØ. I tillegg er det inngått en særavtale og tillegg til særavtale med HF når det gjelder KØ. e. På bakgrunn av relevante data kan vi evaluere erfaringer med hvilke tilbud den enkelte kommunale helseinstitusjon kan gi. Up-8 og utprøvingen av akuttavdelingen viser hvordan en kan løse utfordringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunal øyeblikkelig døgntilbud i kommunen etter LEONprinsippet. Det er vanskelig å gi råd om hvilken løsning som bør velges av de andre kommunene i regionen og landet, da det er opp til hver enkelt å bestemme hvilken løsning som passer best ut fra lokale forhold og geografi. Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 12

f. Møte utfordringene knyttet til konkurransen om kompetanse og arbeidskraft og bidra til å heve kvalitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten Kompetansemessig har dette vært ei suksesshistorie. Ansatte, ledelse og fagutviklingssykepleier har sammen formet avdelingen i samarbeid med følgeforskerne og de andre ansatte på sykeheimen og i hjemmetjenesten. De har sammen formet avdelingen og laget nye rutiner og prosedyrer. De har organisert hospitering og kursing.2 av 6 sykepleiere er i gang med videreutdanning innen bl.a. kreftsykepleie og lungesykepleie. Ledelsen har sørget for at sykepleierne har bortimot hel stilling som gjør at en oppnår kontinuitet og kvalitet i tilbudet. Det er ingen intern strid i institusjonen og alle bidrar til et positivt omdømme som i neste omgang fører til at det blir enklere å rekruttere nye sykepleiere til helse og omsorg. Kompetansen blir som sagt brukt til internundervisning med opplæring i sykepleieprosedyrer og det at ansatte fleksibelt går over og tar vakter på de andre avdelingene. Dagbehandling i akuttavdelingen Akuttavdelingen har et rom som egner seg til mottak av dagpasienter. Dagbehandlingsrommet har en undersøkelsesbenk, ei akuttralle med intravenøsstativ og en godstol til pasienten. Dette tilbudet har stort utviklingspotensial og kan brukes mer. Statistikken viser; 8 pasienter i 2011, 10 pasienter i 2012 og 13 pasienter hittil i år. Alder på pasientene har vært fra 18 til 93 år, både kvinner og menn. Innholdet i dagbehandlingstilbudet har vært: Blodtransfusjon Sårskift Oksygenbehandling Injeksjoner Kateterisering Væskebehandling Smertebehandling 4. VEDLEGG 1. Prosedyre, Legevisitt akuttavdelingen 2. Prosedyre, Kontakt med lege, laboratorieprøver 3. Prosedyre, Kommuneopplysninger til bruk på legevakt 4. Prosedyre, kompetanse og bemanningsplan 5. Prosedyre, laboratorieprøver 6. Rutinebeskrivelse legevakt 7. Prosedyreperm for legevakt i MNS 8. Revidert veiledningsmateriell KØ, januar 2013 Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 13

9. Driftsanalyse Overhalla sykeheim 2012 10. Erfaringsrapport fra Akuttavdelingen etter 1 års drift ved Kommuneoverlegen 11. Sluttrapport fra følgeforskningen: erfaring og bruk av akuttplasser i sykeheim (kommer desember 2013) Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem Side 14