1. Forord Fagrapport Naturmiljø inngår som en av flere fagrapporter i konsekvensutredningen for planlegging av ny E6 gjennom Nord-Fron kommune. Rapporten inkluderer en egen rapport for registrering av naturmiljøverdier og verdianalyse i forbindelse med naturmiljøregistreringene. Feltarbeidet og rapporten for det arbeidet er utført av Miljøfaglig Utredning AS v/ Bjørn Harald Larsen og Helge Fjeldstad som underkonsulenter til Rambøll Norge AS og danner grunnlaget for omfangs- og konsekvensanalyser som er beskrevet i denne rapporten. Omfangs- og konsekvensanalysen er utført i egenregi av Statens vegvesen Region øst v/ Siri Guldseth i samarbeid med Miljøfaglig Utredning AS og Rambøll Norge AS. Oslo, 2011-01-14 Siri Guldseth Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 2
2. Innhold 1. Forord... 2 2. Innhold... 3 3. Sammendrag... 6 3.1. Verdianalyse (sammendrag fra Vedlegg 2)... 6 3.2. Konsekvenser... 11 E6 Sør-Fron grense - Ruste...11 E6 Vinstra - Tårud... 12 Tårud - Kvam... 12 Kvam Sel grense inkludert kryssområdene... 13 4. Innledning... 15 5. Konsekvensanalyse definisjoner og avgrensninger (ihht HB 140)... 16 5.1. Definisjoner... 16 5.2. Overordnet mål... 16 5.3. Avgrensning mot andre fagtemaer... 16 5.4. Omfang... 17 5.5. Konsekvens... 18 5.6 Tiltaks- og influensområde... 19 6. Metode... 19 7. Omfangs- og konsekvensanalyse... 20 7.1. Innledning... 20 7.2. Analyse... 21 Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommarker... 21 Lokalitet nr 2: Rudlandsøya.... 23 Lokalitet nr 3: Øyom.... 24 Lokalitet 4: Storøya... 24 Lokalitet nr 5: Vinstra øst for Lo... 25 Lokalitet nr 6: Stormyrbakken... 25 Lokalitet nr 7: Tårud sørvest.... 25 Lokalitet nr 8. Tårud sør.... 26 Lokalitet nr 9. Tårud... 26 Lokalitet nr 10. Øla nedre... 27 Lokalitet nr 10. Øla nedre a (bekkekløft).... 28 Lokalitet nr 10. Øla nedre b (gråorheggeskog)... 29 Lokalitet nr 11. Ølas utløp... 30 Lokalitet nr 12. Einstapplykkja.... 31 Lokalitet nr 13: Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen.... 31 Lokalitet nr 14: Kongsli Engum... 32 Lokalitet nr 15: Steinseng... 32 Lokalitet nr 16: Klefstadbakken.... 33 Lokalitet nr 17: Lundelia... 34 Lokalitet nr 18: Lia... 35 Lokalitet nr 19. Buøya... 35 Lokalitet nr 20. Moen... 36 Lokalitet nr 21: Kjelda.... 36 Lokalitet nr 22: Kjøremsøya... 37 Lokalitet nr 23: Kjørem nordøst... 37 Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 3
Lokalitet nr 24: Kjørem... 38 Lokalitet nr 25: Kjøremshaugen... 39 Lokalitet nr 26: Kjøremslykkja... 39 Lokalitet nr 27: Tangan.... 40 Lokalitet nr 28: Kolobekken... 40 Lokalitet nr 29: Furuøya... 41 Lokalitet nr 30: Øybrekka.... 41 Lokalitet nr 31: Urda... 42 Lokalitet nr 32: Rudlandsevja.... 42 Lokalitet nr 33: Rudland Hågåhaugen... 43 Lokalitet nr 34: Rudland Øya... 43 Lokalitet nr 35: Flatmoen... 44 Lokalitet nr 36: Haugagruva... 44 Lokalitet nr 37: Baukålshaugen Øldalen.... 45 Lokalitet nr 38: Lomoen 1/ Oddmoen (skal ikke vises på off. kart)... 45 Lokalitet nr 39: Lomoen 2 (skal ikke vises på off. kart)... 46 Lokalitet nr 40: Eide... 46 Lokalitet nr 41: Sorperoa Kvam bakside... 47 Lokalitet nr 42: Leinebakkene Sjoa... 47 Lokalitet nr 43: Teigkampen... 48 Lokalitet nr 44: Ruststugu.... 48 Lokalitet nr 45: Kjørem nord... 49 Lokalitet nr 46: Kleiva nordøst... 49 Lokalitet nr 47: Heggerusta Kolobekken... 50 Lokalitet nr 48: (Sør for Vinstra)... 50 Lokalitet nr 49: (Vest for Kvam).... 51 Lokalitet nr 50: Øyom.... 51 Lokalitet nr 51: Engum øst... 51 Lokalitet nr 52: Kvam bru vest... 52 Lokalitet nr 53: Fautgarden.... 52 Lokalitet nr 54: Moalykkja vest.... 53 Lokalitet nr 55: Bergum.... 54 Lokalitet nr 56: Kleiva vest.... 54 Lokalitet nr 57: Kloppa.... 55 Lokalitet nr 58: Kloppa vest... 55 Lokalitet nr 59: Kloppa vest... 56 Lokalitet nr 60: Heggerusta... 56 Lokalitet nr 61: Kolobekken sør... 57 Lokalitet nr 62: Stigen... 58 Lokalitet nr 63: Steinseng... 58 Lokalitet nr 64: Engjomslykkja... 59 7.3 Sammenstilling, oppsummering og rangering av alternativ... 60 E6 Sør-Fron grense - Ruste... 60 E6 Vinstra - Tårud... 62 Tårud - Kvam m ulike alternativ... 64 E6 Kvam Sel grense inkludert kryssområdene... 67 VEDLEGG 1... 70 VEDLEGG 2... 79 Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 4
Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 5
3. Sammendrag Det er gjennomført konsekvensanalyse for ny E6 gjennom Nord-Fron kommune etter metodikken i Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdianalysen inkl feltarbeid er utført av Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag fra Rambøll Norge AS. Omfangs- og konsekvensanalysen er utført i egenregi av Statens vegvesen region øst v/ Siri Guldseth. 3.1. Verdianalyse (sammendrag fra Vedlegg 2) Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen Region øst og som underkonsulent for Rambøll Norge, som har koordinert utredningsarbeidet, har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av verdifulle naturmiljøer langs trase for ny E6 i Nord-Fron kommune. Rapporten skal gi grunnlag for å utarbeide konsekvensutredning på temaet naturmiljø på strekningen gjennom kommunen. Utbyggingsplanene Statens Vegvesen planlegger ny E6 gjennom Nord-Fron kommune med tunnel gjennom Teigkampen. Det foreligger tre alternative traseer på strekningen Kvam Sel grense. Datagrunnlag KU bygger på fastsatt planprogram fra 27. sept 2007 fastsatt av Nord-Fron kommune. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer og beskrivelse og verdsetting av lokaliteter. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør undersøkelsesområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for naturmiljøtemaet. Registreringer Undersøkelsesområdet strekker seg fra grensa mot Sør-Fron ved Rudland til grensa mot Sel ved Kolomoen og omfatter i hovedsak jord- og skogområdene vest for Lågen fram til Teigkampen og elveslettene langs Lågen og lia nord for eksisterende E6 fra Kvam til Sel grense. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 6
Figur 1 Verdikart for undersøkelsesområdet i Kvam for ny E6 i Nord-Fron kommune i Oppland. Figur 2 Verdikart for undersøkelsesområdet Vinstra - Teigkampen i Nord-Fron kommune i Oppland. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet og da hovedsakelig beitede tørrbakker på nordsida av dagens E6 vest for Kvam. Det er mange verdifulle naturtyper i tilknytning til elveører og evjer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved som viktige treslag. Tårudøya-Bukkeholmen-Sprangøya og Buøyaområdet vest for Kvam peker seg ut som de viktigste områdene for våtmarksfugl, med lokalt viktige funksjoner både som rasteområde under trekket, overvintringsområde og hekkeområde. Undersøkelsesområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt små bestander av hjort. Oter ble registrert vest for Kvam vinteren 2008/09. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Det er påvist i alt 36 rødlistearter i undersøkelsesområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter, lav og fugl. På artsnivå er det flest registreringer av smalfrøstjerne (VU), dalfiol (NT), elfenbenslav (EN), mandelpil (VU) og klåved (NT), samt en del fuglearter det er vanskelig å angi antall funn av (slik som hettemåke, stær og steinskvett). Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 7
Tabell 1 Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 i Nord-Fron kommune, Nord-Fron kommune. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT DD funn Sopp 4 1 3 4 Lav 10 1 3 6 18 Karplanter 10 4 6 48 Fugl 12 3 9 50+ Sum 36 0 1 11 24 0 125+ CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart viktigste flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt (mandelpilkratt, duggpil-klåvedkratt og reine klåvedkratt), store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier. Innenfor undersøkelsesområdet er det spesielt klåvedkrattområder som er viktige, og vi finner slike godt utviklet sør for Vinstra (Storøya, Litlgardsvika, Rudlandsøya), nord for Ølas utløp (Tårudøya/Sprangøya/Bukkeholmen) og vest for Kvam (Buøya-området). Tørrbakkeelementet beitede tørrbakker og tørre hagemarker med hengebjørk, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I undersøkelsesområdet finner vi viktige forekomster av slike miljøer ved Klefstadbakken og i lia mellom Kvam og Heggerusta. Blant karakterartene er smalfrøstjerne, hengepiggfrø, smånøkkel og vårveronika. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men trolig hekker det en del vannfugl i området nord for Ølas utløp og i Buøya-området vest for Kvam. Dette er også de viktigste rasteområdene for våtmarksfugl. Som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen vest for Kvam stor betydning, særlig for fossekall. Det er også to viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Lågen på den aktuelle strekningen; (sør for Vinstra og vest for Kvam). I tillegg er dalbunnen vest for Vinstra et viktig vinterbeiteområde for elg, og lisidene på begge sider av Lågen nord for Vinstra viktige vinterbeiteområder for rådyr. Vilttrekk krysser ny trase for E6 ved Rudland og på Rustmoen. Det er kartlagt og verdisatt 64 lokaliteter av spesiell betydning for biologisk mangfold i undersøkelsesområdet (Tabell 2). Disse fordeler seg med 13 områder av stor verdi og hele 47 områder av middels verdi, mens 4 har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 8
