MARIT HALVORSEN NORSK BIOBANKRETT RETTSLIG REGULERING AV HUMANT BIOLOGISK MATERIALE FAGBOKFORLAGET
|
|
|
- Brynjar Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MARIT HALVORSEN NORSK BIOBANKRETT RETTSLIG REGULERING AV HUMANT BIOLOGISK MATERIALE FAGBOKFORLAGET
2 Innhold DEL I BIOBANKER M0TER JUSEN OG OMVENDT KAPITTEL 1 INNLEDNING TIL EMNET Hva denne boken handler om Biobanker: Motepunkt for medisin, etikk, personvern og datateknologi Biobanklovgivningens kjernesporsmil: verdighet, selvbestemmelse, personvern og penger Grunnleggende og motstridende hensyn ved regulering av biobanker Sentrale rettslige problemstillinger i biobankretten Nasrmere om fremstillingen 12 KAPITTEL 2 BIOBANKER I NORGE Humant biologisk materiale: Taksonomi Hva er biobanker? Klassifisering av biobanker Lovens inndeling Mer om diagnostiske biobanker Mer om behandlingsbiobanker Mer om forskningsbiobanker Andre biobanker 28 KAPITTEL 3 REGULERINGSREVOLUSJONEN Etisk bevisstgjoring og genforskningens gjennombrudd EU-regler Personverndirektivet Bloddirektivet og Vevsdirektivet Europaradsdokumenter 36
3 3.3.1 Europarädets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedokonvensjonen) med tilleggsprotokoller Biobankinstrumentet Kort om nordisk biobanklovgivning 43 KAPITTEL 4 DEN NORSKE BIOBANKLOVEN Forarbeidet Initiativet og Biobankutvalgets utredning Lovforslaget og behandlingen i sosialkomkeen Hovedtrekk i reguleringen Lovens formal Lovens definisjon av biobank og biologisk materiale Kliniske biobanker og forskningsbiobanker De praktiske f0lger av den vide definisjon av forskningsbiobank Definisjonen av humant biologisk materiale Virkeomräde og avgrensning 59 DEL II OMKRINGLIGGENDE REGULERING AV HUMANT BIOLOGISK MATERIALE KAPITTEL 5 REGULERINGENS F0RSTE FASE: TRANSPLANTASJONSLOVEN Historikk Transplantasjonslovens händtering av avgivelse av biologisk materiale Avgivelse av materiale til undervisningsformäl Organer og vev til transplantasjon 68 KAPITTEL 6 REGULERINGENS ANNEN FASE: BIOBANKER FOR REPRODUKSJON I BIOTEKNOLOGILOVEN 72 KAPITTEL 7 ANDRE S.<ERLIG REGULERTE BIOBANKER Blodbankene Vevsbankene 78
4 7.2.1 Vevsforskriften Rundskriv om beinvevsbanker Sasrlig om fostervevsbanker 82 DEL III BLOBANKENES RETTSLIGE ORGANISERING KAPITTEL 8 RETTSLIG ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN Organisasjonsformer Meldepliktene Meldeplikt som styringsredskap Melding om opprettelse av biobank Melding om opphor eller nedleggelse av biobank Ansvarshavende og (data) behandlingsansvarlig Ansvarshavende (Data) behandlingsansvarlig Krav til oppbevaring av materialet 99 DEL IV FLRE HOVEDSP0RSMÄL KAPITTEL 9 AVLEVERING AV BIOLOGISK MATERIALE TIL BIOBANKER Avlevering og samtykke Forskjellige former for samtykke Samtykke til avlevering til kliniske biobanker Lovfestede regier for visse behandlingsbiobanker Transplantasjonslovens hovedregler om avgivelse Unntaket i transplantasjonsloven 6: Blodforskriften Samtykke til avlevering til vevsbanker Regler om avgivelse til reproduksjonsog fostervevsbanker Oppsummering om avlevering til kliniske biobanker Samtykke til avlevering og bruk for forskningsbiobanker Hovedregel og unntak Saerlig om informasjon Samtykke til endret, utvidet eller ny bruk av materialet Tilbakekall av samtykke Nylenna-utvalgets forslag vedrerende biobanker og samtykke Oppsummering av reglene om samtykke 141
