Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Like dokumenter
Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Melding til formannskapet /08

Noen tall fra KOSTRA 2013

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Vi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang. Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Velferdsbeskrivelse Hol

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

Folketall pr. kommune

Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Prognoser elevtallsutvikling

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Den kommunale produksjonsindeksen

Finanskomite 24. januar 2018

Arbeidet med Økonomiplan

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

Hvilken velferd leverer kommunene?

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Effektiviseringspotensial

Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta

Veiledning/forklaring

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Effektiviseringsnettverk Kostra

Veiledning/forklaring

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

Nøkkeltall Bodø kommune

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Strategidokument

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Kommunebarometeret endelige tall

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt.

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Transkript:

100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1

Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage 14 Sammenligning 27 Barnevern 17 Administrasjon 19 2

Overordnet tjenesteanalyse Utvalgte tjenesteområder og utvalgt nøkkelinformasjon Det følgende viser noen karakteristika av de tre kommunene som skal være én kommune fra 2020. Underlag for denne presentasjonen er mer detaljerte analyser av tjenester, gebyrer og av samlede budsjetter utarbeidet av prosjektgruppen Felles økonomiplan. I all hovedsak er det benyttet informasjon fra Kostra/SSB, fra kommunenes vedtatte planer, gebyrer og annen tilgjengelig offentlig informasjon. Drammen blir Norges 7. største kommune 3

32 En ståstedsanalyse for nye Drammen Leseveiledning Denne analysen er relativt kortfattet og omfatter de største tjenesteområdene til nye Drammen. Viktige datakilder er SSBs Kostra-tall og befolkningsfremskrivninger. Alle Kostra-tallene er fra regnskapene frem til 2016. Det finnes svært mange relevante tall tilgjengelig i bl.a. SSB, skoleporten/udir, helsedirektoratet og andre offentlige etater. I tillegg utgir både KMD og Kommunal Rapport en rekke målinger som vi også har gjennomgått. I noen sammenligner av nøkkeltall måler vi mot Kostragruppe 13 og ASSS kommunene. Kostragruppe 13 er de 40 største kommunene i Norge, unntatt de fire største. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Nettverket består av de ti største kommunene, inkludert de fire store. Mer detaljerte analyser finnes tilgjengelig fra prosjektgruppen Felles økonomiplan og fra andre, offentlige kilder. Hovedhensikten med analysen er å få en rask oversikt over likheter og forskjeller mellom de tre kommunene, der man også får god forståelse for tilstanden på de ulike tjenesteområdene. Analysen er tenkt brukt for å avdekke områder der det er behov for ytterligere analyser og for arbeid med eventuell harmonisering av betalingsnivå eller tjenesteleveranser. 4

100 000 innbyggere - 7,1 mrd kroner brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger og tjenesteområde Justert for utgiftsbehov (Kostra 2016) Andel av befolkningen i den nye kommunen Drammens andel av den samlede omsetningen på 7,1 MRD er ca 71,4%, mao noe høyere en befolkningsandelen på 68,4% 5

Pleie og omsorg Nøkkeltall Kommunale institusjonsplasser i alt Antall: Drammen: Nedre Eiker: Svelvik: 1 682 millioner 24 % av totale brutto driftsutgifter 16 820 kr per innbygger Brutto driftsutgifter 2016 Netto driftsutgifter per innbygger - PLO Justert for utgiftsbehov 560 100 40 Av de totale driftsutgiftene innenfor pleie og omsorg på 1 682 millioner (2016) utgjør Drammen ca 66% i den nye kommunen, noe som er svakt under folketallsandelen (68,4%). Forskjellen mellom Drammen og Svelvik er ca 1 700 kroner i 2016 (hhv 15 662 mot 13 969) per innbygger, mens Nedre Eiker ligger på 14 242. Alle kommunene ligger lavere enn Kostragruppe 13, på 16 489. 6

Pleie og omsorg Korrigerte brutto driftsutgifter Per kommunal institusjonsplass Institusjoner Andel av netto driftsutgifter PLO (%) Svelvik ligger lavest når det gjelder brutto driftsutgifter per kommunal institusjonsplass i 2016 med 928 350 kroner. Her er det Nedre Eiker som ligger høyest med 1 142 760 kroner. Dette er også noe høyere enn Kostragruppe 13. Drammen er i større grad enn de to andre en institusjonskommune med ca 47% av netto driftsutgifter til institusjoner. Nedre Eiker, som ligger lavest bruker ca 31% av PLO utgiftene i institusjonsplasser. 7

