Forslag til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES)

Forslag til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES) Høringsnotat mai 2015 Foto: Lucas Santana (https://www.flickr.com/photos/lmsantana/4670815292)

Innhold 1 Innledning... 4 2 Bakgrunnen for forslaget og forslagets hovedinnhold... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Om CITES-konvensjonen og situasjonen i Norge... 6 3 Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12... 11 3.1 Generelt... 11 3.2 Kunnskapsgrunnlaget... 11 3.3 Samlet belastning... 13 3.4 Føre-var-prinsippet... 13 3.5 Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver... 14 3.6 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder... 14 4 Nærmere om forslagets bestemmelser... 15 4.1 Formål og virkeområde... 15 4.1.1 Formål - 1... 15 4.1.2 Saklig virkeområde - 2... 15 4.1.3 Geografisk virkeområde - 3... 17 4.2 Innførsel, utførsel og reutførsel... 19 4.2.1 Innførsel - 4... 19 4.2.2 Utførsel og reutførsel - 5... 20 4.2.3 Ilandføring fra det åpne hav - 6... 21 4.2.4 Innførsel fra og utførsel/reutførsel til ikke-konvensjonsparter - 7... 22 4.3 Innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse... 22 4.3.1 Generelt... 23 4.3.2 Innenlands oppbevaring og besittelse, samt kommersiell fremvisning av eksemplarer - 8... 23 4.3.3 Innenlands omsetning og annen innenlands overdragelse av eksemplarer av arter - 9... 24 4.4 Unntak fra forskriftens kapittel 2 (innførsel, utførsel og reutførsel) og kapittel 3 (innenlands omsetning, oppbevaring og besittelse)... 25 4.4.1 Generelt... 25 4.4.2 Personlig reisegods - 10... 25 4.4.3 Tidligere ervervede eksemplarer (pre-konvensjon) - 11... 27 4.4.4 Eksemplarer av arter fra oppdrett - 12... 28 4.4.5 Kunstig formerte planter - 13... 28 4.4.6 Eksemplarer av arter til vitenskapelige og biomedisinske formål - 14... 29 4.4.7 Ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale mellom registrerte vitenskapelige institusjoner - 15... 31 4.4.8 Transitt - 16... 32 4.5 Søknad, tillatelse og eiersertifikat mv.... 32 4.5.1 Søknad - 17... 32 Notat Side 2 av 77

4.5.2 Tillatelser - 18... 33 4.5.3 Flerbrukstillatelser - 19... 34 4.5.4 Eiersertifikat - 20... 35 4.5.5 Tillatelser og eiersertifikatets utforming - 21... 35 4.5.6 Etterfølgende utstedelse av dokumentasjon - 22... 36 4.5.7 Endring, omgjøring og tilbakekallelse av tillatelse og eiersertifikat... 37 4.6 Kontroll, merking, registreringsplikt mv... 38 4.6.1 Kontroll og tilsyn - 23... 38 4.6.2 Deklarasjon - 24... 40 4.6.3 Merking av levende og ikke-levende eksemplarer - 25... 41 4.6.4 Registreringsplikt for oppdrettere og vitenskapelige institusjoner - 26... 42 4.6.5 Transport av levende eksemplarer av arter - 27... 43 4.6.6 Internkontroll - 28... 43 4.7 Avsluttende bestemmelser... 45 4.7.1 Dispensasjon - 29... 45 4.7.2 Klage - 30... 46 4.7.3 Håndheving og sanksjoner - 31... 46 4.7.4 Beslag og inndragning... 47 4.7.5 Forholdet til annet regelverk - 32... 48 4.7.6 Endring i forskriften - 33... 54 4.7.7 Ikrafttredelse - 34... 54 4.7.8 Overgangsbestemmelser - 35... 55 5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget... 56 5.1 Generelt... 56 5.2 Handelsmessige konsekvenser... 56 5.3 Konsekvenser for private, herunder næringsliv... 57 5.3.1 Utvidelse av saklig og geografisk virkeområde... 57 5.3.2 Krav til tillatelse og eiersertifikat... 57 5.3.3 Særskilte krav til vitenskapelige institusjoner og oppdrettere... 59 5.3.4 Deklarasjon og merkingskrav... 59 5.3.5 Internkontroll og transport... 60 5.3.6 Håndheving, sanksjoner og straff... 60 5.3.7 Konsekvenser for andre... 61 5.4 Administrative konsekvenser... 61 5.4.1 For Klima- og miljødepartementet... 61 5.4.2 For Miljødirektoratet... 61 5.4.3 Konsekvenser for andre etater... 64 5.5 Samlet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser... 65 6 Utkast til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES)... 66 Notat Side 3 av 77

1 Innledning Miljødirektoratet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna. Forskriften erstatter forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES). Hovedpunktene i forslaget er som følger: - Forskriften gis nytt hjemmelsgrunnlag. Gjeldende forskrift er hovedsakelig hjemlet i lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering (innførsle- og utførslereguleringslova), mens utkast til ny forskrift hjemles i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). - Det geografiske virkeområde foreslås utvidet til også å omfatte Norges økonomiske sone, kontinentalsokkelen og bilandene (Bouvet-øya, Dronning Mauds Land og Peter I s øy). - Nytt hjemmelsgrunnlag (naturmangfoldloven 26) åpner for å utvide det saklige virkeområde til også å regulere innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse av CITES-arter. Endringen vil sikre en bedre kontroll med CITES-arter som allerede befinner seg i Norge. - Artslistene som i dag fremgår av norsk CITES-sjekkliste 1 tas inn som vedlegg til forskriften. Vedlegget gir en oversikt over de ulike CITES-artene som omfattes av regelverket samt hvilken liste (I, II eller III) arten omfattes av. - Ilandføring fra det åpne hav foreslås regulert iht. de krav som stilles i konvensjonen og partsvedtak om ilandføring under CITES. Tillatelse vil som utgangspunkt kreves forut for ilandføring fra det åpne hav. Kravet om tillatelse vil gjelde ved kommersiell fangst både fra utenlandskregistrerte og norskregistrerte fartøy. For norske fartøy som lander fangsten i Norge vil det kunne utstedes flerbrukstillatelser (se punkt 4.5.3) med en gyldighet inntil ett år. Utførselstillatelse vil kreves ved utførsel fra det åpne hav til annen stat av norskregistrerte fartøy. Det legges opp til at Miljødirektoratet vil samarbeide med Fiskeridirektoratet om gjennomføringen av bestemmelsen. - Forskriftsforslaget vil ha noen positive konsekvenser, herunder at Forbudet mot handel av liste I-arter foreslås delvis opphevet ved at det åpnes for innførsel, utførsel og reutførsel av liste A-arter (nåværende liste I) for ikke-kommersiell handel og på særskilte vilkår. Det åpnes for utstedelse av flerbrukstillatelser for spesifikke eksemplarer eller produkter, herunder for eksempel kjæledyr. Flerbrukstillatelser vil kunne gis for et lengre tidsrom og gjelde for flere inn- og utførsler. Flerbrukstillatelsene vil kunne gjelde for et tidsrom mellom ett til tre år, avhengig av til hvilket bruksområde flerbrukstillatelsen omsøkes. - Det forslås en innstramming i forhold til gjeldende regelverk, blant annet ved at: 1 http://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/2013/juli-2013/handel-med-truete-arter---sjekkliste-for- CITES-2013Trade-in-endangered-species---CITES-checklist-2013/ Notat Side 4 av 77