5 KAPITTEL 10 FAKTISK UTNYTTELSE AV DET FYSISKE BIOBANKMATERIALET Hvem kan utnytte det fysiske biobankmaterialet? Problemstillingen «Eget bruk» Hvem er «andre»? Vilkär for utlän Vilkäret om samtykke fra avgiveren vrige vilkar Utlän i forbindelse med straffesaker Overforing av biobankmateriale til utlandet Forhistorien og regelen Forskrift om overforing av biobankmateriale til utlandet Sasrlig om bildediagnostisk materiale Oppsummering om utnyttelse av det fysiske biobankmaterialet. 170 KAPITTEL 11 UTNYTTELSE AV OPPLYSNINGER KNYTTET TIL MATERIALET Personvernlovgivning og biobanker Regelverket Personopplysningsloven Helseregisterloven Hvem har ansvaret for opplysningene og räder over dem? Sserlig om innsyn i opplysningene 183 KAPITTEL 12 FORBUDET MOT KOMMERSIELL UTNYTTELSE AV BIOBANKMATERIALE «SOM SÄDAN» Problemstilling Utvikling av kommersialiseringsforbudet Oviedokonvensjonens utgangspunkt: Forbud mot salg av organer Norsk gjennomforing og utvidelse av konvensjonens forbud Biobankutvalgets tolkning av transplantasjonslovens 10a Den videre behandling av Biobankutvalgets forslag Nylenna-utvalgets oppfatning Hva slags materiale omfattes av forbudet mot kommersiell virksomhet? 199
6 Omfattes cellebestanddeler? Hvordan skal lovteksten forstäs? Sidesprang: Sammenligning av reglene om salg av personopplysninger og forbudet mot kommersiell utnyttelse av biologisk materiale Sammenhengen mellom definisjonen av forskningsbiobank og forbudet mot kommersiell utnyttelse av materialet «som sädan» När er biobanklovens regier i praksis strengere? Kommersialiseringsforbudets rekkevidde Forarbeidene og lovteksten Avgiverne Mottakerne Naermere om nxringsutvikling Hva forarbeidene sier om nasringsutvikling Naeringsutvikling og krav til bearbeidelse Oppsummering om kommersiell utnyttelse 219 DEL V NOEN GRUNNLAGSSP0RSMÄL: TLNGLIGE RETTIGHETER I HUMANT BIOLOGISK MATERIALE KAPITTEL 13 OM EIENDOMSRETT, DISPOSISJONSRETT OG BESITTELSE Innledning Et eksempel fra USA Den norske diskusjonen Den svenske posisjon Nasrmere inn i norsk eiendomsrett Nye teorier om eiendomsrett til biologisk materiale Ansatser til en konklusjon 246 ETTERORD 252 KlLDER OG L1TTERATUR 256 Norske offentlige dokumenter 256 Dokumenter fra EU og Europarädet 257 Rettspraksis 258 Litteratur 258 STIKKORD 262
0000 FFb Nobiobank 070101M.book Page vii Monday, November 13, 2006 1:45 PM. Innhold
0000 FFb Nobiobank 070101M.book Page vii Monday, November 13, 2006 1:45 PM DEL I BIOBANKER MØTER JUSEN OG OMVENDT KAPITTEL 1 INNLEDNING TIL EMNET................................. 2 1.1 Hva denne boken
LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE. OM OT PRP NR 56 ( ) Om lov om biobanker
LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE OM OT PRP NR 56 (2001-2002) Om lov om biobanker LHLs hovedsynspunkter LHL støtter forslagetil formålsparagraf slik det er
Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER
SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev
Forskrift om unntak fra krav om godkjenning for overføring av hele eller deler av en biobank til utlandet m.m.