Tabell 2 Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i undersøkelsesområdet. Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 1 Lågen med øyer og flommarksmiljøer stor Stort sammenhengende naturområde nasjonalt viktig flommarkssystem 2 Rudlandsøya middels Naturtype stor elveør 3 Øyom middels Naturtype stort gammelt tre 4 Storøya middels Naturtype stor elveør 5 Vinstra øst for Lo middels Naturtype bekkekløft 6 Stormyrbakken middels Naturtype slåttemark 7 Tårud sørvest middels Naturtype gråorheggeskog 8 Tårud sør middels Naturtype naturbeitemark 9 Tårud middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 10 Øla nedre a middels Naturtype bekkekløft 10 Øla nedre b Stor Naturtyle gråorheggeskog 11 Ølas utløp middels Naturtype naturbeitemark, beiteskog 12 Einstapplykkja stor Naturtype rik blandingsskog i lavlandet 13 Tårudøya/Sprangøya/ Bukkeholmen middels Naturtype / viltområde stor elveør / rasteområde for våtmarksfugl 14 Kongsli-Engum middels Naturtype naturbeitemark 15 Steinseng middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 16 Klevstadbakken stor Naturtype naturbeitemark, hagemark, sørvendt berg og rasmark 17 Lundelia stor Naturtype gråorheggeskog, kalkskog 18 Lia middels Naturtype kalkskog 19 Buøya middels Naturtype / viltområde stor elveør / raste- og overvintringsområde for vannfugl 20 Moen liten Naturtype naturbeitemark 21 Kjelda middels Naturtype hagemark 22 Kjøremsøya middels Naturtype gråorheggeskog 23 Kjørem nordøst stor Naturtype naturbeitemark, beiteskog 24 Kjørem middels Naturtype hagemark, naturbeitemark 25 Kjøremshaugen middels Naturtype hagemark 26 Kjøremslykkja stor Naturtype gråorheggeskog 27 Tangan middels Naturtype gråorheggeskog, stor elveør 28 Kolobekken middels Naturtype viktig bekkedrag 29 Furuøya middels Naturtype stor elveør 30 Øybrekka middels Naturtype hagemark 31 Urda stor Naturtype gammel furuskog 32 Rudlandsevja liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl 33 Rudland-Hågåhaugen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 34 Rudland Øya middels Viltområde trekkvei for hjortevilt 35 Flatmoen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 36 Haugagruva middels Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart 37 Baukålshaugen- middels Viltområde trekkvei for hjortevilt Øldalen 38 Lomoen 1 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 39 Lomoen 2 stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart 40 Eide middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 41 Sorperoa-Kvam middels Viltområde beiteområde for hjortevilt bakside 42 Leinebakkane-Sjoa middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 43 Teigkampen middels Viltområde beiteområde for hjortevilt 44 Ruststugu liten Viltområde hekkeplass for regional rødlisteart 45 Kjørem nord middels Viltområde hekkeplass for rødlisteart 46 Kleiva nordøst stor Viltområde hekkeplass for rødlisteart Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 9
Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 47 Heggerusta- liten Viltområde rasteområde for våtmarksfugl Kolobekken 48 (Sør for Vinstra) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 49 (Vest for Kvam) middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for ørret 50 Øyom middels Rødlistelokalitet karplante 51 Engum øst middels Rødlistelokalitet karplante 52 Kvam bru vest middels Rødlistelokalitet karplante 53 Bergum middels Rødlistelokalitet karplante 54 Moalykkja vest middels Rødlistelokalitet karplante 55 Fautgarden middels Rødlistelokalitet karplante 56 Kleiva vest stor Rødlistelokalitet lav 57 Kloppa middels Rødlistelokalitet karplante 58 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet lav 59 Kloppa vest stor Rødlistelokalitet - lav 60 Heggerusta middels Rødlistelokalitet karplante 61 Kolobekken sør middels Rødlistelokalitet karplante 62 Stigen middels Naturtype naturbeitemark 63 Steinseng 2 middels Naturtype naturbeitemark 64 Engjomslykkja middels Naturtype gråorheggeskog Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 10
3.2. Konsekvenser Tabellene under gir en sammenstilling av konsekvenser og rangering av de ulike alternativene (der det er flere alternativer) for ny E6 gjennom Nord-Fron. Det er utarbeidet en tabell for hver parsell. Den samlede konsekvensen vil ofte være lik den alvorligste konsekvensen på strekningen, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. For lettere å kunne sammenligne ulike alternativ der det er flere alternative trasèer, er antall minuser i konsekvensgraden regnet sammen. Dette er ingen eksakt metode for sammenligning av alternativer, men kan gi et bilde av forskjellene på rangeringen av dem. Summeringen av minuser er gjort som følger: (-) = -1, (-/--) = -1,5 etc. E6 Sør-Fron grense - Ruste Tabell 3. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Sør-Fron grense - Ruste. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ 1: 1 Lågen m øyer og flommarker. (0) (--) 2 Rudlandsøya (0) (0) 3 Øyom (0) (0) 4 Storøya (0) (0) 32 Rudlandsevja (0) (0/-) 33 Rudland - Hågåhaugen (0) (--) 34 Rudland - Øya (0) (-) 35 Flatmoen (0) (--) 36 Haugagruva (0) (--) 37 Baukålshaugen - Øldalen (0) (--) 48 Gyteområder sør for Vinstra (0) (-) 50 Øyom (0) (--/---) Samlet konsekvens (0) (--) (- 15,0) Rangering Ikke relevant Viktige forekomster som er registrert gjennom naturtyperegistreringene er blant annet en forekomst av den rødlistede planten dalfiol (Viola selkirkii) ved Øyom. Ved Haugagruva krysser vegtrasèen tvers gjennom sandtaket og vil antakelig ødelegge hekkeområdet for en koloni med sandsvaler. I tillegg går ny trasè langs med og på tvers av et regionalt viktig elgtrekk og flere viktig beiteområder både for elg og rådyr. Hvor stor barriereeffekten av vegen vil bli i disse områdene, avhenger av hvilke vilttiltak som velges på strekningen. Kryssing og nærføring til vann og vassdrag vil alltid representere en forurensningsfare både i anleggs- og driftsfasen. På strekningen mellom profil 26250 og 27250 går trasèen i nærføring til Lågen. Kryssing av Vinstraelva representerer selvsagt en fare for både forurensning av elva som kan føres videre ut i Lågen, samt at selve elvekryssingen medfører inngrep i selve elva under anleggsperioden. Samlet konsekvens ansees som middels (--) selv om trasèen krysser forekomsten av dalfiol som gir middels-stor negativ konsekvens. Denne forekomsten utgjør en såpass liten del av hele trasèen at det ikke ansees som utslagsgivende for den samlede konsekvensgraden. Vegtrasèen har sannsynligvis større negativ effekt for dyrelivet med tanke på den fragmenteringen leveområdene for elg og rådyr vil bli utsatt for, men siden hjortevilt ikke Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 11
ansees å ha høyere verdi enn middels på verdivurderingsskalaen, gir ikke dette utslag for konsekvensgraderingen. E6 Vinstra - Tårud Tabell 4. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Vinstra Tårud (før tunnelalternativene). Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ 1 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (0/-) 5 Vinstra øst for Lo (0) (0) 6 Stormyrbakken (0) (---) 7 Tårud sørvest (0) (--) 8 Tårud sør (0) (0) 13 Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen (0) (0) 14 Kongsli - Engum (0) (--) 51 Engum øst (0) (--/---) 38 Lomoen 1/Oddmoen (0) (---/----) 39 Lomoen 2 (0) (0) 40 Eide (0) (-) 41 Sorperoa Kvam bakside (0) (-) Samlet konsekvens (0) (---/----) (- 13,5) Rangering Ikke relevant En rovfuglforekomst ved Lomoen bidrar til at dette området vurderes å få stor - meget stor negativ konsekvens dersom det ikke tas hensyn til arten. Vegtrasèen på denne parsellen berører også flere mindre områder med rødlistede arter eller potensiale for funn av slike, som gir stor negativ konsekvens. Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledte områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen, dvs at man må vudere tiltak som siktrydding, belysning og evt oppsetting av viltgjerder på disse strekningene. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen. Tårud - Kvam Tabell 5. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Tårud - Kvam. Lok nr Navn Alternativ 0 Dallinja Li-linja 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (---) (0) 9 Tårud (0) (--/---) (--/---) 10 a Øla nedre bekkekløft (0) (0) (--) 10 b Øla nedre gråorheggeskog (0) (----) (--) 11 Ølas utløp (0) (-) (0/-) 12 Einstapplykkja (0) (---) (-/--) 15 Steinseng (0) (-) (0) 16 Klefstadbakken beitemark (0) (--/---) (0) 17 Lundelia (0) (--) (--) 18 Lia (0) (0) (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 12
43 Teigkampen (0) (0/-) (0/-) 51 Engum øst (0) (--/---) (0) 62 Stigen (0) (0) (-) 63 Steinseng (0) (0) (---) 64 Engjomslykkja (0) (0) (0/-) Samlet konsekvens (0) (----) (---) Rangering med bakgrunn i antall minuser 2 (- 22,0) 1 (- 14,0) Vegtrasèen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen består av to alternativ: Dallinja som går nede langs Lågen, og alternativ Lilinja som går et stykke oppe i lisiden. Begge linjene går gjennom områder med stort konfliktpotensiale, men som gir noe ulike utslag på konsekvensgrad. Begge alternativene går gjennom områder med mye vilt, både vinterbeiteområder og trekkruter er berørt. Begge alternativene vil representere barrierer for viltet i området, og har således negativ virkning. Lilinja er noe mer positiv for viltet enn Dallinja, siden tunnellengden er en del lengre og dermed gir dyrene en lengre strekning for kryssing av E6 opp mot Teigkampen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. Det finnes kun ett alternativ for ny veg i dette området. Begge alternativene har relativt store, negative effekter for naturmiljøet, men Dallinja har både den enkeltkonsekvensen som er vurdert som størst negativ ved kryssingen av Øla nedre b, og samlet sett flest minuser om man legger sammen konsekvensene (- 22 kontra Li-linja som har 14). Ut fra samlet konsekvens kommer Li-linja bedre ut enn Dallinja med hensyn til tema naturmiljø. Kvam Sel grense inkludert kryssområdene Tabell 6. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Kvam Sel grense inkl kryssområdene. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ nedre linje Alternativ kombi-linje Alternativ øvre linje 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--/---) (--/---) (--) 19 Buøya (0) (-) (-) (0) 20 Moen (0) (0) (0) (--) 21 Kjelda (0) (0) (0) (--) 22 Kjøremsøya (0) (-) (0) (0) 23 Kjørem nordøst (0) (0) (0) (---) 24 Kjørem (0) (0) (--) (--) 25 Kjøremshaugen (0) (0) (--) (--) 26 Kjøremslykkja (0) (0) (---/----) (---/----) 27 Tangan (0) (0) (0) (0) 28 Kolobekken (0) (-) (0) (0) 29 Furuøya (0) (0) (0) (0) 30 Øybrekka (0) (0) (0/-) (0/-) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 13
31 Urda (0) (---) (---) (---) 42 Leinebakkene Sjoa (0) (-) (0/-) (0/-) 44 Ruststugu (0) (0/-) (0) (0) 45 Kjørem nord (0) (0/-) (--) (--) 46 Kleiva nordøst (0) (0) (-/--) (-/--) 47 Heggerusta Kolobekken (0) (0) (0) (0) 49 Gyteområder vest for Kvam (0) (-) (-) (-) 52 Kvam bru vest (0) (0) (0) (0) 53 Fautgarden (0) (0/-) (0/-) (--) 54 Moalykkja vest (0) (--/---) (--/---) (0) 55 Bergum (0) (0) (0) (--/---) 56 Kleiva vest (0) (0) (--/---) (--/---) 57 Kloppa (0) (0) (0) (0) 58 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 59 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 60 Heggerusta (0) (-/--) (0) (0) 61 Kolobekken sør (0) (--) (0) (0) Samlet konsekvens (--/---) (---/----) (---/----) Rangering 1 (-18,0) 2 (-25,0) 3 (-32,0) De ulike kryssutformingene for hhv nedre, øvre linje og kombinasjonslinja gir ingen vesentlige utslag på konsekvensgrad, men krysset med lokalveg for øvre linje vil berøre en forekomst av smalfrøstjerne (rødlisteart). Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. Linja brører også Urda. De områdene som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjøremslykkja og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja og Urda i kombinasjonsalternativet. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 14