Artslisten justeres ved å kreve strengere regulering for utvalgte CITESarter, se pkt. 2.4 bokstav c. Endringer i artslisten vil sendes på offentlig høring. Innenlands handel foreslås regulert. Det vil kreves eiersertifikat for lovlig besittelse av eksemplarer av arter. Innførsel av arter på CITES liste B (nåværende liste II) vil, i tillegg til utførselsdokumentasjon, også kreve innførselstillatelse. Endringen foretas blant annet for å bedre kontrollen med liste B-artene. Det foreslås å innføre suspensjoner (midlertidig forbud) for visse CITESarter fra bestemte opprinnelsesland. Suspensjonene gis blant annet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om bestandene i disse landene. Suspensjonene følger av forskriftens vedlegg II (innførselsrestriksjoner). Det vil kreves merking av utvalgte arter i vedlegg I. Merkingsmetodene skisseres i forskriftens vedlegg III (merkings- og sertifiseringskrav). Miljødirektoratet foreslår å begrense merkingen til de mest truede artene. 2Bakgrunnen for forslaget og forslagets hovedinnhold 2.1 Situasjonsbeskrivelse Utryddelsen av arter er en av de viktigste og største trusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter trues eller dør ut i et stadig høyere tempo. Overutnyttelse og ukontrollert handel med truede arter av vill flora og fauna er et økende problem, både nasjonalt og internasjonalt, og anses som en av de viktigste årsakene til at arter og bestander forsvinner. Handelen med truede arter har blitt en av de mest lønnsomme kriminelle aktiviteter globalt sett og er av FN blitt kategorisert som «alvorlig organisert kriminalitet». 2 På verdensbasis omfatter den illegale handelen verdier for mellom 8-10 milliarder US dollar, 3 og da er ikke den ulovlige handelen med tømmer og marine arter medregnet. Den illegale handelen med truede arter er omfattende, også i Norge. Mattilsynets rapport om legalisering av hold av reptiler og amfibier 4 estimerer for eksempel at det er mellom 50 000 og 100 000 reptiler og amfibier i ulovlig hold i Norge, hvorav en stor andel av disse er CITES-regulert. Handel med truede arter knyttes ofte opp mot organisert og økonomisk kriminalitet. I følge etterretningskilder i INTERPOL har denne handelen større fortjeneste og mindre 2 UN Commission for Crime Prevention and Criminal Justice. Godkjent av UN Economic and Social Council. 3 UN Office of drugs and crime 4 http://www.regjeringen.no/upload/lmd/vedlegg/brev/brev_fra_mattilsynet_legalisering_av_reptiler_am fibier_160511.pdf Notat Side 5 av 77

risiko enn annen mer tradisjonell organisert kriminalitet. 5 Ved smugling av CITES-arter eller produkter av slike unndras ofte i tillegg også beskatning og andre lovpålagte tiltak, herunder for eksempel krav om karantene. Å vurdere eksakt volum og verdi av handelen med CITES-arter er vanskelig, men jo mer truet en art er, jo mer ettertraktet vil den være på markedet. Følgende eksempler på volum og verdi er blitt publisert av EU (2014) 1 : Antallet av afrikansk elefant som er blitt ulovlig felt er doblet det siste tiåret (22 000 elefanter i 2012), mens antallet elfenbensbeslag iht. estimater er tredoblet (over 40 tonn i 2013). Populasjonene av afrikansk elefant, estimert til 500 000, er i tilbakegang i alle afrikanske regioner. Den ulovlige jakten på neshorn har eskalert i Sør-Afrika. I 2013 ble mer enn 1000 individer felt, til sammenligning ble 13 felt i 2007. De siste tallene fra South African Department of Environmental affairs viser at 1215 elefanter ble drept i 2014. Totalt sett er rundt 2500 neshorn felt siden 2010. Verdien av videresalg av neshorn-horn er estimert til ca. 40 000 /kg (prisen på gull er til sammenligning ca. 31 000 ), mens ubehandlet elfenben koster rundt 620 /kg på svartebørsen. Til sammenligning selges tigerbein for opptil 900 /kg. Populasjonene av tiger var for ett århundre siden 100 000 individer. Dagens populasjoner teller mindre enn 3500. Ulovlig felling står nå for 78 % av dødsårsakene til Sumatra-tigrene. Ulovlig felling av tømmer antas å omfatte opptil 30 % av den globale tømmerhandelen og bidrar til mer enn 50 % av hoggingen av den tropiske regnskogen i Sentral-Afrika, Amazonas og Sørøst-Asia. Den globale verdien av illegalt fiske anslås hvert år til 10 milliarder og står dermed for 19 % av rapportert fangstverdi. Den komplekse kriminalitetsformen, samt stort internasjonalt fokus på problematikken, gjør det viktig for Norge å følge opp på best mulig måte. Behov for bedre kontroll og tilretteleggelse for lovlig handel vil stå sentralt. 2.2 Om CITES-konvensjonen og situasjonen i Norge CITES-konvensjonens (konvensjonen) hovedmålsetting er å sikre lovlig, bærekraftig uttak og sporbar internasjonal handel med de arter som avtalen omfatter. Dette gjelder arter som anses som sterkt truet (tiger, blåhval, gorilla, neshorn etc) og arter som trenger internasjonal regulering av grensekryssende handel for å unngå at disse blir truet eller sterkt redusert (f.eks. krokodiller, rovfugler, hai, tropisk tømmer etc). Uregulert internasjonal handel er en stor og økende trussel for mange arter. Illegal handel truer også inntektsgrunnlaget for lokalsamfunn og nasjonale myndigheter. I senere år er det f.eks. blitt klart at illegal handel med elfenben, neshorn og tømmer finansierer opprørsgrupper. 5 Se St.mld. 7 (2010-11) punkt 3.4.3 Notat Side 6 av 77