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 03/03589 HRA/INR Vår ref.: 03/44 Dato:01.12.03 Forskrift om unntak fra krav om godkjenning for overføring av hele eller deler av en biobank til
Innst. O. nr. 55. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen
Innst. O. nr. 55 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 74 (2006 2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om medisinsk og helsefaglig forskning
Innhold Forord 5 Kapittel 1 Innf0ring i milj0forvaltningsrett 15 1.1 Innledning om milj0forvaltningsrett 15 1.2 Hva omfatter milj0forvaltningsretten? 16 1.3 «Milj0hensyn», «milj0interesser», «milj0verdier»
Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning
UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med
Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker
Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker Utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Utredning Divisjon for vitenskap Potensial for kommersiell utnyttelse
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven
Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Regional forskningskonferanse 23.04.07 Sigmund.Simonsen@ntnu.no Stipendiat, ISM, NTNU - advokat Har tenkt å si litt om To lover på trappene: Forskningsetikkloven
Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker
Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker Utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Utredning Divisjon for vitenskap Potensial for kommersiell utnyttelse
NOU Norges offentlige utredninger 2005:1
NOU Norges offentlige utredninger 2005:1 God forskning - bedre helse Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humànt biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven)
BIOBANKER I DET PRIVATE NÆRINGSLIV
BIOBANKER I DET PRIVATE NÆRINGSLIV Kandidatnummer: 370 Leveringsfrist: 25.04.07. Til sammen 17943 ord 20.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 1.1 Tema for oppgaven. 3 1.2 Humane biobankers aktualitet
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT JUSTISDFPARTENTfil. Vår ref /EMS. Vi viser til Justisdepartementets brev av 3. Juli d.å.
T DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT JUSTISDFPARTENTfil AVDn~ffinr --..- V 2 NUV 7!1n DOK NR ARKA/KODE: cr0 Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref 200904400 Vår ref 200903789-/EMS
Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?
Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse
NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00868-A, (sak nr. 2012/1511), sivil sak, anke over kjennelse, C (advokat Ole Martin Paulsen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-00868-A, (sak nr. 2012/1511), sivil sak, anke over kjennelse, As uskiftebo v/b (advokat Sven Ivar Sanstøl) mot C D (advokat Ole
Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51
Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...
Medisinsk forskning; REK og lovverket
Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?
Innst. O. nr. 52. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 56 ( )
Innst. O. nr. 52 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 56 (2001-2002) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om biobanker (biobankloven) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG 1.1
Ot.prp. nr. 74. Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) (2006 2007)
Ot.prp. nr. 74 (2006 2007) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) Særskilt vedlegg: NOU 2005: 1 God forskning bedre helse Ot.prp. nr. 74 (2006 2007) Om lov om medisinsk og
Utlevering av biologisk materiale
Utlevering av biologisk materiale Utlevering av biologisk materiale og opplysninger til bruk i straffesaker Kandidatnummer: 420 Veileder: Asbjørn Kjønstad Leveringsfrist: 25.04.2006 Til sammen 17108 ord
[start kap] Innholdsoversikt
![[start kap] Innholdsoversikt](/thumbs/22/1706297.jpg "[start kap] Innholdsoversikt")
personvern BOOK.book Page 7 Thursday, December 23, 2010 1:32 PM [start kap] Innholdsoversikt 1 Innledning... 17 2 Personvernteori... 21 3 Internasjonalt personopplysningsvern... 81 4 Personopplysningsloven...
Skjemaet skal ikke benyttes for forskningsstudier som skal godkjennes av REK.
