Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft

2 Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Forfattere Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 43/2002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 50,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post [email protected] Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2001 for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I det videre arbeid i prosjektet skal vi på tilsvarende måte analysere nøkkeltall for 2002 og 2003 når disse foreligger. Neste rapportering vil bli basert på grunnlagstall for 2001 og Takk til deltakerne i arbeidsgruppen som har bestått av representanter fra barneverntjenesten i kommunene. Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Denne rapporten er ført i pennen av Nina Jentoft, Agderforskning etter innspill fra Kenneth Andresen og Liv Bente Hannevik Friestad, begge fra Agderforskning, og representantene i arbeidsgruppen fra ASSS-kommunene. 3

4 Innhold 1 Innledning Etterspørsel Tilbud Om datagrunnlaget, kostras funksjonsinndeling og metodiske utfordringer Datagrunnlaget Kostras funksjonsinndeling Metodiske utfordringer Analyse Om behovet for barnevernet i kommunene Budsjettbetingelse Prioritering Dekningsgrad Struktur Om produktivitet Oppsummering av hver enkelt kommune Vedlegg: Om kommunenes organisering av barnevernet

5 Tabeller Tabell 1: Andel innbyggere 0-17 år, andel skilte- og separerte år. Kostra Andel ikke-vestlig innvandring Tabell 2: SSBs indeks for levekårsproblemer på kommunenivå Tabell 3: Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 0-17 år og netto driftsutgifter per barnevernklient. Kostra Tabell 4: Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak og som omfattes av barnevernundersøkelse. Kostra Tabell 5: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Kostra Figurer Figur 1: Kommunens samlede brutto utgifter (alle tjenesteområder) per innbygger. I 1000 kroner Figur 2: Brutto/Netto driftsutgifter til barnevernet (f.244, f.251 og f.252) i prosent av samlede brutto/netto driftsutgifter i kommunen. Kostra Figur 3: Andel netto driftsutgifter til barneverntjenesten (f:244), barn og unge som bor i sin opprinnelige familie (f: 251) og barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie ( f:252). Kostra Figur 4: Barn med tiltak i opprinnelig familie ( f. 251) som andel av barn med tiltak i løpet av året. Kostra Figur 5: Brutto driftsutgifter til barneverntjenesten (f: 244) per barn. Kostra Figur 6: Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251). Kostra Figur 7: Brutto driftsutgifter/netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252). Kostra

6 1 Innledning I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for behov, prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene i avsnittene 3 og utover, vil vi si noe om de metodiske utfordringene, datagrunnlaget med videre i avsnitt 2. Innledningsvis skal vi imidlertid vie vår oppmerksomhet til hva det er som er med å styre omfanget av barnevernet. Vi vil i hovedsak fokusere nærmere på en del faktorer av betydning for etterspørselen og tilbudet etter barnevernets tjenester. 1.1 Etterspørsel Barnevernets tjenester gis barn i alderen 0-23 år. Men barnevernsmottakere rekrutteres bare i alderen 0-18 år. Kun i de tilfeller hvor et vedtak om barneverntiltak er tatt før vedkommende er fylt 18 år og det anses å være et behov for oppfølging videre, kan dette gjøres til vedkommende fyller 23 år. Ser vi på Statistisk sentralbyrås (heretter kalt SSB) befolkningsframskrivinger sier disse noe om utviklingen framover for aldersgruppen 0-18 år. I tillegg vil barns og foreldres problemer og ressurser være med å styre etterspørselen. I rapporten: NOVA 1998:3 Kunnskapsstatus for forsterhjemsarbeidet av Havik og Backe- Hansen heter det: Undersøkelser over barnevernbarns familier viser fra alle land overrepresentasjon av mangelfull utdanning, marginalisert posisjon i forhold til arbeidsmarkedet og lav inntjening, og avhengighet av sosialhjelp og trygdeytelser. De viser videre at også innen familien har barnevernsbarn hatt helt annerledes belastninger enn sine jevnaldrende, ved at foreldrene deres er overrepresentert med hensyn til alkohol og stoffmisbruk og ved alvorlige psykiske lidelser. Indikatorer som kan være sentrale her er foreksempel: inntektene til barnefamiliene, andel helt arbeidsledige, andel sosialhjelpsmottakere, andel enslige forsørgere med videre. Når det gjelder ulike problemer som kan oppstå/være tilstede hos barnet og den/de voksne, kan følgende indikatorer være sentrale: utviklingen i andelen med psykiske problemer, andelen tunge rusmisbrukere og alkoholikere, andelen av enslige forsørgere, andelen skilteog separerte og andelen innvandrere fra ikke-vestlige land. I tillegg til disse faktorene som her er nevnt å være med å styre etterspørselen, kan det selvfølgelig være flere. I omtalen av behovene i den enkelte kommune for barnevernets tjenester, vil vi kommer tilbake med tall for enkelte av disse indikatorene. 6

7 1.2 Tilbud Tilbudet vil på den ene siden være dosert ut fra etterspørselen i den enkelte kommune. På den andre siden vil tilbudet være styrt av hvordan barneverntjenesten er organisert. Omtalen om barnevernets tiltaksarbeid nedenfor er hentet fra Bergen kommune. Modell for barneverntjenestens tiltaksarbeid: Foreldre høy egen problematikk Familiebaserte Plasseringsalternativer Institusjonsplasseringer Tradisjonelle forebyggende tiltak overfor barn Hjemmebaserte kompetansetiltak rettet mot foreldre Foreldre lav egen Barn lav problematikk Problematikk Kilde: Bergen kommune. Barn høy problematikk I diagrammet har vi delt barnevernstiltakene inn i 4 områder for å vise hvilke tiltak en kan nytte alt ettersom hvordan problemene defineres. Dersom barnet har lav problematikk og foreldrene lav egenproblematikk kan saken løses med forebyggende tiltak overfor barnet, eventuelt kombinert med råd/veiledning overfor foreldrene. Dette er de rimeligste sakene, med brukergruppen er vanligvis stor. Dersom tiltakene ikke treffer i forhold til problematikken kan svakhet i dette systemet medføre at tiltakene forlenges eller at behovet for tyngre tiltak på sikt øker. Dersom barnet har høyere problematikk, mens foreldrenes egne problemer er begrenset, kan det brukes foreldre kompetansetiltak (som MST: Multi Systemisk Treatment for ungdom, PMT: Parent Management Training for barn). Ved dårlig kapasitet på dette området vil presset øke mot plassering i kostbare/tidkrevende tiltak. Dersom foreldrene har store problemer og barna ikke har utviklet det samme, kan man benytte forsterhjem eller andre tiltak i familier. Dette er rimeligere tiltak enn institusjonsplassering. Dersom både barn og foreldre har store problemer må det gjerne nyttes institusjon for barnet. Dette er de dyreste tiltakene. Hovedutfordringene for barneverntjenesten er, jf. modellen ovenfor, å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, øke tilbudet til foreldreveiledning, for derigjennom å redusere etterspørselen etter institusjonsplasser/langtidsplasseringer. Vi forstår av det som står skrevet ovenfor at hvordan kommunenes barneverntjeneste er organisert og fungerer vil ha mye å si for antall brukere og netto/brutto driftsutgifter nå og i framtiden. Litt grovt sagt; lav ressursbruk nå kan gi høy ressursbruk siden, og høyere ressursbruk på forebyggende tiltak kan gi lavere kostnader siden. 7