Handel med artene skjer gjennom søknader og et system av tillatelser som utstedes av nasjonale myndigheter. I dag er ca 35.000 arter omfattet av konvensjonen, derav er det forbud mot internasjonal handel med ca 1000 arter. De resterende artene kan mao inngå i handel dersom deres utnyttelse skjer etter fastsatte regler og er dokumentert bærekraftig. Oppfølging av konvensjonen gjelder alle land i verden, også de land som ennå ikke har ratifisert. Det skjer gjennom at de må oppfylle de samme kravene for å kunne gjennomføre forsendelser til land som er part i konvensjonen. Per i dag har 180 land sluttet seg til avtalen. Helt siden avtaleteksten ble lagt frem i 1973 har det blitt vedtatt mange retningslinjer for partenes oppfølging. Utvikling av nasjonale regler mhp oppfølging av slike vedtak overlates imidlertid til partene, jf. art. XIV. Erfaringer med konvensjonen viser at det er nødvendig med flere nasjonale tiltak for å kunne gjennomføre avtalen og de vedtak som partene gjør. Det har medført at mange land i verden har innført strengere bestemmelser enn det konvensjonsteksten opprinnelig la til grunn. Det gjelder spesielt vestlige land som EU, USA og Australia, mens også en rekke andre land innfører i økende grad strengere bestemmelser for å styrke kontrollen. Økende utfordringer som følger av økt globalisering, internett, mer reisevirksomhet og god økonomi bidrar til økende behov for nye nasjonale tiltak. Svakt lovverk skaper åpning for illegale aktiviteter som også inkluderer skatteunndragelser, lav eller ingen straff for overtredelser, og manglende muligheter for ivaretakelse av publikums og næringenes interesser. Gjeldende norsk CITES-forskrift ble vedtatt i 2002. Den bygger i all hovedsak på konvensjonens bestemmelser. Norge har pr. dags dato ikke vedtatt bestemmelser som går ut over konvensjonens minstekrav. Blant annet med bakgrunn i ovenstående er det viktig av Norge får på plass et revidert CITES regelverk. Behovet for endringer Flere forhold gjør at det nå er behov for å endre gjeldende CITES-forskrift. a) Nytt hjemmelsgrunnlag Gjeldende forskrift er hjemlet i lov om innførsle- og utførsleregulering. Hjemmelsgrunnlaget foreslås endret og ny hovedhjemmel vil være naturmangfoldloven (heretter nml.) 26. Bestemmelsen har følgende ordlyd: For å gjennomføre konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) eller andre internasjonale forpliktelser, eller for øvrig for å bevare naturlig viltlevende arter, kan Kongen gi forskrift om inn- og utførsel, transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse av levende eller døde eksemplarer eller deler av slike. b) Kontroll med innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse Notat Side 7 av 77

Svært mange eksemplarer av CITES-arter innføres uten å bli kontrollert, noe som betyr at det til enhver tid befinner seg mange CITES-arter i Norge. Disse eksemplarene kan i dag fritt omsettes og oppbevares eller besittes. Nytt hjemmelsgrunnlag åpner for regulering av innenlandsk omsetning og oppbevaring eller besittelse. Ved å inkludere dette i forskriften vil man få et mer helhetlig nasjonalt regelverk på området samtidig som innsatsen mot ulovlig handel med truede arter styrkes. Innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse foreslås derfor regulert. For å kontrollere innenlandsk omsetning, oppbevaring eller besittelse foreslås å innføre utstedelse av eiersertifikat. Eiersertifikatet skal dokumentere eksemplarets lovlighet innad i Norge. I tillegg foreslås merkingskrav av eksemplarer iht. til forskriftens vedlegg 3. c) Endring av artslister og krav til tillatelse Partene kan, som nevnt ovenfor, innføre strengere regler enn det konvensjonen fastsetter. Flere land, herunder EU, har fulgt opp dette ved å skjerpe listenivået for arter og kreve innførselstillatelse i tillegg til utførselsdokumentasjon for liste B-arter. Artslistene (I, II og III) er i dag nedfelt i norsk CITES-sjekkliste. 6 For å sikre et mer helhetlig regelverk anbefales disse innlemmet i forskriften. Det fremmes videre forslag om å erstatte de nummererte artslistene (I, II og III) med bokstaver (liste A, B og C), i tillegg til en innskjerping av listenivået. Flere av dagens liste II-arter rådes derfor oppjustert til liste A, mens enkelte arter på liste III tas inn på liste B. Dette samsvarer i det alt vesentlige med EUs regelverk, se pkt. 2.4 bokstav e. Iht. gjeldende forskrift forlanges ikke innførselstillatelse for innførsel av liste II-arter. Direktoratet har i dag begrenset oversikt over innførselen av disse artene. Krav om innførselstillatelse for liste B-arter vil sikre bedre kontroll med innførsel av disse artene. Kravet vil dessuten gi direktoratet adgang til å vurdere, og eventuelt avslå, søknad om innførsel for liste B-arter, noe som i dag ikke er mulig. d) Samsvar med partsvedtak under CITES En rekke vedtak fra partsmøter under konvensjonen gjenspeiles ikke i gjeldende forskrift. Vedtak fattet på partsmøte er «soft law» og krever gjennomføring i nasjonal lovgivning for å være gyldig. Svært mange av de forhold som reguleres i konvensjonen utdypes i partsvedtakene. Da gjeldende forskrift ikke omfatter viktige partsvedtak fører dette til vansker med å følge opp dette på en god måte. Brudd på ikke-implementerte partsvedtak vil heller ikke kunne straffeforfølges. For å sikre et mer helhetlig regelverk tilråder direktoratet å inkludere de partsvedtakene som vil ha størst betydning for norske rettssubjekt i forskriften, herunder «introduction from the sea» fra CoP16. 6 Se fotnote 1 Notat Side 8 av 77