4. Innledning Grunnlagsregistreringene omfatter kartlegging av vernede områder, kartlegging av store, sammenhengende naturområder og kartlegging av naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og leveområder for rødlistede arter. Metodikken for feltarbeid og kartlegginger er utførlig beskrevet i vedlegg 2 og refereres ikke nærmere her. Omfangs- og konsekvensanalysen er gjennomført systematisk etter HB 140 Konsekvensanalyser. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 15
5. Konsekvensanalyse definisjoner og avgrensninger (ihht HB 140). Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. 5.1. Definisjoner Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske elementer menes forekomster (geotoper), herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den del av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. 5.2. Overordnet mål Naturen er selve grunnlaget for vår egen og framtidige generasjoners eksistens og skal forvaltes i lys av en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling forutsetter en ivaretakelse av det biologiske mangfold. St. meld. nr. 42 (2000 2001) Biologisk mangfold og St. meld. nr. 21 (2004 2005) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er sentrale dokumenter som gir en oversikt over de overordnete målene for forvaltningen av det biologiske mangfoldet i Norge. Sistnevnte stortingsmelding angir følgende strategiske mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Bernkonvensjonen, Biodiversitetskonvensjonen, Washingtonkonvensjonen, EU-direktiver (bl.a. vanndirektivet) og en rekke stortingsmeldinger og offentlige utredninger gir mål og føringer som kan være aktuelle i enkelte saker. 5.3. Avgrensning mot andre fagtemaer I mange tilfeller vil naturmiljøet ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger: Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 16
De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 5.4. Omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene som vurderes. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene er lagt til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som er foreslått utover dette, omtales som avbøtende tiltak. Foreslåtte avbøtende tiltak inngår ikke omfangsvurderingen. Omfang med hensyn til naturmiljø skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk, arealforringelse, oppsplitting/fragmentering av sammenhengende naturområder og endringer i omgivelsene (ved ulike typer forurensning m.m.). Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder/bestander. For naturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet. Tabell 7 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). viser hvilke omfangskriterier som legges til grunn i analysen. Tabell 7 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Naturhistoriske forekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Ikke relevant. Ikke relevant. Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer. Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer. Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad svekke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 17
Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang: 5.5. Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++). Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av Figur 3. Konsekvensvifta. Figur 3. Konsekvensvifta. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 18
Tabell 8. Karakteristikker og fargekoder for vurdering av konsekvens. Meget stor positiv konsekvens ++++ Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens +++ / ++++ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens +++ Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens ++ / +++ Middels negativ konsekvens -- Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens -- / --- Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens --- Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ --- / ---- konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens ---- Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 5.6 Tiltaks- og influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss samt alternative anleggsveger, massetak, deponi og planlagte friluftsområder som er definerte i kommunedelplanene. Influensområdet består av (i) et areal på ca 200 meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter ansees som relevant for utredningen og (ii) et areal på opp til 4-500 meter på hver side av planlagt 4 felts trasé hvor viltområder som kan tenkes påvirket av inngrepet og andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker og vilttrekk) er kartlagt. Denne inndelingen ansees som fornuftig m.h.p. å framstille beslutningsrelevant informasjon. 6. Metode Metodikken for omfangs- og konsekvensanalyser som er beskrevet i Håndbok 140 Konsekvensanalyser er benyttet i denne rapporten. Metodikk for innsamling av grunnlagsmateriale for verdianalysen er beskrevet i Vedlegg 2. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 19
7. Omfangs- og konsekvensanalyse 7.1. Innledning Omfangsvurderingene for E6 gjennom Nord-Fron kommune gjøres for hvert enkelt verdivurdert område som er omtalt i Vedlegg 2. Beskrivelse av planområdet er også gjengitt i Vedlegg 2 og omtales ikke nærmere her. Planene for ny E6 er delt inn i følgende parseller og alternativ for hver parsell: Sør-Fron grense Ruste med kun ett alternativ Lomoen (eksisterende reguleringsplan) Vinstra Tårud Tårud - Kvam med 2 alternativer sør for Teigkampen: o Alternativ Dallinja o Alternativ Lilinja Kvam Sel grense med tre alternativ o Alternativ nedre linje (N.L) o Alternativ kombinasjonslinje (K.L) o Alternativ øvre linje (Ø.L) Utsikt til Gudbrandsdalslågen fra Lundelia (foto: Siri Guldseth 2009). Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 20
7.2. Analyse Lokalitet nr 1: Lågen med øyer og flommarker. Gudbrandsdalslågen (foto: Siri Guldseth 2008). Lokaliteten omfatter Lågen med sine grusører, sand- og mudderbanker, evjer/dammer og flommarksskoger/randskog. Lågen har stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl a vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. I tillegg til dette gir Lågen livsrom for både fisk og andre vannlevende arter. Lågen i seg selv utgjør også et landskapselement som er viktig for den totale naturopplevelsen i området. Omfang: Fra Sør-Fron grense til Ruste (inkl Lomoen) vil ny E6 få en viss nærføring til Lågen på strekningen forbi Rudlandsøya og Rudlandsevja, og på strekningen Øyom Granmorka. Inngrepet berører ikke Lågen direkte, men kan medføre tilførsel av slam under anleggsperioden, spesielt ved kryssing av Vinstraelva, samtidig som avskoging i anleggsbeltet kan redusere randsonen ned mot elva. Det er viktig å ivareta randsoner, da disse ofte har potensial for stort biologisk mangfold. Arealbeslaget som følge av nærføring til Lågen kan medføre reduksjon av biologisk mangfold, samtidig som nærføringen kan medføre slamutslipp i anleggsfasen. Vegen vil utgjøre både en visuell og delvis fysisk barriere for kontakten ned til elva. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 21
Ut fra en samlet vurdering av inngrepet, vurderes tiltaket på denne strekningen å ha lite - middels negativt omfang. Middels negativ konsekvens (--) Omfang: Strekningen Vinstra Teigkampen (før tiltaket deles i ulike alternativer) medfører ingen inngrep i eller i nærheten av Lågen. Slamtilførsel i Lågen kan forekomme ved kryssing av Øla i anleggsperioden, men dette vil antakelig ikke utgjøre noe stort problem i Lågen siden Lågen har stor vannføring gjennom hele året og slamtilførsler effektivt blir spredt og utvannet pga vannhastigheten. Tiltaket vurderes å ha intet lite negativt omfang. Ingen til liten negativ konsekvens (0/-) Omfang: Sør for tunnelen gjennom Teigkampen deler tiltaket seg i to alternativ: Dallinja og Lilinja. Dallinja: Alternativet går helt i strandsonen til Lågen på et parti forbi Veikleenga. Det er stort fokus på strandsoner i naturforvaltningssammenheng, da slike randsoner ofte kan inneholde stort biologisk mangfold. Det er også fare for avrenning av slam fra anleggsområdet og for avrenning av vegrelaterte foruresninger fra vegen i driftsfasen. Siden tiltaket direkte berører Lågen, må tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Lilinja: Alternativet er lagt langt fra Lågen, og verken vegen eller anleggsbeltet ansees å ha innvirkning på Lågen. Tiltaket ansees derfor å ha intet omfang. Dal: Li: Dallinja: Stor negativ konsekvens (---) Lilinja: Ubetydelig (0) Omfang: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 22
Teigkampen Sel grense: Tiltaket har 3 alternativer. Begge alternativene krysser Lågen ved Kvam, mens det fra Kvam er en øvre linje (Ø.L), en nedre linje (N.L) og en kombinasjonslinje (K.L) med tilhørends kryssutforminger. Ingen av kryssutformingene vil ha nevneverdig innflytelse på konsekvensgrad for de ulike alternativene siden ingen av dem berører noen av de verdivurderte områdene. Nedre linje går på en kortere strekning forbi Kjelda i Lågen, og har også nærføring til Lågen og berører sideevjer med direkte forbindelse til Lågen på flere strekninger opp mot Heggerusta. Tiltaket kan medføre tilførsler av slam i anleggsfasen, samt vegrelaterte forurensninger i driftsfasen. Viktige kantsoner ned mot Lågen vil også bli direkte berørt. Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Kombinasjonslinjen har omtrent tilsvarende linjeføring som nedre linje like etter kryssingen av Lågen, men går noe mer ut i Lågen ved Buøya. For Lågens del vil dette alternativet ha noe større omfang enn nedre linje og angis til å ha middels - stort negativt omfang. Øvre linje berører Lågen ved brukryssingen, men går derfra videre ganske langt oppe i lisiden og har ingen direkte berøring med Lågen. Pga brukryssingen ansees alternativet å ha lite - middels negativt omfang. Nedre linje: Komb.linje: Øvre linje: Nedre linje: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Kombinasjonslinje: Stor negativ konsekvens (---) Øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 2: Rudlandsøya. Øy i Lågen med kommunens viktigste elveørkratt av klåved (NT). Mindre arealer med gråorheggeskog. Verdi B som naturtype. Omfang: På strekningen forbi denne lokaliteten går E6 i kun ett alternativ som ikke kommer i berøring med lokaliteten. Det er lite trolig at eventuelt slam fra anleggsområdet vil påvirke viktige lokaliteter på øye. Tiltaket ansees derfor å ha intet omfang. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 23