8 2 Om datagrunnlaget, kostras funksjonsinndeling og metodiske utfordringer 2.1 Datagrunnlaget Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble publisert , men justert Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen. 2.3 Metodiske utfordringer Vi skal i denne analysen bruke kostratallene tilnærmet uendret. Det er imidlertid noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. 1. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 8

9 Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 2. Det er imidlertid fortsatt noen forhold vi må ta høyde for i våre drøftinger: - Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn de øvrige kommunene. Vi har ikke korrigert for dette i tallene fordi det ville innebære et svært arbeid med mulighet for ytterligere feilkilder. Tromsø tilhører sone 4 og har 5,1 % arbeidsgiveravgift. De andre kommunene tilhører sone 1 og har 14,1 % arbeidsgiveravgift. - Stavanger har som eneste kommune meldt inn at de fører adopsjonskonsulent under funksjon 180 ( kroner). Dette utgjør imidlertid bare 1 % av de totale bruttoutgiftene til funksjon 244 (hvor adopsjonskonsulent skulle vært ført), og en ubetydelig andel av de totale brutto utgiftene til barnevern, og vil slik ikke ha betydning for Stavangers rangering/plassering i de ulike analysene. - Trondheim oppgir at funksjon 244 Barneverntjenesten har en intern overføringsinntekt på kroner (flyktningemidler) og kroner (psykiatrimidler fra staten) som bidrar til å redusere netto forbruk på 244. Videre er det feilført kroner i husleieutgifter på funksjon 244, som skulle vært ført på funksjoner knyttet til andre virksomheter som deler lokaler med barneverntjenesten. Denne feilføringen fører til et for høyt forbruk på funksjon 244. Overnevnte feilføringer drar i hver sin retning. Vi har derfor ikke korrigert for dette. - Trondheim har utgifter på kroner på funksjon 244 som skulle vært ført på funksjon 251. Dette gjelder kjøp av forebyggende og familiestøttende tiltak rettet mot barn som bor i sitt opprinnelige hjem. Vi har korrigert for dette i analysen. 3. Ulik organisering kommunene imellom vil også kunne påvirke tallene og gjøre sammenligning vanskelig. Sandnes kommune oppgir at tjenesten i deres kommune er delt i fire ansvarsområder. Det som blir ført på de ulike tjenesteområdene blir ikke rendyrket fordi det følger tilknytning til seksjon og ikke funksjon. Sandnes mener dette tydelig viser seg på fordelingen av andel nettoutgifter til funksjonene 244/251 og 252. Funksjonsområde Lov om barneverntjenester pålegger kommunene å ha en barneverntjeneste som skal gjennomgå meldinger, gjennomføre undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utrede saker for fylkesnemnd og etablere, følge opp og evaluere tiltaksplaner for det enkelte barn og dets familie. Barneverntjenesten har også en råd og veiledningsplikt. Kommunene har også ansvar for tiltak en del hjelpetiltak hjemlet i lovens kap. 4. Hjelpetiltakene overfor barn som bor hjemme skal føres på funksjonsområde 251 i KOSTRA. En del kommuner har egne hele eller deler av stillinger som nyttes som hjelpetiltak i familiene. Dette er stillinger som for eksempel hjemkonsulenter, familieveiledere, miljøarbeidere og ulike former for team som arbeider med endringsarbeid hjemme hos familiene / i nettverkene. Noen kommuner nytter også deler av saksbehandlernes kapasitet til slikt tiltaksarbeid. Flere kommuner fører disse personellressursene på funksjonsområde 244 og ikke alle tiltak er iverksatt i henhold til enkeltvedtak. Enkelte kommuner har skilt de ulike funksjonene i et bestillerledd (føres på 244) og et utførerledd (tiltakene) som føres på 251 / 252. For eksempel går Trondheim og Bergen i en bestiller-utfører retning, mens Kristiansand og Bærum har integrerte tjenester. 9

10 Konklusjonen på dette er at 244 per i dag ikke bare måler saksbehandling men også deler av tiltaksarbeidet. Dette betyr at vi i denne rapporten ikke vil si saksbehandling når vi omtaler funksjon 244, men barneverntjenesten. 4. Stavanger har en eneste kommune i ASSS alle tilskudd i rammeoverføringene. 10

11 3 Analyse 3.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan tenkes å kunne spille en rolle for hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som sterkere enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelt kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-17 år, vil være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte år og andel personer med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Indikatorer som kan trekke i motsatt retning kan være god levekår generelt. Tabell 1: Andel innbyggere 0-17 år, andel skilte- og separerte år. Kostra Andel ikke-vestlig innvandring Indikator: FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Andel 0,22 0,25 0,21 0,25 0,28 0,24 0,23 0,23 0,25 innbyggere 0-17 år Andel 3,1 4,7 10,1 6,1 4,0 5,7 4,1 3,8 2,3 personer med innvandrerbakgrunn, ikke-vestlig Andel skilteog separerte år 12,6 11,0 14,3 11,5 9,6 10,9 11,6 11,6 10,9 Sandnes har den klart høyeste andelen av befolkningen i aldersgruppen 0-17 år, dernest kommer Bærum og Kristiansand. Drammen og Fredrikstad har den laveste andelen 0-17 år. Drammen og Fredrikstad har den høyeste andelen skilte- og separerte år i kommunen, Sandnes den laveste. Drammen, Kristiansand og Stavanger har den høyeste andelen innvandrere fra ikke-vestlige land. Fredrikstad i sør og Trondheim og Tromsø i nord har de laveste andelene. 11