Det vil også være nødvendig å følge opp CITES-sekretariatets suspensjoner for spesifikke arter fra bestemte opprinnelsesland, jf. punkt 3.2. e) Samsvar med EUs CITES-regelverk CITES er ikke en del av EØS-avtalen, men Miljødirektoratet anser det som fordelaktig, både for private og næringslivet, at det norske regelverket i det alt vesentlige samsvarer med EUs CITES-regelverk. Samsvar med EUs lovgivning bygger således på hensiktsmessighet, og ikke fordi Norge er rettslig forpliktet. Bakgrunnen er at en stor andel av handelen med CITES-arter skjer via våre naboland. Ved i størst mulig grad å bringe forskriften i samsvar med EUs CITES-regelverk antas utkastet å utgjøre en forenkling ved grensekryssing av CITES-arter fra disse landene. Tilpasningen til EUs regelverk vil videre kunne effektivisere samarbeidet internasjonalt og sikre at kravene under CITES følges på best mulig måte. EUs artslister er strengere enn konvensjonens. Listenivået er skjerpet 7 ved at 112 arter fra CITES liste II er oppjustert til liste A. I tillegg er det 20 nye arter på liste A. Videre har EU tatt inn tre arter regulert under CITES liste III på liste B, mens 16 arter er nye liste B- arter. På enkelte områder avviker forskriftsforslaget fra EUs regelverk. Norge har reservert seg mot opplistingen av hvalartene seihval, finnhval og spermhval som ble flyttet over fra konvensjonens liste II til liste I (1981), og for tilsvarende opplisting av vågehval (1986). Så lenge disse reservasjonene står ved lag, vil disse artene i forskriftsutkastet fortsatt behandles i henhold til liste B. Utkastet omfatter heller ikke listing av fremmede organismer, som ikke også er CITESarter, da dette vil reguleres av kommende forskrift om fremmede organismer. For å unngå dobbeltbehandling vil fremmede arter (som omfattes av EUs CITES-regelverk, men som er tatt inn som en oppfølging av EUs habitat- og fugledirektiv) heller ikke gjelde da disse vil bli ivaretatt av kommende forskrift om fremmede organismer. Videre omfatter utkastet til ny forskrift verken EUs liste D (listen omfatter ikke-cites-arter), eller EUs krav om melding ved innførsel av liste C-arter. Liste D omfatter ikke CITES-arter, men arter som hovedsakelig reguleres av habitat- og fugledirektivet. 8 EU ønsker å overvåke handelen med disse artene for å forhindre at disse blir liste A-C-kandidater. Miljødirektoratet anser at artene som faller inn under EUs liste D vil bli tilstrekkelig ivaretatt under annet nasjonalt regelverk. Kravet om melding ved innførsel av liste C-arter bør ifølge Miljødirektoratet heller ikke inkluderes i forskriftsforslaget da dette i begrenset grad vil kunne følges opp. 7 En tabellarisk oversikt over EUs oppjusteringer finnes her: http://ec.europa.eu/environment/cites/pdf/2007_referenceguide2_en.pdf se side 17 flg. 8 Fugledirektivet (Wild Birds Directive, 79/409/EEC) og habitatdirektivet (Habitats Directive, 92/43/EEC) Notat Side 9 av 77

EUs vitenskapsråd (Scientific Review Group) 9 vurderer virkningen av handel på bevaringsstatusen for truede arter samt eventuelt særskilt listing og suspensjoner av arter. Utførselsstaten oppfordres til å komme med informasjon om arten som vurderes listet, medregnet bestandssituasjonen i det aktuelle land. Unnlater utførselsstaten å gi informasjon, eller anses informasjonen som utilfredsstillende, utarbeides en negativ innstilling til Kommisjonen med forslag om suspensjon. En eventuell suspensjon av samme art fra samme utførselsstat som EU vil kreve egen høring i Norge. Norsk implementering av EUs tømmerforordning, som har flere koblingspunkter mot CITES, vil også øke behovet for bedre samsvar med EUs regelverk. f) Vedlegg til forskriften Nåværende forskrift opererer ikke med vedlegg da artslistene i dag inkluderes i Miljødirektoratets CITES-sjekkliste (se fotnote 1). For å klargjøre artslistenes juridiske status samt sikre et helhetlig regelverk anbefales det å inkludere artslistene i forskriften som et eget vedlegg. Vedlegg 2 og 3 (suspensjonslistene, merkings- og sertifiseringskrav samt ettermerking av eksemplarer) tas av regeltekniske årsaker inn som vedlegg til forskriften. Hensikten er å forhindre at selve forskriften blir uforholdsmessig vanskelig og uoversiktlig, noe som ville vært tilfelle dersom vedleggene i sin helhet skulle inkluderes. Alle vedleggene utgjør en del av forskriften. Vedlegg 1 omfatter forskriftens lister A, B og C. Disse listene omfatter de ulike artene som reguleres og deres reguleringsstatus. Forskriftens vedlegg 2 inneholder innførselsrestriksjoner (midlertidig forbud om innførsel), og gjelder for spesifikke arter fra bestemte opprinnelsesland. Forskriftens vedlegg 3 gjelder krav til merking, sertifisering og ettermerking. Endringer i artslistene må minst foretas etter hvert partsmøte (hvert tredje år). Forut for en eventuell listing av nye arter sendes endringsforslaget på offentlig høring. Vedleggene til forskriften inkluderes ikke i selve høringsnotatet, men vil fremgå av et eget dokument. g) Praksis Utgangspunktet er at det skal være enkelt å finne frem i regelverket. Praktiseringen av gjeldende forskrift har vist at det er behov for både å justere regelverket og å se på regelverket som helhet. Av pedagogiske årsaker er det ønskelig å gjøre regelverket mer utfyllende og informativt enn det er i dag. 9 Vitenskapsrådet møtes 3-4 ganger i året og består av representanter fra vitenskapsrådet for CITES i de ulike medlemslandene Notat Side 10 av 77

Når direktoratet fremlegger en ny forskrift, snarere enn å endre nåværende forskrift, skyldes dette at utkastet inneholder omfattende strukturelle og innholdsmessige endringer sammenlignet med gjeldende forskrift. Det ble følgelig vurdert som mer hensiktsmessig å lage en ny regelstruktur. 3Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 3.1 Generelt Norge har som mål å bidra til å stanse tapet av naturmangfold. Utkastet til ny forskrift inngår som et ledd i dette arbeidet. Forskriftens formål er å ivareta de aktuelle artene i samsvar med forvaltningsmålet for arter i nml. 5. Forvaltningsmålet skal sørge for at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, samt at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Prinsippene i nml. 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, herunder ved utforming av forskrifter. Det skal stå i beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen, jf. lovens 7. Forvaltningsmålene i nml. 4 og 5 har betydning som skranker og tolkningsmomenter ved bruken av prinsippene i 8 til 12. Bruken av prinsippene omtales her mer generelt. I tillegg vil vurderingene omtales i drøftelsen av de enkelte paragrafene. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget Nml. 8 stiller krav til at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygger på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forskriftsutkastet baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om effektene på naturmangfold ved handel med truede arter. Dette gjelder både ved utarbeidelsen av bestemmelsene i forskriftsteksten og ved listingen av arter i vedleggene til forskriften. Innenfor de rammene naturmangfoldloven setter har det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget vært førende for hvordan ulike truede arter tilrås regulert. CITES-konvensjonen omfatter ca. 35 000 arter, hvorav rundt 1000 arter er regulert under CITES liste I. På grunn av det store antallet arter vil kunnskapsgrunnlaget vanskelig kunne beskrives på enkeltartsnivå, men må omtales mer generelt. Notat Side 11 av 77

