Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Like dokumenter
Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Velocardiofacialt syndrom

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Motivasjon og selvforståelse

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Nevropedagogikk hva er det?

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Innhold. Innledning... 13

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Læringsstrategier og tilpasset opplæring

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

VERDI-DOKUMENT. Malm

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Motivasjon og mestring i matematikk

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

UNINETT AS. «Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring SUHS Trondheim den 4 november 2015

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

DIHVA. «Motivasjon, humør og arbeidsglede» Vanndagene på Vestlandet. Haugesund den 2 november 2017

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Kvalitetssikring av praksis

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Fremtidens kompetanser

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Motivasjon for skolearbeid

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Evalueringsmetoder. Her finner du enkle metoder for evaluering i forskjellige sammenhenger. 1. Vurderingskrysset Kulturdugnad...

«Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring.?

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

Læring, mental trening, kommunikasjon og ledelse

Individvurdering i skolen

Sosial påvirkning -det er mye «kraft» i en gruppe

Verdier og motivasjon

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Coachende trenerstil

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

NORD Universitet. «Endringskompetanse den menneskelige faktor og endringsvillighet» Fagruppe trafikk Fagseminar. Trondheim den 22 november 2018

Om grunnleggende ferdigheter

Godeset skole KVALITETSPLAN

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Føreropplæringen fra

Mal for vurderingsbidrag

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

BIBSYS Brukermøte 2011

Transkript:

1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en person. Nedenfor er noen hovedområder nevnt samt en mer detaljert oversikt over tiltak for styrking av selvtillit og selvfølelse. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. Interesse den indre lysten man har til å gjøre noe bare fordi det er morsomt. Det kan være handlingen i seg selv som er morsom, eller forventingene om at det morsomme kommer senere, når man får noe til øving gjør mester! Self-efficiacy er Banduras begrep, som vanskelig lar seg oversette direkte, fordi det handler om en persons mer nøkterne tanker om hva som vil være mulig å få til på et område, og som dermed også er med på å avgjøre hva denne personen faktisk vil prøve på. To personer med samme ide om hva de kan komme til å klare på et område, kan imidlertid vurdere dette ulikt og dermed ha ulik selvoppfattelse, selvtillit, påvirket av uttalte forventninger fra andre. Selvtillit og pågangsmot troen på at noe nytter, at er mulig å gjøre framgang og at man er bra nok for andre uansett, er en forutsetning for motivasjon. Nedenfor er det listet opp en del tiltak for å styrke nettopp dette med tanke på å fremme selv-efficacy og selvtillit og samtidig nedtone sammenligninger på tvers, prestasjoner og utilsiktet konkurranse innenfor skolens læringsmiljø.

2 Hovedkilder til utvikling av «self-efficacy» og selvtillit 1. Relle mestringserfaringer 2. Observasjon av og sammenligning med andre personers handlinger og resultater 3. Tilbakemeldinger og verbal støtte fra andre andre personer 4. Egne forklaringer og attribusjoner 5. Fysiologiske reaksjoner Hver person tolker og avbalanserer informasjon fra alle disse fire kildene, og bruker summen av dette til å avgjøre egne ressurser og muligheter for framtidige mestring på ulike områder. Personlige tolkninger av det som skjer og egne attribusjoner vil spille inn i disse vurderingene slik at en persons selvtillit er formet både av informasjoner utenfra og indre kognitive slutninger om egne muligheter: hva jeg kan klare. I en opplæringsplan kan punktene nedenfor integreres med det som skal læres, eks, å lese, skrive, regne, fortelle noe, delta sammen med andre, mestre et skolefag eller en aktivitet.

3 1. Sørg for reell mestring i opplæringen Undervise og tilpasse opplæringen slik at alle elevene kan mestre, og samtidig legge vekt på at det å yte innsats og utvikle seg fra eget ståsted er viktigere enn å hevde seg overfor andre. Oppgavene må kreve noe innsats for at de skal gi en opplevelse av mestring. For enkle oppgaver gir ikke samme opplevelse av å mestre, som når man må streve og anstrenge seg først. Fokuser på i sikre utvikling av god selvtillit som en integrert del av det å undervise i grunnleggende ferdigheter og skolefag. Ha en bevisst strategi for hvordan elevenes selvtillit skal styrkes innenfor hver undervisningsøkt eller læringsperiode se punktene under.

2. Hjelp til å takle motgang 4 Hjelp elevene til å tolke situasjoner som er vanskelige slik at et nederlag kan brukes til å styrke en positiv oppfattelse av egne muligheter det å attribuere til strategier og framgangsmåter, sammen med hjelp til å gjøre justeringer og prøve på nye måter, kan støtte et positivt syn på egne muligheter. Man kan lære av feil, alle som lærer må feile for å kunne utvikle seg, osv.

