Innhold Forord 5 Kapittel 1 Innf0ring i milj0forvaltningsrett 15 1.1 Innledning om milj0forvaltningsrett 15 1.2 Hva omfatter milj0forvaltningsretten? 16 1.3 «Milj0hensyn», «milj0interesser», «milj0verdier» og «milj0problemer» 20 1.3.1 «Milj0hensyn», «milj0interesser» og «rnilj0verdier»... 20 1.3.2 «Milj0problemer» 22 1.4 Milj0forvaltningsrettens formal og oppgaver 25 1.5 Regeltyper i milj0forvaltningsretten 27 1.6 Milj0vern og eiendomsrett 30 1.7 Et glimt inn i milj0etikken 32 1.7.1 Innledning 32 1.7.2 Noen utviklingstrekk og hovedtanker i milj0etikken 34 1.7.3 Milj0etikk i lys av tradisjonelle etiske teorier 37 1.7.4 Avslutning 38 Kapittel 2 10 «grunnproblemer» i miljoretten 40 2.1 Naturen er selvregulerende og kompleks. Prinsippet om «naturens talegrense» 40 2.2 Mange milj0problemer er usynlige 42 2.3 Det er ofte usikkerhet om arsaker og virkninger. F0re-var-prinsippet 43 2.4 Naturen kan ikke selv opptre rettslig 43 2.5 Mange milj0verdier er «frie goder» med svakt rettslig vern 44 2.6 Milj0skader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan vaere vanskelig a sette en riktig pris pa 47 2.7 Mange milj0problemer er samvirke av mange handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige 49 2.8 Milj0problemene er sektorovergripende i bade arsaker og virkninger 51 2.9 Milj0problemene strekker seg over kommunegrenser og landegrenser 53 2.10 Mange milj0virkninger er langsiktige og vil ramrne framtidige generasjoner 55

INNHOLD Kapittel 3 Innf0ring i internasjonal miljörett 57 3.1 Innledning 57 3.1.1 Hva er internasjonal milj0rett? 57 3.1.2 Hvorfor internasjonal milj0rett? 58 3.1.3 Utviklingstrekk i den internasjonale milj0retten og dens kilder 60 3.1.4 Den internasjonale milj0rettens betydning for utvikling og anvendelse av norsk rett 64 3.2 Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt pa milj0sp0rsmal. 66 3.2.1 Prinsippet om staters suverenitet 67 3.2.2 Forbud mot a volde milj0skade utenfor eget territorium.. 69 3.2.3 Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling 72 3.2.4 Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon mv 74 3.3 Prinsipper som er spesielle for den internasjonale milj0retten... 75 3.3.1 Innledning 75 3.3.2 Bserekraftig utvikling 76 3.3.3 Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar» 82 3.3.4 F0re-var-prinsippet 84 3.4 Utviklingen av internasjonal klimarett 86 3.5 Milj0vern og menneskerettigheter 88 3.5.1 Innledning 88 3.5.2 Utviklingen av en rett til milj0 som en kvalitativ rett... 91 3.5.3 Utviklingen av retten til milj0 som en prosessuell rett.... 94 3.6 Kort omtale av noen andre internasjonale milj0traktater av sasrlig betydning for Norge 97 3.6.1 Havforurensning 97 3.6.2 Luftforurensning og kjemiske stoffer 98 3.6.3 Natur- og kulturvern 98 i Kapittel 4 Milj0vern under E0S-avtalen 10 4.1 Innledning og oversikt 100 4.2 Noen hovedtrekk i EU-retten 103 4.2.1 Beslutningsformene i EU 103 4.2.2 Prinsipper i forholdet meilom EU og medlemslandene og meilom EU-rett og nasjonal rett 105 4.2.3 Harmonisering og harmoniseringsformer 107 4.3 Rammene for EUs milj0rett 109 4.3.1 Hovedmal og prinsipper for milj0vern i EU-traktatene... 109 4.3.2 De viktigste hjemlene for milj0regler. 11

