Forhåndssamtaler i sykehjem.

Like dokumenter
Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Pårørendes rolle i sykehjem

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

kommunehelsetjenesten:

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Forhåndsamtaler. Pål Friis

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Forhåndssamtaler i sykehjem

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

mot voksne, barn og unge

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Refleksjonsoppgaver modul B

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Forberedende samtaler Hvordan implementere forberedende samtaler for pasient og pårørende i en palliativ situasjon i sykehjem?

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

En pasient to verdener

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Helse i Utvikling 2011

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Bygge opp tillit, det er kjempeviktig. Uten det kan man ikke fullføre en sånn samtale

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

NSF FGD Landskonferanse 21.april Kirsti Hagen og Elisabet Sausjord Fagsjukepleiarar USHT Troms

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Årsmelding 2009 fra Seksjon for medisinsk etikk. Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK)

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

«Hvordan kan forhåndssamtale bli en del av palliativ sykepleie til eldre langtidspasienter på sykehjem?» Fagutviklingsprosjekt. Kandidatnummer: 26

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Nasjonal etikk-konferanse

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Den gode døden i sykehjem

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Hva gjør legeforeningen?

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Palliativ plan Praktisk bruk

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Likhet i helsetjenesten

Implementering av retningslinjer

In this world nothing is certain but taxes and death

Fagdag Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Transkript:

Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME), UiO

Innhold Forhåndssamtaler (advance care planning) Hva er det? Hvorfor forhåndssamtaler? Hvem er dette samtaler for? Hva er praksis i dag? Kort om prosjektet «Forberedende samtaler i sykehjem» Noen resultater etter innføring av forhåndssamtaler i sykehjem. Noen erfaringer etter innføring av forhåndssamtaler i sykehjem.

Utvalget mener derfor at en styrket selvbestemmelsesrett krever økt samtalefrekvens mellom den uhelbredelig syke pasienten og helsepersonell. Et viktig tiltak i utredningen er derfor å sette forhåndssamtaler om blant annet behandlingsnivå og behandlingsintensitet i system» (s.16) «I dag finnes det ikke nasjonale retningslinjer for forhåndssamtaler, men Helsedirektoratet anbefaler at sykehjem inviterer pasient og pårørende til denne type samtaler (Helsedirektoratet, 2013). Utvalget mener at det bør være et mål at det utvikles retningslinjer for forhåndssamtaler og at ordningen med forhåndssamtaler implementeres i alle deler av helsetjenesten. Retningslinjene bør omhandle innholdet i forhåndssamtalene, hensikten med samtalene, når og hvordan man introduserer dem og i hvilken form de bør foregå» (s.32).

«Utvalget vil foreslå at man setter forhåndssamtaler i system ved at en person med relevant helsefaglig utdanning som pasienten har særlig tiltro til, har jevnlige forhåndssamtaler om behandlingsnivå og intensitet, samt tar opp spørsmål av eksistensiell karakter og hvor det er hensiktsmessig å informere om muligheten til å opprette et livstestament i kjernejournalen» (s.33).

Forhåndssamtaler Forhåndssamtaler omtales internasjonalt som advance care planning (ACP). ACP er en prosess som støtter mennesker i alle faser av livet i å forstå og formidle deres personlige verdier, mål for livet, og preferanser om fremtidig pleie og medisinsk behandling. Sudore R, Lum H, You J, Hanson L, Meier D, Pantilat S, et al. Defining Advance Care Planning for Adults: A Consensus Definition from a Multidisciplinary Delphi Panel (S740). 2017. p. 431-2.

End-of-life Communication in Nursing Homes Patient Preferences and Participation Del 1: Systematisk litteraturstudie av empirisk forskning på advance care planning (ACP) og beslutningsprosesser i sykehjem. Flo E, Husebø B.S, Bruusgaard P, Gjerberg E, Thoresen L, Lillemoen L, Pedersen R. A review of the implementation and research strategies of advance care planning in nursing homes. BMC Geriatrics, 2016; 16:24 Del 2: En tofaset studie av praksis og erfaringer med forberedende samtaler og beslutningsprosesser i norske sykehjem. A. Nasjonal survey til norske sykehjem om de gjennomfører forberedende samtaler. Gjerberg E et al. Forberedende samtaler i norske sykehjem en spørreundersøkelse. Tidsskriftet for norsk legeforening 2017, 137:447-50 B. En observasjon- og intervjustudie av forberedende samtaler i norske sykehjem. Thoresen L, Ahlzen R, Solbrække KN. Advance Care Planning in Norwegian nursing homes-who is it for? Journal of Aging Studies, 2016; 38: 16-26. Thoresen L & Lillemoen L. I just think that we should be informed. A qualitative study of family involvement in Advance Care Planning in nursing homes. BMC Medical Ethics, 2016, 17:72; 2-13. Thoresen L, Lillemoen L, Førde R, Sævareid TJL, Gjerberg E, Pedersen R. End of life decision conversations in Norwegian nursing homes - health professionals' experiences. Nursing Ethics (ready to be submitted).