3. Modellèr selvtillit og egen bruk av selvregulerende strategier i timene. 5 Som lærer er det bra å vise elevene at man av og til trenger å justere det man har bestemt seg for å gjøre, og løse problemer som oppstår underveis. Selv en lærer gjør feil av og til, og det gjør ingenting. Vis en optimisme, positiv holdning og demonstrer selv- tillit i forhold til ting som skal gjøres i klassen.

4. La elevene observere hverandre på mest mulig gunstige måter 6 Sørg for at elever som passer sammen faglig kan stimulere hverandre til innsats fokuser på at de kan hjelpe hverandre med framgangsmåter og strategier Unngå relative sammenligninger av produkter og legg vekt på at det er individuell utvikling og personlig måloppnåelse som gjelder. Fokuser på hver enkelt elevs kapasitet og unngå konkurranse elevene imellom. Vær nøye med gruppeinndelinger, varier grupper og forklare hva som ligger til grunn for valgene hver gang. Pass på at alle er delaktige og jevnbyrdige i sine grupper, selv om de er forskjellige.

5. Bruk ros og tilbakemeldinger på bevisste måter 7 Gi konkret og reell ros uten å overdrive. Sjekk at det ligger en innsats bak dersom det gis tilbakemelding på et resultat eller et produkt. Rosen må oppleves som ekte ment. Ros innsats, framgangsmåter og utholdenhet framfor evner og resultater, særlig når noen roses høyt foran alle. Pass ellers på alt som sies høyt i rommet barn hører og vurderer det de hører! Vær spesielt oppmerksom på utilsiktede kommentarer, noen barn er spesielt sårbare overfor ting de hører, også når det ikke handler om dem selv, fordi de vil ta det med i sine sammenligninger med andre. Gi elevene også ros privat det gir dem full oppmerksomhet, og man kan rose produkter og resultater uten at andre hører på, og sammenligner med de selv har gjort.

6. Hjelp elevene til å tolke egne følelsesreaksjoner 8 Når man opplever nervøsitet eller angst blir man mindre selvsikker. Hjelp elevene til å forstå slike reaksjoner når de oppstår, slik at de ikke tenker at det skyldes at de ikke er flinke til det de skal gjøre.

7. Ta tak i problemer med lav selvtillit 9 Personer med lav selvtillit og uheldige måter å attribuere på har en tendens til å opprettholde dette synet på seg selv, gjennom egne slutninger og handlinger. Ta tak i dette ---- før det utvikler seg til lært hjelpesløshet. Lav selvtillit kan hindre faglig framgang, mer enn svake forutsetninger. Snakk med elevene om deres syn på egne muligheter, slik at de blir mer bevisst hva de tenker om seg selv, og kan øve seg på å tenke optimistisk i forhold til egne muligheter. Vær realistisk, med la gjerne elevene overvurdere seg selv til en viss grad, fordi det viser seg å ha best effekt på elevens innsats og resultater.

10 8. Identifiser selv-beskyttende handlinger Legg merke til når lav innsats eller forstyrrelse kan være et resultat av selvbeskyttende motiver. Man er mindre sårbar i forhold til forventet nederlag, dersom man gjør minst mulig for å få det til. Vis realiteter overfor elever som har utviklet lært hjelpesløshet de undervurderer seg selv og tror alle andre tar feil når de sier at det vil gå bra. Dette må jobbes med og bevises over tid.

9. Styrk elevenes metakognisjon og 11 selvregulerende strategier a) Ha en tydelig struktur på læringsarbeidet b) Trekk elevene med i planleggingen av læringsarbeidet: 1) Læringsmål produkt og prosessmål 2) Motivering (forventninger og verdi) 3) Valg av mulige læringsstrategier 4) Bestemmelse av tidsbruk i perioden 5) Bruk av egne forkunnskaper og ressurser 6) Bruk av kilder og andre ressurser 7) Overvåke, evaluere og justere eget arbeid c) Hjelp elevene til å unngå forstyrrelser utenfra d) Hjelp elevene til å kontrollere egne følelser e) Trekk elevene med i evalueringer av arbeidet f) Hjelp elevene til å attribuere til innsats og strategier g) La elevene komme med forslag til neste læringsøkt

12 10. Gi instrumentell hjelp Gi veiledning som styrker elevenes bruk av strategier og selvstendige løsninger, i stedet for ferdige svar og løsninger. Kombiner instrumentell støtte til elevene med øvelser i selvrefleksjon og evaluering av læringsarbeid og resultater. Betrakt elevene som kapable og sterke individer, fordi det synet man har på en elev merkes.

13 11. Skap et læringsorientert skolemiljø Fokus på individuell utvikling og prosesser som fører til bedre læring, mer enn relativ vurdering og prestasjoner for andre. Engasjering i dypere bearbeidende strategier, framfor overfladisk hurtigarbeid Engasjement, innsats og utholdenhet verdsettes på linje med gode produkter Fokus på positive attribueringer

14 Drøft hvordan disse elleve punktene kan ivaretas systematisk gjennom måten undervisingen: 1. planlegges? 2. gjennomføres? 3. evalueres?

15