Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399
Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur fikserer (og fanger) næring, såes vår ØKO Ettervekster fanger næring, såes like før/etter tresking Grønngjødsling fikserer næring, jordstruktur, kontrollerer ugras, såes helst som gjenlegg året før, dyrkes en hel sesong ØKO Dekkvekst Korn/grønnfór som såes sammen med gjenlegg til eng Hva er så jorddekkende vekster? Vekster som beskytter jord, bygger jordstruktur, fanger næring, hindrer erosjon, bygger organisk materiale Begrepet fangvekster muligens like bra å bruke, men husk at det er andre egenskaper enn å fange næring som er minst like viktige!
Hvorfor jorddekkende vekster? - Fotosyntese større deler av året - Bygge organisk materiale - Roteksudater støtter jordlivet - Infiltrere jorda med levende røtter Bedre jordstruktur - Hindre erosjon og næringstap - Bedre vannets infiltrasjonsevne - N og P til neste års vekst - C-binding - Bedre bæreevne - Ugraskonkurranse - Sykdomssanerende - Økt biodiversitet
Hva betyr organisk innhold for jordas struktur?
To hovedmetoder Sådd om våren Sådd før/etter tresking
Conservation Agriculture (CA) Det beste fra økologisk og konvensjonelt landbruk Tar vare på jorda og jordlivet med 3 prinsipper: 1. Lite bearbeiding av jorda 2. Godt vekstskifte og høy biodiversitet 3. Plantedekke hele året, tilbakeføring av organisk materiale
Søren Illsøe, DK Dansk bonde og rådgiver Driver 2500 daa Drevet med redusert jordarbeiding i over 15 år, de siste 5-6 år med CA Resultater: Spart 75 % dieselforbruk Reduserer inntil 50 % N i vårbygg ved vellykket fangvekst Redusert plantevernforbruk, både på ugras og insekt Har kun 35 % av maskinkostnader i sin sammenliknbare gruppe Lagrer 10-30 kg C pr daa og år
Hvor bør jorddekkvekster brukes? Med hensyn på moldinnhold, erosjon og jordstruktur: Over alt! Med hensyn på nitrogentap: Spesielt på lett jord, også lettleire, i områder med høy nedbør
Ulemper? Avlingstap ved konkurranse? Vanskelig å beregne N-mengde mineralisert til neste år Utsatt våronn? Mindre plantevernmidler tilgjengelig Ekstra kostnad til frø etc Vanskelig å bekjempe floghavre og høneshirse godt nok i vårsådd fangvekst pr i dag Trenger egnet utstyr Økt bruk av glyfosat? Nye løsninger?
Henrik Kjeldsen og Per Hestetun i Telemark
Hvilke arter bør vi velge? Finnes ikke en «One size fits all»-løsning Avhenger av: Kornart Veksttid Tilgjengelig utstyr Vekstskifte og etterfølgende vekst Sykdomssituasjon, bl.a klumprot Ugrassituasjon, spes kveke, hønsehirse, tunrapp mm. Jordart, sand eller leire? Hvor viktig er næringssituasjonen for deg i forhold til andre ting, som jordstruktur etc?