12 Statistisk sentralbyrås levekårsindeks Det er oss bekjent ikke dokumentert en direkte sammenheng mellom levekårene i kommunene og behov for barnevernets tjenester. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at lave levekår kan svekke foreldres mulighet til å kunne ta godt vare på barna sine, spesielt i tilfeller hvor det kommer som en ytterligere belastning til egen problematikk. Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer 2000 er hentet fra Hjulet Enkelt indikatorer som er tatt med er sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad og lav utdanning. For nærmere definisjoner av de enkelte delindeksene, se Hjulet 2001 ( For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 % med lavest verdi på indikatoren, mens verdien 10 innebærer at kommunen tilhører de 10 % med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen som vi skal presentere her, uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorer for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Tabell 2: SSBs indeks for levekårsproblemer på kommunenivå Kommune Totalindeks Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attførings penger Vold Arbeids- Ledige Overgangsstønad Lav Utdanning Fredrikstad 7, Bærum 2, Drammen 7, Kristiansand 7, Sandnes 4, Stavanger 5, Bergen 6, Trondheim 6, Tromsø 6, Kilde: Hjulet Indeks for levekårsproblemer rangerer kommunene slik (fra de beste levekår og nedover): Bærum, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, og Fredrikstad og Kristiansand. I levekårsindeksen ovenfor er lav utdanning regnet med. Derimot er ikke lav inntekt med. Målt ved bruttoinntekt per innbygger 17 år + ligger Bærum, Stavanger og Sandnes på topp godt over landsgjennomsnittet. Fredrikstad og Kristiansand ligger lavest, begge under landsgjennomsnittet. 12

13 Oppsummering av behovsprofil for barneverntjenester Når vi nedenfor skriver kommer best ut menes at kommunen har slike levekår eller skorer slik på våre utvalgte indikatorer at de utfra dette antas å ha de laveste behovene for barnevernets tjenester. Motsatt menes med å komme dårligst ut at de sannsynligvis har de største behovene for barnevernets tjenester. Fredrikstad kommer relativt dårlig ut sammenlignet med de andre kommunene på de indikatorene vi har valgt å fokusere på her. Andelen 0-17 åringer er imidlertid lav i denne kommunen sammenlignet med de andre. Blant de to-tre kommunene som kommer dårligst ut. Bærum kommer svært godt ut målt ved generelle levekår, ellers havner kommunen omtrent midt på treet. Alt i alt regner vi med at Bærum plassere seg blant de to-tre kommunene som kommer best ut. Drammen kommer rimelig godt ut målt ved utdanning og inntekter, men når levekårsbegrepet utvides kommer kommunen dårlig ut sammenlignet med de andre kommunene. Drammen ligger desidert høyest målt ved andel av befolkningen med innvandrer bakgrunn fra ikke-vestlige land, og andel skilte- og separerte år. Imidlertid er andelen 0-17 år lavest blant kommunene. Alt i alt må vi anta at kommunen har relativt store behov for barneverntjenesten sammenlignet med de andre. Blant de to-tre kommunene som kommer dårligst ut. Kristiansand kommer, sammen med Fredrikstad, dårligst ut av alle kommunene målt ved SSBs levekårsindeks! Kristiansand har et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, men inntektene ligger under landsgjennomsnittet. Andelen barn er ikke så høy som i Sandnes, heller ikke er andelen skilte- og separerte så høy som i Drammen og Fredrikstad. Kristiansand skorer imidlertid høyt på innvandring fra ikke-vestlige land. Samlet sett kan en forvente at Kristiansand på dette grunnlag er blant kommunene som kommer relativt sett dårlig ut behovsmessig. Sandnes har svært gode levekår. Befolkningen har relativt høye inntekter (på tross av et relativt lavt utdanningsnivå) og kommunen har lav andel skilte- og separerte. Sandnes har en relativt høy andel 0-17 år i befolkningen. Sammen med Bærum bør Sandnes komme godt ut sammenlignet med de andre kommunene. Stavanger skorer bra målt ved utdanning og inntekt. Kommunen ligger heller ikke spesielt høyt på andel skilte- og separerte. Kommunen har en relativt høy andel av befolkningen med innvandrere fra ikke-vestlige land. Målt ved SSBs levekårsindeks ligger Stavanger i midtgruppen av kommunene. Bergen plasserer seg i midtskiktet ved utdanning og inntekt, og også ved de andre indikatorene. SSBs levekårsindeks indikerer at Bergen tilhører midtgruppen. Trondheim og Tromsø ligger noe lavere målt ved brutto inntekt per person enn de andre store byene. Ellers ligger de rundt midten sammenlignet med de andre kommunene målt ved de andre indikatorene. Andelen innvandrere fra ikke-vestlige land er noe lavere i nord enn sør i landet 13

14 Samlet sett peker Fredrikstad, Drammen og Kristiansand seg ut som de kommunene med de største behovene for barnevernets tjenester. Bærum, Sandnes og Stavanger peker seg ut i motsatt retning. 14

15 3.2 Budsjettbetingelse I figur 1 vil vi innledningsvis illustrere forskjellene mellom kommunene når det gjelder størrelsen på de samlede brutto utgiftene per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på størrelsen på kommunenes forbruk totalt/størrelsen på budsjettene. Denne informasjonen er et nyttig bakteppe til vår analyse nedenfor. Figur 1: Kommunens samlede brutto utgifter (alle tjenesteområder) per innbygger. I 1000 kroner. Kostra ,0 35,0 30,0 Samlede bruttoutgifter (i 1000 kroner) per innbygger Gj.snitt 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Av figuren ser vi at Bærum, Drammen, Bergen og Stavanger har de høyeste brutto utgiftene per innbygger. Sandnes og Fredrikstad ligger lavest. Vi skal videre illustrere hvor stor andel av det totale kommunale budsjettet barnevernet utgjør. I figuren nedenfor er brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av samlede brutto driftsutgifter og netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av samlede netto driftsutgifter illustrert. Brutto driftsutgifter som andel av brutto utgifter i kommunen kan si noe om budsjettbetingelsen eller de rammer tjenesten har å arbeide innenfor i kommunen. Denne indikatoren gir på den ene siden et bilde av fordelingen av midlene, på den andre siden sier den noe om tjenestens betydning i en kommuneøkonomi sammenheng. 15