Meldeskjema for forskningsstudier, kvalitetssikring og annen aktivitet som medfører behandling av personopplysninger som er melde- eller konsesjonspliktig i henhold til helseregisterloven og personopplysningsloven
Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget
Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing Norsk skribentrett Universitetsforlaget Innhold Forord 7 Kapittel 1 Forlagsavtalen i fugleperspektiv 15 1.1 Forlagsavtalens rettslige grunnlag 15 1.1.1 Opprinnelsen
En biobanklov til besvær?*
Norsk Epidemiologi 2004; 14 (1): 17-21 17 En biobanklov til besvær?* Anne Forus, Dr. scient, seniorrådgiver Avdeling for spesialisthelsetjenester, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Pb 8054
Genetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref: 03/0043-649 Dato: 19. mars 2004 Genetiske undersøkelser i forskning Vi viser til brev av 19.08.03 der Sosial-
Deres ref.: 01/04121 SAJ/INR Vår ref.: 647.01/66-003OJB Dato: 5. november 2001
Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 01/04121 SAJ/INR Vår ref.: 647.01/66-003OJB Dato: 5. november 2001 Bioteknologinemndas høringssvar vedrørende NOU 2001: 19 Biobanker
Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer
v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens l betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved utvikling
Helseforskningsloven konsekvenser i skjæringspunktet mellom universitet og helseforetak
Helseforskningsloven konsekvenser i skjæringspunktet mellom universitet og helseforetak Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT Norske lover Straffeloven Forvaltningsloven Patentloven
Sosial- og helsedirektoratet
M Sosial- og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Saksbehandler: TMB Vår ref: 06/5272- Dato: 23.01.2007 Høring - Forslag til lov om bruk av levende biologisk
Besl. O. nr. 83. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 55 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( )
Besl. O. nr. 83 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 83 Jf. Innst. O. nr. 55 (2007 2008) og Ot.prp. nr. 74 (2006 2007) År 2008 den 27. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om medisinsk
Noe om forskningsetikk
Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege
Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning
Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet
Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet
Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168
Trygderettslige emner
s Gudrun Holgersen Nils Nygaard Trygderettslige emner ALMA MATER Innhold I Program, metode og rettskjeldesp0rsmâl 1 Problem og program 11 1.1 Om innhaldet i denne boka og faget trygderett 11 1.2 Systematisering
Er det mulig å kombinere personvern og god pasientservice? Jan Erik Myrvold, advokat og direktør i Kreditorforeningen Øst SA
Er det mulig å kombinere personvern og god pasientservice? Jan Erik Myrvold, advokat og direktør i Kreditorforeningen Øst SA Problemstillingen: Konfliktfeltene: Hensynet til personvernet Hensynet til informasjonsbehovet
AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN
MONS OPPEDAL AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN à GYLDENDAL AKADEMISK Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 19 1.1 Problemstillinger 19 1.2 Oversikt over akutthjemlene, avgrensninger 22 1.2.1 Oversikt over akutthjemlene
Om personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling tikli Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved
KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95
Innhold FORORD 7 KAPITTEL I INNLEDNING 17 1.1 Prosjektet i korte trekk 17 1.2 Tre grunnleggende valg 20 1.2.1 Valget av tilsynsfeltet 20 1.2.2 Valget av regier om undersokelse og beslag 22 1.2.3 Valget
Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
Bioteknologinemnda 4.rnar The Norwegian Biotechnology Advisory Board
Bioteknologinemnda 4.rnar The Norwegian Biotechnology Advisory Board Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ARNEOGLKES1 SDEP. Arkivkodt. 32.1.00 Dato: 250 Saksnr2ODQ - Vår ref:
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet
1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine
Hvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering
Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler» Begrepet Historikken Bokens oppbygning... 20
7 Forord... 5 DEL I SKJULTE TVANGSMIDLER SOM EN DEL AV POLITIETS VIRKSOMHET.............................. 13 Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler»... 15 1.1 Begrepet... 15 1.2 Historikken... 18 1.3 Bokens
Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer
Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................
BIOBANKING. internt bruk i laboratoriet. av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St.