Pleie og omsorg Praktisk bistand hjemmetjeneste per time Inkl BPA Trygghetsalarm per måned De ulike kommunene har forskjellige timepriser, i tillegg til at det er ulike regler for avkorting av timeprisen avhengig av inntekt og antall timer. Dette gjør at gebyrnivået gjengitt her ikke gir et helt riktig bilde av hva den enkelte bistandsmottaker betaler i hver kommune. Også for trygghetsalarmer er det forskjeller mellom kommunene, og også her er det forskjeller mellom hvordan man har satt opp rabattering. For Nedre Eiker og Svelvik er det en pris for alle, mens i Drammen har vi valgt gruppen mellom 2 til 3 G. Denne gruppen betaler kr 180 per måned i 2017, mens i de to andre kommunene betaler brukerne henholdsvis 165 og 288 kroner. 8

Pleie og omsorg Antall personer over 67 år Grafen over viser utviklingen i antall eldre i perioden 2017-2017. Veksten i perioden er henholdsvis 23%, 32% og 37%. Tilsvarende vekst i personer i yrkesaktiv alder er henholdvis 12%, 9% og 2%. Fremskrivingen har basert seg på SSB sine prognoser basert på en fremtidig lav innvandring. 9

Grunnskole Kostnadsnivå Kommunenes andel av brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæringen 1 288 millioner Brutto driftsutgifter 2016 18 % av totale brutto driftsutgifter 12 880 kroner per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger - grunnskole Justert for utgiftsbehov Av de totale driftsutgiftene innenfor grunnskole på 1 288 millioner (2016) utgjør Drammen ca 2/3 i den nye kommunen. Nedre Eiker er den av de tre kommunene som har lavest kostnad på grunnskole per innbygger. De to andre ligger såvidt over snittet for Kostragruppe 13, som er 12 037 kroner per innbygger. 10

Grunnskole Korrigerte brutto driftsutgifter per elev Antall elever per kommunale grunnskole i gjennomsnitt Drammen ligger lavest på indikatoren driftsutgifter per elev med 95 717 kroner men alle tre ligger under Kostrasnittet på kr 110 575, mens ASSS kommune ligger på 108 212 kroner per elev. Ikke uventet er det i gjennomsnitt større skoler i Drammen enn i de to andre kommunene. Også den nye kommunen vil ha et gjennomsnittlig elevtall per skole godt over gjennomsnittet til kostragruppe 13. 11

Grunnskole Noen gebyrer og demografi SFO heldagstilbud inkludert mat, per måned (2017) Utvikling antall barn i grunnskolealder 2017-2027 Drammen og Nedre Eiker har omtrent lik SFO-sats, på hhv kr 3 070 og kr 3 030, mens Svelvik har en sats på kr 2 765. Nedre Eiker har imidlertid 20 % redusert sats for barn nummer to og flere, mens de to andre har 30 % for barn to og 50 % for flere barn. I Drammen er det gratis for familier med en inntekt under 450.000 / år (sats 1.1.2018). Antallet barn i grunnskolealder øker med 10% i Drammen, mens den er helt stabil i Nedre Eiker og faller med 5% i Svelvik. Tilsvarende tall for personer i yrkesaktiv alder er henholdsvis 12%, 9% og 2%. 12

Vann og avløp Nøkkeltall 376 millioner Brutto driftsutgifter VAR-området Brutto driftsutgifter 2016 Andel av husholdningsabonnenter som har installert vannmåler 97,6% KOSTRA-rapportert gebyr for vann og avløp Husholdningene i alle de tre kommunene betaler gebyr for vannforsyning basert på faktisk forbruk, målt med vannmåler. I det rapporterte i Kostra-gebyret ligger Svelvik høyest av de tre, og alle tre har et årsgebyr for vann som er høyere enn Kostragruppe 13 og ASSS kommunene. I Kostra-gebyret for avløp skiller det imidlertid bare 78 kroner mellom høyeste og laveste. Alle tre er ca 1 300 kroner dyrere enn Kostragjennomsnittet, som er 3 480 kroner. Alle tre kommuner benytter felles renovasjonsselskap, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Gebyrene varierer noe, men dette skyldes variasjon i tjenesteinnhold, der Drammen for eksempel har ekstra sommertømming. 13