16 Netto driftsutgifter barnevernet som andel av netto driftsutgifter i alt, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunens totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Figur 2: Brutto/Netto driftsutgifter til barnevernet (f.244, f.251 og f.252) i prosent av samlede brutto/netto driftsutgifter i kommunen. Kostra ,5 4 3,5 3 2,5 2 Brutto utgifter barnevern som andel av totale brutto utgifter Netto utgifter barnevern som andel av totale netto utgifter Gj.snitt (bruttotall) Gj.snitt (nettotall) 1,5 1 0,5 0 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Barnevernet utgjør en liten andel av de totale brutto utgifter i kommunene. Vi ser av figuren at dette måltallet er høyest i Trondheim (3,5 %), og lavest i Bærum (2,4 %). Barnevernet utgjør videre en liten andel av kommunenes frie midler, varierende fra 3,3 % i Bærum og Sandnes, til 4,5 % i Kristiansand og Trondheim. Merknad: - Det er imidlertid to kommuner som har oppgitt feil i sine tall. Stavanger fører adopsjonskonsulent under funksjon 180 ( kroner). Dette utgjør imidlertid bare 1 % av de totale brutto utgiftene til funksjon 244, og en ubetydelig andel av de totale brutto utgiftene til barnevern, og vil ikke ha betydning for Stavanger plassering her og i tallene ellers i rapporten. - Trondheim oppgir at funksjon 244 Barneverntjenesten har en intern overføringsinntekt på kroner (flyktningemidler) og kroner (psykiatrimidler fra staten) som bidrar til å redusere netto forbruk på 244. Videre er det feilført kroner i husleieutgifter på funksjon 244. Denne feilføringen fører til et for høyt netto forbruk på funksjon 244. Overnevnte feilføringer går i hver sin retning. - Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene. 16

17 3.3 Prioritering Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet både avhenge av behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten), og hvor mye av det egentlig sier om prioritering kan diskuteres. Med disse forbehold presenteres disse indikatorene. Tabell 3: Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 0-17 år og netto driftsutgifter per barnevernklient. Kostra Netto driftsutgifter per innb år Netto driftsutgifter per barn FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt * * : Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. Sandnes har den klart laveste netto driftsutgift til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år. At Sandnes har noe lavere behov, målt blant annet ved levekårsindeksen, for barneverntjenestene enn i de andre kommunene (Sandnes har færrest barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år), kan være en mulige forklaringer på dette. Kommunen selv framholder imidlertid en svært stram budsjettramme og streng praksis for når hjelp innvilges som en forklaringen på dette funnet. Det opplyses at barnevernavdelingen har en høy henleggelsesprosent etter undersøkelse, nærmere 50 %, og at dette i stor grad skyldes stramme budsjetter. Det finnes imidlertid også andre mulige forklaringer som organisering og kvalitet på tjenesten. Fredrikstad, Drammen og Trondheim ligger høyest ved bruk av dette måltallet. Fredrikstad skorer høyt på flere levekårsindikatorene vi har presentert høye behov kan altså være en av forklaringene her. Det samme gjelder Bergen. I Trondheims tilfelle er det vanskelig å gi en forklaring på at de ligger relativt høyt, annet enn en relativt høy prioritering av området og høy kvalitet på tjenestene (?). Videre ser vi at Sandnes også ligger lavest målt ved netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Trondheim og Bærum har de høyeste netto driftsutgifter per barn i barnevernet, henholdsvis 68 % og 64 % høyere enn Sandnes kommune. Mulige forklaringer til at noen kommuner skorer høyere på dette måltallet kan være en høyere prioritering og/eller kvalitet på tjenestene i barnevernet enn i de andre kommunene, men også ineffektiv drift. Merknad: - Viser til merknad under avsnittet over. 17

18 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Figur 3: Andel netto driftsutgifter til barneverntjenesten (f:244), barn og unge som bor i sin opprinnelige familie (f: 251) og barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie ( f:252). Kostra % 90 % 80 % 70 % Andel netto utgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn i opprinnelig familie (f. 251) 60 % 50 % Andel netto driftsutgifter til barnevernstjenesten (f.244) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt Ingen av kommunene er helt likt organisert eller driver barnevernet helt likt. Derfor er det ikke mulig å si hvordan utgiftene bør fordele seg mellom de ulike funksjonene. En ser imidlertid at, med unntak av Bærum og Kristiansand, benyttes over halvparten av netto driftsutgifter til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie. Dette er som forventet da tiltak som fosterhjem og institusjonsplasser i de fleste tilfeller er mer kostbare enn tiltak i familien, jfr. omtalen innledningsvis. Vi ser videre av Fredrikstad og Stavanger er de to kommunene som har den laveste andel netto utgifter til barn i opprinnelig familie. Spesielt interessant er den store forskjellen det er på andel driftsutgifter til barneverntjenesten. Mens Bærum bruker 43,2 % av alle utgifter til saksbehandling (Kristiansand på en god 2 re plass med 41,7 %), oppgi Sandnes 9,9 %. Siden forskjellene er så store som her må virksomhetens organisering og innretning være en forklaring på forskjellene mellom billige og dyre barnevernkommuner. Hvordan administrative ressurser registreres vil også være sentralt. Kostra klarer i liten grad å skille utgiftene til forebyggende aktiviteter, råd og 18

19 veiledning fra den mer ordinære saksbehandlingen. Det betyr at ulik satsing innenfor disse aktivitetene og hvordan disse innebygges i systemet, vil kunne få betydning for denne sammenligningen. Merknad: - Sandnes oppgir at som følge av at området er delt i fire ansvarsområder, blir det som blir ført på de ulike tjenesteområdene ikke rendyrket fordi det følger tilknytning til seksjon og ikke til funksjon. Sandnes oppgir at dette tydelig viser seg på fordelingen av nettoutgifter til f. 244, f. 251 og f Dette betyr at vi ikke kan legge for stor vekt på fordelingen i illustrasjonen ovenfor. Dette gjelder kanskje for flere kommuner også? - Viser også til tidligere merknad om feilføring for Trondheim kommune. 19

20 3.4 Dekningsgrad Tabell 4: Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak og som omfattes av barnevernundersøkelse. Kostra Andel barn med undersøkelse ift. antall innb år Andel barn med barnevernstil tak ift. ant. Innb år FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt 2,5 1,2 2,9 2,0 1,9 1,8 2,0* 1,7 1,7 2,0 4,3 2,5 3,6 3,3 2,7 3,8 3,4* 3,2 3,2 3,3 * : Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. Drammen ligger på topp med høyeste andel barn 0-17 år med barnevernundersøkelse (2,9 %), tett fulgt av Fredrikstad (2,5 %). Fredrikstad og Drammen antas å være blant de kommunene med de høyeste behovene for barnevernet. I tillegg vil kommunenes praksis for når det foretas en undersøkelse også spille inne her. Vi ser at Bærum ligger klart i bunn når det gjelder andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Bærum antas å være en av kommunene med de laveste behovene. Når det gjelder andel barn med tiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år ligger Fredrikstad høyest (4,3 %), fulgt av Stavanger (3,8 %). At Fredrikstad ligger høyt var ventet, mer uventet er det imidlertid at Stavanger kommer såpass høyt ut her. Bærum kommune ligger også her lavest med 1,2 %. 20