Hver art og artsgruppe i CITES-sjekklisten (se fotnote 1) er vedtatt på partsmøtene under CITES med 2/3 flertall av de kontraherende partene. Vedtak fattes i tråd med kriterier for listing 10 og fastsatt informasjonsoppsett for slike listeforslag. Ved vurderingen benyttes best tilgjengelig kunnskap, høring med utbredelsesland (eventuelle dokumenter som viser til kommunikasjon med relevante myndigheter i artens utbredelsesland angående lokal forvaltning av og artens bærekraftighet) og andre, og partene kan legge vekt på en førevar-tilnærming. Forut for hvert partsmøte sender Miljødirektoratet forslagene til listing på høring. Utstedelse av tillatelser foretas etter en vurdering mht. lovlig uttak. Ytterligere krav er sporbarhet, bærekraftig uttak og lisensiering. Kunnskapsgrunnlaget vil dermed komme til anvendelse i disse tilfellene. Kunnskapsgrunnlaget får også betydning for vurderingen av suspensjoner (midlertidig forbud) av spesifikke arter fra ett eller flere land. En suspensjon fører til et forbud mot handel med den listede arten fra det suspenderte landet. Ved kunnskapsmangel om bevaringsstatusen vil arter fra vedkommende land kunne suspenderes og falle inn under forskriftens vedlegg II (innførselsrestriksjoner). På partskonferanser og i CITES stående komite (Standing Committee) kan suspensjoner foreslås vedtatt eller opphevet. Suspensjonen gjelder inntil suspensjonen oppheves, dvs. til arten eller det suspenderte landet har rettet mangelen som førte til suspensjonen. Dagens forskrift inneholder ingen suspensjoner av land/arter da partsvedtak ikke er fulgt opp i norsk rett. Arter fra land som er suspendert ifm vedtak i partsmøte eller CITES stående komite vil dermed i prinsippet lovlig kunne innføres til Norge. For å forhindre smutthull i regelverket anbefales å bringe forskriftsutkastets suspensjonsliste (vedlegg 2) i størst mulig grad i samsvar med CITES-sekretariatets 11 og EUs liste over innførselsrestriksjoner, 12 samt partenes egne anbefalinger og vedtak om suspensjoner. Vedlegg2 er omfattende, men i praksis innføres bare et fåtall eksemplarer av artene fra de angitte opprinnelsesland. Arter på listen vil dessuten lovlig kunne innføres fra andre utførselsland enn de som er angitt i vedlegget. Nml. 8 krever at lett tilgjengelig kunnskap sjekkes ut. Jo mer naturmangfold som berøres og jo mer truet arten er, desto større grunn er det til å sjekke ut flere kilder. Innføringen av innførselsrestriksjoner bygger, som nevnt, på at en rekke land ikke har tilstrekkelig kunnskap eller i praksis god nok forvaltning av CITES-arter. Miljødirektoratet vil legge til grunn konvensjonsvedtak og de vurderinger som EU har foretatt ved utarbeidelse av denne listen, jf. nml. 8 til 12. Både kravet om kunnskapsgrunnlag ( 8) og føre-var-prinsippet ( 9) vil komme til anvendelse. I tillegg gjøres fremlegg om å bringe den norske CITES-artslisten i størst mulig grad i samsvar med EUs artsliste, men det gjøres unntak for de arter som omfattes av norske reservasjoner. 10 Conf. 9.24 (Rev CoP16) 11 http://www.cites.org/eng/resources/ref/suspend.php 12 http://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/txt/?uri=celex:32014r0888 Notat Side 12 av 77

CITES har alltid operert med artslister, som er det viktigste grunnlaget for gjennomføringen av konvensjonen og som også danner grunnlaget for nåværende norsk forskrift. Utkastets artsliste og suspensjonsliste vil være dynamiske. Etter hvert som kunnskapen om de internasjonalt truede artene øker, vil nye arter kunne føres opp eller fjernes fra listene (vedlegg 1 og 2). Systemet med forskjellige lister i vedlegg I sikrer en kunnskapsbasert vurdering av artene som til enhver tid er regulert. 3.3 Samlet belastning Etter nml. 10 skal en påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning økosystemet har eller vil bli utsatt for. Forvaltningsmålene i 4 og 5 kan det være aktuelt å trekkes inn i vurderingen. Forskriftens formål er å bevare truede arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel og dermed vil bety eller kan føre til uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Forskriften vil være et virkemiddel for å dempe de negative effektene slik handel kan ha på økosystemer, herunder stedegne arter, også i kombinasjon med andre belastninger. Ved utarbeidelsen av utkastet til forskrift ble det lagt vekt på at handel med truede arter kun er én av flere trusler som arter og økosystemer utsettes for. Ved oppføring av arter på liste A vektlegges for eksempel både risikoen handelen vil ha på arter og økosystemer isolert sett, samt den samlede belastning som disse artene og økosystemene har og vil bli utsatt for. Foruten handel med truede arter er jakt og fangst, fragmentering av leveområder, negative virkninger ved fjerning av arter fra livsmiljøet, samt endringer og ødeleggelser av habitater regnet som sentrale trusler mot naturmangfoldet. Andre påvirkningsfaktorer som for eksempel utnyttelse av ikke-levende naturressurser som olje og mineraler, samt forurensning og forgiftning som følge av menneskelig aktivitet utgjør også trusler mot økosystemer. I tillegg anses menneskeskapte klimaendringer som en økende belastning for arter og økosystemer. Miljødirektoratet legger til grunn at disse faktorene vil påvirke naturmangfoldet også i fremtiden. 3.4 Føre-var-prinsippet Nml. 9 gjør krav på at det, når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan få for naturmangfoldet, tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Er det risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsforslag. Forut for en listing av arter på konvensjonens liste I og II, er føre-var-prinsippet ett av elementene som legges til grunn ved vurderingen av en eventuell listing. En utførlig Notat Side 13 av 77

beskrivelse av bruken av føre-var-prinsippet ved listing av arter omtales i vedlegg 4 i resolusjon 9.24 (Rev. CoP16). Foreligger usikkerhet vil statusen for en art, eller hvilken virkning en eventuell handel med arten vil kunne få for bevaringen av arten, stå sentralt. Tiltakene som foreslås vedtatt skal være forholdsmessig, dvs. stå i forhold til den forventede risikoen for arten. Føre-var-prinsippet brukes også ved vurderingen av suspensjoner av visse arter fra bestemte opprinnelsesland, se pkt. 3.2. 3.5 Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å forhindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. nml. 10. Konvensjonen åpner for at de kontraherende parter kan forlange intern refusjon av utgifter som er påløpt på grunn av beslag av et eksemplar omsatt i strid med konvensjonens bestemmelser. Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver følges opp i forskriftsutkastet ved at Miljødirektoratet kan pålegge eier, importør eller eksportør av eksemplaret å dekke alle utgifter i forbindelse med beslag. Utgiftene vil blant annet kunne omfatte retur, identifikasjon, ivaretakelse eller avlivning av eksemplarer. 3.6 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal en ta utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater, jf. nml. 12. Utkastet til ny forskrift krever at IATAs (International Air Transport Association) transportkrav, samt annet nasjonalt regelverk ivaretas. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder kommer dermed til anvendelse gjennom annet lovverk, herunder blant annet lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskeloven) og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Notat Side 14 av 77