Barnehage Kostnadsnivå Kommunenes andel av kostnader til barnehage 863 millioner Brutto driftsutgifter 2016 12 % av totale brutto driftsutgifter Andelen kommunale barnehagebarn 48,6% Netto driftsutgifter per innbygger - barnehage Justert for utgiftsbehov Av de totale brutto driftsutgiftene innenfor barnehage på 863 millioner (2016) utgjør Drammen 67,7%. Drammen og Svelvik har tilnærmet det samme nivået, målt per innbygger med noe over 7 600 kroner. Nedre Eiker bruker noe mer per innbygger med ca 8 500. 14

Barnehage Brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel minoritetspråklige barn i % av antall barn med barnehageplass Driftskostnadene per elev i de kommunale barnehagene har variert betydelig de siste årene, der Nedre Eiker i 2016 ligger høyest. Svelvik er kommunen med høyest andel kommunale barnehager. Alle tre kommuner ligger likevel under snittet for Kostragruppe 13. Ikke uventet er en størst andel minoritetsspråklige barn i Drammen. I ASSS nettverket har Drammen en noe høyere produksjonsindeks enn de andre, og kommunen har også de laveste driftsutgiftene. Dette vil i liten grad endres som følge av sammenslåingen 15

Barnehage Noe om kompetanse og demografi Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Antall barn 0-5 år frem mot 2027 Nedre Eiker ligger her høyest med 38 %, og de to andre kommunen noe lavere. I Kostragruppen (13) er nivået 36%, som er likt med det Drammen har. Svelvik ligger noe under. 90% eller mer av barnehagene har ledelse med godkjent relevant utdanning. I følge SSBs prognose med middels nasjonal vekst (lav nettoinnvandring), ser vi at det skjer en samlet vekst i antall barn frem mot 2027. Drammen øker med 15%, mens Nedre Eiker og Svelvik øker med henholdsvis 7% og 2%. Her er alle barnehager med, også de ikke-kommunale. 16

Barnevern Kostnadsnivå Antall barn med tiltak per 1 000 innbyggere, 31.12.2016 279 millioner Brutto driftsutgifter 2016 3,9 % av totale brutto driftsutgifter 2 790 kroner per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år - Barnevern (F244, F251, F252) Justert for utgiftsbehov Som vi ser av grafen til venstre, har Nedre Eiker et større antall barn med tiltak i forhold til innbyggertallet enn de to andre. Dette gir også utslag i at kostnaden per innbygger 0-17 år er større. Nedre Eiker har en kostnad per innbygger 0-17 år på 11 160 kroner, mens Drammen har 8 841 og Svelvik har 9 966. 17

Barnevern Netto driftsutgifter per barn i barnevernet I 2013 hadde Nedre Eiker en netto driftsutgift per barn på kr 89 736, men dette har steget til 109 262 kroner i 2016. Det er høyest blant de tre, med Drammen som lavest med 104 273 per barn. 18

Administrasjon Kostnadsnivå 420 millioner Brutto driftsutgifter 2016 5,9 % av totale brutto driftsutgifter 4 200 kroner per innbygger Netto driftsutgifter administrasjon og styring Per innbygger, korrigert for utgiftsbehov Svelvik har høyere andel kostnader til administrasjon og styring enn de to andre. Både brutto og netto-kostnadstall viser dette. Fra 2014 har imidlertid andelen falt betydelig. Men i 2016 er både Svelvik og Nedre Eiker høyere enn Kostragruppe 13 og Drammen. 19

Administrasjon Brutto driftsutgifter Administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter Politisk styring i kroner per innbygger For nye Drammen vil andelen brutto driftskostnader (basert på 2016 tall) være ca 5,9 % mot Drammens 5,6%. Drammen har tradisjonelt ligget på eller litt over gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Tallene for 2016 (brutto adm og styring driftsutgifter i % av totale brutto driftsutgifter) er i 2016 noe under gjenomsnittet for Kostragruppen. 20