4.3.2.1 Milj0avsnittet. 4.3.2.2 Artikkel 114.. 4.4 Milj0bestemmelser i E0S-avtalen, og beslutningssystemet 4.4.1 Milj0bestemmelser i E0S-avtalen 4.4.2 Beslutningssystemet i E0S. INNHOLD 4.5 Naermere om E0S som «skranke» for norsk milj0politikk og milj0rett 116 4.5.1 Omrader hvor EU/E0S ikke har vedtatt saerlige regier... 117 4.5.2 Omrader hvor EU/E0S har vedtatt sarlige regier 119 4.6 Avslutning: Har E0S-avtalen gitt oss strengere rnilj0regler?... 120 Kapittel 5 Milj0rettslige prinsipper i norsk rett og Grunnloven 110 b 122 5.1 Innf0ring 122 5.2 Baerekraftig utvikling og integrasjonsprinsippet 124 5.2.1 Basrekraftig utvikling 124 5.2.2 Integrasjonsprinsippet 128 5.3 F0re-var-prinsippet 131 5.3.1 Innledning og oversikt 131 5.3.2 Prinsippet som retningslinje for lovgiveren 133 5.3.3 Prinsippet som krav ved rettsanvendelsen 135 5.3.3.1 Prinsippet som relevant hensyn 135 5.3.3.2 Prinsippet som pliktig hensyn 136 5.3.4 Prinsippet som krav til saksbehandlingen 137 5.3.5 Forvaltningsrettslige begrensninger for f0re-var-prinsippet 138 5.4 Grunnloven 110 b 138 5.4.1 Hovedinnholdet i bestemmelsens f0rste og annet ledd... 138 5.4.2 Bestemmelsens rettslige betydning 140 5.4.2.1 Bestemmelsens betydning for Staten som lovgiver 140 5.4.2.2 Bestemmelsen som mulig selvstendig rettsgrunnlag for krav mot forvaltningen 141 5.4.2.3 Bestemmelsens betydning for lovtolkning og grunnlovstolkning 142 5.4.2.4 Bestemmelsens betydning for skj0nnsut0velsen i enkeltsaker 143 Kapittel 6 «Prosessuelle milj0rettigheter» og krav til saksbehandling 144 6.1 Innledning om «prosessuelle milj0rettigheter» 144 6.2 Miljosakenes sserpreg som forvaltningssaker 145 6.3 Hvordan ivaretar forvaltningslovens regier miljointeressene?.... 146 6.3.1 Oversikt 146 6.3.2 Hvem er «part» i en milj0sak? 147 10 12 13 13 15

10 INNHOLD 6.4 Plikt til kunnskap om milj0forhold for offentlige organer og private og offentlige virksomheter 148 6.4.1 Innf0ring 148 6.4.2 Den generelle kunnskapsplikten for forvaltningsorganer etter 8 149 6.4.3 Offentlige og private organers kunnskapsplikt om egen virksomhet etter 9 150 6.4.3.1 Hvem har kunnskapsplikt? 150 6.4.3.2 Hva ma virksomhetene ha kunnskap om? 151 6.5 Retten til milj0informasjon 151 6.5.1 Milj0informasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk 151 6.5.2 Hva er milj0informasjon, og hvem kan kreve det? 152 6.5.3 Retten til milj0informasjon hos offentlig organ 153 6.5.4 Retten til milj0informasjon om virksomhet (driftsforhold mv.) 155 6.5.5 Avsluttende vurdering 157 6.6 Retten til medvirkning i milj0saker 158 6.7 Kravet om konsekvensutredning 160 6.7.1 Bakgrunn og historikk 160 6.7.2 Hvilken rolle spilier konsekvensutredningen? 162 6.7.3 Nar kreves konsekvensutredning? 163 6.7.4 Hva skal utredes? 