4Nærmere om forslagets bestemmelser 4.1 Formål og virkeområde 4.1.1 Formål - 1 Etter nåværende forskrift er formålet å begrense de skadevirkninger internasjonal handel kan ha for den fortsatte eksistens av dyre- og plantearter som er eller kan bli truet av utryddelse. Direktoratet mener formålsbestemmelsen i all hovedsak bør videreføres. Ordlyden foreslås endret til å bevare naturlig viltlevende arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel. Formålet om å bevare samsvarer med ordlyden i nml. 26. Paragrafen vil gjelde «handel» og får dermed anvendelse på både grensekryssende og innenlands handel. Formålsparagrafen vil kunne være relevant i forvaltningens vurdering av det frie skjønn. Miljødirektoratet plikter i slike tilfeller å vurdere hensynene i lovens formål. Bestemmelsen vil også kunne få betydning ved fastsettelse av vilkår i forbindelse med utstedelse av en tillatelse iht. utkastets 19 og 22, i tillegg til vurderingen om dispensasjon skal innvilges. 4.1.2 Saklig virkeområde - 2 Konvensjonens saklige virkeområde reguleres i art. II V og art. VII. Miljødirektoratet anbefaler at videreføre nåværende forskrifts utgangspunkt, dvs. innførsel, utførsel og reutførsel av levende eller døde eksemplarer samt deler og produkter av arter oppført i forskriften vedlegg 1. Deler og produkter inkluderer råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare som er fremstilt av eller deklarert som fremstilt av arter på vedlegg 1. Som eksemplar anses også hybrider (til og med fjerde generasjon) og jakttrofeer. Reutførsel er utførsel av eksemplar etter at disse er blitt ført inn i medhold av forskriftens virkeområde. Direktoratet foreslår også, som følge av endringen av hjemmelsgrunnlag til naturmangfoldlovens 26, å regulere innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse av CITES-arter. Det saklige virkeområdet tilrås dermed utvidet i forhold til vedtatt forskrift. Adgangen til å omsette og oppbevare eller besitte ulovlig innførte eksemplarer Notat Side 15 av 77

vil følgelig begrenses. Videre sikres sporbarhet, kontrollen med handelen lettes og det blir enklere å dokumentere lovlig innførsel ved en eventuell senere søknad om utførsel. Forslaget om å endre forskriftens artslister I, II og III til en alfabetisk inndeling av vedlegg 1 i liste A, B og C omfattes av punkt 2.4, bokstav c. Bakgrunnen for vurdering av listing er gjort nærmere rede for i kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget vil, som tidligere nevnt, få betydning for listingen av arter. Ett av hovedkravene for listing er påviselig bestandsreduksjon i en fastsatt periode som direkte resultat av grensekryssende handel. Føre-var-prinsippet vil måtte vurderes ved en eventuell listing. Det vises videre til punkt 3.3. (samlet belasting) og punkt 3.5. (kostnader skal betales av tiltakshaver). Vedlegg I, liste A omfatter arter som trues av utryddelse og som er eller kan bli berørt av grensekryssende handel. Dette tilsvarer alle artene på konvensjonens liste I. Dvs. arter som er så truet at enhver form for handel med ville eksemplarer vil sette artens overlevelsesevne i fare samt utvalgte arter fra konvensjonens liste II som lett kan forveksles med arter på konvensjonens liste I. Liste A samsvarer stort sett med EUs liste A, med de begrensninger som følger av Norges reservasjoner av punkt 2.4, bokstav c. Det gis strengere handelsregulering for ville eksemplarer av arter omfattet av liste A. Men eksemplarer som dekkes av unntakene i forskriftens kapittel 4, f.eks. eksemplarer av arter på liste A som stammer fra oppdrett eller er kunstig formert, vil ved søknad om tillatelse vurderes som liste B-arter. Vedlegg I, liste B omfatter arter som kan bli truet av utryddelse hvis handel ikke reguleres. Listen inkluderer artene på konvensjonens liste II, med unntak av noen som er overført til liste A (jf. over). Liste B omfatter arter som er gjenstand for grensekryssende handel av et visst omfang som truer overlevelsen av arten eller enkeltpopulasjoner av arten slik at den samlede populasjon ikke kan opprettholdes på et nivå som er i overensstemmelse med den gjeldende arts rolle i de økosystemer der den forekommer. Behovet for å regulere og overvåke handelen med disse artene for å sikre bærekraftig uttak står sentralt. Liste B gjelder også for arter som kan forveksles utseendemessig med arter på liste A eller B. Det tilrettelegges her for en mer effektiv kontroll med disse artene og artsgruppene. Vedlegg I, liste B omfatter videre en rekke arter listet på konvensjonenes liste III, blant annet hvalross. Liste B inneholder dermed de samme artene som konvensjonen liste II med unntak av de artene som står på Liste A og noen få arter fra konvensjonens liste III. Med unntak av enkelte fremmede arter og de nasjonale reservasjonene fra liste B som omtalt i punkt 2.4. bokstav b, samsvarer liste B i all hovedsak med EUs liste. Notat Side 16 av 77