Kultur og idrett Kostnadsnivå Kommunenes andel av brutto driftsutgifter, kultur Brutto driftsutgifter 2016 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger (kto klasse 1) Brutto kostnader til idrett og kultur for den nye kommunen er ca 294 MNOK (2016). Ikke uventet bruker Drammen mest, og dette er den sektoren, sammen med Samferdsel, der brutto kostnadstallene avviker mest fra kommunens innbyggerstørrelse. I 2016 bruker Nedre Eiker (netto) minst på kultur og idrett (Svelvik før 2016). Den aller største forskjellen ligger på ressursbruk til kommunale idrettsbygg og -anlegg. 4,1 % av totale brutto driftsutgifter 2 900 kroner per innbygger 294 millioner Gebyrer Kulturskole pr år Leie idrettshall pr flate/t Drammen Nedre Eiker Svelvik 4 480 4 510 2 730 385 465 410 21

Kultur og idrett Netto driftsutgifter for Kultur og idrett, per innbygger (justert for utgiftsbehov) Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Dette er ikke et område som vies stor oppmerksomhet i ASSS - rapportene, men tallene viser at Drammen bruker noe over gjennomsnittet for ASSS kommunene. Tall for nye Drammen viser at kommunen vil få en ressursbruk noe under gjennomsnittet for ASSS kommunene (2 171 i nye Drammen mot 2 371 for ASSS). 22

Sosiale tjenester Kostnadsnivå 383 millioner Brutto driftsutgifter 2016 5,4 % av totale brutto driftsutgifter 3 830 kroner per innbygger i Kommunenes andel av brutto driftsutgifter til sosiale tjenester Netto driftsutgifter per innbygger - sosialtjenesten Justert for utgiftsbehov Kostratallene viser at for netto driftsutgifter per innbygger ligger Drammen noe over. Drammen ligger også over ASSS kommunene. På den andre siden er Drammen den eneste kommunen som har nedgang fra tidligere år. 23

Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker Drammen har en økning av brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker og betaler i snitt nesten 113 000 per person, mens Nedre Eiker, som ligger lavest, i snitt betaler ut ca 75 000 per mottaker. Svelvik betaler ut ca 83 000 i snitt. Beregnet utgiftsbehovet vedr sosiale tjenester ligger rundt 40% høyere i Drammen enn for den gjennomsnittlige norske kommunen. Nedre Eiker ca 6,8% over, mens Svelvik er 10,4% under. Det er spesielt beregnet indeks knyttet til flyktninger som skiller kommunene, der Drammen ligger godt over dobbelt så høyt som en gjennomsnittlig norsk kommune 24

Helse Kostnadsnivå Funksjon 232, 233, 242 Kommunenes andel av brutto driftsutgifter til kommunehelse 299 millioner Brutto driftsutgifter 2016 4,2 % av totale brutto driftsutgifter 2 991 kroner per innbygger i Netto driftsutgifter per innbygger - kommunehelse Justert for utgiftsbehov Drammen har noe høyere brutto driftsutgifter enn det innbyggertallet skulle tilsi. Det går også fram av netto driftsutgifter per innbygger. Drammen ligger også over både Kostragruppen og ASSS-kommunene. Både Drammen og Svelvik har hatt betydelig vekst i utgiftene fra 2013 2016, med hhv 17% og 21%. Veksten i Nedre Eiker er ca 10%. 25

Helse Årsverk i kommunehelsetjenesten per 10 000 innbygger (2016) Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid per innbygger (2016) Drammen har noe høyere brutto driftsutgifter enn det innbyggertallet skulle tilsi. Det går også fram av netto driftsutgifter per innbygger. Drammen ligger også over både Kostragruppen og ASSS-kommunene. Både Drammen og Svelvik har hatt betydelig vekst i utgiftene fra 2013 2016, med hhv 17% og 21%. Veksten i Nedre Eiker er ca 10%. 26

Kostnadsforskjeller i forhold til innbyggerfordeling(*) (*) De tre kommunenes samlede, brutto kostnader, fordelt i forhold til innbyggertall. Prosentvist avvik i forhold til dette. 27