ASSS V: Finansielle nøkkeltall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS V: Finansielle nøkkeltall"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

2 Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport nr. 15/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 75,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2002 for den finansielle situasjonen i i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for 2001 og Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Rapporten er ført i pennen av Rune Jamt etter innspill fra Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i styringssgruppen. Denne har bestått av:! Anne Skau, Fredrikstad kommune! Randi W. Brekke, Bærum kommune! Terje Fjellvang, Kristiansand kommune! Ole-Kjell Bråtveit, Stavanger kommune! Randi K. Berg, Tromsø kommune! Andrew K. Esselfie, Bergen kommune! Marianne Thorstensen, Drammen kommune! Hans-Ole Rolfsen, Trondheim kommune! Sidsel Haugen, Sandnes kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

4 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Befolkning og levekår Befolkning og bosetting Levekårsindeks Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall fordelt på inntektsområder Regnskapsbegreper i prosent av driftsinntekter Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder i prosent Finansielle nøkkeltall fordelt på utgiftsområder Brutto driftsutgifter i prosent av totale brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Lønnsutgifter i prosent av totale lønnsutgifter Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjon, styring og fellestjenester Finansieringsgrad Oppsummering Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Fou informasjon Vedlegg Ekstraordinære pensjonskostnader Organisering Organisasjonskart Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

5 Figur: Figur 1: Innbyggertall per Figur 2: Endring i innbyggertall fra 2001 til Figur 3: Økning i folkemengde fra 2001 til Figur 4: Prosentvis fordeling av befolkningstall, Figur 5: Bosettingsstruktur, Figur 6: Leverkårsindeks, Figur 7: Levekårsindeks, 2002/ Figur 8: Rammetilskudd og skatteinntekter per innbygger. (oppdater for Trondheim) Figur 9: Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/ Figur 10: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/ Figur 11: Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2001/ Figur 12: Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 13: Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, Figur 14: Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 15: Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 16: Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 17: Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 18: Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 19: Eiendomsskatt i % av driftsinntektene, 2001/ Figur 20: Brutto driftsutgifter til.i % av totale brutto driftsutgifter Figur 21: Brutto driftsutgifter per innbygger, 2001/ Figur 22: Brutto driftsutgifter til.per innbygger, 2001/ Figur 23: Netto driftsutgifter til i % av totale netto driftsutgifter Figur 24: Lønnsutgifter til i % av totale lønnsutgifter Figur 25: Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellestjenester i kr. per innbygger, 2001/ Figur 26: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjon, 2001/ Figur 27: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjonslokaler, 2001/ Figur 28: Brutto driftsutgifter per innbygger diverse fellesutgifter, 2001/ Figur 29: Brutto driftsutgifter per innbygger interne serviceenheter, 2001/ Figur 30: Pleie og omsorg brukerbetaling i institusjon, 2001/ Figur 31: Pleie og omsorg brukerbetaling, praktisk bistand, 2001/ Figur 32: Barnehage oppholdsbetaling i kommunale barnehager, 2001/ Figur 33: SFO brukerbetaling, 2001/

6 1 Innledning Tallene som presenteres er KOSTRA-tall for finans i 2001 og 2002, oppdatert 16.juni Nøkkeltallene er organisert under følgende hovedoverskrifter:! Finansielle nøkkeltall! Finansieringskilder for investeringer! Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder! Nøkkeltall i kroner per innbygger! Nøkkeltall fordelt på 15 tjenesteområder: o Bruttoutgifter o Nettoutgifter o Lønnsutgifter o Brutto investeringsutgifter! Nøkkeltall for administrasjon, styring og fellesutgifter! Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Nøkkeltallene gir et overordnet bilde av de enkelte kommuners finansielle situasjon. Vi har også tatt med befolknings- og levekårstall for de 9 kommunene for å få en indikasjon på om det er ulike behov for kommunale tjenester i de 9 ASSS - kommunene. Spesielle merknader! Kristiansand kommunes tall bærer preg av salget av Agder Energi A/S. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil inneholde både skatt ca 444 mill kr, samt overføringen til Cultiva som utgjør 1440 mill kr. Netto driftsresultat er også bedret som følge av rentekompensasjonen på 225 mill kr.! Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer.! Store finansielle tap i KLP og andre pensjonskasser, og kravet til kapitaldekning fra Kredittilsynet førte til behov for ekstra store innbetalinger fra kommunene i Alle ASSS kommunene har fordelt dette over 15 år, noe som er i henhold til KRD sine retningslinjer. Dette slår ulikt ut i kommunene og det fører til brudd i tidsserien for enkelte av nøkkeltallene som omhandler utgiftssiden og lån. 6

7 2 Befolkning og levekår Denne finansanalysen skal dekke alle kommunens utgifter, ikke bare en sektor. Dermed må analysen av behovene i hver kommune også gjøres på et overordnet nivå. Vi vet at storbyene generelt har relativt store levekårsproblemer. Det er derfor disse i år får et eget storbytillegg inkorporert i overføringene fra Staten. Det er jo også mange forhold i kombinasjon som utgjør det samlede behovet i den enkelte kommune. Vi skal i det følgende presentere de nøkkeltall som er vanlig å bruke for å beskrive ulikheter i behov for kommunale tjenester. 2.1 Befolkning og bosetting Figur 1: Innbyggertall per FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Antall 0-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall år Antall 80 år og over Folkemengde Folkemengde Kommunene varierer en god del i størrelse, fra nesten i Sandnes til over i Bergen. Nedenfor er økningen i folkemengde fra 2001 til 2002 illustrert. Tallene er fra 31. desember det gjeldene året. Figur 2: Endring i innbyggertall fra 2001 til 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 0-5 år år år år år år og over I alt Endringene i prosent er illustrert i figuren på neste side. 7