164 6.7.5 Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen 165 6.8 Retten til klage i milj0saker 167 6.8.1 Klagerettens betydning 167 6.8.2 Regelen om klagerett i forvaltningsloven 28 167 6.8.3 Saerlig om milj0organisasjoners klagerett 168 Kapittel 7 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven 171 7.1 Rettslige utgangspunkter for arealbruk 171 7.2 Mal og hovedtrekk i arealplanleggingen 172 7.2.1 Problemstillinger i arealforvaltningen 172 7.2.2 Innf0ring i plansystemet i plan- og bygningsloven 173 7.3 Naermere om lovens formalsbestemmelse og om oppgaver og hensyn i planleggingen 175 7.4 Hovedtrekkene i lovens system for arealplanlegging og byggesaksbehandling 177 7.4.1 Lovens system 177 7.4.2 Prinsipper for utarbeidelse og behandling av arealplaner. 178 7.4.3 Saerlig om statens deltakelse i planlegging 179 7.4.4 Hvordan l0ses konflikter meilom staten og en kommune? 181 7.5 Regional planlegging (kapitlene 7-9) 183 7.6 Kommunal planlegging (kapittel 10 og 11) 185

INNHOLD 1I 7.6.1 Innledning. Kommunal planstrategi 185 7.6.2 Hva er en kommuneplan? 186 7.6.3 Innholdsmessige rammer for kommuneplanens arealdel.. 186 7.6.4 Naermere om arealkategoriene og hjemlene for utfyllende bestemmelser 188 7.6.5 Hensynssoner 191 7.6.6 Planprosessen 191 7.6.7 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel 192 7.7 Reguleringsplan (kapittel 12) 195 7.7.1 Hva er en reguleringsplan? 195 7.7.2 Nar skal det utarbeides reguleringsplan? 196 7.7.3 Omraderegulering og detaljregulering. «Private planer».. 197 7.7.4 Reguleringsformal 198 7.7.5 Reguleringsbestemmelser ( 12-7) 199 7.7.6 Planprosessen for reguleringsplaner. Klageadgangen... 202 7.7.7 Om a endre eller oppheve en reguleringsplan 203 7.7.8 Rettsvirkning av en reguleringsplan 204 7.7.9 Ekspropriasjon og «innl0sning» 206 7.7.10 Erstatningssp0rsmal 207 7.7.10.1 Erstatning for selve radighetsinnskrenkningen?. 207 7.7.10.2 Erstatningsutmaling ved ekspropriasjon 208 7.8 Utbyggingsavtaler (kapittel 17) 210 7.9 Byggesaksbehandlingen 212 7.9.1 Systemet i hovedtrekk 212 7.9.2 Kort om saksbehandlingen 216 7.10 Midlertidig forbud mot tiltak (kapittel 13) 217 7.11 Dispensasjon (kapittel 19) 218 7.11.1 Dispensasjonsadgangen som del av lovens system 218 7.11.2 Den rettslige rammen for a kunne gi dispensasjon 219 7.11.3 Rammene for «kan-skj0nnet» 221 7.12 Strandvernet 223 Kapittel 8 Vern av naturomrader og arter etter naturmangfoldloven 225 8.1 Innledning 225 8.2 Hovedtrekk i naturmangfoldloven 227 8.2.1 Lovens formal 227 8.2.2 «Alminnelige bestemmelser om bsrekraftig bruk» 227 8.3 Felles regier for omradevern (kapittel V) 231 8.4 Nsrmere om de enkelte typer av omradevern med hensyn til verneformal. vilkar for opprettelse og rettsvirkninger 234 8.4.1 Innledning om de rettslige problemstillingene 234 8.4.2 Nasjonalpark ( 35) 235 8.4.3 Landskapsvernomra.de ( 36) 236

