Halvårsrapport lyseblå haust 2017

Like dokumenter
De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Halvtårsrapport gul gruppe haust 2016

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

Halvårsplan for Tyrihans og Askeladden våren 2017

Halvtårsrapport grøn gruppe haust 2017

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Halvtårsrapport for gul gruppe våren 2017

Kommunikasjon, språk og tekst

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

MÅNEDSBREV DESEMBER Trestubben

Plan for Sønnavind

Plan for Vestavind høsten/vår

LEIRELVAPOSTEN SEPTEMBER 2014

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: September - november2015

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Månadsbrev for Rosa september 2014

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

MÅNEDSBREV SEPTEMBER

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Kommunikasjon Språk Tekst

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Halvårsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2016

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Barnehagens progresjonsplan

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

torsdag, 20. januar 2011 Progresjonsplan Øye barnehage Plan som visar kva barnehagen vil legge vekt på innanfor kvart fagområde.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PERIODEPLAN HØST 2012

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan Gimsøy barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Ei skisse på essensen i rammeplana. Slik vi ser det.

ÅRSPLAN FOR TIRILTOPPEN BARNEHAGE/SFO

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Å rsplan for Hol barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Halvtårsrapport raud gruppe haust 2017

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

MEBOND BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN FOR. Høsten 2015 ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Bygg: Rognbudalen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Kropp, bevegelse og helse

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Årsplan. Kilden barnehage

Transkript:

Halvårsrapport lyseblå haust 2017 Det har vore eit flott halvår på lyseblå gruppe med eitt og toåringane. I gruppa har me 8 toåringar og 5 eittåringar. Me har to pedagogar, ein fagarbeidarar, ein assistent og ein lærling. Me har hatt to studentar denne hausten i veke 38, 39 og 40. Me har hatt tett samarbeid med foreldre slik at me gjennom god dialog og god informasjon har ivaretatt barnet på best mogeleg måte. Det har vært foreldresamtalar i veke 37 og 38 for alle foreldre og foreldremøte 19 september. I tillegg til tett dagleg dialog, foreldresamtale og foreldremøte har foreldre delteke på foreldrekaffi i barnehagen i desember. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Me har vært oppteken av å sjå kvart enkelt barn sine ulike behov. Me har vært tydelige, omsorgsfulle og grensesetjande vaksne i møte med barna. Me har hatt fokus på sjølvstendighet, turtaking, det kompetente barnet, meistring, ta barnet på alvor og vise omsorg til kvarandre. Dei 7 fagområda i Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst: Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Me har hatt samling stund kvar dag der me syng med barna. Me har valt ut faste songar me syng for at barna skal få god kjennskap til kvart enkel song. Me har valt sangar med bevegelsar. Bringebærslåtten, Tomba Tomba, Krokodillesangen, Sola skin på himmelen blå, Eg er liten eg, men eg vågar meg, Fint at eg traff deg, Lille Petter Edderkopp og Reven, Rotta og Grisen. Me bruker språket aktivt med barna og har jobba med bilder og konkretar. Me snakkar om det som er nært og synlig. Me les for barna og bøker er tilgjengelege for dei. Me har hatt fokus på å gi barna tid til og uttrykkje seg. Me er nær barna, sit på golvet og gir barna muligheit til og sitje på fanget.. Me har hatt fokus på å skape trygghet for barna og bli godt kjend med han/ho. Me er oppteken av å sjå kvart enkelt barn sitt ulike behov. Me er tydelege, omsorgsfulle og grensesetjande vaksne i møte med barna.

Kropp, bevegelse og helse: Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barn verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Me oppmuntrar barna til å prøve/klare sjølv. På turar går dei sjølve, dei som kan. Me har faste rutinar som handvask før måltid. Me har arbeida inn gode rutinar for soving og måltid som er viktige behov hos dei små barna. Me har hatt varm mat ca ein gong i veka. Då lagar me blant anna fiskekaker, pølse, potetmos, fiskesuppe, lapskaus, betasuppe og havregraut. Me deler dei blå barna inn i små grupper i løpet av dagen. Då bruker me uteområdet og dei ulike romma me har inne i barnehagen. På denne måten skapar me gode moglegheiter for leik

og utvikling hos kvart enkelt barn. Dei likar veldig godt å kle seg ut og høyra på musikk. Den frie leiken saman med barn og vaksen får stor plass. Rammeplanen s 20 seier: «Leken skal ha ein sentral plass i barnehagen. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn skal oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leik- alene og saman med andre» Kunst, kultur og kreativitet Me har hatt samlingar med sang og eventyr. Dei har delteke i felles samlingar ein gong i veka saman med heile barnehagen. Dei har blitt kjend med å male med pensel, fingrar, svamp, rulle og val av ulike fargar i malinga. Dei har fått bli godt kjent med Pulverheksa og kråka hennes Pokus. «Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaparglede» Rammeplanen s 44.

Natur, miljø og teknikk og Nærmiljø og samfunn: Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Me har gått turar i nærmiljøet, spesielt i Rabbafossen barnepark. Der er det variert miljø med natur og leiker. Me har hatt fokus på korte turar slik at dei får gå sjølve og få bruke den tida dei treng.

Nokre av barna har oppdaga Kråka som ofte er på uteområdet i barnehagen. Den har me no begynt å studere nærare. Korelis ser den ut? Kva liker den å ete? Dei har mala, tegna og laga kråka i pappmaterial. Dei har fått kjenne, smake på ulike ting frå naturen som for eksempel eple og eplesaft frå hagen. Er dei søte, sure? Kva er det grønne som eplet heng fast i?

Etikk, religion og filosofi: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er presentert i barnehagen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Me har hatt fokus på holdningsskapende arbeid i kvardagen som å være gode med kvarandre. Me snakker fint til kvarandre og gjør gode ting mot kvarandre. Me vaksne er lydhøre og hjelper barna å setje ord på følelser og opplevelser. Me fangar øyeblikk i barnas kvardag og me undrer oss ilag med dei. Me hjelper barna i konflikthandtering og viser dei gode metodar for å handtere det. Me markerte FN dagen der me hadde fellessamling med kråka F og N som krangla der F ville ha alt for seg sjølv, og ikkje dele med N. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Dei lyseblå deltok når barnehagen hadde brannvernveke og førstehjelpsveke. I desember hadde me magisk samlingstund på blå kvar dag. Der hadde me skuespel, song og dei fekk oppleve, kjenne, smake og ta på ulike konkreter i den magiske kofferten,som har med jul og gjere. Me tenna adventslys og trakk kalender som var bilete barna sjølv hadde laga. Dei som kom på besøk var blant anna julenissen, Pulverheksa og Lucia. Me song kvar dag Musevisa, på låven sitter nissen, tenn lys, Vi tenner våre lykter og Sancta Lucia. På denne måten vart barna godt kjend med nokre av julesangane.

. Antall, rom og form: Me har brukt enkle eventyr og sanger som fremmer enkel matematisk forståelse Me set ord på det som skjer og det som skal skje. Barna er med på rydding i kasser og kva som skal ligge i kvar. Me set ord på gjenstandar, fasong og storleik. Eg vil takke for eit godt samarbeid i det halve året som er gått. Kristin Holmedal Taxt Pedagogisk leiar