8 Figur 3: Økning i folkemengde fra 2001 til ,6 % Økning i folkemengde fra 2001 til ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1,1 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 1,5 % 1,2 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Alle kommunene har hatt vekst i folketallet som er høyere enn veksten samlet sett i Norge som var på 0,46%. Av diagrammet over ser vi at Sandnes har hatt den største prosentvise økningen i folketallet fra 2001 til Her var økningen på 1,5%. Samtidig ser vi at Bergen og Trondheim, som de to største kommunene, har hatt en økning i folketallet med 0,9%. Lavest økning har Kristiansand hatt med 0,8%. Figur 4: Prosentvis fordeling av befolkningstall, 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S Andel 0-5 år 7,2 % 8,5 % 7,5 % 7,9 % 9,3 % 8,4 % 8,0 % 8,0 % 8,8 % 8,1 % Andel 6-15 år 12,8 % 14,4 % 11,9 % 14,3 % 15,3 % 13,5 % 13,2 % 12,9 % 14,0 % 13,5 % Andel år 3,2 % 3,4 % 3,4 % 3,7 % 4,2 % 3,4 % 3,2 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % Andel år 6,6 % 6,4 % 7,0 % 8,1 % 8,0 % 7,7 % 7,4 % 7,6 % 7,2 % 7,4 % Andel år 55,3 % 53,7 % 55,9 % 53,3 % 53,4 % 55,6 % 55,2 % 56,5 % 58,2 % 55,3 % Andel år 9,9 % 9,2 % 9,3 % 8,6 % 6,7 % 7,1 % 8,6 % 8,0 % 6,0 % 8,3 % Andel 80 år og over 4,8 % 4,3 % 4,9 % 4,0 % 3,1 % 4,1 % 4,4 % 3,8 % 2,5 % 4,1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Som forventet er det ingen store endringer i befolkningssammensetningen i kommunene fra 2001 til Tromsø og Sandnes har fremdeles små andeler i alderen over 67 år, altså en yngre befolkning enn de andre kommunene. Tromsø har høyest andel i gruppen år. Under 15 år er det i tillegg til Sandnes og Tromsø, også Bærum og Kristiansand som ligger på topp. Fredrikstad og Drammen har høyest andel innbyggere over 67 år. 8

9 Figur 5: Bosettingsstruktur, 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 90 97,5 96, ,4 97,5 95,9 94,7 85,7 6 6,6 5,4 7,4 5,9 6,1 9,4 7,5 9,1 Som ventet har heller ikke bosettingsstrukturen endret seg mye fra 2001 til I snitt har andelen av befolkningen som bor i tettsteder gått opp i de 9 kommunene. Størst økning er det i Sandnes og Kristiansand, mens Bærum som eneste kommune har hatt en liten nedgang. Tromsø og Sandnes er de kommunene som har lavest andel av befolkningen i tettsteder. SSBs definisjon av tettsted er som følger: Et tettsted er i hovedregelen en hussamling hvor det bor minimum 200 personer og er mindre enn 50 meter mellom husene. Det er Bergen og Tromsø som har lengst gjennomsnittlig reisetid til kommunesentrum. Det er verdt å merke seg at Bergen, i motsetning til Tromsø har flere bydelssentra som ikke blir tatt i betraktning. Dette ser vi får utslag i forhold til andel i tettsteder der Bergen ligger godt over Tromsø. 2.2 Levekårsindeks SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra 2002). Levekårsindeksen er gjennomsnittet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Figur 6: Leverkårsindeks, 2003 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj. s 2003 Gj. s 2002 Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp ,8 6,6 Dødelighet ,4 6,0 Uføretrygd ,2 4,3 Attføringspenger ,2 6,6 Vold ,9 7,3 Arbeidsledige ,4 5,1 Overgangsstønad ,3 5,4 Lav utdanning ,3 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomsnittet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 9

10 Figur 7: Levekårsindeks, 2002/ Levekår FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt ,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5, ,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra 2002 til 2003 (grunnlagstall fra 2001 og 2002). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 10

11 3 Finansielle nøkkeltall Før vi presenterer KOSTRA-tallene, skal vi innledningsvis presentere en indikator på budsjettbetingelsen. Kommunens inntekter kan grovt deles i fire deler: Skatter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og sektorinntekter. Vi har her kun sett på de to første inntektskildene. Nedenfor er de fordelt per innbygger. Figur 8: Rammetilskudd og skatteinntekter per innbygger. (oppdater for Trondheim) Rammeoverføringer og skatt kr. per innbygger, 2001/ FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Eiendom sskatt Statlig rammeoverføring Skattpå inntektog fo rm ue Bærum har høyeste skatteinntekt per innbygger og det laveste rammetilskudd per innbygger, men den høyeste summen av de to. Skatteinntektene per innbygger er relativt mye høyere i Bærum enn i de andre kommunene, men vi ser at også Stavanger ligger høyere enn de øvrige. Fredrikstad har de laveste skatteinntektene per innbygger. Rammetilskudd for Stavanger er ikke sammenlignbart med de øvrige kommunene ettersom Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer. De finansielle nøkkeltallene som presenteres her er som følger:! Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene! Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene! Netto lånegjeld i kroner per innbygger (1000 kr) 11

12 Figur 9: Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 1,8 0,8 7 2,9-8,4-12,4 2,5 1,5-2,8-3,8-0,2-3,4-0,4-3,6 3,7 2,2 3,7 0,7 0,8-1,7 Bærum har desidert høyest brutto driftsresultat, altså størst handlefrihet, men også Kristiansand, Trondheim og Tromsø ligger bedre an enn de andre. Drammen har negativt og desidert lavest brutto driftsresultat. Generelt ser vi at resultatet har forverret seg fra 2001 til