Vinterherdige arter Noe utsatt våronn Påvirke bæreevne? Usikker tilgjengelighet av nitrogenet for neste års vekst Absolutt best effekt på karbonbinding, jordstruktur, erosjon og jordliv Kan påvirke vannhusholdning om våren? Eks engelsk raigras, sikori, hvitkløver, tiriltunge, luserne (vintervikke, vinterert)
Lite/ikke vinterherdige arter Nedmoldingstidspunkt mindre viktig Utnytter fotosyntesen dårligere Ofte tofrøbladete = raskere å etablere enn gras Oljereddikk, honningurt, blodkløver, fórvikke, bokhvete, italiensk raigras Større risiko for N-tap
Oljeredikk Structurator Sådd 12. juli Bilde 10. okt
Fórreddik/olje -reddikk Vinterherdig? Pålerot Eksempler på arter Egnet som underkultur Effektivt N-opptak Stor biomasse Rask etablering Klumprotsmitte Ja Ja Ja/Nei Ja Gul sennep Ja Ja Ja, mye Ja Vintervikke Delvis Delvis Ja Ja Sommervikke Ja Ja Ja Egnet til sentrif. spreder Honningurt Ja Ja, prillet Raigras Delvis Ja Ja Ja Blodkløver Delvis Ja Hvitkløver Ja Delvis Ja Timotei Ja Ja Sikori Ja Ja Ja Ja Bokhvete Ekstremt Luserne Ja Ja Ja, år 2+ Steinkløver Ja Ja Tja Ja, år 2
Etablering Sammen med korn/like etter Såes med kombimaskin, grasfrømaskin, ugrasharv etc Oljeredikk, sennep, honningurt etc egner seg ikke pga blomstring Best egnet for gras og lave kløverarter Før tresking/like etter Såes med sentrifugalspreder beregnet for gjødsel (ca 20-24 m bredde) eller for frø (ca 6 m bredde) Gras lite egnet til sentrifugalspreding pga smått frø og etableringstid Ved såing etter tresking kan vanlig såutstyr benyttes Andre løsninger: Dobbel radavstand, så fangvekster i annenhver sårad, valgfri såtid.
Avslutning av veksten Vinterherdige arter eller ikke? Glyfosat eller ikke? Tidspunkt, temperatur? Høst eller vår? Pløying Harving/fresing Direktesåing i dødt (utvintret eller sprøytet) materiale Direktesåing i rullet, levende materiale!
Forsøksfaktorer Korn: 2r-bygg, 6r-bygg, havre og hvete Fangvekst: Italiensk raigras, engelsk raigras, timotei, engsvingel, hundegras, hybridraigras, raisvingel, hvitkløver, totalt 13 ulike sorter Såtider: Sammen med kornet og på 3-4 blad Såmengder: 0,5 og 1 kg italiensk raigras Såmetoder: Italiensk raigras, grunt og like dypt som kornet
Grasavling kg/daa N-min i jorda kg/daa Aug Okt Apr Ant. felt 9 9 9 9 Uten fangvekst 0 2,4 1,3 1,7 Trani Eng. raigras 93 2,0 0,9 1,6 Napoleon Eng. raigr 104 1,8 0,7 1,6 Macho It. raigr 130 1,2 0,6 1,8 Fredrik It. raigr 111 1,3 0,6 1,5 Apelsvoll Hundegras 54 1,7 0,8 1,3 Fure Engsvingel 39 1,8 0,8 1,3 Grindstad Timotei 90 1,0 0,8 1,1 LSD% 18 0,6 0,2 0,2
Ant. felt 21 (2000-2003) Kg korn/daa Rel avl. Uten fangvekst 461 100 Trani Eng. raigras 453 98 Napoleon Eng. raigr 447 97 Macho It. raigr 430 93 Fredrik It. raigr 442 96 Apelsvoll Hundegras 451 98 Fure Engsvingel 458 99 Grindstad Timotei 460 100 LSD% Hovedsakelig lagt i Tyra 2r-bygg
Sammendrag 41 felt 2000-2003 Kg/daa Rel. avl 6r bygg Arve Uten fangvekst 444 100 Italiensk raigras 426 96 2r bygg Tyra Uten fangvekst 495 100 Italiensk raigras 453 91 Havre Celsia Uten fangvekst 541 100 Italiensk raigras 517 95 Vårhvete Avle Uten fangvekst 445 100 Italiensk raigras 403 90
Resultater: Både italiensk og engelsk raigras egner seg godt som fangvekst sådd om våren. Italiensk raigras bør ikke brukes i 2r-bygg eller hvete. Italiensk raigras bør velges i havre og muligens i 6r-bygg Italiensk raigras kan såes samtidig med kornet, men også på 3-4-blad stadiet. Engelsk raigras bør alltid såes samtidig med kornet. Italiensk raigras gir bedre dekning og biomasse om høsten enn de andre artene. Engsvingel, timotei og hundegras ga ca 35-50 % dekning om høsten, mot ca 70-80% hos raigras Raigras ga en liten nedgang i protein% i hvete (0,1-0,4 %) Husk at den liten avlingsreduksjon kan gi avlingsøkning på sikt!
Takk for meg! Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399