Ubetydelig (0) Lokalitet nr 3: Øyom. Stor gammel selje med sprekkebark i blandingsskog av gran og gråor. Potensial for sjeldne lavarter. Verdi C som naturtype. Omfang: Tiltaket vil verken direkte eller indirekte berøre lokaliteten og tiltaket antas å ha intet omfang. Ubetydelig (0) Lokalitet 4: Storøya. Stor elveør med klåvedkratt og klåved-duggpilkratt i nordre del og trolig noe mandelpilkratt i søndre del på finere substrat. Verdi B som naturtype. Liten sandsvalekoloni i elvebrink. Omfang: Øya ligger skjermet fra inngrep ute i Lågen, og tiltaket antas å ha intet omfang. Ubetydelig (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 24
Lokalitet nr 5: Vinstra øst for Lo. Furuskog med noe innslag av gråor langs Vinstra og bergvegger inntil elva med forekomst av trådragg (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten ligger godt utenfor den planlagte veglinja, og tiltaket ansees å ha intet omfang. Ubetydelig (0) Lokalitet nr 6: Stormyrbakken. Natureng som skjøttes med vanlig plenslått øst for tunet på Stormyrbakken. Artsrik dunhavreeng med bl.a. forekomst av vårveronika (NT). Verdi B som naturtype. Omfang: Over halvparten av lokaliteten vil bli berørt av tiltaket. Tiltaket må derfor ansees å ha stort negativt omfang. Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 7: Tårud sørvest. Gråorheggeskog av vekslende alder. Noe eldre skog med død ved, samt yngre skog med steinblokker hvor det vokser praktlav (VU). Verdi B som naturtype. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 25
Omfang: Lokaliteten blir på en lengre strekning i ytterkant av området berørt av tiltaket. Inkludert anleggsbeltet som også medfører fjerning av viktig skog, vil tiltaket ha middels negativt omfang. Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 8. Tårud sør. Åpen, ugjødslet naturbeitemark under kraftlinje med god forekomst av beitemarkssopp. Verdi C som naturtype Omfang: Lokaliteten ser ikke ut til å bli direkte berørt av tiltaket såfremt det ikke planlegges anleggsveger gjennom området. Tiltaket ansees å ha intet omfang. Ubetydelig (0) Lokalitet nr 9. Tårud. Naturbeitemark og skogsbeite nordvest for gården Tårud med forekomst bl.a. av brun engvokssopp (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Området berøres direkte av tiltaket som beslaglegger en stor del av lokaliteten. Tiltaket antas å ha middels negativt stort negativt omfang Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 26
Middels negativ - stor negativ konsekvens (-- / ---) Lokalitet nr 10. Øla nedre. Lokalitet 10 Øla nedre er nå delt inn i to delområder i motsetning til Miljøfaglig Utrednings rapport som viser Øla nedre som ett område. Inndelingen er gjort etter innspill fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg er område 12 Einstapplykkja lagt inn på temakart (falt ut i forrige utgave). Figur 4 Kart over Øla og Einstapplykkja ihht endringer påpekt av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 27
Lokalitet nr 10. Øla nedre a (bekkekløft). Sidearm av Øla (foto: Siri Guldseth, 2009) Bekkekløft med registreringer av praktlav (VU), sprikeskjegg (NT) og trollskjegg (NT) på steinvegger og bergvegger. Verdi B som naturtype. Omfang: Dallinja kommer ikke i berøring med området kaldt Øla nedre a (bekkekløft) og vil dermed ha intet omfang. Lilinja krysser lokaliteten på bru i nedre del. Tiltaket vil medføre inngrep i vegetasjonen langs bekkekløfta ifm anleggsarbeidet. Tilhørende lokalveg vil også krysse elva der den samler flere elveløp i ett. Tilslamming av elva kan forekomme under anleggsperioden. I tillegg vil vegetasjon rundt brukryssingen i anleggsområdet i stor grad forsvinne. Det bør legges opp til restaurering av terrenget ved og under bruene med stedegne arter. Tiltaket antas å ha middels - stort negativt omfang. Dallinja: Lilinja: Intet omfang. Middels - stort negativt omfang. Dal: Li : Konsekvens Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Konsekvens Lilinja: Middels negativ konsekvens (--) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 28
Lokalitet nr 10. Øla nedre b (gråorheggeskog). Gråorheggeskog i nedre del av området med flere sjeldne og rødlistede lavarter, samt små forekomster av russeburkne (VU) og dalfiol (NT). Verdi A som naturtype. Omfang: Dallinja krysser både hovedløp og sideløp til Øla nedre b vest for fylkesvegen og vil medføre et vesentlig inngrep i gråorheggeskogen og antakelig også forekomstene av russeburkne og dalfiol. I tillegg er det behov for å senke elveløpet for å gi tilfredsstillende frihøyde og kapasitet for elva, samt etablere støttemurer mellom bruene og før og etter bruene pga sidebratt terreng, noe som vil medføre ytterligere inngrep i både elv og kantvegetasjon. Inngrepet ansees å ha stort negativt omfang. Lilinja krysser samme lokalitet på bru i øvre del av forekomsten, men inngrepet berører kun en liten del av området. Tiltaket ansees å ha lite - middels negativt omfang. Tilslamming av elva kan forekomme under anleggsperioden for begge alternativ. Det bør legges opp til restaurering av terrenget ved og under bruene med stedegne arter. Dallinja: Lilinja: Stort negativt omfang. Lite - middels negativt omfang. Dal: Li : Konsekvens Dallinja: Meget stor negativ konsekvens (----) Konsekvens Lilinja: Middels negativ konsekvens (--) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 29
Lokalitet nr 11. Ølas utløp. Marinøkkel ved Øla utløp (foto: Siri Guldseth 2008) Naturbeitemark og beitet gråorskog ved Ølas utløp i Lågen. Tørrenger med bl.a. smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. Omfang: Dallinja berører lokaliteten i liten grad, men kan bli noe berørt av anleggsbeltet i anleggsfasen. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Lilinja ligger så vidt langt fra forekomsten at den ikke har direkte inngrep i området. Dog kan arbeider i og langs elva lenger oppe få forurensende effekter for vannkvaliteten også i dette området. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Dallinja: Lilinja: Lite negativt omfang. Intet lite negativt omfang. Alt A: Alt L: Konsekvens Dallinja: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens Lilinja: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 30
Lokalitet nr 12. Einstapplykkja. Rik blandingsskog med furu, bjørk, gråor og rogn. Fyllittrike blokker med bl.a. en stor forekomst av elfenbenslav (EN). Verdi A som naturtype Omfang: Lokaliteten blir direkte berørt av Dallinja, spesielt inngrepet i områdene som ligger nært eksisterende fylkesveg. Forekomsten av elfenbenslav vil bli direkte berørt. Inngrepet antas å ha stort negativt omfang. Lilinja kan også til en viss grad berøre området, men i langt mindre grad enn Dallinja. Det antas at Lilinja vil ha lite negativt omfang for forekomsten. Dallinja: Lilinja: Stort negativt omfang. Lite negativt omfang. Alt A: Alt L: Konsekvens Dallinja: Stor negativ konsekvens (---) Konsekvens Lilinja: Liten middels negativ konsekvens (-/--) Lokalitet nr 13: Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen. Stor elveør med flere områder med klåvedkratt på rullesteinsstrender, noe duggpilkratt, mandelpilkratt og gråorheggeskog med bl.a. funn av dalfiol (NT) på Bukkeholmen. Lokalt viktig rasteområde for våtmarksfugl. Omfang: Tiltaket berører ikke øyområdet og antas derfor å ha intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 31
Lokalitet nr 14: Kongsli Engum. Små beitebakker med tørre naturenger dominert av smalfrøstjerne (VU) i partier. Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir i stor grad direkte berørt av tiltaket i form av arealbeslag og må dermed ansees å ha middels negativt - stort negativt omfang. Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 15: Steinseng. Naturbeitemark med bjørkehagepreg. Rike tørrenger i ugjødslede partier med noe smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Dallinja: Alternativet ligger relativt nært lokaliteten og kan komme til å berøre deler av området med det midlertidige anleggsbeltet. Tiltaket ansees å kunne få lite negativt omfang. Lilinja: Alternativet går såpass langt unna lokaliteten at tiltaket ansees å ha intet omfang. Dal: Li: Alt Dallinja: Liten negativ konsekven (-) Alt Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 32
Lokalitet nr 16: Klefstadbakken. Klefstadbakken naturbeitemark (foto: Siri Guldseth 2008) Stort beiteområde med godt hevdet naturbeitemark i nedre del, hagemark med hengebjørk lenger opp i lia, før det over i østvendte kalkrike berg. Rik beitemarkssopplokalitet på de åpne områdene og forekomst av flere rødlistede karplanter, bl.a. smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (VU). Verdi A som naturtype. Omfang: Dallinja: Tunnelportalene berører forekomsten lengst i nord og lager brudd i forekomstens helhet. Det må antas at enkelte beitemarksarter vil forsvinne fra akkurat dette området dersom man ikke lykkes med avbøtende tiltak for å ivareta disse artene. Alternativet ansees å ha middels negativt omfang. Lilinja: Alternativet vil ikke komme i berøring med lokaliteten. Dal: Li: Alt Dallinja: Middels stor negativ konsekvens (--/---) Alt Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 33
Lokalitet nr 17: Lundelia. Russeburkne i Lundelia (foto: Siri Guldseth 2009). Nordvendt li med gråorheggeskog som går over i kalkgranskog over ca 300 moh. Trolig landets og dermed Skandinavias største forekomst av russeburkne (VU). Funn av beitemarkssopp. Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil bli påvirket avhengig av tunnelpåslagets plassering, men noe inngrep må uansett påregnes i dette området. Både området med russeburkne og områdene nedenfor med funn av beitemarkssopp er viktige forekomster av stor verdi. Uten ytterligere tiltak for å ivareta resterende biotop vurderes tiltaket til å ha lite middels negativt omfang. For å redusere tiltakets negative påvirkning på området, kan man gjøre forsøk på vegetasjonsforflytning, hvor man skjærer ut vegetasjonsdekket med russeburkneforekomster og legger i depot, for så å legge dette tilbake over tunnelmunningen når denne er ferdig bygd. Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 34