13 Figur 10: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, 2001/2002 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S -4,7-3,8 4,6-4,5-3,3-4 1,8 11,4 2,7 0,4 1,9-0,6 2,1-1,8 1,9 3,6-1,6-1,8 0,6-0,1 Det har vært store endringer i netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene fra 2001 til Bærum hadde den høyeste prosentandelen i 2001 men hadde i 2002 den nest laveste med 4,5%. Kristiansand på den andre siden som hadde den 4. laveste andelen i 2001 har den klart høyeste i av de 9 kommunene hadde en økning mens de resterende 6 har hatt en nedgang i prosentandelene. Kristiansand og Trondheim kommunes tall bærer preg av salg av energiverkene. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil trolig inneholde både skatt, samt evt. overføringer til fond. Bærum har hatt bortfall av forvaltningsfondets avkastning. 13

14 Figur 11: Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2001/2002 Netto lånegjeld i kroner per innbygger FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Finansieringsstrukturen eller sammensetningen av gjeld og egenkapital, kan måles med netto lånegjeld per innbygger. Generelt har lånegjelden økt kraftig for alle kommunene fra 2001 til Det er fremdeles Tromsø, Bærum og Fredrikstad som har mest, mens Drammen minst lånegjeld per innbygger, som i Årsaken til den kraftige økningen kan i varierende grad skyldes de ekstraordinære pensjonskostnadene. Investeringer og lån som er foretatt i kommunale foretak er ikke med i disse tallene. Særlig Bergen har mye lån i kommunale foretak i pleie- og omsorgssektoren. Det inkluderer derimot lån gitt av staten samt selvfinansierende lån, for eksempel innen omsorgsboliger og VARsektoren. Hvordan kommunene organiserer eiendomsforvaltningen har stor betydning for tallene. Dersom det gjøres gjennom egne selskap, slik som i Drammen og Bergen, kommer det ikke med i tallene. 14

15 4 Finansielle nøkkeltall fordelt på inntektsområder Alle de finansielle nøkkeltallene på nivå 2 representerer et svært aggregert nivå og må sees i forhold til mange andre faktorer. Antall brukere er bare unntaksvis tatt med i indikatorene, og det vil sannsynligvis være store endringer fra år til år for mange av kommunene. 4.1 Regnskapsbegreper i prosent av driftsinntekter Rente- og avdragsbelastning viser hvor stor andel som brukes til finansielle utgifter som renter og avdrag. Netto rente- og avdragsbelastning vil avhenge av den finansieringsstrategien kommunen velger, dvs. hvor mye fremmedkapital de har, nedbetalingstiden på lånene o.l. Formidlingsutlån (sosiale lån og næringsutlån) er ikke inkludert i begrepet. Det er heller ikke ekstraordinære avdrag og ekstraordinære nedbetalinger av lån, siden disse bare fremkommer i kapitalregnskapet. Figur 12: Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene, 2001/2002 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 8,7 7,3 6,2 10,8-5,2-5,6 3,9-6,6-3,1-1,2 5,5 4,7-0,2 0,2 4,8 1,6 9,3 6,9 3,3 2,0 I 2002 er det Kristiansand som ligger lavest, men også Drammen og Sandnes har minustall. 6 av de 9 kommunene har hatt nedgang i andelene mens Bærum, Sandnes og Bergen har hatt økning. Bærum betaler nå mest i renter og avdrag i andel av driftsinntektene med 10,8%. Dette skyldes i første rekke store investeringer i boliger og VAR. Disse områdene er selvfinansierende. Kristiansand kommunes tall bærer preg av salget av Agder Energi A/S. Netto investeringsutgifter som inngår i beregningen vil trolig inneholde både skatt ca 444 mill kr, samt overføringen til Cultiva som utgjør 1440 mill kr. Netto driftsresultat er også bedret som følge av rentekompensasjonen på 225 mill kr. 15

16 4.2 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder i prosent I KOSTRA prosentuerer man inntektskildene i forhold til totale brutto driftsinntekter. Den største delen, gjennomsnittlig 61,7% av inntektene hentes fra skatter og rammetilskudd. Denne andelen er tilnærmelsesvis lik den i Figur 13: Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, 2002 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene 15,4 12,0 16,7 15,5 15,3 9,4 16,8 12,6 13,2 14,1 Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene 18,9 18,0 17,6 18,3 15,6 18,1 15,9 20,6 16,4 17,7 Eiendomsskatt i % av driftsinntektene 2,1 0,0 0,0 3,7 0,0 2,1 3,2 2,3 2,4 1,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S 2,3 6,7 5,9 4,7 4,6 0,8 4,4 6,1 6,8 4,7 22,2 7,7 15,2 18,2 13,3 18,8 15,6 15,6 19,9 16,3 39,1 55,6 44,5 39,6 51,2 50,8 44,0 42,8 41,2 45,4 Av de inntektene som kommunen kan påvirke selv, er det i prosent Drammen som henter mest fra salgs- og leieinntekter, mens det er Bergen som ligger høyest på andre driftsinntekter. Stavanger og Sandnes ligger lavest på de inntektene som kan påvirkes selv, og dermed også høyest på skatter og rammetilskudd. Stavanger er med i frikommuneforsøket der alle øremerkede tilskudd er lagt inn i de statlige rammeoverføringer. I de følgende diagrammer har vi vist de samme indikatorene, men med utviklingen fra 2001 til

17 Figur 14: Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av driftsinntektene, 2001/ Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt i 2002) i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 40, ,6 47,1 44,5 39,8 39,6 53, ,9 50,5 43, ,5 42,8 39,9 41,2 46,4 45,5 I snitt har det vært en liten nedgang i andelen av driftsinntektene som kommer fra skatt på inntekt og formue. Kun Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt en marginal økning. Det er Fredrikstad som har minst andel mens Bærum fremdeles har høyest andel, på tross av nedgangen fra Figur 15: Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene, 2001/2002 Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 21,4 22,1 5,5 7,7 14,7 15,2 17,7 18,2 13,1 13,5 19,8 18,7 14,8 15,6 15,4 15,6 20,1 19,9 15,8 16,3 17