Vedlegg I, liste C omfatter arter som enkelte land finner det nødvendig å regulere handel med på grunn av at arten er sårbar i dette landet. Liste C omfatter i hovedsak de arter som er regulert under konvensjonens liste III og som ikke faller inn under vedlegg I, liste B. Hvilke land som har listet arten står bak artsnavnet. Norge har pr. dags dato ikke listet noen liste C-arter. Direktoratet tilrår også en regulering av ilandføring fra det åpne hav. Konvensjonen betrakter dette som et spørsmål om saklig virkeområde. Ilandføring fra det åpne hav reguleres nærmere i forskriftens 7, jf. punkt 4.2.3. 4.1.3 Geografisk virkeområde - 3 Konvensjonspartene forplikter seg til å la konvensjonen gjelde på de kontraherende parters territorium og ved ilandføring fra det åpne hav, se art. I bokstav h, III nr. 5, IV nr. 6. Gjeldende forskrift omfatter innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen, og andre stater og mellom Svalbard og det norske fastland, jf. 2. Norge er folkerettslig forpliktet til å la konvensjonsbestemmelsene benyttes for innførsel, utførsel og reutførsel mellom Svalbard og Jan Mayen og tredjeland samt, av hensyn til prinsippet om ikke-diskriminering i Svalbardtraktaten, mellom Svalbard og norsk fastland. Miljødirektoratet foreslår at det geografiske virkeområdet i nåværende forskrift opprettholdes i ny forskrift. Hjemmel vil være nml. 26 (norsk fastland og norsk territorialfarvann), og 26, jf. 2 annet ledd annet punktum (Jan Mayen med tilhørende territorialfarvann). For Svalbard vil lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjelde. I tillegg anbefales innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norges biland (Bouvet-øya, Dronning Mauds Land og Peter I s øy) og tredjeland regulert. Problemstillinger knyttet til handel med de norske biland kan bli aktuelle ved kommende listeforslag, spesielt vedrørende marine arter, inkludert marine pattedyr og fugl. Hjemmel vil være lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I`s øy og Dronning Mauds Land m.m. (bilandsloven) 2 tredje ledd. Bouvet-øya er underlagt norsk jurisdiksjon. Der er det følgelig uproblematisk å gi forskriften anvendelse. Dronning Mauds Land og Peter I s øy er omfattet av Antarktistraktaten. På grunn av uenighet om omfanget av norsk jurisdiksjon i områder som faller inn under Antarktistraktaten, kan forskriften for Dronning Mauds Land og Peter I s øy bare gjelde for norske rettssubjekter. I henhold til Antarktismiljøforskriften fører Norsk Polarinstitutt tilsyn med de nevnte områder. Notat Side 17 av 77

Direktoratet har vurdert om forskriften også bør gjelde ved innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norges økonomiske sone, norsk kontinentalsokkel og fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen på den ene side og tredjeland på den annen side. I den økonomiske sonen har Norge økonomiske rettigheter og det foreligger en eksklusiv rett til utvinning av naturressurser. Norge har ikke full jurisdiksjon i sonen, men utvidet fiskerijurisdiksjon. Problemstillinger knyttet til handel med truede arter i sjøterritoriet kan oppstå i tre situasjoner: Der fartøy høster i eget farvann og ilandfører fangsten til egen flaggstat, eksempelvis norsk fartøy som ilandfører fra norsk økonomisk sone, fra norsk kontinentalsokkel og i fra fiskerisonen rundt Jan Mayen til Norge. Dette anses ikke som grensekryssende handel. Ved ilandføring fra fiskerivernsonen rundt Svalbard kreves tillatelse dersom fangsten landes i Norge eller på Jan Mayen. Innførsel fra det åpne hav av norsk fartøy til Norge vil anses som grensekryssing og kreve forutgående tillatelse, jf. Res. Conf. 14.6 (Rev. CoP16) bokstav a. Der norsk fartøy høster i eget farvann og ilandfører i annen stat enn egen flaggstat vil det kreves utførselstillatelse fra egen stat samt innførselstillatelse fra innførselsstaten. Tilsvarende gjelder dersom norsk fartøy høster på det åpne hav og ilandfører i en annen stat, jf. samme partsvedtaks bokstav b. Når det gjelder handel, herunder omlasting som finner sted i den økonomiske sonen, på sokkelen og i fiskerivernsonene vil det ikke kreves tillatelse mellom norske fartøy, mens tillatelse kreves i de tilfeller handelen skjer mellom norske og utenlandske fartøy. Nml. 26 inkluderes ikke i opplistingen av virkeområdet i 2, tredje ledd. Det finnes dermed ikke tilstrekkelig hjemmel for bruk i Norges økonomiske sone, på norsk kontinentalsokkel og i fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen. Forarbeidene til naturmangfoldlovens 2, tredje ledd viser til at denne er ment å gjelde for forskrifter som ikke bare «er ment å virke på land og kystnære områder». 13 Utkastet til ny forskrift vil gjelde marine arter og direktoratet mener at vilkåret dermed må anses oppfylt. Direktoratet mener videre at det er behov for at forskriften også bør gjelde for sjøterritoriet, mhp. å sikre biologisk mangfold i hav. Forskriften vil få samme anvendelsesområde som tilgrensende regelverk, blant annet lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) samt lov 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Manglende hjemmel forhindrer reguleringen av den økonomiske sonen og norsk kontinentalsokkel. Direktoratet ber departementet vurder muligheten for å fremme et endringsforslag slik at begrensningen i 2, tredje ledd oppheves. 13 http://www.regjeringen.no/pages/2170890/pdfs/otp200820090052000dddpdfs.pdf side 69 Notat Side 18 av 77

Ved å inkludere fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen vil forskriften bli betraktelig mer komplisert med hensyn til hjemmelsgrunnlag. Følgelig tilrås ikke disse områdene regulert. Som følge av at forskriften også vil regulere innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse, jf. punkt 4.2, skal forskriften også gjelde i Norge, herunder på Svalbard og på Jan Mayen. Forskriften gjøres videre gjeldende for Norges biland (med tilsvarende begrensning for Dronning Mauds Land og Peter I s øy som ovenfor), Norges økonomiske sone og for kontinentalsokkelen. 4.2 Innførsel, utførsel og reutførsel 4.2.1 Innførsel - 4 Nåværende forskrift 5, første ledd setter forbud mot innførsel av liste I-arter. Paragrafen fremstår som strengere enn konvensjonen iom. at konvensjonen kun krever en regulering av handelen. Konvensjonen regulerer handelen ved å hindre kommersiell handel med ville eksemplarer av liste I-arter, jf. art. III nr. 3. Handel med liste I-arter krever i tillegg innførsels- og utførselstillatelse. Slike tillatelser gis i særlige tilfeller, jf. «exceptional circumstances» (art. II nr. 1). En oversikt over hvilke tilfeller som vil kunne anses som særlige tilfeller er omtalt i partsvedtak under CITES (Res. Conf. 5.10 (Rev. CoP15)). EU begrenser handelen med liste I-arter til ikke-kommersiell innførsel. Ordlyden i nåværende 5, første ledd setter et absolutt forbud mot innførsel av liste I- arter. Av totalt 535 innførsler i 2012 utstedte direktoratet likevel 41 innførselstillatelser for liste I-arter. Unntakene og særbestemmelsene i forskriftens kapittel 3, i tillegg til adgangen til å gi dispensasjon, er blitt brukt som hjemmel for å gi tillatelse til innførsel av liste I-artene. Den vide adgangen til å tillate innførsel av CITES liste I-arter etter andre bestemmelser taler, etter Miljødirektoratets syn, for at utkastet til forskrift bør bringes i samsvar med gjeldende praksis. Direktoratet går derfor inn for å åpne for innførsel av liste A-arter. Forutsetningen vil være at eksemplaret ikke utnyttes kommersielt, at 12 til 17 får anvendelse og at det foreligger innførselstillatelse og utførselstillatelse etter forskriften kapittel 5, eller at unntaket i 11 skal gjelde (ved bruk av 11 kreves ikke innførselseller utførselstillatelse). Innførsel av liste I-arter vil dermed kunne gjennomføres med gyldig innførsels- og utførselstillatelse. Innførselstillatelse utstedes iht. prinsippene i partsvedtak 5.10 (Rev. Conf. CoP15). I tillegg setter unntaksbestemmelsene i kapittel 3 rammer for hvilken informasjon som forutsettes for å kunne gi unntak. Notat Side 19 av 77