21 3.5 Struktur Indikatoren nedenfor er tatt med fordi den kan si noe om hvilken profil barnevernsarbeidet har i de ulike kommunene. Innledningsvis var vi inne på at hovedutfordringene for barneverntjenesten blant annet er å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, øke tilbudet til foreldreveiledning, for derigjennom å redusere etterspørselen etter institusjonsplasser/langtidsplasseringer. En faktor her kan da være å satse på tiltak i opprinnelig familie der det er mulig. Figuren nedenfor viser at det er Fredrikstad (72) som har den største andelen tiltak i opprinnelig familie. Bergen og Tromsø den laveste (60). Dette kan ha betydning for kostnadsnivået og slik produktiviteten for tjenesten. Figur 4: Barn med tiltak i opprinnelig familie ( f. 251) som andel av barn med tiltak i løpet av året. Kostra Tiltak i opprinnelig familie som andel av tiltak i løpet av året Gj.snitt FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Merknad: Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. 21

22 3.6 Om produktivitet Vi har valgt å belyse kommunenes produktivitet ved å dele omtalen inn i økonomisk effektivitet og teknisk effektivitet. Økonomisk effektivitet Økonomisk effektivitet måles slik at den kommunen med de høyeste utgiftene per barn til en aktivitet i følge dette resonnementet er minst effektiv i økonomisk forstand. Figur 5: Brutto driftsutgifter til barneverntjenesten (f: 244) per barn. Kostra Brutto driftsutgifter til barnevernstjenesten per barn (f.244) Gj.snitt FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Merknad: Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra Vi ser av tallene ovenfor at Bærum har høyeste brutto driftsutgifter til barneverntjenesten per barn ( kroner). Deretter kommer Kristiansand (39897 kroner). Sandnes oppgir svært lave utgifter til barneverntjenesten per barn (7 071 kroner), men vi har ovenfor vært inne på at vi ikke skal legge særlig vekt på Sandnes sine tall i denne sammenheng. Tromsø ligger nest lavest med kroner i bruttoutgifter per barn til saksbehandling. Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene som kan forklare en del av Tromsøs plassering. Når forskjellene er så markert som for eksempel mellom Bærum og Drammen kommune, er det nærliggende å tro at flere forhold har betydning, som hvordan tjenesten er organisert (tung organisatorisk enhet vil ofte generere store ressurser til saksbehandling) og hvor effektiv den er. Et kompliserende element i denne analysen er at Kostra i liten grad synliggjør utgifter til forebyggende aktiviteter, råd og veiledning. Som følge av dette kan flinke kommuner, altså 22

23 kommuner som arbeider mye med å forebygge, gi råd og veiledning for å forhindre at et tilfelle blir en barnevernsak, i statistikken kan komme ut med relativt høye driftsutgifter til saksbehandling per barn, og kan slik se mindre effektive ut enn de i virkeligheten er. I tillegg vil det også gi lavere dekningsgrader. Figur 6: Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251). Kostra Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) Gj.snitt FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Brutto utgiftene per barn i opprinnelig familie er høyest i Kristiansand (42 366), mens Fredrikstad ligger lavest (16 221). I tillegg til at budsjettrammene og hvor effektiv driften er, kan være forklaringer på ulikhetene, vil de tiltakene som benyttes og hva de koster være av betydning. Store utgifter per barn kan indikere svært god kvalitet på tjenesten. 23

24 Figur 7: Brutto driftsutgifter/netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252). Kostra Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Netto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Gj.snitt (bruttotall) Gj.snitt (nettotall) FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Brutto utgiftene per barn utenfor opprinnelig familie, som er den klart dyreste post for barnevernet, er høyest i Drammen ( kroner) og lavest i Kristiansand ( kroner). Vi legger merke til at mens Kristiansand ligger på topp på utgifter til tiltak i opprinnelig familie, skorer de lavest på utgifter til tiltak utenfor opprinnelig familie. Kan dette forholdet henge sammen med den interne prioriteringen av gruppen av tiltak? Forskjellen mellom brutto og nettotallet ovenfor er refusjoner fra fylkeskommunen. Hvis noe kommuner i stor grad kjøper tjenester av fylkeskommunen vil det kunne bli en stor forskjell mellom brutto og nettotallet, da utleggene blir refundert. Vi ser at Drammen, Bergen og Trondheim er i en slik situasjon. Derfor bør fokus her legges på nettotallene. Det er Drammen som har de høyeste netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie ( kroner), fulgt av Fredrikstad ( kroner). Kristiansand ligger også her lavest ( kroner). 24

25 Teknisk effektivitet Under teknisk effektivitet tenker vi på måltall som sier noe om innsatsen i timer/årsverk per barn, tiltaksprosenter med mer. I tabellen nedenfor vises tall for antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Tabell 5: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Kostra Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt 15,4 10,4 17,6 9,8 18,4 17,5 16,6* 13,2 15,4 14,9 49,3 60,8 44,7 55,2 45,6 68,6 45,2* 51,0 66,1 54,1 * : Tallene for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. Sandnes, Drammen og Stavanger skorer høyest på antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk i barnevernet, henholdsvis 18,4, 17,6 og 17,5. I tillegg til at disse kommunene kommer rimelig godt ut sammenlignet med de andre kommunene når det gjelder brutto utgifter per barn til barneverntjenesten, er dette ytterligere et tall som kan indikere at disse kommunene har en relativt sett høyere effektivitet enn de andre kommunene. Vi skal ikke vektlegge Sandnes sine tall her, med vi har også tidligere fått indikasjoner på at Sandnes har få ansatte i tjenesten. I Kristiansand og Bærum kommune registreres det laveste antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. En sterkere satsing på forebyggende aktiviteter, rådgivning og veiledning enn de andre kommunene vil kunne bidra til et høyt nivå på dette måltallet. Andel undersøkelser som fører til vedtak er en indikator som på den ene siden kan vise hvor god kommunen er til å gjøre en riktig vurdering av de meldingene som kommer inn og når en undersøkelse er riktig å foreta. I dette ligger at det kan være ulik praksis i kommunene med henhold til når en henvendelse blir registrert og undersøkt. På den andre siden sier indikatoren også noe om hvor streng praksis for iverksettelse av tiltak en har i den enkelt kommune. Stavanger og Tromsø har den høyeste andel undersøkelser som fører til tiltak, henholdsvis 68,6 og 66,1. Det kan tale for en høy teknisk effektivitet og/eller en noe mer liberal praksis eller romsligere budsjettrammer enn i de andre kommunene. I Stavangers tilfelle har undersøkelser vist at kommunen er god når det gjelder å definere behovet for barnevernets tjenester. Drammen, Sandnes og Bergen har de laveste andelene. 25