18 Som vi ser har 7 av 9 kommuner hatt økning i andelen statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Det er kun Stavanger og Tromsø som har hatt nedgang. Det er Bærum som har minst andel og Fredrikstad som har høyest. Figur 16: Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene, 2001/2002 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 5,3 2,3 6,6 6,7 5,3 5,9 4 4,7 7,7 4,7 0,7 0,8 3,5 4,4 5,2 6,1 3,5 6,8 4,6 4,7 Det er store variasjoner i utviklingen av andelen av driftsinntektene som kommer fra andre statlige tilskudd fra 2001 til Fredrikstad og Sandnes har hatt kraftige nedganger, mens Tromsø har hatt en stor økning. Det er nå Tromsø som har den høyeste andelen på denne indikatoren, med Bærum like bak. 18

19 Figur 17: Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002 Salgs- og leieinntekter i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 19,1 18,8 17, ,5 17,6 18,8 18,3 15,8 15,9 17, ,5 15,9 21,4 20,6 18,8 16,4 18,3 17,7 Det har ikke vært store endringer i andelen av driftsinntektene som kommer fra salgs- og leieinntekter. Likevel er det verdt å merke seg at Tromsø har hatt en betydelig nedgang med 2,4 prosentpoeng. Det er fremdeles Trondheim som har den høyeste andelen, mens Sandnes og Bergen har de laveste andelene. 19

20 Figur 18: Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene, 2001/2002 Andre driftsinntekter i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 13,9 15, ,4 16,7 19,7 15,5 9,8 15,5 9,7 9,3 21,4 16,8 15,6 12,6 17,7 13,2 14,8 14,1 Andelen av driftsinntekter som kommer fra andre kilder enn de vi allerede har vært innom varierer sterkt fra kommune til kommune. 4 av kommunene har hatt en økning fra 2001 mens de andre 5 har hatt en nedgang. Sandnes har hatt den største økningen, mens Tromsø har hatt den største prosentvise nedgangen. I 2002 var det Bergen som hadde den høyeste andelen mens Stavanger fremdeles har den laveste. I 2002 ble også eiendomsskatten rapportert gjennom KOSTRA: I 2001 ble disse rapportert spesielt gjennom ASSS. Nedenfor er en oppstilling av disse inntektene presentert. 20

21 Figur 19: Eiendomsskatt i % av driftsinntektene, 2001/2002 Eiendomsskatt i % av driftsinntektene FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 2,2 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 3,7 0,0 0,0 2,0 2,1 3,2 3,2 2,3 2,3 2,1 2,4 1,7 1,8 Som vi ser er det i Kristiansand eiendomsskatten utgjør den største andelen av driftsinntektene. Verken Bærum, Drammen eller Sandnes har eiendomsskatt og andelen er derfor 0. Fredrikstad er den eneste kommunen der andelen har sunket fra 2001 til

22 5 Finansielle nøkkeltall fordelt på utgiftsområder. Nivå 2 i KOSTRA beskriver videre hvordan kommunens utgiftsside fordeler seg på 15 sektorer. Måten en sammenligner kommunene på her kan brukes til å vise hvordan kommunen produserer den ønskede sammensetningen av kommunale tjenester, gitt det budsjettet en har. Videre kan en vurdere om tjenestene fordeles til de prioriterte gruppene i kommunen. Det som ikke måles eller kan analyseres er produktiviteten, det vil si forholdet mellom tjenestemengde og ressursforbruk. 5.1 Brutto driftsutgifter i prosent av totale brutto driftsutgifter Det er en del forskjeller mellom kommunene når en ser på prosentvis fordeling av brutto utgifter til de ulike tjenesteområdene. Figur 20: Brutto driftsutgifter til.i % av totale brutto driftsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØTRØ GJ.S GJ.S Adm, styring og fellesutg. 8,9 8,2 9,8 8,7 10,1 7,3 9,8 8,7 9,1 8,3 8,6 9,1 6,6 6,8 11,3 10,1 12,1 9,7 9,6 8,5 Barnehage 5,6 6,1 9,0 9,1 5,3 6,8 6,3 7,0 8,3 8,5 9,6 9,5 6,9 7,4 7,9 7,9 7,3 7,9 7,4 7,8 Grunnskole 22,0 21,3 24,5 23,5 20,2 19,6 25,4 25,4 29,1 28,6 23,0 22,9 22,4 22,3 22,9 23,3 25,8 26,1 23,9 23,7 Kommunehelse 3,8 3,6 4,5 4,5 4,6 4,9 3,3 3,5 3,9 4,0 3,7 3,3 3,7 3,7 4,7 3,9 3,7 4,1 4,0 3,9 Pleie og omsorg 26,3 26,9 23,9 25,8 28,6 29,2 23,6 24,1 22,3 23,3 23,7 24,4 28,3 28,7 23,5 24,4 20,9 22,2 24,6 25,4 Sosialtjeneste 6,6 7,1 5,1 5,6 5,0 6,8 7,2 7,8 3,4 3,3 5,0 5,4 6,1 6,8 5,3 6,3 4,2 4,5 5,3 6,0 Brannvern 2,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 Vann, avløp, renov./avfall 6,1 5,8 5,5 4,7 4,1 5,9 5,3 5,3 5,7 5,9 6,7 6,3 5,9 5,3 4,3 4,3 6,6 6,1 5,6 5,5 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,5 1,5 1,5 1,6 2,0 1,9 2,4 2,3 2,3 2,2 1,6 1,6 1,8 1,7 1,5 1,4 1,8 2,2 1,8 1,8 Kultur 4,6 4,6 3,6 3,5 4,6 3,7 3,7 4,0 4,0 3,8 4,3 4,2 4,1 4,3 2,1 2,7 3,3 3,2 3,8 3,8 Kirke 1,2 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 1,4 1,5 1,0 1,0 0,9 0,9 0,7 0,7 0,8 0,7 1,0 1,0 Samferdsel 2,1 2,0 2,0 1,9 2,3 2,3 1,8 1,7 2,1 1,9 1,1 1,1 1,7 1,5 2,8 2,5 2,7 2,2 2,1 1,9 Bolig 1,8 1,4 2,6 2,4 3,1 2,6 0,9 0,8 1,4 1,2 3,7 3,6 2,9 2,1 2,2 3,9 2,4 2,6 2,3 2,3 Næring 0,6 0,8 0,2 0,9 0,8 0,3 0,6 0,6 0,3 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 2,1 0,4 0,7 0,5 0,7 0,5 Brann og ulykkesvern 1,4 1,3 1,0 0,9 1,4 1,4 1,2 1,3 2,2 2,1 1,5 1,6 1,6 1,7 1,2 1,2 1,6 1,6 1,5 1,5 Ufordelt 4,6 5,2 3,4 3,3 4,1 3,7 4,4 4,0 1,9 2,4 3,3 2,8 3,6 3,4 4,0 3,8 3,6 3,7 3,7 3,6 Totalt De to største utgiftspostene er grunnskole og pleie og omsorg, på tross av at andelene i snitt har gått ned henholdsvis 3 og 1,5 prosentpoeng fra I gjennomsnitt for alle kommunene står disse for 20,8% og 22,9% av brutto driftsutgifter. Sandnes bruker i prosent mest på grunnskole, Drammen minst. For pleie og omsorg bruker Drammen størst andel og Tromsø bruker minst. Trondheim bruker nå størst andel av kommunene på administrasjon. Noe ulik føring av blant annet ekstraordinære pensjonsutgifter og utgifter til flyktningmottak medfører problemer med sammenlignbarheten. Inndelingen gir tross dette styringsinformasjon når en ser flere år sammen. Nedenfor har vi delt brutto driftsutgifter på antall innbyggere. Brutto driftsutgifter per innbygger er egnet for å sammenligne kommunene på hva de faktisk bruker per innbygger. 22