Lokalitet nr 18: Lia. Kalkgranskog med innslag av gråor i forsenkninger og langs bekker/sig. Russeburkne (VU) opptrådte spredt. Verdi B som naturtype. Omfang: Lokaliteten ligger langt unna planlagte inngrep og tiltaket har intet omfang. Ubetydelig (0) Lokalitet nr 19. Buøya. Stort flommarksområde med øyer, evjer og sand- og grusører. Noe gråorheggeskog på de største øyene, ellers flere øyer og grusører med klåvedkratt (NT). Verdi B som naturtype. Lokalt viktig raste- og overvintringsområde for vannfugl. Omfang: Lokaliteten ligger hovedsaklig i Lågen, oppstrøms brukryssingen, men kan bli noe påvirket av tiltaket ved valg av nedre linje eller kombinasjonslinja siden begge alternativene griper direkte inn i en liten del av lokaliteten. Alternativ nedre linje (n.l.): Tiltaket har lite negativt omfang. Alternativ kombinasjonslinje (k.l): Tiltaket har lite negativt omfang. Alternativ øvre linje(ø.l.): Tiltaket har intet omfang. Alternativ n.l: Alternativ ø.l: Alternativ ø.l: Alternativ nedre linje:: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ kombinasjonslinje: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ øvre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 35
Lokalitet nr 20. Moen. Lita naturbeitemark med middels artsrike tørrenger. Forekomst av snøsøte som er sjelden nede i dalen. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten berøres i noen grad av øvre linje, mens nedre linje og kombinasjonsalternativet ikke har noen påvirkning. N.L: K.L: Ø.L: Nedre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 21: Kjelda. Ugjødslet hagemark med hengebjørk som beites av sau vår og høst. Rike tørrenger i åpne partier. Verdi B som naturtype. Omfang Store deler av lokaliteten vil bli berørt av øvre linje og tiltaket må sies å ha middels negativt omfang. De øvrige linjene vil ikke berøre lokaliteten. N.L: K.L: Ø.L: Nedre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 36
Lokalitet nr 22: Kjøremsøya. Gråorheggeskog med mindre elveørkratt av mandelpil (VU) på finsedimenter. Verdi B som naturtype. Omfang: Anleggsbeltet til den nedre linja kan komme i kontakt med lokaliteten. Utslipp av anleggsslam fra anleggsfasen til vannsystemet kan avsettes på elveørene dersom vannstanden er sånn at den oversvømmer elveørene. Dette gjelder også ved valg av nedre linje. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang ved valg av nedre linje. Kombinasjonslinja og øvre linje antas å ikke påvirke lokaliteten. Alt N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Alternativ nedre linje: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje:: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 23: Kjørem nordøst. Naturbeitemark og beitet gråorheggeskog med artsrike naturenger hvor bl.a. smalfrøstjerne (VU og marinøkkel (NT) ble registrert. Funn av elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) på steinblokker. Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir i stor grad berørt av øvre linje i form av direkte inngrep i lokaliteten, mens både nedre linje og kombinasjonslinsjen går så vidt lang unna at den ansees å ikke berøre lokaliteten. Alternativ nedre linj (n.l.): Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje (k.l): Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ øvre linje (ø.l.): Tiltaket ansees å ha middels - stort negativt omfang. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 37
Alt N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Alternativ nedre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje:: Stor negativ konsekvens (- - -) Lokalitet nr 24: Kjørem. Bjørkehage og naturbeitemark med svakt gjødslede tørrenger, men med forekomst av smalfrøstjerne (VU) i magre partier. Verdi B som naturtype. Omfang: Tiltaket kan bli berørt av anleggsområdet for både øvre linje og konbinasjonslinja, mens nedre linje i svært liten grad vi ha noen påvirkning på dette området. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Alt N.L: Alt. K.L: Alt. Ø.L: Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 38
Lokalitet nr 25: Kjøremshaugen. Tresatt hestebeite med dunhavreeng og forekomst av smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. Omfang: Store deler av lokaliteten blir direkte berørt av øvre linje og kombinasjonslinja, mens nedre linje ikke berører lokaliteten. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Øvre linje: Tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Alt N.L: Alt. K.L: Alt. Ø.L: Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 26: Kjøremslykkja Tett liskogutforming av gråorheggeskog med en del gadd/høgstubber og fyllittrike steinblokker med elfenbenslav (EN). Sannsynlig funn av dalfiol (NT). Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir sterkt berørt av øvre linje da linja med tilhørende fyllinger vil beslaglegge hele forekomsten. Dette gjelder også for kombinasjonslinja, da den er sammenfallende med øvre linje i dette området. Nedre linje ikke vil influere på området. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 39
Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjon: Stor - meget stor negativ konsekvens (--- / ----) Alternativ øvre linje: Stor - meget stor negativ konsekvens (--- / ----) Lokalitet nr 27: Tangan. Elveør med klåvedkratt i flomsonen og gråorheggeskog på stabilere mark. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil ikke bli berørt av noen av alternativene. Tiltaket ansees å ha intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 28: Kolobekken. Meandrerende bekk på elvesletta vest for Heggerusta. Rike fuktenger med bl.a. den regionalt sjeldne arten gul frøstjerne, og en smal rand med mandelpil (VU) langs nedre del. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten kan bli berørt av anleggsbeltet for nedre linje, mens både øvre linje og kombinasjonslinja ikke vil påvirke bekken i noen grad. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alt. N.L. Alt. K.L. Alt. Ø.L. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 40
Alternativ nedre linje: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 29: Furuøya. Elveører med klåvedkratt (NT) på oppstrøms side av øya, for øvrig noe gråorheggeskog. Verdi C som naturtype. Omfang: Lokaliteten vil ikke bli berørt av tiltaket og tiltaket ansees å ha intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 30: Øybrekka. Gjengroende hagemark med hengebjørk og furu. Stor forekomst av smalfrøstjerne (VU), men bare verdi C som naturtype pga manglende hevd. Omfang: Lokaliteten kan bli noe berørt av øvre linje og kombinasjonslinja. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Alt. N.L: Alt: K.L. Alt. Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 41
Alternativ nedre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Inten liten negativ konsekven (0/-) Alternativ øvre linje: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 31: Urda Tyttebærfuruskog med enkelte store, fyllittrike steinblokker med regionalt uvanlige bregner og rik lavflora, bl a elfenbenslav (EN), praktlav (VU) og eikelav (NT). Verdi A som naturtype. Omfang: Lokaliteten blir sterkt berørt av alle linje siden de her går i samme trasè. Alternativ nedre linje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alternativ kombinasjonslinje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alternativ øvre linje: Tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Alt N.L: Alt. KL Alt. Ø.L: Alternativ nedre linje: Stor negativ konsekvens (---) Alternativ kombinasjonslinje: Stor negativ konsekvens (---) Alternativ øvre linje: Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 32: Rudlandsevja. Evje og gruntvannsområde i en oppdemt del av Lågen. Lokalt til regionalt viktig rasteplass for våtmarksfugl, samt hekkeområde for bl.a. knoppsvane. Viltvekt 3. Omfang: Tiltaket vil ikke berøre området direkte, men avrenning fra anleggsarbeid, samt evt avrenning og forurensning fra veg i drift kan ha en noe negativ påvirkning på vannkvalitet og bunnsedimenter. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 42
Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 33: Rudland Hågåhaugen. Sommerbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang: Lokaliteten blir direkte påvirket av tiltaket siden beiteområdets østre del blir delt i to. Vegen vil utgjøre en stor barriere for utnyttelse av hele beiteområdet. Det er ikke lagt inn muligheter for passasjer på tvers av vegen. Tiltaket ansees å ha middels stort negativt omfang. Middels negativ konsekvens (- -) Lokalitet nr 34: Rudland Øya. Verdi Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Rudland. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Den nye veglinja har ingen direkte inngrep i selve trekk-lokaliteten slik den er presentert på kart (Naturbasen), men det må antas at denne trekkvegen har sammenheng med lokaliteten Rudland Hågåhaugen som er et registrert vinterbeiteområde for rådyr. Sannsynligheten for at det også holder til elg i dette området er stor. Vegen vil dermed indirekte danne en barriere for bruk av trekkvegen videre over Lågen. Tiltaket må ansees å ha lite - middels negativt omfang. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 43
Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 35: Flatmoen. Verdi Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket går gjennom de østre delene av vinterbeiteområdet og deler beiteområdet i to. Vegen vil utgjøre en barriere for elgens mulighet til å utnytte beiteområdet på begge sider av vegen. Det etableres en større undergang for vilt ved kryssing av Vinstraelva. Tiltaket ansees å ha middels stort negativt omfang fordi man ikke vet med sikkerhet at den planlagte passasjemuligheten vil fungere som forutsatt. Det kan også stilles spørsmål mht redusert bruk av viltgjerder som er utgangspunktet for ny veg. Middels negativ konsekvens (- -) Lokalitet nr 36: Haugagruva. Verdi Sandsvalekoloni (regional rødlisteart) i aktivt grustak. Lokal til regional verdi som viltområde (viltvekt 2). Omfang Tiltaket berører lokaliteten direkte. De delene av grustaket som blir berørt er også de områdene som benyttes av sandsvalene. Tiltaket må antas å ha middels stort negativt omfang. For å redusere de negative effektene av tiltaket, kan man forsøke å avsette andre områder i sandtaket, og erstatte de loddrette sandtakveggene som svalene har etablert seg i, med nye. Disse områdene må være permanente og ikke i ettertid bli utsatt for utvidelse av sandtaket. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 44
Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 37: Baukålshaugen Øldalen. Verdi Trekkvei for elg som krysser Lågen ved Sødorp. Gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket går til dels langs og i selve lokaliteten på lange strekninger. Trekkveger for elg har regional verdi siden de gjerne kan omfatte flere kommuner og strekker seg over store områder. Konsekvensen av at en etablert trekkveg blir helt eller delvis stengt for bruk ansees som stor. Det er lagt inn en større undergang for vilt ved brukryssingen over Vinstraelva, noe som reduserer den negative effekten tiltaket har, men usikkerhet mht hvordan undergangen vil fungere gjør at tiltaket likevel ansees å ha middels - stort negativt omfang. Middels negativ konsekvens (- - -) Lokalitet nr 38: Lomoen 1/ Oddmoen (skal ikke vises på off. kart). Verdi Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok 36). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. Omfang Hele lokaliteten blir berørt av tiltaket. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 45
Stor negativ meget stor konsekvens (---/----) Lokalitet nr 39: Lomoen 2 (skal ikke vises på off. kart). Verdi Hekkeplass for hønsehauk (VU) på Lomoen øst for Vinstra. To alternative reir i bruk (lok. 35). Viltvekt 4. Lokaliteten har stor verdi. Omfang Lokaliteten vil ikke bli berørt av tiltaket. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 40: Eide. Verdi Vinterbeiteområde for elg som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Planlagt veglinje vil berøre ytterkanten av beiteområdet, men det må antas at beiteområdet også har utveksling av dyr med andre registrert områder i nærheten, og at planlagt veglinje dermed vil virke som en barriere for viltets muligheter til å utnytte beiteområdene fullt ut. Tiltaket ansees å ha lite middels negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 46
Lokalitet nr 41: Sorperoa Kvam bakside. Verdi Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Veglinja går tvers gjennom de sørligste områdene i lokaliteten før veglinjene går inn i tunnel gjennom Teigkampen. Det er lagt inn krysningsmuligheter for vilt på strekningen som går gjennom beiteområdet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 42: Leinebakkene Sjoa. Verdi Vinterbeiteområde for rådyr som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Lokaliteten er stor og strekker seg parallelt med hele øvre linje fra Kvam og opp til Sjoa og langs de delene av kombinasjonslinja som sammenfaller med øvre linje. Slik lokaliteten er avmerket på kartet, vil ikke øvre linje utgjøre en nevneverdig barriere for rådyr, da det ikke ser ut til at området har utbredelse mer enn inntil den øvre linja. Nedre linje kommer ikke i berøring av området. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet lite negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 47
Alternativ nedre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 43: Teigkampen. Verdi Vinterbeiteområde for hjort som er gitt regional verdi i Naturbase (viltvekt 3). Omfang Tiltaket berører bare i liten grad lokaliteten og utgjør i svært liten grad en barriere for utnyttelse av området. Tiltaket ansees å ha intet til lite negativt omfang. Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 44: Ruststugu. Verdi Hekkeplass for hornugle (sist påvist i 1988), en regionalt sjelden art. Usikker status i dag. Viltvekt 1. Omfang Lokaliteten ligger i nærheten av nedre linje, og det må antas at anleggsbeltet direkte kan berøre området der arten er registrert. Øvre linje og kombinasjonslinja ligger godt unna lokaliteten. Nedre linje: tiltaket antas å ha lite middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket antas å ha intet omfang. Øvre linje: tiltaket antas å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 48
Alternativ nedre linje: Ingen liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 45: Kjørem nord. Verdi Sannsynlig hekkeplass for vandrefalk (NT) i bergveggen nord for eksisterende E6. Viltvekt 3. Omfang Lokaliteten er ikke kartfestet, men det antas at nedre linje og kombinasjonslinja vil ha svært liten påvirkning på lokaliteten, mens nærheten til øvre linje kan medføre forstyrrelser i form av støy og eventuelle påkjørsler dersom fuglene jakter i nærheten av vegen. N.L: K.L: Ø.L: Alternativ nedre linje: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 46: Kleiva nordøst. Verdi Hekkeplass for kongeørn (NT), som trolig hadde ungeproduksjon her i 2008. Viltvekt 4. Omfang Lokaliteten blir ikke direkte berørt av tiltaket (øvre linje), men hekking kan påvirkes negativt av anleggsperioden dersom det foregår mye arbeid i området i hekkeperioden. For å redusere den negative effekten kan man legge tidsbegrensninger på arbeid i hekketida. N.L: K.L: Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 49
Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0/-) Alternativ øvre linje: Liten - Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 47: Heggerusta Kolobekken. Verdi Lokalt viktig rasteplass for våtmarksfugl under vår- og høsttrekk. Viltvekt 1. Omfang Lokaliteten ligger så vidt langt unna alle alternativene, at det antas at tiltaket har intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 48: (Sør for Vinstra). Verdi Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. Omfang Lokaliteten ansees ikke å bli direkte påvirket av tiltaket, men kan indirekte påvirkes ved avrenning av slam fra anleggsarbeidet. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 50
Lokalitet nr 49: (Vest for Kvam). Verdi Viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. Omfang Lokaliteten ansees ikke å bli direkte påvirket av tiltaket, men kan indirekte påvirkes ved avrenning av slam fra anleggsarbeidet. Tiltaket ansees å ha intet lite negativt omfang. Liten negativ konsekvens (0/-) Lokalitet nr 50: Øyom. Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang: Lokaliteten ligger midt i planlagt veglinje og vil forsvinne helt ved utbygging av ny E6. Omfanget ansees dermed som stort negativt. N.L: Konsekvens Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 51: Engum øst Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne, Thalictrum simplex - VU). Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 51
Omfang Dallinja: Lokaliteten ligger midt i planlagt vegtrasè og vil føre til at forekomsten av smalfrøstjerne vil forsvinne. Tiltaket må ansees å ha stort negativt omfang. Lilinja: Lokaliteten blir ikke berørt av alternativet og ansees dermed å ha intet omfang. Dal Li Konsekvens Konsekvens Dallinja: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Konsekvens Lilinja: Ubetydelig konsekvens (0) Lokalitet nr 52: Kvam bru vest. Rødlistelokalitet, karplante (Klåved, Myricaria germanica - NT). Omfang Lokaliteten ligger så langt unna planlagt linje at den ikke vil berøres av tiltaket. Tiltaket ansees dermed å ha intet omfang. Konsekvens Ubetydelig Lokalitet nr 53: Fautgarden. Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang Lokaliteten ligger like ved eksisterende E6 og blir liggende mellom øvre og nedre linje ved Kvam. Det antas at lokaliteten blir sterkt berørt av anleggsbeltet for øvre linje, mens nedre linje og kombinasjonslinja i mindre grad vil innvirke på lokaliteten. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 52
Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha middels - stort negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet - lite negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet - lite negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig - liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig - liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ øvre linje: Middels negativ konsekvens (--) Lokalitet nr 54: Moalykkja vest. Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU) Omfang Lokaliteten ligger like ved eksisterende E6. Anleggsområdet for nedre linje og kombinasjonslinja vil ligge svært nærme lokaliteten og antakelig komme sterkt i berøring med den, mens øvre linje ikke vil påvirke lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha stort negativt omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ kombinasjonslinje: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ øvre linje: Ubetydelig (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 53
Lokalitet nr 55: Bergum. Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU) Omfang Lokaliteten ligger midt i trasèen for øvre linje og vil bli borte ved dette alternativet. Nedre linje og kombinasjonslinja vil ikke berøre lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket må ansees å ha stort negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 56: Kleiva vest. Rødlistelokalitet, lav (Elfenbenslav - Heterodermia speciosa - EN). Omfang Lokaliteten finnes på oversiden av øvre linje, og det er noe usikkert om linja vil berøre lokaliteten eller ikke. De øvrige alternativene vil ikke ha innvirkning på lokaliteten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. N.L: K.L: Ø.L: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 54
Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Lokalitet nr 57: Kloppa. Rødlistelokalitet, karplante (Dalfiol - Viola selkirkii - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 58: Kloppa vest. Rødlistelokalitet, lav (Elfenbenslav - Heterodermia speciosa - EN og Brundogglav - Physconia detersa - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 55
N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 59: Kloppa vest. Rødlistelokalitet, lav (Brundogglav - Physconia detersa - NT). Omfang Forekomsten ligger lang unna samtlige alternativ. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Ubetydelig (0) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 60: Heggerusta. Rødlistelokalitet, karplante (Klåved - Myricaria germanica - NT). Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 56
Omfang Forekomsten ligger relativt nært nedre linje, mens øvre linje og kombinasjonslinja ikke vil få noen innvirkning på lokaliteten. Omfanget for nedre linje er noe uvisst og avhenger til dels av hvor stort anleggsbeltet blir. Det må påregnes potensiell fare for at lokaliteten kan påvirkes av avrenning fra anleggsområdet. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha lite - middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig (0) Lokalitet nr 61: Kolobekken sør. Rødlistelokalitet, karplante (Smalfrøstjerne - Thalictrum simplex - VU). Omfang Anleggsbeltet for nedre linje vil i stor grad kunne ødelegge forekomsten dersom det ikke tas spesielle hensyn i anleggsfasen. Avrenning fra anlegget vil også kunne påvirke forekomstens leveområder. Øvre linje og kombinasjonslinja vil ikke ha innvirkning på forekomsten. Nedre linje (N.L): tiltaket ansees å ha middels negativt omfang. Kombinasjonslinje: tiltaket ansees å ha intet omfang. Øvre linje (Ø.L): tiltaket ansees å ha intet omfang. N.L: K.L: Ø.L: Konsekvens Alternativ nedre linje: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ kombinasjonslinje: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ øvre linje: Ubetydelig konsekvens (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 57