26 4 Oppsummering av hver enkelt kommune Fredrikstad Når det gjelder behov for barnevernet er Fredrikstad blant de 2-3 kommunene med de største behovene. Brutto/netto utgifter til barnevern som andel av de totale brutto utgifter ligger som forventet over gjennomsnittet for alle kommuner. Når det gjelder prioritering, målt ved netto driftsutgifter per barn; er det bare Sandnes som ligger lavere. Dette har sannsynligvis med stram kommuneøkonomi å gjøre. Som forventet ut fra behovsindikatorene finner vi at andel barn 0-17 år med barnevernundersøkelse og andel barn med tiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år ligger nest høyest og høyest i Fredrikstad. Fredrikstad er videre kommunen med den største andel tiltak i opprinnelig familie. Når en ser på økonomisk effektivitet kommer Fredrikstad relativt godt ut, spesielt hvis en ser på brutto driftsutgifter til barneverntjenesten per barn og brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie. Stram kommuneøkonomi kan være en forklaring på dette. Bærum Bærum kommer svært godt ut målt ved generelle levekår. Vi regner med at Bærum er blant de 2-3 kommunene med de laveste behovene for barnevernet sammenlignet med de andre kommunene. Brutto/netto utgifter til barnevern som andel av totale brutto/netto utgifter er da også lavest i Bærum, som for øvrig har den høyeste brutto utgift per innbygger blant kommunene. Når vi ser på prioritering finner vi da også at Bærum har den høyeste netto driftsutgift per barn, mens netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år er nest lavest i Bærum. Disse funnene stemmer godt overens med at kommunen sannsynligvis har relativt sett lave behov i sin kommune, sammen med en relativt god kommunal økonomi. For dekningsgrad finner vi i overensstemmelse med funnene ovenfor at andel barn med undersøkelse og barnevernstiltak som andel av innbyggere 0-17 år er lavest i Bærum. Når en ser på økonomisk effektivitet kommer Bærum dårligst ut av alle kommuner hvis en ser på brutto driftsutgifter til barneverntjenesten per barn. Målt ved brutto utgifter per barn til tiltak i og utenfor opprinnelig familie ligger Bærum på gjennomsnittet av alle kommunene. Når det gjelder teknisk effektivitet ligger Bærum nest lavest målt ved barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Dette kan være et kostnadsdrivende element. 26

27 Drammen Drammen kommer rimelig godt ut målt ved utdanning og inntekter, men når levekårsbegrepet utvides kommer kommunen dårlig ut sammenlignet med de andre kommunene. Alt i alt regner vi Drammen blant de 2-3 kommunene som har de største behovene for barnevernet. Brutto utgifter til barnevernet som andel av totale brutto utgifter ligger på gjennomsnittet for kommunene, mens tilhørende nettotall ligger under gjennomsnittet. Når det gjelder prioritering målt ved netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år ligger Drammen nest høyest, mens kommunene ligger i midtgruppen når en ser på netto driftsutgifter per barn. Drammen kommer høyt opp for dekningsgrad. Andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år er høyest i Drammen. Dette kan være en indikasjon på høye behov i Drammen, men også en relativt lav terskel for iverksetting av undersøkelse. Andel barn med barnevernstiltak er bare høyere i Fredrikstad og Stavanger. Drammen ligger under gjennomsnittet for alle kommunene målt ved brutto driftsutgifter til barneverntjenesten per barn, og rett over gjennomsnittet for brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie. Drammen har imidlertid den laveste økonomiske effektivitet målt ved brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Drammen skorer bra målt ved tekniske effektivitet, så forklaringen til dette funnet ligger sannsynligvis i organiseringen av tjenesten og tiltakene gitt utenfor opprinnelig familie, jf. omtalen innledningsvis. Kristiansand Basert på vår analyse antas Kristiansand å være blant de 2-3 kommunene med de største behovene for barnevernets tjenester. Vi finner at brutto/netto driftsutgifter barnevern som andel av totale brutto utgifter bare er høyere i Trondheim. Når det gjelder prioritering målt ved netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år ligger Kristiansand midt på treet. Imidlertid blir Kristiansand bare slått av Trondheim og Bærum når en ser på netto driftsutgifter per barn. Kristiansand er sammen med Bærum den kommunen som bruker størst andel av netto driftsutgifter til saksbehandling og minst til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Når en ser på dekningsgrad målt ved andel barn med undersøkelse og andel barn med tiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år ligger Kristiansand på gjennomsnittet av alle kommuner. Når vi antar at Kristiansand er blant de kommunene med de største behovene er dette litt uventet. Kristiansand ligger nest høyest ved brutto driftsutgifter til barneverntjenesten per barn, høyest ved brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie og lavest ved brutto utgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Vi merker oss den store forskjellen i bruttoutgifter per barn avhengig av om det er i opprinnelig familie eller utenfor opprinnelig familie. Den tekniske effektivitet, målt ved barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, er den laveste i Kristiansand. 27