Intervensjonsstudien Del 3: Parvis randomisering, fire «gruppe-1» sykehjem (G1) og fire «gruppe-2» sykehjem (G2). Intervensjonen bygger på kunnskap og resultater fra delstudie 1 og 2, og har bestått av tre hovedfokus: Utvikle en veileder for «Forberedende samtaler» i sykehjem. Intervensjon; skriftlig info.materiell, opplæring, oppfølgingsmøter (lokalt på s.hjem & på SME, telefon/mail kontakt), ansattes gjennomføring av forberedende samtaler Evaluere virkningene av, og undersøke erfaringene m/intervensjonen blant ansatte, pasienter og pårørende registreringer fra pas.journaler (statistisk analyse på T0 og T1) individuelle intervjuer (deltakere i samtaler) & observasjoner av samtaler data fra erfaringsmøter underveis (m/de lokale prosjektgruppene) fokusgruppeintervjuer m/ansatte som har deltatt i samtaler

Grunnleggende prinsipper (slik vi ser det) FRIVILLIGHET NB. pasient og evt. pårørende inviteres til forhåndssamtaler. ET TILBUD TIL ALLE PASIENTENE - også pasienter med kognitiv svekkelse. PROSESS- dette er ikke en samtale, men samtaler. USIKKERHET/NYANSER- viktig at det åpnes for dette mht behandlingsintensitet. Pas. kan skifte mening. KOMPETANSEUTVIKLING - viktig at relevant helsepersonell tilbys kompetanseutvikling.

Hva er praksis i dag? Et stort antall sykehjem praktiserer en form for forhåndssamtaler i dag det er stor variasjon med hensyn til tidspunkt, innhold og hvem som deltar Et mindretall av sykehjemmene har retningslinjer for slike samtaler Samtalene finner særlig sted når pasientens helsetilstand forverres, når pasienten går inn i siste livsfase eller i forbindelse med innkomstsamtalen Sykehusinnleggelse, smertelindring og HLR er de hyppigste temaene Pårørende og sykehjemslege deltar som oftest i samtalene, pasientene deltar mer sjeldent Thoresen L, Ahlzen R, Solbrække KN. Advance Care Planning in Norwegian nursing homes-who is it for? Journal of Aging Studies, 2016; 38: 16-26 Thoresen L, Lillemoen L. I just think that we should be informed a qualitative study of family involvement in advance care planning in nursing homes. BMC Medical Ethics, 2016; 17: 72 Gjerberg E, Lillemoen L, Weaver K, Pedersen R, Førde R. Forberedende samtaler I norske sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen, 2017; 137 (6): 447-50

Formålet med forhåndssamtaler Formålet med forhåndssamtaler* er å bidra til at pasienter får behandling som i størst mulig grad samsvarer med deres verdier, mål og preferanser, - spesielt hvis pasienten senere mister evnen til selv å delta i de beslutningene som må tas. Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess mellom pasient, pårørende og helsepersonell som involverer både behandlingspreferanser og psykososiale behov. *Friis P og Førde R. Forhåndssamtaler = Advance care planning. Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2017; 137

Forhåndssamtaler Fremmer muligheten for samtale med pasient og pårørende om pasientens tanker og ønsker for fremtiden og for livets slutt pasientens medvirkning og medbestemmelse gjensidig trygghet og tillit mellom pasient og helsepersonell Bidrar til at pasienten får anledning til å uttrykke ønsker, håp og bekymring pårørende kjenner til pasientens preferanser for behandling helsepersonell har et bedre grunnlag for viktige beslutninger og gode prosesser i livets sluttfase eller når kritiske medisinske situasjoner oppstår Forhåndssamtaler er anbefalt i den nasjonale veilederen for beslutningsprosesser knyttet til livsforlengende behandling ved alvorlig sykdom Helsedirektoratet. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Oslo, 2013. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/67/is-2091-beslutningsprosesser-ved-begrensning-avlivsforlengende-behandling.pdf

Mangel på forhåndssamtaler kan føre til utilstrekkelig informasjon til pasienten og pårørende overbehandling som ikke er tilpasset pasientens ønsker underbehandling fordi pasientens behov og ønsker ikke er kjent konflikt mellom helsepersonell og pårørende (ref. saker i kliniske etikkomiteer/etikkråd) fare for at det er pårørendes ønsker som blir formidlet til helsepersonell fare for at pårørende får mer ansvar enn de skal ha, - og setter pris på økt stress blant helsepersonell Dreyer A, Førde R & Nortvedt P. Autonomy at the end of life: life-prolonging treatment in nursing homes - relatives' role in the decision-making process. J Med Ethics 2009; 35(11): 672. Lillemoen L, Syse I, Pedersen R, Førde R. Er kliniske etikkomiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? Etikk i praksis 2016; s.127-140

Spontane samtaler; «Gylne øyeblikk» Når en pasient forteller, kanskje i en bisetning, om livstretthet, dødsønske eller andre tanker rundt livets slutt så er det en invitasjon til samtale som bør gripes.

Noen anbefalinger Planlagte samtaler hvor alle pasienter og/eller pårørende inviteres til å snakke sammen og med helsepersonell (helst m/lege og primærkontakt), om pasientens nære fremtid, om fremtidig helsehjelp og livets sluttfase (se veileder og lommekort) http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikkhelsetjenesten/forskning/publikasjoner/2017/veileder-forhandssamtaler.html Forhåndssamtaler er ikke en enkelt samtale, men en prosess, - flere samtaler hvor man vender tilbake til spørsmål vedr. pasientens verdier og preferanser Spontane samtaler; «gylne øyeblikk», er en viktig del av prosessen rundt forhåndssamtaler, - må vies oppmerksomhet fra ansatte. Pasientens preferanser skal dokumenteres og inngå som et grunnlag for beslutninger knyttet til omsorg og behandling i fremtiden og i livets sluttfase. NB. Kompetanseutvikling.

Takk for meg.