Miljørett. Forelesninger JUS 2211 V 2019 Professor (em.) Inge Lorange Backer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljørett. Forelesninger JUS 2211 V 2019 Professor (em.) Inge Lorange Backer"

Torild Sunde
5 år siden
Visninger:

1 Miljørett Forelesninger JUS 2211 V 2019 Professor (em.) Inge Lorange Backer

2 Spørsmål Fagansvarlig for miljørett: Førsteamanuensis Nikolai K. Winge Spørsmål om forelesningene: Spørsmål om kursopplegg og fagopplegg generelt: 2

3 Miljømål Miljøkvalitetsmål og tiltaksmål Grunnlag Grl. 112, internasjonale konvensjoner og anbefalinger (f.eks. CBD og klimakonvensjonen/parisavtalen), lovgivning, stortingsmeldinger Eksempler: Ingen arter og naturtyper skal bli utryddet, og utviklingen for dem som er truet eller nær truet, skal bli bedre Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner Forurensning skal ikke skade helse og miljø Støyplager skal reduseres med 10 prosent innen 2020, sammenlignet med 1999 Norges utslipp av klimagasser i 2030 skal på visse vilkår være redusert med 40 % sammenlignet med

4 Miljøproblemer Globale: utslipp av klimagasser, grenseoverskridende luft- og havforurensning, biologisk mangfold Regionale: Sur nedbør Nasjonale: Biologisk mangfold Lokale: Støy, svevestøv, lys Problemer på alle nivåer: Eksemplet plastforurensning 4

5 Bærekraftig utvikling Brundtland-kommisjonen: «Our Common Future» (1987) «En utvikling som møter dagens behov uten å redusere fremtidige generasjoners valgmuligheter for å få dekket sine behov» Mao. et begrep som kombinerer vern og bruk av naturressurser med sosial og økonomiske utvikling i et flergenerasjonsperspektiv Økologisk, økonomisk og sosial bærekraft Front mot ukritisk utnytting til fordel for nåtiden alene Hvilken plass har begrepet i norsk rett? Grl. 112; akvakulturloven 1, mineralloven 1 Fra kommuneloven («rasjonell og effektiv forvaltning med sikte på en bærekraftig utvikling» til kommuneloven («bidra til at kommuner er effektive, tillitskapende og bærekraftige») 5

6 Selvstendige lover - oppbygging og inndeling Del Avsnitt Kapittel Avsnitt Paragraf Ledd (til dels med leddnummer angitt i parentes: (2)) Punktum 6

7 «Prinsipp» ulike betydninger Prinsipp som uttrykk for hovedregel Standpunkt til hovedspørsmål Standpunkt på høyt generalitetsnivå Generalisering eller sammenfatning av enkeltstandpunkter Overordnet retningslinje Grunnkrav (minimumskrav) 7

8 Plantyper Rettslig bindende plantyper: Statlige planbestemmelser ( 6-3) tidsbegrenset (Statlig arealplan) ( 6-4) Regional planbestemmelse ( 8-5) tidsbegrenset Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Reguleringsplan Områderegulering ( 12-2) Detaljregulering ( 12-3) 8

9 Plantyper - II Plantyper som ikke er rettslig bindende: Statlige planretningslinjer (tidl. rikspolitiske retningslinjer) Regional plan ( 8-1) Forberedende plandokumenter: Nasjonale forventninger ( 6-1), regional planstrategi ( 7-1), kommunal planstrategi ( 10-1) Sektorplaner Norsk transportplan, verneplaner for vassdrag, Samlet plan for vassdrag, verneplaner etter naturmangfoldloven mm (samlet vurdering av tiltak på et område for prioritering av administrative ressurser og budsjettmidler, eller for myndighetsutøving på et område) 9

10 Statlige planretningslinjer - eksempler Barn og planlegging (1. september 1989) Vernete vassdrag (10. november 1994 nr. 1001) Differensiert forvaltning av strandsonen (25. mars 2011 nr. 335) Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014 nr. 1222) Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (28. september 2018 nr. 1469) 10

11 Statlige planbestemmelser og arealplaner Tidligere statlige planbestemmelser (rikspolitiske bestemmelser). Kjøpesentre (27. juni 2008 nr. 742) Oslomarka (29. juni 2007 nr. 802) Reinheimen (9. januar 1987 nr. 37) Statlige arealplaner eksempler Gardermobanen Tysvær vindpark Nedre Foss (Akerselva miljøpark) Oslofjordforbindelsen (Rv 23) 11

12 Krav til byggverk Krav til infrastruktur (tilknytning til vei, vann, avløp, eventuelt fjernvarme) kap. 27 Forbud mot bygging på usikker grunn Visuelle kvaliteter («skjønnhetsparagrafen»), jf. 1-1 femte ledd Universell utforming ( 28-7 for uteareal), jf. 1-1 femte ledd Plassering på tomten Tekniske krav , jf. byggteknisk forskrift 19. juni 2017 nr. 840 (TEK 2017) Modifikasjoner for særskilte tiltak kap. 30 Hytter: tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning bare når bestemt i plan jf nr. 3 og 12-7 nr. 2 12

13 Dispensasjon Lovvilkår for å kunne gi dispensasjon: Ikke vesentlig tilsidesetting av hensyn i formålsbestemmelsen ( 1-1) eller hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra Klar interesseovervekt i favør av dispensasjon («fordelene klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» Retningslinjer for forvaltningsskjønnet («særlig vekt»): Dispensasjon fra lov/forskrift: konsekvenser for «helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet» Dispensasjon fra planer: «særlig vekt» på statlige og regionale rammer og mål «bør ikke» hvis direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt 13