28 Sandnes Sandnes har sammenlignet med de andre kommunene svært gode levekår. Sammen med Bærum bør Sandnes være å finne blant de 2-3 kommunene med de laveste behovene for barnevernet. Sandnes er for øvrig den kommunen med de laveste brutto utgiftene per innbygger. Brutto utgifter til barnevern som andel av de totale brutto utgifter er bare lavere i Bærum og Tromsø, og tilhørende nettotall er lavest i Sandnes og Bærum. Sandnes ligger lavest av alle kommunene målt ved prioriteringsindikatorene. Det kan være et resultat både av lave behov i befolkningen og stramme budsjettrammer. Fordelingen av midlene internt i barnevernet viser at Sandnes bruker en relativt stor andel på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie og svært lite til barneverntjenesten sammenlignet med de andre kommunene. Sandnes oppgir imidlertid at fordelingen på de ulike funksjonene ikke er helt riktig så vi skal ikke vektlegge disse tallene for mye. Imidlertid finner vi at Sandnes har den laveste andel tiltak i opprinnelig familie av alle tiltak blant kommunene, noe som støtter opp under funnet at en stor andel går til barn utenfor opprinnelig familie. Når det gjelder dekningsgrad er det bare Bærum som ligger lavere målt ved andel barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Når det gjelder barn med undersøkelse ligger Sandnes i midtgruppen blant kommunene. Nå vet vi at det har forekommet en noe skjev innrapportering mellom funksjonene i Sandnes tilfelle. Det betyr at vi ikke skal vektlegge resultatene fra økonomisk effektivitet i særlig grad. Imidlertid viser disse en svært høy effektivitet i barneverntjenesten, nest lavest effektivitet for barn i opprinnelig familie og en effektivitet midt på treet for barn utenfor opprinnelig familie. Sandnes har høy teknisk effektivitet målt ved barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Ingen kommune ligger høyere. Ser en derimot på andel undersøkelser som fører til tiltak, er denne andelen bare lavere i Drammen. Dette understøtter at Sandnes arbeider inn under relativt strenge budsjettrammer og har få ansatte i tjenesten? Stavanger Kommer bra ut målt ved utdanning og inntekt. Men utvides levekårsbegrepet hører Stavanger til midtgruppen av kommunene. Kommunen har blant annet en stor andel av befolkningen med innvandrere fra ikke-vestlige land. Vi antar at Stavanger i denne sammenheng hører til de 3 kommunene med de laveste behovene. Brutto driftsutgifter til barnevern som andel av totale brutto utgifter ligger fjerde lavest, og tilhørende nettotall ligger tredje lavest. Dette er som forventet gitt at behovene i stor grad er med å styre nivået på prioriteringen innen kommunen. For prioriteringsindikatorene havner Stavanger midt på treet sammenlignet med de andre kommunene. Når en ser på prioritering innen barnevernet, ser vi at kommunen bruker en relativt stor andel netto utgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (bare Sandnes bruker mer) og tilsvarende liten andel til barn i opprinnelig familie. 28

29 Når det gjelder dekningsgrad så er andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år bare høyere i Fredrikstad. Basert på de antagelsene som er gjort om Stavanger forut, var dette litt uventet. Økonomiske effektivitet har vi målt ved brutto driftsutgifter til funksjon 244 og 251 og 252. For alle disse tre måltallene havner Stavanger i midtgruppen blant kommunene. Når det gjelder teknisk effektivitet skorer Stavanger høyt på barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Når en videre ser på andel undersøkelser som fører til tiltak er denne høyest i Stavanger. Dette kan være en forklaring på den høye dekningsgraden som vi fant ovenfor. Bergen Bergen plasserer seg i midtskiktet ved utdanning og inntekt. SSBs levekårsindeks indikerer også at Bergen tilhører midtgruppen blant kommunene. På denne bakgrunn har vi antatt at kommunen bør befinne seg blant midtgruppen av kommunene når det gjelder behovsprofil for barneverntjenestene. Bergen ligger bare etter Bærum og Drammen når en ser på samlede brutto utgifter per innbygger. Når det gjelder brutto utgifter til barnevern som andel av totale brutto utgifter ligger Bergen høyt og bare lavere enn Trondheim. Det tilhørende nettotallet er høyere i både Fredrikstad, Kristiansand og Trondheim. For prioritering plasserer Bergen seg midt på treet. Det samme gjelder for dekningsgrader. Bergen skiller seg imidlertid fra de andre kommunene (unntak Tromsø) når det gjelder profil på barnevernsarbeidet. Bergen og Tromsø har den laveste andelen tiltak i opprinnelig familie av alle tiltak innen barnevernet. Dette kan få betydning for kostnadsnivået. For brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie og brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie ligger Bergen tredje høyest (tredje laveste økonomiske produktivitet). Derimot ser det ut som om kommunen har en relativt restriktiv praksis målt ved andel undersøkelser som fører til tiltak. Trondheim Basert på vår gjennomgang antas Trondheim å ligger i midtgruppen av kommunene når det gjelder behov for barnevernets tjenester. I tillegg er det bare Fredrikstad og Sandnes ligger lavere enn Trondheim målt ved samlede brutto utgifter per innbygger. Brutto/netto utgifter til barnevern som andel av totale brutto utgifter er høyest i Trondheim. Ser en på prioritering og netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år ligger Trondheim høyest sammen med Fredrikstad. Netto driftsutgifter per barn er svært høye og høyest i Trondheim. Ser en på dekningsgrad og andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år ligger Trondheim rundt gjennomsnittet. For brutto driftsutgifter til barneverntjenesten (f. 244) per barn ligger Trondheim tredje høyest. For brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) ligger Trondheim 29

30 nest høyest, og har dermed nest lavest økonomisk effektivitet. I det første tilfellet ligger Bærum og Kristiansand høyere og i det andre tilfellet ligger Drammen høyere. Når det gjelder teknisk effektivitet ligger Trondheim i midtgruppen av kommunene. Tromsø Tromsø antas å ligge i midten av kommunene (sammen med Bergen og Trondheim) når det gjelder behov for barneverntjenester. Når det gjelder brutto utgifter til barnevern som andel av totale brutto utgifter ligger Tromsø nest lavest. Bare Bærum ligger lavere. Tromsø ligger noe høyere plassert (i midtgruppen) for det tilhørende nettotallet. Når det gjelder prioritering målt ved netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år ligger Tromsø tredje lavest og under gjennomsnittet for alle kommunene, mens de ligger litt over gjennomsnittet målt ved netto driftsutgifter per barn. Dette kan henge sammen med tiltaksprofilen i kommunen. Vi skal nedenfor se at Tromsø har den laveste andel tiltak i opprinnelig familie, noe som kan være et kostnadsdrivende element. Målt ved prioritering internt i barnevernet har Tromsø noe lavere utgifter enn gjennomsnittet til barneverntjenesten per barn, mens de ligger litt over gjennomsnittet når det gjelder utgifter til barn utenfor sin opprinnelige familie. Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år er den laveste i Tromsø (og Trondheim). Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år er imidlertid lavere i Bærum og Sandnes. Tromsø er videre den kommunen som har den laveste andel tiltak i opprinnelig familie. Tromsø kommer rimelig godt ut målt ved brutto driftsutgifter til de tre funksjonene. Utgiftene til barneverntjenesten og til barn utenfor opprinnelig familie ligger litt under gjennomsnittet, mens utgiftene til barn utenfor opprinnelig familie ligger litt over gjennomsnittet. 30