BIOBANKING internt bruk i laboratoriet Laboratoriesenteret av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital 1 Innhold Hva og hvorfor biobanking? Etikk
Arbeid, barn og likestilling
Elisabeth Vigerust Arbeid, barn og likestilling Rettslig tilpasning av arbeidsmarkedet Tano Aschehoug Innhold Forord 5 Innledning 17 DEL I NOEN UTGANGSPUNKTER 23 1 Arbeid, tid og fors0rgelse 25 1.1 L0nnet
Innhold. DELI Introduksjon. 1 Introduksjon 14. DEL II Alminnelige motregningsvilkär
Innhold DELI Introduksjon 1 Introduksjon 14 1.1 Om emnet og den videre fremstilling 14 1.2 Om terminologi 16 1.3 Naermere om hva motregning er: avgrensning mot andre rettssporsmäl 19 1.3.1 Generelt 19
Ot.prp. nr. 52 (2001-2002)
Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd
Deres ref.: HRA/INR Vår ref.: FLIKK Dato: 06.mai.2005 HØRINGSUTTALELSE " GOD FORSKNING - BEDRE HELSE" Med vennlig hilsen
Institutt for populasjonsbasert kreftforskning Helse- og omsorgsdepartementet PB 8011 DEP 0030 OSLO Att.: Helserettsavdelingen i _ t- _.., -' i KmQj Ir=! -... Deres ref.: 200405164 HRA/INR Vår ref.: FLIKK
Innf0ring i straffeprosess
Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal
Oppsummering og råd til eksamen. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Mona Naomi Lintvedt
Oppsummering og råd til eksamen DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no En siste sak Stikkord om emner dere må kunne Hensynet bak personvern Internasjonalt personvern
Arne Fanebust, Nadia Hall, Nils Erik Lie, Tor-Geir Myhrer, Anne Lise Ronneberg, Petter Chr. Sogn og Henrik Syse. Juss og etikk UNIVERSITETSFORLAGET
Arne Fanebust, Nadia Hall, Nils Erik Lie, Tor-Geir Myhrer, Anne Lise Ronneberg, Petter Chr. Sogn og Henrik Syse Juss og etikk UNIVERSITETSFORLAGET Innhold DEN SOKRATISKE JURIST 11 Av Henrik Syse GOD PÄTALESKIKK
Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet
Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens
Ny personvernlovgivning
-Ein tydeleg medspelar Ny personvernlovgivning HMS-fagnettverk 2. mai 2018 Hva skjer? GDPR General Data Protection Regulation 25. mai 2018 Forordningen trer i kraft Utsettes til 1. juli i EØS(?) Erstatter
Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av
Helsedirektoratet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ELS Vår ref.: Dato: 3081 1 11.1 EPARTEMENT Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling
Tjenester i skyen hva må vi tenke på?
Tjenester i skyen hva må vi tenke på? Renate Thoreid, senioringeniør Datatilsynet, Tilsyn og sikkerhetsavdeling Side 1 Visjon: Datatilsynet i front for retten til selvbestemmelse, integritet og verdighet
Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?
Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte
Rapport, mai 2013 Versjon: 2.0 tten selv å bestemme over genetiske opplysnigner og biologisk materiale
Personvernutfordringer ved genetiske undersøkelser Rapport, mai 2013 Versjon: 2.0 tten selv å bestemme over genetiske opplysnigner og biologisk materiale 1 Forord Datatilsynet har i virksomhetsplan for
Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag
Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven
Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning
Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning HEL-8020-1e av registerdata i forskning 24. april 2019 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Disposisjon
Personvern i helsesektoren - sett fra Personvernnemnda
Personvern i helsesektoren - sett fra Personvernnemnda Normkonferansen 2014 14. oktober 2014 advokat Eva Jarbekk Temaer 1. Personvern i helsesektoren 2. Digitalisering - registeranalyse Teknologi Private
Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19
Innhold Forord...5 DEL I INNLEDNING...17 KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER...19 1.1 Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 1.2 Begrepene vandel, egnethet og skikkethet og forholdet mellom dem...23
POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRINGER I POLITIREGISTERFORSKRIFTEN KAP 70
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/6645-NNO Vår referanse: 201604312-15 008 Sted, Dato Oslo, 02.02.2017 POLITIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE
Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.
Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,
Innholdsoversikt. Forord Sammendrag av bokens kapitler Personvernbegrepet Personopplysningsloven og -forskriften...
Innholdsoversikt 5 Forord... 11 Sammendrag av bokens kapitler... 13 1 Personvernbegrepet... 21 2 Personopplysningsloven og -forskriften... 43 3 Sentrale institusjoner... 84 4 Vern mot diskriminering...
Personvern i arbeidsforhold
Christian Kjølaas Personvern i arbeidsforhold UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsoversikt Forord 11 Sammendrag av bokens kapitler 13 1 Personvernbegrepet 21 2 Personopplysningsloven og -forskriften 43 3 Sentrale
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad Taushetsplikt - definisjon Plikt til å bevare taushet om bestemte forhold Legems-
Det vises til departementets høringsbrev av 11. januar d.å. og høringsnotat med forslag om endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse.