12 INNHOLD 8.4.4 Naturreservat ( 37) 237 8.4.5 Biotopvernomrader og marine verneomrader 239 8.5 Saksbehandlingen og midlertidig vern 241 8.6 Erstatning for radighetsreguleringen som vern av et omrade medf0rer 242 8.6.1 Innf0ring 242 8.6.2 Hovedtrekkene i reglene etter den tidligere naturvernloven 243 8.6.3 Rett til erstatning etter naturmangfoldloven 244 8.6.4 Erstatningsutmalingen 247 8.6.4.1 Erstatning etter salgsverdi 247 8.6.4.2 Erstatning etter bruksverdi 247 8.7 Utvalgte naturtyper 249 8.8 Lov om naturomrader i Oslo og naerliggende kommuner (markaloven) 250 8.9 Forvaltning av arter 250 8.9.1 Lovsystemet for artsforvaltning 250 8.9.2 Internasjonale rammer 252 8.9.3 Naturmangfoldlovens alminnelige regier om artsforvaltning 254 8.9.3.1 Innf0ring 254 8.9.3.2 Lovens sentrale begreper AD " 8.9.4 Nasrmere regier om «h0sting» etter viltloven og lakseog innlandsfiskloven 257 8.9.5 Naermere regier om «annet uttak» av vilt, saerlig rovvilt.. 259 8.9.6 «Prioriterte arter» 261 8.9.7 Skogbrukslova som virkemiddel i artsforvaltningen 26- Kapittel 9 Kontroll med forurensning 265 9.1 Litt om forurensning som rettslig problem 265 9.2 Sentrale regelsett i arbeidet med forurensninger 266 9.2.1 Planlegging og lokalisering 266 9.2.2 Kontroll med produkter 267 9.3 Forurensningslovens formal og virkeomrade 268 9.3.1 Innledning 268 9.3.2 Definisjon av forurensning 269 9.3.3 Lovens formal og retningslinjer for gjennomf0ring 270 9.3.4 Avgrensninger av lovens virkeomrade og anvendelse... 270 9.4 Plikten til a unnga forurensning og lovens unntak 271 9.4.1 Den generelle plikten til a unnga forurensning i 7 271 9.4.2 Tiltaksplikten etter 7 271 9.4.3 Unntak fra plikten til a unnga forurensning 273 9.4.4 Forholdet til grannelova 273 9.5 Naermere om tillatelse etter 11 flg 274

INNHOI.» 13 9.5.1 Hovedtrekk 274 9.5.2 Sp0rsmalet om det er en «nedre grense» for hva som kan tillates 276 9.5.3 Sp0rsmalet om det gjelder en «0vre grense» for hva som kan kreves 277 9.5.4 Nasrmere om rammene for skj0nnsut0velsen 278 9.6 Nasrmere om adgangen til a stille vilkar etter 16 279 9.6.1 Paragraf 16 f0rste ledd 279 9.6.2 Paragraf 16 andre ledd 281 9.7 Saksbehandlingsreglene 281 9.8 Omgj0ring av tillatelse 282 9.9 Kort omtale av andre deler av forurensningsloven 283 Kapittel 10 Milj0hensyn i vassdragsforvaltningen 284 10.1 Innledning og problemstilling 284 10.2 Oversikt over lovgivningen 285 10.2.1 Plan- og bygningsloven 286 10.2.2 Andre lover 287 10.3 Vannressurslovens formal og hovedregler 288 10.4 Konsesjon til tiltak i vassdrag etter vannressursloven 290 10.4.1 Nar kreves konsesjon? 290 10.4.2 Kriterier for om konsesjon skal gis 292 10.4.3 Vilkar og omgj0ring 294 10.4.4 Forholdet til plan- og bygningsloven og saksbehandlingen 295 10.5 Hovedtrekkene i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og «Samlet plan for vassdrag» 296 10.5.1 Industrikonsesjonsloven 297 10.5.2 Vassdragsreguleringsloven 297 10.5.3 «Samlet plan for vassdrag» 300 10.6 «Vernede vassdrag» og «nasjonale laksevassdrag» 301 10.6.1 «Vernede vassdrag» - bakgrunn og hovedtrekk 301 10.6.2 Nsrmere om betydningen for kraftutbygging 302 10.6.3 Betydningen for andre tiltak i vassdragene 303 10.6.4 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 305 10.7 EUs rammedirektiv om vannforvaltning. og norsk gjennomforing 305 Referanser og utdypende litteratur 312 Lovregister 316 Domsregister 326 Stikkordregister 328