Lokalitet nr 62: Stigen. Ugjødslet naturbeitemark med tørr lågurteng inntil Øla. Forekomst av rødlistearten smalfrøtjerne (Thalictrum simplex VU) samt mange typiske tørrbakkearter. Verdi B som naturtype. Omfang Ingen av de to alternativene vil komme i direkte berøring med lokaliteten, men lokalvegsystemet i tilknytning til Lilinja vil berøre yttergrensa av lokaliteten. Dallinja: Li-linja: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Tiltaket ansees å ha lite negativt omfang. Dal: Li: Konsekvens Alternativ Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ Lilinja: Liten negativ konsekvens (-) Lokalitet nr 63: Steinseng. Artsrike, ugjødslede tørrbakker som beites ekstensivt av storfe. Lågurteng med bl.a. rødlisteartene smalfrøstjerne (VU) og marinøkkel (NT). Verdi B som naturtype. Omfang Lokaliteten ligger langt unna Dallinja som dermed ansees å ha intet omfang. Forskjæringene før Lilinja går inn i tunnel går derimot tvers gjennom de nordre delene av lokaliteten og beslaglegger mellom 40 og 50 % av forekomsten. Tiltaket må derfor sies å ha middels stort negativt omfang. Dallinja: Lilinja: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Tiltaket ansees å ha middels - stort negativt omfang. Dal: Li: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 58
Konsekvens Alternativ Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ Lilinja: Stor negativ konsekvens (---) Lokalitet nr 64: Engjomslykkja. Gråorheggeskog av noe varierende alder. Den eldste og best utviklede skogen finnes i nordre del av lokaliteten. Ingen sjeldne eller rødlistede arter registrert. Verdi C som naturtype. Omfang Lokaliteten ligger langt unna Dallinja som dermed ansees å ha intet omfang. For Lilinja er det kun den søndre delen av området som kan bli noe påvirket av tunnelpåhugget, men det er sannsynligvis i svært liten grad. Dallinja: Lilinja: Tiltaket ansees å ha intet omfang. Tiltaket ansees å ha intet - lite negativt omfang. Dal: Li: Konsekvens Alternativ Dallinja: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ Lilinja: Ubetydelig liten negativkonsekvens (0/-) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 59
7.3 Sammenstilling, oppsummering og rangering av alternativ Tabellene under gir en sammenstilling av konsekvenser og rangering av de ulike alternativene (der det er flere alternativer) for ny E6 gjennom Nord-Fron. Det er utarbeidet en tabell for hver parsell, jfr inndeling fremst i dette kapitlet. Alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet som er eksisterende veg uten vesentlige tiltak. 0-alternativet gis gjennomgående konsekvens 0 - ingen konsekvens - selv om vegen som ligger i dag har negative konsekvenser for naturmiljøet. Det må også antas at eksisterende veg vil ha behov for oppgraderinger dersom det ikke bygges ny veg, men effektene av slike oppgraderinger ansees å ha marginale utslag på konsekvensvurderingen. Effekten av å redusere trafikken på gammel E6 når ny E6 er bygd, er reduksjon av dagens forurensningsbelastning på omgivelsene, samt redusert barriereeffekt for dyrelivet. Disse positive virkningene gis likevel ingen konsekvens i utredningen da de anses som marginalt positive siden vegen fortsatt vil ha trafikk og fungere som en lokalveg. Den samlede konsekvensen vil ofte være lik den alvorligste konsekvensen på strekningen, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. I sammenstillingen er også antall minuser regnet sammen. Dette er kun gjort for å se den samlede negative effekten for alternativene. Dette er ingen vitenskapelig måte å rangere alternativene på, men gir et lite bilde på den samlede konsekvensen. Konsekvensverdien er utregnet ved å gi (-) = -1, (-/--) = -1,5, (--) = -2 etc. E6 Sør-Fron grense - Ruste Tabell 9. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Sør-Fron grense - Ruste. Lok nr Navn Alternativ 0 * Alternativ 1: 1 Lågen m øyer og flommarker. (0) (--) 2 Rudlandsøya (0) (0) 3 Øyom (0) (0) 4 Storøya (0) (0) 32 Rudlandsevja (0) (0/-) 33 Rudland - Hågåhaugen (0) (--) 34 Rudland - Øya (0) (-) 35 Flatmoen (0) (--) 36 Haugagruva (0) (--) 37 Baukålshaugen - Øldalen (0) (--) 48 Gyteområder sør for Vinstra (0) (-) 50 Øyom (0) (--/---) Samlet konsekvens (0) (--) (- 15,0) Rangering Ikke relevant Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 60
Figur 5 Registrerte naturtypeområder Sør-Fron grense - Ruste Vurderinger: På strekningen er det kun utredet ett alternativ. Dette sammenlignes opp mot 0-alternativet som er eksisterende situasjon med E6 på den andre siden av Lågen. Ny veg blir lagt i et område som ikke har tiltak av denne størrelsesorden fra før. Viktige forekomster som er registrert gjennom naturtyperegistreringene er blant annet en forekomst av den rødlistede planten dalfiol (Viola selkirkii) ved Øyom. Ved Haugagruva krysser vegtrasèen tvers gjennom sandtaket og vil antakelig ødelegge hekkeområdet for en koloni med sandsvaler. I tillegg går ny trasè langs med og på tvers av et regionalt viktig elgtrekk og flere viktig beiteområder både for elg og rådyr. Hvor stor barriereeffekten av vegen vil bli i disse områdene, avhenger av hvilke vilttiltak som velges på strekningen. Kryssing og nærføring til vann og vassdrag vil alltid representere en forurensningsfare både i anleggs- og driftsfasen. På strekningen mellom profil 26250 og 27250 går trasèen i nærføring til Lågen. Kryssing av Vinstraelva representerer selvsagt en fare for både forurensning av elva som kan føres videre ut i Lågen, samt at selve elvekryssingen medfører inngrep i selve elva under anleggsperioden. Samlet konsekvens ansees som middels negativ (--) selv om trasèen krysser forekomsten av dalfiol (middels stor negativ konsekvens). Denne forekomsten utgjør en såpass liten del av hele vegstrekningen at det blir noe feil å tillegge den så mye verdi hele trasèen sett under ett. Vegtrasèen har sannsynligvis større negativ effekt for dyrelivet med tanke på den fragmenteringen leveområdene for elg og rådyr vil bli utsatt for, men siden hjortevilt ikke ansees å ha høyere verdi enn middels på verdivurderingsskalaen, gir ikke dette utslag for konsekvensgraderingen. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Flytte forekomsten av dalfiol til tilsvarende områder litt unna vegtrasèen, evt forsøke å gjenskape riktig biotop når anleggsarbeidet er over. Gjenskape gode sandsvalebiotoper i sandtaket utenom vegtrasèen. God lengde på bru over Vinstraelva slik at det er mulig å etablere en passasje for dyr under brua. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 61
Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. Usikkerhet: Hvorvidt analysen er korrekt må vurderes opp mot både detaljeringsgraden av de registrerte områdene (alt som finnes er ikke registrert, men naturtyperegistreringene gir et signal om hvilke områder som er viktige og ikke) og om omfanget av tiltaket er korrekt vurdert. Økt omfang som f eks økt vegbredde kan gi større negativ konsekvens, mens et mindre omfang og økt avstand til Lågen vil gi en mindre negativ konsekvens enn det som er vurdert her. Vilttiltak på ny veg vil også representere en usikkerhet da både riktig plassering og dimensjonering av slike tiltak vil være avgjørende for hvor godt disse vil fungere. Dersom tiltakene på lengre sikt ikke fungerer, vil konsekvensen for vilt få en større negativ konsekvens enn om tiltakene fungerer godt fra første stund. E6 Vinstra - Tårud Tabell 10. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Vinstra Tårud (før tunnelalternativene). Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ 1 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (0/-) 5 Vinstra øst for Lo (0) (0) 6 Stormyrbakken (0) (---) 7 Tårud sørvest (0) (--) 8 Tårud sør (0) (0) 13 Tårudøya/Sprangøya/Bukkholmen (0) (0) 14 Kongsli - Engum (0) (--) 51 Engum øst (0) (--/---) 38 Lomoen 1/Oddmoen (0) (---/----) 39 Lomoen 2 (0) (0) 40 Eide (0) (-) 41 Sorperoa Kvam bakside (0) (-) Samlet konsekvens (0) (---/----) (- 13,5) Rangering Ikke relevant Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 62
Figur 6 Registrerte naturtypeområder Vinstra - Teigkampen Vurderinger Strekningen mellom Vinstra og Teigkampen har i likhet med strekningen lenger sør kun ett utredet alternativ. Ett område skiller seg i denne analysen ut med stor - meget stor negativ konsekvens. Det er forekomsten av rovfugl i nærheten av Lomoen (unntatt offentlighet). Vegtrasèen på denne parsellen berører i tillegg flere mindre områder med rødlistede arter eller potensiale for funn av slike, som gir stor negativ konsekvens. Dette gjelder spesielt områdene Stormyrbakken og Engum øst. Skogsområdene på begge sider av Vinstraelva, samt de skogkledte områdene fra Vinstra og mot Teigkampen representerer en potensiell fare mht viltpåkjørsler, og tiltak for å redusere denne faren er påkrevd. Områdene er definert som rød sone i YM-planen, dvs at man må vurdere tiltak som siktrydding, belysning og evt oppsetting av viltgjerder på disse strekningene. Lengst i nord inn mot Teigkampen berøres også leveområder for hjort som får en stadig økt stamme i kommunen. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. Naturlig revegetering under bru. Ha tilstrekkelig areal under brua slik at vilt kan krysse. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der sårbare arter berøres (spesielt arter som er kategorisert som VU eller CR i rødlista). Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 63
Usikkerhet Det er ikke sikkert at inngrep i de lokalitetene der det er registrert rødlistede arter nødvendigvis vil være til stor skade for disse artene da inngrepene kan være lokalisert til andre områder enn de eksakte voksestedene for de sårbare/sjeldne artene. I forhold til å redusere den negative virkningen av vegens barriereeffekt for vilt, vil usikkerheten dreie seg om hvorvidt de tiltakene som iverksettes fungerer etter hensikten. Dersom de ikke gjør det, vil konsekvensen av tiltaket kunne bli langt mer negativt enn om tiltakene fungerer etter hensikten. Tårud - Kvam m ulike alternativ Tabell 11. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Tårud - Kvam. Lok nr Navn Alternativ 0 Dallinja Li-linja 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (---) (0) 9 Tårud (0) (--/---) (--/---) 10 a Øla nedre bekkekløft (0) (0) (--) 10 b Øla nedre gråorheggeskog (0) (----) (--) 11 Ølas utløp (0) (-) (0/-) 12 Einstapplykkja (0) (---) (-/--) 15 Steinseng (0) (-) (0) 16 Klefstadbakken beitemark (0) (--/---) (0) 17 Lundelia (0) (--) (--) 18 Lia (0) (0) (0) 43 Teigkampen (0) (0/-) (0/-) 51 Engum øst (0) (--/---) (0) 62 Stigen (0) (0) (-) 63 Steinseng (0) (0) (---) 64 Engjomslykkja (0) (0) (0/-) Samlet konsekvens (0) (----) (---) Rangering med bakgrunn i antall minuser 2 (- 22,0) 1 (- 14,0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 64