23 Figur 21: Brutto driftsutgifter per innbygger, 2001/2002 Brutto driftsutgifter per innbygger FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Alle kommunene har hatt en økning i brutto driftsutgifter per innbygger fra 2001 til Størst økning har Drammen hatt, som nå er den kommunen med høyeste utgifter per innbygger tett fulgt av Bærum. På tross av en økning er Sandnes fremdeles den kommunen som har de laveste driftsutgiftene per innbygger. 23

24 Figur 22: Brutto driftsutgifter til.per innbygger, 2001/2002 FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Administrasjon, styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Vann,- avløp og renovasjon/avfall Fysisk planlegging, kulturminne/natur/n ærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykkesvern Barnehager per innbygger 1-5 år Grunnskole per innbygger 6-15 år Pleie og omsorg per innbygger over 67 år Tabellen over viser at for pleie og omsorg bruker Drammen mest per innbygger, mens Sandnes bruker minst. Når det gjelder grunnskole og barnehage bruker Bærum mest og Fredrikstad minst. Trondheim bruker mest på administrasjon, mens Bergen bruker minst per innbygger. Dersom man ser på tallene fordelt per innbygger i den primære aldersgruppen ser vi at det er Tromsø som bruker mest til pleie og omsorg, men Fredrikstad bruker minst. Når det gjelder grunnskole bruker Tromsø og Drammen mest, mens Fredrikstad bruker minst også her. Det er Sandnes som bruker minst per barn på barnehager, mens Bærum og Stavanger bruker mest. 5.2 Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Også på netto driftsutgifter er det de samme sektorene som står for de høyeste andelene, nå i enda større grad, med rundt 30% hver av netto driftsutgifter på grunnskole og pleie og omsorg. 24