EN NORSKE LEGEFORENING 125 år Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref : Vår ref.: 11/250 Dato: 15.04.2011 Horingssak: Forslag til forskrift om endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse
Etikk skal ikke være noe ved siden av -
Personvern i forsking Balansering av personvern og forskningsinteresser Vigdis Namtvedt Kvalheim Forskningsetisk forum, Oslo, 18. oktober 2012 Etikk Etikk skal ikke være noe ved siden av - Det skal være
NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i
NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:
Omgjøring av vedtak om delvis avslag på søknad om endring av konsesjon til Regional Forskningsbiobank Midt-Norge
"'~ Datatilsynet Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL HELSE o: MIDT-NORGE Saksdok.: Mottatt: 2 B AUG. 2013 Saksbeh ---Unnt.off.: Arkiv: -. Deres referanse 2010/121-1653/2013 Vår referanse (bes
Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene
Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon
Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
Ot.prp. nr. 56 ( )
Ot.prp. nr. 56 (2001-2002) Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel 1 Ot.prp. nr. 56 2 1 Proposisjonens hovedinnhold Regjeringen
Skisse til lov om helseregistre, behandling av helseopplysninger
Vedlegg 2 Skisse til lov om helseregistre, behandling av helseopplysninger og biobanker Kapittel 1. Lovens formål, definisjoner og virkeområde 1. Lovens formåls Formålet er å bidra til å gi helsetjenesten
Personvernforordningen Hva kommer og hva risikerer virksomhetene?
Personvernforordningen Hva kommer og hva risikerer virksomhetene? Emilie Veggeland Knudsen Advokatfullmektig Advokatfullmektig Advokat Kjersti Lyster Ryen Advokat Nye personvernregler i norsk rett EUs
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen. Dag Wiese Schartum, AFIN
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen Dag Wiese Schartum, AFIN Personvernkommisjonens innstilling Personvern som del av IKT-politikken
Nytt i helseretten Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi
Nytt i helseretten 2018-2019 Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi Disposisjon 1. Vedtatte lov- og forskriftsendringer 2. Lovforslag 3. Høringssaker 4. Avgjørelser
Dokumentasjonsforvaltning i virksomhetene
Dokumentasjonsforvaltning i virksomhetene Innspillsmøte NOU 2019:9 Fra Kalveskinn til datasjø Arkivforbundet 24.09.2019 Liv Heidi Siljebråten NOU 2019:09 Fra kalveskinn til datasjø. Ny lov om samfunnsdokumentasjon
JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum
Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale
LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING
ANNE KJERSTI BEFRING LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING - MED KOMMENTARER FAGBOKFORLAGET Innhold DEL I LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING OG HELSELOVGIVNING 17 Kapittel 1 Prosessen mot ny lov for alternativ behandling
UNIVERSITETET I BERGEN [Det medisinske fakultet
i L [:N UNIVERSITETET I BERGEN [Det medisinske fakultet Kollegiesekretariatet Deres ref Vår ref Sak 06/4392 MED/beg Dato: 22. januar 2007 Høring - Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale
Personvernombud i Norge og databeskyttelsesansvarlig i EU-Kommisjonens forslag til forordning om databeskyttelse
Personvernombud i Norge og databeskyttelsesansvarlig i EU-Kommisjonens forslag til forordning om databeskyttelse Stian D. Kringlebotn Seniorrådgiver, Datatilsynet (Norge) Temaer i foredraget - Hvorfor
Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
Stikkord om utvikling (1)
Personvern som premiss for utvikling og drift av informasjonssystemer Finf4001, forelesning høsten 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Stikkord om utvikling (1) Hva skal systemet brukes til? Behandling
Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen
Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging
Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt
Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den
Forord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten
Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
Biobanking. Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid
Biobanking Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid Hanne Halvorsen Klinisk patologi, UNN-HF Biobanking Nytt fagfelt Nye lovverk,