31 5 Vedlegg: Om kommunenes organisering av barnevernet Nedenfor gis en kort gjennomgang av organiseringen av barnevernet i de 9 kommunene som er med i ASSS-prosjektet, basert på innspill fra kommunene selv. Kostadataene i rapporten er fra 2001, derfor vil organiseringen slik den var i 2001 være i fokus under sammenligningen mellom kommunene. For de kommunene som er omorganiserte etter den tid, er det likevel fint med en redegjørelse av den nye strukturen. Fredrikstad Barneverntjenesten i Fredrikstad besto i 2001 av seks virksomheter, herunder 5 barnevernskontor lokalisert i respektive kommunedeler, samt barnevernvakten. Tjenesten er nå under omorganisering. Fra blir tjenesten slått sammen til en virksomhet. Organiseringen av virksomheten vil skje etter en spesialistmodell med følgende avdelinger: mottak og undersøkelse (+ barnevernsvakt), omsorgstiltak, hjelpetiltak og hjelpetiltak for ungdom. Det forutsettes også en samlokalisering av alle ansatte i barneverntjenesten. Bærum Barnevernet er inndelt i tre barneverntjenester med ulike geografiske ansvarsområder. Barneverntjenestene i området har egen leder med selvstendig ansvar for oppgaver etter barnevernlovens bestemmelser, jf. 2-1 i barnevernloven. Barnevernet har egen barnevernvakt med administrativ tilknytning til kommunen, men som drives i et interkommunalt samarbeid med Asker kommune. Drammen (mangler bidrag) Kristiansand Barneverntjenesten i Kristiansand er under betydelig omorganisering. Den har tidligere vært organisert i 4 bydeler med hvert sitt geografiske område. Dette har vært gjeldene for hele helse- og sosialsektoren, og hver bydel har vært ledet av en bydels(helse- og sosial)sjef. I tillegg har det vært en 5. kommunedekkende enhet bestående av barnevernvakt og utekontakt. Verken utekontakt eller barnevernvaktens oppgaver (de barna de jobber med) er med i tallgrunnlaget til kostra. Dette gir et dårligere uttrykk for produktivitet enn det faktisk er grunnlag for. Fra 1. mars 2002 er barneverntjenesten i Kristiansand, inklusiv barnevernvakt og utekontakt samlet til en tjenesteenhet. Utekontakten er lagt ned, og ressursene skal brukes som en del av barneverntjenestens tiltaksarbeid knyttet til ungdom. Sandnes Barneverntjenesten er organisert i 4 ansvarsområder: Administrasjon, seksjon hjelpetiltak, seksjon mottak/undersøkelse og seksjon barn under omsorg. Kun seksjon for mottak/undersøkelse har flere tjenester (funksjon 244, 251) å føre på. En konsekvens av denne 31

32 form for organisering er at det som blir ført på de ulike tjenesteområdene ikke blir rendyrket fordi det følger tilknytning til ansvarsområde og ikke funksjon. Stavanger Barneverntjenesten er organisert i 7 helse og sosialdistrikter i Stavanger kommune sammen med sosialtjenesten, helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenesten. Helse- og sosialdistrikt er egen virksomhet med helse- og sosialsjef som virksomhetsleder. Barneverntjenesten for flyktningebarn er organisert under Flyktningeseksjonen egen bydekkende virksomhet. Den har også ansvar for 2 bokollektiver for mindreårige flyktninger. I tillegg har de Barnevernvakten, organisert under virksomhet Legevakt, som er en akutt tjeneste for barn og unge i Stavanger, Sola, Randaberg og Rennesøy kommune. Finansiering av Barnevernvakten er basert på samarbeidsavtale mellom kommunene. Bergen Barneverntjenesten i Bergen kommune er desentralisert til 8 bydeler. I tillegg har vi barnevernsvakt (8 fagstillinger + 1 merkantil stilling). Bergen kommune samarbeider med Hordaland fylkeskommune om en Ungdomsbase (boenhet + team som arbeider med barn i hjem og nærmiljø) Kommunen finansierer 25% av tiltaket (1,3 mill.) Dette er ført på funksjon 244. Trondheim Barnevernet utgjør sammen med PPT hjelpetjenestene i Trondheim kommune fordelt på seks geografiske enheter. I tillegg har kommunen oppsøkende virksomhet gjennom Ungdomsbasen og Omsorgsstasjonen for barn og unge. Akutt- og krisetilbudet omfatter barnevernvakt, fylkeskommunale beredskapshjem og korttidsinstitusjon for ungdom. Tromsø Barnevernvakta har ansvar for akuttberedskap, tar imot og registrerer meldinger, en del tilsynsoppgaver (forebyggende). Mottaksenheten har hovedansvaret for mottak av meldinger, konkluderer meldinger og gjennomfører undersøkelser. Ingen av disse enhetene har eget klientbudsjett. Tiltaksenheten følger opp barn som bor hos biologiske foreldre med hjelpetiltak (klientbudsjett: 251). Omsorgsenheten følger opp barn og ungdom som bor utenfor egen familie (klientbudsjett: 252). Flyktningebarnevernet har ansvaret for alt barnevern i flyktningefamilier. 32

33 Fou informasjon Tittel Analyse av nøkkeltall for barnevernet i ASSS-kommunene Prosjektnr Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, ASSS V Kenneth Andresen Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø Prosjektrapport Rapport nr 43/2002 ISSN-nummer Tilgjengelighet til rapporten Åpen 4 emneord Produktivitet, Effektivitet, KOSTRA, Sammenlignbare data Sammendrag Denne rapporten inneholder analyser og dokumentasjon av indikatorer for bruk av resurser på barnevernstjenesten i kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Indikatorene er basert på KOSTRA data fra I tillegg har det vært nødvendig å innhente en del tilleggsdata for å komplettere analysene. Dette gjelder for eksempel data som sier noe om forventet behov for barnevernstjenesten. Analysene viser at det er til dels store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder organisering, ressursbruk og behov for barnevernstjenesten. For å få mer detaljert kunnskap om forskjellene mellom kommunene trengs det dypere analyser, men rapporten bør være et godt utgangspunkt for hvor en bør begynne å lete etter forbedringsmuligheter i den enkelte kommune. 33