Figur 7 Registrerte naturtypeområder Teigkampen Figur 8 Utsnitt fra revidert kart jfr Fylkesmannens miljøvernavdelings høringsuttalelse. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 65
Vegtrasèen inn mot tunnelpåhugg i Teigkampen består av to alternativ: Dallinja som går nede langs Lågen, og alternativ Li-linja som går et stykke oppe i lisiden. Begge linjene går gjennom områder med stort konfliktpotensiale. Dallinja kommer i berøring med Klefstadbakken beitemark der alternativet går inn i forskjæring til tunnelen. Dette ansees som et relativt stort inngrep i et stort og sammenhengende beitemarksområde med både rødlistede arter og et særegent og spesielt landskap. Li-linja berører ikke dette området. En annen ulempe med Dallinja er nærføring til Lågen. Det er mulig å gjøre tilpasninger i anlegget som reduserer disse negative ulempene, men nærføringen i seg selv ansees som negativ. Li-linja ligger så langt unna Lågen at den ikke ansees som en negativ faktor for Lågen. Området Stigen er ikke direkte berørt av alternativene, men lokalveisystemet i tilknytning til Li-linja berører de ytterste, nordre områdene av forekomsten. Øla nedre a bekkekløft blir sterkt berørt av Li-linja, men forekomsten er verdivurdert som et B-område og konsekvensen ved et inngrep her ansees ikke som så negativt. Kryssingen av Øla her vil foregå på en 41 m lang bru der elva deler seg i to løp. Det legges ikke opp til konstruksjoner i elveløpet. I tillegg til bru i E6 vil det også være behov for lokalvegbru dersom dette alternativet velges. Også denne brua er tenkt lagt i god høyde over elveløpet. Det er fare for inngrep i både elveløp og i bekkekløftlokaliteten i forbindelse med anleggsarbeidet. Øla nedre b gråorheggeskog blir berørt av begge alternativene, men i svært ulik grad. Lilinja berører kun de øvre delene av området, mens Dallinja går tvers gjennom lokaliteten som ansees å bli tilnærmet helt ødelagt. Siden området anses å være av stor verdi, vil da også tiltaket utgjøre en svært stor negativ konsekvens. Det er i tillegg for Dallinja behov for å etablere både støttemurer og å senke elveløpet for å få til kryssing av elva. Dette øker ytterligere det negative omfanget av inngrepet. Einstapplykkja blir berørt av begge alternativene, men også her utgjør Dallinja den største negative konsekvensen med størst inngrep i forekomsten. Begge alternativene går gjennom områder med mye vilt, både vinterbeiteområder og trekkruter er berørt. Begge alternativene vil representere barrierer for viltet i området, og har således negativ virkning. Lilinja er noe mer positiv for viltet enn Dallinja, siden tunnellengden er en del lengre og dermed gir dyrene en lengre strekning for kryssing av E6 opp mot Teigkampen. Tunnelpåhugget i Lundelia (Teigkampen nord) vil innvirke på den store, sammenhengende forekomsten av russeburkne, men omfanget av inngrepet er avhengig av hvor tunnelpåhugget kommer. Vel så viktig er forekomsten av beitemarkssopp som er registrert på beitene i Lundelia. Disse vil i sterk grad kunne påvirkes av tunnelpåhugget og ansees omtrent like negativt som inngrepene i forekomsten av russeburkne. Det finnes kun ett alternativ for ny veg i dette området. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går gjennom områder med tett skog. Forsiktig kryssing av Øla. Naturlig revegetering under bru. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 66
Ha tilstrekkelig areal under brua slik at vilt kan krysse. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der sårbare arter berøres. Vurdere å fjerne vegetasjonsdekket over tunnelportal både ved Klefstadbakken og i Lundelia, legge dette i depot og tilbakeføre etter anleggsarbeidet. Viltgjerder og tilhørende passasjepunkt for å redusere vegens barrierevirkning for viltet i området (elg, hjort og rådyr). Valg av alternativ Begge alternativene har relativt store, negative effekter for naturmiljøet, men Dallinja har både den enkeltkonsekvensen som er vurdert som størst negativ ved kryssingen av Øla nedre b, og samlet sett flest minuser om man legger sammen konsekvensene (- 22 kontra Li-linja som har 14). Ut fra samlet konsekvens kommer Li-linja bedre ut enn Dallinja med hensyn til tema naturmiljø. Usikkerhet Små variasjoner i linjeføring i området omkring tunnelpåslaget i sør kan gi store utslag på konsekvensvurderingen. Man må derfor ta høyde for at noen av vurderingene er gjort på et nivå som ikke tillater tilstrekkelig detaljvurderinger og dermed kan konsekvensgraden være noe usikker. Det må også tas høyde for at avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av vegen på enkelte steder i forhold til den vurderinen som er gjort over hvor det ikke er tatt hensyn til eventuelle avbøtende tiltak. E6 Kvam Sel grense inkludert kryssområdene Tabell 12. Sammenstilling av konsekvensvurdering strekningen Kvam Sel grense inkl kryssområdene. Lok nr Navn Alternativ 0 Alternativ nedre linje Alternativ kombi-linje Alternativ øvre linje 1 Lågen m øyer og flommarker (0) (--/---) (--/---) (--) 19 Buøya (0) (-) (-) (0) 20 Moen (0) (0) (0) (--) 21 Kjelda (0) (0) (0) (--) 22 Kjøremsøya (0) (-) (0) (0) 23 Kjørem nordøst (0) (0) (0) (---) 24 Kjørem (0) (0) (--) (--) 25 Kjøremshaugen (0) (0) (--) (--) 26 Kjøremslykkja (0) (0) (---/----) (---/----) 27 Tangan (0) (0) (0) (0) 28 Kolobekken (0) (-) (0) (0) 29 Furuøya (0) (0) (0) (0) 30 Øybrekka (0) (0) (0/-) (0/-) 31 Urda (0) (---) (---) (---) 42 Leinebakkene Sjoa (0) (-) (0/-) (0/-) 44 Ruststugu (0) (0/-) (0) (0) 45 Kjørem nord (0) (0/-) (--) (--) 46 Kleiva nordøst (0) (0) (-/--) (-/--) 47 Heggerusta Kolobekken (0) (0) (0) (0) 49 Gyteområder vest for Kvam (0) (-) (-) (-) 52 Kvam bru vest (0) (0) (0) (0) 53 Fautgarden (0) (0/-) (0/-) (--) 54 Moalykkja vest (0) (--/---) (--/---) (0) Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 67
55 Bergum (0) (0) (0) (--/---) 56 Kleiva vest (0) (0) (--/---) (--/---) 57 Kloppa (0) (0) (0) (0) 58 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 59 Kloppa vest (0) (0) (0) (0) 60 Heggerusta (0) (-/--) (0) (0) 61 Kolobekken sør (0) (--) (0) (0) Samlet konsekvens (--/---) (---/----) (---/----) Rangering 1 (-18,0) 2 (-25,0) 3 (-32,0) Figur 9 Registrerte naturtypeområder Kvam - Sel grense Vurderinger: De ulike kryssutformingene for hhv nedre, øvre linje og kombinasjonslinja gir ingen vesentlige utslag på konsekvensgrad, men krysset med lokalveg for øvre linje vil berøre en forekomst av smalfrøstjerne (rødlisteart). Med tanke på natturtyperegistreringene vil nedre linje være mindre konfliktfylt enn den øvre linja og kombinasjonslinja. Den største negative konsekvensen av nedre linje er berøringen av Moalykkja vest hvor det finnes smalfrøstjerne, nærføring til Kolobekken sør hvor det også er registrert smalfrøstjerne, samt nærføringen og berøringen av Lågen i områdene nærmest brukryssingen på Kvam. De områdene som berøres ved Lågen er ikke ansett som de mest sårbare områdene i elva. Ut over det går linja stort sett på dyrka mark og over områder der det ikke er registrert spesielt sårbare forekomster av dyre- eller planteliv. Den øvre linja berører opptil flere viktige naturtyper og forekomster av rødlistede arter. Spesielt negativt er berøringen av områdene rundt Kjørem og Urda som er karakterisert som områder av stor verdi, og hvor tiltaket beslaglegger stort sett hele forekomsten. Den øvre linja har derimot mindre inngrep i Lågen og ansees som et bedre alternativ for viltet enn den nedre linja. Kombinasjonslinja har totalt noe færre områder med middels og stor negativ konsekvens enn øvre linje, men vil der disse to linjene faller sammen ha samme konsekvensgrad som øvre linje. I tillegg har kombinasjonslinja større negativ konsekvens for nærføring til Lågen i forhold til øvre linje. Den største negative effekten forekommer ved Kjøremslykkja i kombinasjonsalternativet. Tiltak Viktige grep som kan redusere den negative miljøeffekten ny E6-trasè vil få, kan være: Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 68
Siktrydding og eventuelt belysning der vegen går langs beiteområder for rådyr og elg og det er fare for konflikter mellom dyr og trafikk. Vurdere flytting eller erstatningsbiotoper der rødlistede arter berøres. Istandsetting/restaurering av strandsonen langs Lågen. Usikkerhet Også på denne parsellen kan små variasjoner i linjeføringen bidra til at omfanget av inngrepet vil variere. Der tiltaket ikke berører hele eller store deler av en registrert forekomst, er det heller ikke nødvendigvis slik at den viktige forekomsten blir direkte berørt, men analysen har tatt utgangspunkt i verst tenkelig tilfelle. Vegens barriereeffekt mht vilt vil også kunne variere avhengig av hvilke vilttiltak som iverksettes og hvordan disse fungerer i ettertid. Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 69
VEDLEGG 1 Ny E6 i Nord-Fron kommune. Noen av lokalitetene som inngår i konsekvensanalysen Lokalitet nr 2 Rudlandsøya Lokalitet nr 4 Storøya Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 70
Lokalitet nr 5 Vinstra øst for Lo Lokalitet nr 6 Stormyrbakken Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 71
Lokalitet nr 7 Tårud sørvest Lokalitet nr 8 Tårud sør Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 72
Lokalitet nr 9 Tårud Lokalitet nr 10 Øla nedre Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 73
Lokalitet nr 11 Ølas utløp Lokalitet nr 12 Einstapplykkja Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 74
Lokalitet nr 13 Tårudøya/sprangøya/Bukkeholmen Lokalitet nr 14 Kongsli - Engum Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 75
Lokalitet nr 15 Stenseng Lokalitet nr 22 Kjøremsøya Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 76
Lokalitet nr 27 Tangan Lokalitet nr 31 Urda Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 77
Lokalitet nr 32 Rudlandsevja Revidert 2011-01-14. Oppdatert jfr fylkesmannens uttalelse 78