25 Figur 23: Netto driftsutgifter til i % av totale netto driftsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Administrasjon, styring 12 8,2 12 7,2 13,2 6,4 9,6 6,2 11,6 9,1 8,6 7,7 8,6 6,2 12,1 8,9 14, ,4 7,8 Barnehager 2,3 2,6 3,8 3,9 3,5 3 2,6 3 3,9 3,5 9,8 10,1 4,1 4,3 2,6 2,3 3,2 3,3 4,0 4,0 Grunnskole 29,3 28,1 31,9 30,4 23, ,2 36,2 35,4 28,4 28,6 30,2 28,9 30,3 30,9 35,2 33,6 31,0 30,3 Kommunehelse 5 4,7 5 5,1 4,8 5 4,2 4,6 4,3 4,3 4,3 3,9 4,2 4 5,2 4,7 4 4,8 4,6 4,6 Pleie og omsorg 30,9 36,2 28,2 33,6 35,2 38, ,8 25, ,3 29,7 34,8 38,3 32, ,3 29,6 30,0 33,3 Sosialtjenesten 9,5 10,1 6,1 6,9 5,8 8,3 8,9 9,2 4,2 4,1 5,9 6,5 8,2 8,8 7,3 8,7 3,8 5,9 6,6 7,6 Barnevern 4,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 Vann,- avløp og renovasjon/avfall -3,5-4,1-2,4-2,8-5,2-1,9-2,2-1,8-1,7-1,6-0,1-0,3-4,4-4,2-2,7-2,9-4 -3,2-2,9-2,5 Fysisk planlegging, kulturminne/natur/n 1,5 1,5 1,4 1,5 2,3 2,1 2,3 2,1 2,4 2,4 1,5 1,3 1,9 1,7 1,3 1,1 1,4 2 1,8 1,7 ærmiljø Kultur 4,1 3,8 5 4,8 5,5 4,4 4,4 4,8 5 4,7 4,8 5,1 5,6 5,4 2,7 3,8 4,6 4,2 4,6 4,6 Kirke 1,6 1,5 1,5 1,5 1,3 1,3 1,5 1,2 1,6 1,8 1,4 1,3 1,5 1,3 1,1 1,2 1,1 1 1,4 1,3 Samferdsel 1,6 1,6 2,5 2,4 2,4 2,5 1,8 1, ,4 1,4 1,9 1,7 1,4 1 3,1 3,3 2,0 1,9 Bolig -0,7-0,7 0 0,6 1,6 1,1 0-0,1-0,2-0,4 1,1 1,1 2,5 1,4-0,5 0-0,9-0,4 0,3 0,3 Næring 0,4 0,2 0,3 0,1 0,7 0,4-0,2-0,1 0,3 0,3-0,5-1,4-5,3-4,7 0,4 0,2 0,4 0,2-0,4-0,5 Brann og ulykkesvern 1,7 1,6 1,3 1,3 1,9 1,7 1,5 1,6 1,9 1,8 1,3 1,4 2 2,1 1,4 1,4 1,8 1,8 1,6 1,6 * Stavanger er ikke sammenlignbar pga forsøk med rammefinansiering, kommunen er ikke med i gjennomsnittet Sandnes ligger også i 2002 høyest på grunnskole, på tross av en liten nedgang. Drammen har her den laveste andelen, mens kommunen sammen med Bergen har den høyeste andelen på pleie og omsorg. Tromsø har høyest andel til administrasjon også i 2002, selv om andelen har gått ned. Det er fremdeles Bergen som har de laveste utgiftene. 5.3 Lønnsutgifter i prosent av totale lønnsutgifter De to nevnte sektorene, grunnskole og pleie og omsorg, ligger fortsatt desidert høyest når utgiftene til lønn skal fordeles. Figur 24: Lønnsutgifter til i % av totale lønnsutgifter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Administrasjon, styring 10,6 10,6 14,5 14,1 11,2 8,0 15,2 14,3 14,6 14,1 11,2 10,6 10,3 9,3 10,7 11,0 15,0 13,9 12,6 11,8 Barnehager 6,1 6,2 8,2 8,7 7,7 7,8 6,2 6,8 8,2 8,3 9,8 9,9 7,0 7,1 9,9 8,9 5,2 5,3 7,6 7,7 Grunnskole 27,9 27,2 31,5 29,9 27,8 26,3 32,4 31,8 35,9 35,0 32,2 32,2 30,3 30,3 31,6 32,2 32,9 32,6 31,4 30,8 Kommunehelse 3,1 2,9 4,6 4,7 3,5 4,3 2,8 2,8 3,2 3,4 3,6 3,1 3,7 3,7 4,6 3,7 3,0 3,9 3,6 3,6 Pleie og omsorg 36,0 37,2 30,8 31,7 38,7 40,8 29,8 30,6 27,8 29,0 30,4 31,0 33,7 34,4 28,8 30,6 29,4 30,0 31,7 32,8 Sosialtjenesten 2,2 2,5 3,3 3,6 2,8 2,9 3,4 3,5 1,6 1,6 2,9 3,3 2,8 3,5 3,1 3,1 2,2 2,3 2,7 2,9 Barnevern 2,4 2,5 2,1 2,3 1,1 2,6 2,6 2,5 1,9 1,9 2,7 2,6 2,9 3,0 2,7 2,9 2,0 2,1 2,3 2,5 Vann,- avløp og renovasjon/avfall Fysisk planlegging, kulturminne/natur/nær miljø 1,6 1,5 0,3 0,2 1,0 0,9 0,6 0,7 0,1 0,0 0,2 0,3 1,1 1,0 1,1 1,0 2,9 2,7 1,0 0,9 1,7 1,6 1,7 1,9 2,3 2,3 2,2 2,2 1,7 1,8 2,4 2,3 2,0 2,0 1,8 1,8 1,9 2,1 2,0 2,0 Kultur 3,7 3,6 2,0 1,9 2,4 2,5 2,7 2,9 2,1 2,0 2,0 1,9 2,4 2,5 1,2 1,8 1,9 1,9 2,3 2,3 Kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,0 Samferdsel 1,8 1,7 0,4 0,4 0,8 0,9 0,0 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 0,2 0,2 0,6 0,7 0,6 0,4 0,5 0,5 Bolig 0,4 0,3 0,5 0,6 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,6 0,3 0,4 0,4 0,0 0,0 0,3 0,3 Næring 0,4 0,5 0,1 0,1 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 1,9 0,2 0,3 0,3 0,4 0,2 Brann og ulykkesvern 2,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 1,6 1,7 2,6 2,4 2,5 2,6 2,7 2,7 1,6 1,7 2,3 2,2 1,7 1,7 25

26 Sandnes utmerker seg med fortsatt stor andel av lønnsutgiftene til grunnskole, men samtidig lavest på pleie og omsorg. Drammen har den høyeste andelen til pleie og omsorg. Kristiansand har størst andel lønnsutgifter til administrasjon styring og fellesutgifter, tett fulgt av Sandnes. 5.4 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjon, styring og fellestjenester Administrasjonen i kommunene blir belyst mer detaljert ved indikatorene i tabellen nedenfor der brutto driftsutgifter per innbygger spesifiseres på politisk styring, administrasjon, administrasjonslokaler og fellestjenester. Nettotall fordelt på funksjonene finnes ikke i KOSTRA. Figur 25: Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellestjenester i kr. per innbygger, 2001/2002 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Interne serviceenheter Diverse felesutgifter Administrasjonslokaler Administrasjon Politisk styring og kontro lorganer Det er viktig å være oppmerksom på at organiseringen av disse oppgavene påvirker tallene i stor grad. Tallene avhenger i stor grad hvor i kommunene oppgavene gjennomfører, i stab eller i linje. 26