14 Dispensasjon fra strandvernet i 1-8 Ikke dispensasjon hvis hensyn bak 1-8 blir vesentlig tilsidesatt Må være klar interesseovervekt i favør av dispensasjon Særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for miljø og tilgjengelighet Særlig vekt på statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen Bør ikke dispensere hvis f.eks. fylkesmannens miljøvernavdeling har uttalt seg mot Anvende retningslinjene i nml. kap. II (samlet belastning, nml. 10) 14

15 Trusler mot biologisk mangfold Endringer i arealbruk («nedbygging») Beskatning og høsting Fremmede arter Forurensning Klimaendringer Varierer med økosystemene: Hav (klima, beskatning) Fastlandet (arealbruk); ferskvann (forurensning), våtmark, skog, fjell (klima), åpent lavland (fremmede arter, forurensning) 15

16 Verneområder (per 1/1-2018) Nasjonalparker km 2 9,7 % Landskapsvernområder km 2 5,3 % Naturreservater km 2 2,0 % Andre verneområder km 2 0,1 % Til sammen 17,1 % av hovedlandets areal 16

17 Former for «områdevern» utenom naturmangfoldloven og pbl Friluftslivsområder markaloven (i Oslomarka) Skogområder av særlig verdi for naturvern og friluftsliv skogbrukslova ): begrensninger på skogbruksdrift Marine beskytta område havressurslova : begrensninger på/forbud mot høsting og annen utnytting av marine viltlevende ressurser Fredning mot beiting bl.a. beitelova og reindriftsloven

18 Pågående og igangværende bruk All pågående ( 36) bruk er igangværende bruk ( 50) I landskapsvernområder kan ikke pågående bruk forbys, men igangværende bruk kan forbys (begrenses) mot erstatning Eksempel: Restriksjoner på skogsdrift i landskapsvernområder Pågående bruk er mer aktuell i tid og intensitet 18

19 Utvalgte naturtyper Et virkemiddel for å nå forvaltningsmålet for naturtyper i nml. 4 Eksempler: slåttemark, hule eiker, kalksjøer, kystlynghei (forskr. 13. mai 2011 nr. 512) Plikt til å vurdere utvelging hvis tilstanden for en bestemt naturtype strider vesentlig mot forvaltningsmålet ( 52 tredje ledd) Rettsvirkning: Skjerpet aktsomhetsplikt etter nml. 6 ( 53 første ledd) Særskilt hensyn ved offentlig myndighetsutøving, tilskudd og forvaltning av offentlig eiendom ( 53 annet ledd) Meldeplikt for skogbrukstiltak ( 54) og jordbrukstiltak ( 55) som berører naturtypen. Kommunen kan nekte tiltaket eller stille krav til gjennomføringen Kommunalt virkemiddel Senere vedtatte, bindende arealplaner går foran utvelgingen ( 53 fjerde ledd) Kommunale utvalgte naturtyper med virkning for kommunens forvaltning ( 53 femte ledd) 19

20 Forurensningsproblemer Kan beskrives og systematiseres ut fra utslippets art, resipientens art, forurensningskildens art, virkningens karakter og utstrekning Bakgrunnen for forurensningsloven: Industriforurensning, «Aksjon Mjøsa», sur nedbør (?) Aktuelle problemer: Diffuse utslipp, miljøgifter, opprydding i forurenset grunn, overgjødsling, lokal luftforurensning, støy, utslipp av klimagasser 20

21 Forurensningslovens saklige virkeområde hvilke forurensningskilder? Transport: forurl. 5 Det enkelte transportmiddel: Som utgangspunkt særlovgivningen ( 5 annet ledd) Men forurensningsloven gjelder for tiltak mot ulovlig forurensning fra transportmidler ( 5 tredje ledd) Samferdelsanlegg ( 5 første ledd) hvis og så langt det er bestemt av forurensningsmyndigheten havner (forurensete sedimenter) forurforskr. kap. 3 Miljøkvalitetsnormer for støy og lokal luftkvalitet forurforskr. kap. 5 og 7 Petroleumsutvinning: forurl. 4 Stadig forurensning, men ikke for akutt forurensning 21

22 Forvaltningsskjønnet ved utslippstillatelser Utgangspunkt: forurl. 11 femte ledd bred avveining Relevante (lovlige) hensyn: Andre miljøvirkninger? Også om de kan tas i betraktning etter annen lov? Sysselsettingshensyn? Bedriftsøkonomiske hensyn? Pliktige hensyn: Andre forurensningsvirkninger? Nml. kap. II Hvilken vekt? Rammer for avgjørelsen ubegrenset frihet til å tillate (eller forby) forurensende virksomhet? Forurl. 11 fjerde ledd tillatelse i strid med bindende arealplan? Vannforskriften 15. desember 2006 nr (utslipp til vann) Forurforskr og jf. vedlegg I (forurensende industri) Grl

23 Andre hjemler for konsekvensutredninger Forurl. 13 og 14 Nml. 53 annet ledd annet og tredje punktum Genteknologiloven 2. april 1993 nr og 11 Folkehelseloven 24. juni 2011 nr (helsekonsekvensutredning) Havenergilova 4. juni 2010 nr og 3-2 jf. kap. 4 Petroleumsforskriften 27. juni 1997 nr flg. 23

Like dokumenter

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og