Pr. dags dato utføres det ifølge CITES-årsrapport ca. 200 eksemplarer pr. år fra Norge, mens direktoratet mottar ca. 700 CITES-tillatelser for registrerte, legale innførsler. Miljødirektoratet har i dag mangelfull oversikt over innførselen av liste B-arter. For å forhindre at arter på liste B blir liste A-kandidater, samt sikre bedre kontroll med innførsel av liste B-arter, anbefaler direktoratet at det stilles strengere krav til innførsel enn det som er tilfelle etter nåværende forskrift. Det foreslås derfor, i tillegg til utførselstillatelse, også å kreve innførselstillatelse for liste B-arter. Krav til innførselstillatelse vil betraktelig bedre kontrollen av de aktuelle artene, inklusive hva og hvor mye som innføres til Norge. Det vil ikke være noen automatikk i utstedelse av innførselstillatelse selv om utførselstillatelse fra utførselsstaten foreligger. I de tilfeller det er tvil, blant annet mhp. lovligheten av den utstedte utførselstillatelsen, vil Miljødirektoratet, etter å ha kontaktet ansvarlig myndighet i utførselsstaten og denne ikke har gitt betryggende informasjon, kunne velge å avslå søknad om innførselstillatelse. Dette vil også være i samsvar med føre-var-prinsippet. Et eventuelt avslag skal begrunnes. Et strengere regelverk vil kunne forhindre at Norge blir et smutthull i forhold til videre forsendelse til andre land. Det har vært tilfeller der eksemplarer av arter er blitt avvist av EU, og i stedet utført til Norge, der det ikke er samme mulighet til å vurdere og eventuelt avslå innførselssøknadene for liste B-arter iht. gjeldende forskrift. Søknad om reutførsel fra Norge kan heller ikke avslås fordi det i slike situasjoner kan dokumenteres lovlig import. Dette skaper problemer både for reutførsel til EU-land og for søker. Kravet om utførselstillatelse fra det landet som har ført opp arten på liste C anbefales videreført. For andre land enn de som har ført opp arten på liste C forlanges opprinnelsesbevis eller utførselstillatelse utstedt av ansvarlig myndighet i utførselslandet. Dette er i samsvar med gjeldende forskrift. 4.2.2 Utførsel og reutførsel - 5 Konvensjonen regulerer utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter i art. III nr. 2 og 4, art. IV nr. 2 og 5, samt art. V nr. 2. Nåværende forskrift 4 (om utførsel) og 6 (om reutførsel) foreslås samlet i én paragraf da innholdet i reglene er de samme. Miljødirektoratet anbefaler, til forskjell fra nåværende forskrift som stiller et forbud mot utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført på liste I, å åpne for utførsel og reutførsel av eksemplarer i vedlegg 1, liste A. Vilkårene for utførsel og reutførsel er at eksemplaret ikke utnyttes kommersielt, at utførselen/reutførselen er i tråd med unntakene i 11 til 16 og at det foreligger utførsels- eller reutførselstillatelse etter 18, eller at unntaket i 10 skal gjelde (ved bruk av 10 kreves ikke utførsels- eller reutførselstillatelse). Som nevnt under punkt 4.2.1. bringes bestemmelsen i samsvar med gjeldende praksis. Notat Side 20 av 77

Ved utførsel og reutførsel av arter oppført i vedlegg 1, liste A og B forlanges både utførsels- og reutførselstillatelse etter 18. Til forskjell fra utkastet til ny forskrift kreves ikke CITES utførsels- eller reutførselstillatelse etter dagens forskrift for liste III. Miljødirektoratet går inn for å standardisere og forenkle dette ved å kreve at liste C-eksemplarer alltid skal ha slik tillatelse ved utførsel. Norge har foreløpig ikke oppført noen art på liste III/C. 4.2.3 Ilandføring fra det åpne hav - 6 Ilandføring fra det åpne hav faller inn under konvensjonens art. III nr. 5 og art. IV nr. 6, men reguleres ikke i nåværende forskrift. Fiskebestander er biologiske enheter som har sitt utbredelsesområde både i nasjonale og internasjonale farvann. For å ivareta fiskeressursene er det derfor viktig at det er samsvar mellom forvaltningen av fiskeressursene på det åpne hav og i de tilgrensende nasjonale farvann. For å oppfylle våre krav etter konvensjonen og sikre et helhetlig regelverk tilrår Miljødirektoratet å regulere ilandføring fra det åpne hav. Paragrafen bygger både på konvensjonsteksten og på partsvedtaket om ilandføring fra det åpne hav, jf. Res. Conf. 14.6 (Rev. CoP16). Paragrafen vil gjelde ved ilandføring i Norge av marine arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B høstet av norskregistrert fartøy utenfor norsk jurisdiksjon, dvs. utenfor norsk økonomisk sone. Slik ilandføring vil kreve forutgående innførselstillatelse. For utenlandskregistrerte fartøy som høster CITES-arter og bringer dem i land i Norge kreves både utførselstillatelse fra flaggstaten og innførselstillatelse fra Miljødirektoratet. Paragrafen skal sikre at det ved handel med CITES-arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B kan fremlegges nødvendig tillatelse fra nasjonal CITES-myndighet. For å unngå unødvendig byråkrati gis adgang til utstedelse av flerbrukstillatelser for norskregistrerte fartøy for det totale antall eksemplarer eller volum for en periode på inntil ett år, forutsatt at antall eksemplarer eller volum rapporteres til Fiskeridirektoratet via deres elektroniske rapporteringssystem. Ved å legge inn relevante arter som egne koder for håbrann, brugde og ål i rapporteringssystemet som allerede benyttes av norske fiskefartøyer, vil man kunne etablere en form for filter, som automatisk videresender disse kodene til Miljødirektoratet. Dette vil sikre kontroll med hvilke CITES-arter som blir ilandført, samtidig som de administrative kostnadene holdes nede. Ved utførsel av eksemplarer i vedlegg I, liste A og B, forlanges i tillegg utførselstillatelse fra Miljødirektoratet. Antallet tillatelser vil være svært begrenset. Ved en eventuell innenlands omsetning av marine arter i vedlegg I, liste A og B kreves særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Notat Side 21 av 77