27 Tromsø har i 2002 gått forbi Trondheim når det gjelder høyest utgift per innbygger til administrasjon, mens Bergen fremdeles bruker minst. Drammen har fremdeles de høyeste utgiftene per innbygger til politisk styring og kontrollorganer, mens Sandnes bruker minst. Det er nokså store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utgifter til administrasjonslokaler. Drammen bruker 424 kr. per innbygger, noe som er en liten nedgang fra 2001, mens Kristiansand kun bruker 33 kroner. Disse to representerer yterpunktene. Diverse fellesutgifter og utgifter til interne serviceenheter er sannsynligvis ikke sammenlignbare. Figur 26: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjon, 2001/ Brutto driftsutgifter - administrasjon FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Som vi ser utmerker Trondheim seg med en kraftig nedgang i driftsutgifter til administrasjonen. Stavanger har hatt den største økningen. 27

28 Figur 27: Brutto driftsutgifter per innbygger administrasjonslokaler, 2001/ Brutto driftsutgifter - administrasjonslokaler FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Utgifter til administrasjonslokaler varierer sterkt, men vi ser at Fredrikstad og Bærum utmerker seg ved henholdsvis en stor økning og en enda større reduksjon i utgiftene. Figur 28: Brutto driftsutgifter per innbygger diverse fellesutgifter, 2001/ Brutto driftsutgifter - diverse fellesutgifter

29 Fellesutgiftene har endret seg sterkt fra 2001 til Drammen, Kristiansand og Tromsø har hatt kraftige nedganger, mens i Stavanger og Trondheim har de samme utgiftene økt betydelig. Figur 29: Brutto driftsutgifter per innbygger interne serviceenheter, 2001/ Brutto driftsutgifter - interne serviceenheter FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S Når det gjelder interne serviceenheter ser vi at Bærum bruker betydelig mer per innbygger i 2002 enn i 2001 og at Tromsø bruker mye mindre. For øvrig er det fremdeles Kristiansand som har mest driftsutgifter til interne serviceenheter. 29

30 5.5 Finansieringsgrad Nedenfor har vi illustrert finansieringsgraden fordelt på noen av tjenestene som kommunen tilbyr. Indikatoren sier noe om i hvilken grad kommunene belaster brukerne og foreldrene for ulike tjenester i form av egenbetalinger og avgifter. Dette fremkommer ikke av de finansielle nøkkeltallene i KOSTRA. Vi har derfor hentet nøkkeltallene fra de enkelte tjenesteområdene. Figur 30: Pleie og omsorg brukerbetaling i institusjon, 2001/ Pleie og omsorg - brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter til institusjon FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 14,2 13,6 18,4 18,2 9,1 11, ,7 9,7 9,2 21,9 21,6 23, , ,9 11,7 15,8 15,7 Høyest brukerbetaling i institusjon har fremdeles Bergen på tross av at andelen har gått ned. Sandnes har nå den laveste andelen etter en nedgang fra 2001 og økning i Drammen. 30

31 Figur 31: Pleie og omsorg brukerbetaling, praktisk bistand, 2001/ Pleie og omsorg - brukerbetaling, praktisk bistand, i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter til praktisk bistand FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 0,9 0,7 2 1,6 2,7 3,3 1,9 1,9 1,6 1,6 2 1,8 1,8 1,6 0,4 1,5 1,3 1,4 1,6 1,7 Andelen av de korrigerte brutto driftsutgiftene til praktisk bistand som kommer fra brukerbetaling varierer også nokså sterkt. Drammen, som hadde den høyeste andelen i 2001 har økt andelen enda mer, mens de andre kommunene, foruten Trondheim har redusert andelene fra 2001 til Figur 32: Barnehage oppholdsbetaling i kommunale barnehager, 2001/ Barnehage - oppholdsbetaling kommunale barnehager i % av korrigerte brutto driftsutg. til barnehager FRE FRE BÆRBÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 32,1 28,1 39,8 36,6 22,0 23,2 31,8 27,3 27,2 30,1 35,3 31,2 23,9 21,9 37,6 36,0 37,4 26,1 31,9 28,9 31

32 Oppholdsbetalingen i kommunale barnehager er varierer noe mindre mellom kommunene enn de andre variablene vi har sett på. 7 av 9 kommuner har hatt nedgang i brukerbetaling fra 2001 til Det er kun Drammen og Sandnes som har hatt en liten økning. På tross av disse endringene er det fremdeles Bærum som har den høyeste andelen brukerbetaling. Det er i 2002 Bergen som har den laveste andelen. Figur 33: SFO brukerbetaling, 2001/ SFO - brukerbetaling i % av korrigerte brutto driftsutgifter til SFO FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ GJ.S GJ.S 72,6 72,4 76,2 70,9 51,7 55,9 56,6 57,7 59,0 57,3 63,3 63,7 75,5 68,2 66,7 58,9 62,7 58,4 64,9 62,6 Det er relativt få endringer fra 2001 til 2002 når det gjelder brukerbetaling i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter til SFO. De endringene som har vært medfører dog en litt annen rangering av kommunene. I 2002 var det Fredrikstad som hadde den høyeste andelen. Bærum som nå har den andre høyeste andelen lå på topp i Det er fremdeles Drammen som har den laveste andelen. 32

33 6 Oppsummering 6.1 Fredrikstad Kommunen har hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på hele 1,1%. Antall innbyggere mellom 6-15 år har vokst mye. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, men inntektene ligger noe under snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, fra 1,8% til 0,8%. Kommunen er likevel bedre enn snittet for ASSS kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har bedret seg fra 4,7% til 3,8%, men er fremdeles verre enn snittet. Fredrikstad har hatt en stor økning i lånegjeld per innbygger og har mest i lån per innbygger etter Bærum. På tross av dette har kommunen hatt en nedgang i utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dette skyldes trolig at mange av lånene er selvfinansierende. I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue lavest blant de 9 ASSS kommunene. Denne andelen har også sunket fra 2001 til Samtidig har kommunen den største andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer. Denne andelen har økt noe. Brutto driftsutgifter per innbygger er noe lavere enn snittet på tross av en liten økning fra Det er som for de fleste andre kommunene pleie og omsorg, grunnskole og administrasjon som står for de største postene. Fredrikstad bruker minst i form av brutto driftsutgifter per innbygger i den primære aldersgruppen til både pleie og omsorg og grunnskole. Kommunen bruker også langt mindre på barnehager per innbygger mellom 1-5 år enn gjennomsnittet av de 9 kommunene. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått ned i pleie og omsorg og i barnehager. Det har vært små endringer innen SFO, men kommunen ligger over gjennomsnittet. 6.2 Bærum Bærum har, som de andre kommunene i ASSS, hatt en nokså høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 1 %. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt marginalt, men inntektene ligger fremdeles godt over snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en klar nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, fra 7% til 2,9%. Kommunen er likevel den kommunen med høyest brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene av de 9 ASSS-kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har også forverret seg fra 4,6% i 2001 til 4,5% i Fra å ligge over snittet ligger Bærum nå klart under på denne indikatoren. Som de andre kommunene har også Bærum hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, og ligger nå langt over snittet for kommunene i ASSS. Bærum er i 2002 den kommunen som har høyest lånegjeld per innbygger av de 9 kommunene. Utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene har dermed også økt fra 6,2% i 2001 til 10,8% i I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue over snittet for de 9 kommunene. Denne andelen har gått ned fra 2001 til Kommunen ligger fremdeles langt under snittet når det gjelder den andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer, selv om denne andelen har økt noe også i Bærum. Brutto driftsutgifter per innbygger er fremdeles høyere enn snittet, og kommunen har hatt en økning på ca 3000 kr. per innbygger fra Det er kun Drammen som er høyere på denne indikatoren. Postene pleie og omsorg, 33

34 grunnskole og barnehage er de største i Bærum. Bærum bruker mer enn snittet på barnehager per innbygger mellom 1-5 år og litt mer på grunnskole per innbygger mellom 6-15 år. Bærum bruker mindre enn snittet per innbygger over 67 år på pleie og omsorg. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått ned i pleie og omsorg, praktisk bistand, mens det i institusjon har vært relativt stabilt. Også i barnehager og SFO har brukerbetalingene gått noe ned. Bærum ligger likevel over snittet når det gjelder både barnehage og SFO, mens de ligger litt under når det gjelder pleie og omsorg. 6.3 Drammen Drammen har også hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 1 %. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, men inntektene ligger under snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en klar nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 4 prosentpoeng, fra 8,4% i 2001 til 12,4% i Kommunen er dermed den kommunen med lavest brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene av de 9 ASSS-kommunene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har også forverret seg fra 3,3% i 2001 til 4% i Fra å ligge over snittet ligger Drammen nå klart under på denne indikatoren, sammen med Bærum og Fredrikstad. Som de andre kommunene har også Drammen hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, men ligger fremdeles langt under snittet for kommunene i ASSS. Drammen er, som i 2001, den kommunen som har lavest netto lånegjeld per innbygger av de 9 kommunene. Utgifter til renter og avdrag i prosent av driftsinntektene er redusert fra 5,2% i 2001 til 5,6% i I 2002 var andelen av driftsinntekter fra skatt på inntekt og formue litt under snittet for de 9 kommunene. Denne andelen har gått ned fra 2001 til Kommunen ligger fremdeles om lag på snittet når det gjelder den andelsmessige overføringen fra statlige rammeoverføringer. Denne andelen har økt noe også i Drammen. Brutto driftsutgifter per innbygger er fremdeles høyere enn snittet, og kommunen har hatt en økning på ca 4000 kr. per innbygger fra Drammen kommer høyest ut på denne indikatoren. Postene pleie og omsorg, grunnskole og administrasjon er de største i Drammen. Drammen bruker mer enn snittet både på barnehager per innbygger mellom 1-5 år og på grunnskole per innbygger mellom 6-15 år, samt på pleie og omsorg per innbygger over 67 år. Brukerbetalingene har i prosent av brutto driftsutgifter gått opp i pleie og omsorg. Også i barnehager og SFO har brukerbetalingene gått noe opp. Drammen ligger under snittet for brukerbetling for pleie og omsorg i institusjon, men over når det gjelder praktisk bistand. Når det gjelder både barnehage og SFO ligger Drammen litt under snittet for brukerbetaling. 6.4 Kristiansand Kristiansand har hatt en høy befolkningsvekst fra 2001 til 2002, på 0,8 %. Dette er likevel lavest økning av de 9 ASSS-kommunene. Rammeoverføringer og skatt per innbygger har økt, og inntektene ligger på snittet i forhold til de andre kommunene. Kommunen har hatt en liten nedgang i brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter fra 2,5% i 2001 til 1,5% i Kommunen ligger fremdeles over snittet for de 9 kommunene. Det er kun Bærum og Trondheim som ligger over Kristiansand på denne indikatoren. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har økt kraftig fra 1,8% i 2001 til 11,4% i Fra å ligge like over snittet, ligger nå Kristiansand langt over snittet på denne indikatoren. Det er kun Kristiansand, Trondheim og Sandnes som har positivt driftsresultat i Som de andre kommunene har også Kristiansand hatt en stor økning i netto lånegjeld per innbygger, og ligger langt over 34

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Vedlegg C KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...9 1.1 Endringer i rammebetingelser...1 1.1.1 Kommunesektorens pensjonsutgifter...1 1.1.2 Endringer i barnehageloven...1

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ASSS ANALYSE OG STATISTIKK 2018 21.01.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Storbynettverket ASSS Samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE

SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE Ståstedsanalyse Hensikten med analysen er å gi folkevalgte og administrasjon et grunnlag for å drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer i egen kommune. Analysen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skattedekningsgraden

Skattedekningsgraden VEDLEGG 1 Eksempler på hvordan finansieringsanalysen kan presenteres og kommenteres 1 Finansieringsanalyse Utvikling i inntekter 4 35 3 25 2 15 1 5 Skatt 89 714 8 394 9 563 11 837 14 41 111 551 121 93

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer