Illustrasjon forsidebilde: ringene rundt tema viser hvilke av FNs bærekrafts mål som HAV kan relatere eget miljøarbeid til.

Illustrasjon forsidebilde: ringene rundt tema viser hvilke av FNs bærekrafts mål som HAV kan relatere eget miljøarbeid til. Behandlet i Havnestyret 07.06.18 Sist oppdatert 27.06.18 av Heidi Neilson 1

Innhold Om Oslo havn... 3 Handlingsplan for nullutslippshavn... 4 Vekst i Oslo havn... 5 Klima- og luftutslipp i Oslo inkludert havn og skip... 6 Tiltak som reduserer utslipp... 7 Miljøarbeidet til HAV er integrert i kommunikasjonsstrategien... 8 Om Oslo Havn KF... 8 HAVs miljøpolicy... 10 Miljøstyring... 11 HAVs miljøpåvirkninger... 11 1. Klimautslipp... 12 HAVs hovedmål om klimautslipp... 13 HAVs strategier for reduserte klimautslipp 2018-2022... 13 2. Utslipp til luft... 14 HAVs strategier for reduserte utslipp til luft 2018-2022... 14 HAVs strategier for reduserte utslipp til luft 2018-2022... 14 3. Utslipp til vann og grunn... 15 HAVs hovedmål om utslipp og vannkvalitet... 15 HAVs strategier for utslipp og vannkvalitet 2018-2022... 16 4. Energi... 17 HAVs hovedmål om energieffektivisering... 17 HAVs strategier om energieffektivisering... 17 5. Avfall og avløpsvann... 18 HAVs hovedmål om avfall og avløp... 18 HAVs strategier for avfall og avløp... 18 6. Støy... 19 HAVs hovedmål om støy... 19 HAVs strategier om støyhåndtering... 20 7. Naturmangfold... 21 HAVs hovedmål om naturmangfold... 21 HAVs strategier for å bevare naturmangfoldet 2018-2022... 22 2

Om Oslo havn Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn med mottaksplikt. Det betyr at Oslo Havn KF (HAV) har plikt til å tilrettelegge og gi plass til skip, når det er nok dybde og ledig kai. I en normaluke anløper det mellom 50 og 70 skip med gods og passasjerer til havna. Det er passasjertrafikk i Byhavna og godshåndtering i Sydhavna. Omlag seks millioner tonn gods og sju millioner reisende kommer årlig til Oslo sjøveien enten på godsskip, fergene fra Danmark og Tyskland, på cruisebåter og charterbåter eller på lokalfergene. 7 millioner passasjerer er innom Oslo havn årlig. Kaia på Rådhusbrygga er landets travleste fergeknutepunkt. Herfra går båtene til Nesodden, Slemmestad, Bygdøy og øyene i Oslofjorden med ca. 4 millioner passasjerer. 2,3 millioner reiser med utenriksfergene til København, Kiel og Frederikshavn, og om lag 200.000 er cruiseturister. Bildet under viser en oversikt over lokasjonen til de ulike terminalene i Oslo havn og hvilke typer gods som håndteres. SJURSJØYA Oljeterminal ORMSUND Flerbruksterminal GRØNLIA Gjenbruksterminal NORDRE SJURSJØYA Tørrbulkterminal AKERSHUSSTRANDA Cruiseterminal VIPPETANGEN Cruiseterminal og utenlandsferger SJURSJØYA Containerterminal RÅDHUSKAIA Lokal båttrafikk (Ruter) FILIPSTAD Flebruksterminal HJORTNES Utenlandsferger 6 millioner tonn gods kommer årlig sjøveien til Oslo. Godset består av ca. 2 millioner tonn våtbulk (oljeprodukter), 2 millioner tørrbulk (korn, salt, sement, grus og stein), og 2 millioner tonn stykkgods i containere, trailere på fergene, bilimport m.m. Tilsvarende 40 % av landets oljeforbruk fraktes sjøveien til Sjursøya. Et 300 meter langt tog frakter flydrivstoff til Gardermoen Oslo lufthavn. Lufthavnen er avhengig ukentlig tilførsel av drivstoff fra oljehavna. Matkornet og dyrefor kommer med skip. Salt fraktes fra Middelhavet til drift og vedlikehold på veiene. Grus, sand og sement blandes i havna og kjøres til byggeplass og gir Oslo regionen kortreist betong og asfalt. HAV er grunneier for 1 million kvadratmeter landareal med nesten 70 bygg/skur, med ca. 100 leietakere. En ni km lang Havnepromenade er bygd i samråd med flere parter i byen, og deler av den forvaltes av HAV. 3

HAV er grunneier for 1 million kvadratmeter landareal med nesten 70 bygg/skur, med ca. 100 leietakere. En ni km lang Havnepromenade er bygd i samråd med flere parter i byen, og deler av den forvaltes av HAV. HAV forvalter et bygningsareal på nesten 130 tusen kvadratmeter, og har årlig leieinntekter på om lag 140 millioner. Eiendommer i Oslo havn, som skal byutvikles, gir inntekter til å bygge ut infrastruktur i havna i tråd med Fjordbyvedtaket fra 2008. Byutviklingsprosjektene utvikles av datterselskapet HAV Eiendom. HAV har bidratt til å utvikle Fjordbyen til å bli et tilgjengelig og attraktivt område for byens befolkning og turister. Tidligere havneterminaler er nå boliger og publikumsattraksjoner (Bjørvika, Tjuvholmen og Sørenga). Byhavna og Sydhavna er effektivisert. Til tross for sterkt redusert areal har havnas kunder og operatører klart å opprettholde håndteringen av mengden gods på 5-6 millioner tonn årlig. Dette betyr at HAV, havnekunder og byens befolkning og ledere må ha en god sameksistens. Handlingsplan for nullutslippshavn Oslo kommune har betydelig mer ambisiøse mål for å redusere klimautslipp enn hva man ser på nasjonalt nivå. Der norske myndigheter har målsettinger minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990, har Oslo kommune mål om å redusere klimagassutslippene i kommunen med 36 prosent i 2020 og 95 prosent i 2030. I april 2018 publiserte Miljødirektoratet for første gang et kommunefordelt utslippsregnskap som inkluderer klimagassutslipp fra maritim sektor. Utslippene i denne sektoren vil gjennom fremtidige publiseringer fra Miljødirektoratet monitoreres og følges opp tett av Oslo kommune. Oslo bystyre vedtok 28.09.2016, sak 260, en tipunktsstrategi for bruk av elektriske ferger i Oslofjorden og tilrettelegging av landstrøm. Første punkt i denne strategien omhandler utarbeidelse av en handlingsplan for at alle skip som anløper Oslo havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling. Dette vedtaket sammen med byrådets sterke miljøambisjoner - danner grunnlaget for denne handlingsplanen. 4

Det har vært et mål å gi oversikt over omfang av virksomhet knyttet til havnevirksomhet i Oslo sett opp mot hvilken grad av utslipp de ulike segmentene representerer. Dette er også sammenlignet med alternative transportformer enn sjøtransport og de utslipp alternative transportformer vil medføre. Formålet er videre å redegjøre for de tiltak som kan iverksettes i lys av dagens bransje- og teknologikunnskap, samtidig som kostnader og beregnede utslippseffekter synliggjøres. Ulike virkemidler er vurdert, og det er beskrevet hvem som er ansvarlig for innføring av tiltakene. Det er lagt opp til at handlingsplanen skal være et operativt og dynamisk dokument som oppdateres jevnlig etter hvert som ny teknologi blir tilgjengelig og utslippskildene endres gjennom implementering av tiltak eller aktivitetsendring. Utdrag fra handlingsplanen for nullutslippshavn «Sjøtransport og havner er en del av et internasjonalt godsnettverk, og kan bidra til å halvere klimautslippene fra transportsektoren om mer gods flyttes fra vei til sjø. De siste 50 årene har sjøveien tapt i konkurranse med veitransport. For å redusere globale klimautslipp fra transportsektoren må mer gods flyttes fra vei til sjø. Handlingsplanen fokuserer derfor også på at flere må etterspørre og kreve at gods skal transporteres mest mulig effektivt, som i mange tilfeller vil være kollektivt på sjøen. Det gjøres oppmerksom på at dette potensielt kan øke klimagassutslippene fra skipsfarten lokalt i Oslo gjennom økt aktivitet, selv om det globalt vil være et svært effektivt klimatiltak» (Handlingsplan for nullutslippshavn). Vekst i Oslo havn HAV har som en del av sin havneplan for perioden 2013-2030, mål om at 50 % mer gods og 40 % flere passasjerer transporteres via byens havn innen 2030. Veksten på 50 % i godstransport over havnen ventes hovedsakelig å komme i form av stykkgods i større enheter som containere. For å håndtere vekstambisjonene arbeides det også med effektivisering av havnedriften og økt kapasitet for mottak av stykkgods og bulklast. Videre arbeides det med å øke eksporten for å bedre retningsbalansen, slik at skip som kommer til Oslo i større grad også har med last ut. I målet om 40 % økning av antallet passasjerer er det beregnet årlig over ni millioner personreiser over Oslo havn i 2030. Lokalfergene i Oslo står for den største andelen reisende per i dag. 5

Utslipp [ktonn CO 2 /år] Klima- og luftutslipp i Oslo inkludert havn og skip Oslo havn står for om lag 55 tusen tonn CO2-ekv per år (se figur under). Dette utgjør 4 % av de samlede utslippene på 1 280 tusen tonn CO2-ekv per år i Oslo kommune. De største utslippskildene fra havna er utenriksfergene med om lag 40 % av klimagassutslippene, etterfulgt av landaktivitet knyttet til lasthåndtering og transport på havneområdet (14%) og lokalfergene som inngår i Ruters kollektivtilbud (12 %). Landtranspor t 797 62 % Bygninger 135 11 % Avfall 270 21 % Energi 25 2 % Havn 55 4 % 60 50 40 30 20 10 0 8 7 5 21 2 5 5 Landaktivitet Uspesifisert Andre Lokalferger Cruiseskip Utenriksferger Andre lasteskip Bilskip - RoRo Containerskip Lo/Lo Tørrbulkskip Tankskip Oslo havn og skip står for om lag 689 tonn NOx utslipp per år (se figur under), hvilket utgjør 9 % av de samlede NOx utslippene på7997 tonn NOx per år i Oslo kommune. De største utslippskildene fra havna er utenriksferger med 311 tonn NOx per år, etterfulgt av lokalferger med 104 tonn NOx utslipp per år og cruiseskip med 62 NOx utslipp per år. Svevestøv er en blanding av ulike forbindelser som danner partikler som holder seg svevende i lufta (Kilde: Handlingsplan for nullutslippshavn). PM 10 står for partikulært materiale med diameter på 10, hvilket er den største fraksjonen av partikler. Oslo havn og skip står for om lag 42 tonn svevestøv (PM 10 ) utslipp per år (se figur under), hvilket utgjør 3 % av de samlede PM 10 utslippene på 1567 tonn PM per år i Oslo kommune. Den største utslippskilden fra havna er utenriksferger med 27 tonn PM utslipp per år. Deretter er cruiseskip og containerskip de nest største utslippskildene med 4 tonn PM utslipp per år. 6

Anbefalinger for nye tiltak bør styrkes Tiltak som bør videreføres Tiltak som reduserer utslipp Tiltakene som omtales i handlingsplanen er ment å gi en vurdering av potensialet for reduksjon av klimagasser, samtidig som de tekniske og økonomiske aspektene av hvert enkelt tiltak belyses. Tabellen under viser anbefalte tiltak i handlingsplanen fordelt på tiltaksgruppe, tidspunkt for innfasing og estimert tiltakseffekt. De tiltakene HAV har ansvar for står i blått. ID 9.1.1 Tiltaksbeskrivelse Miljødifferensiering av havneavgifter for å premiere skip med lave utslipp gjennom Environmental Ship Index (ESI) Tidspunkt for innfasing [år] Estimert klimagassreduksjon [tonn CO 2/år] 2018-2020 800 9.1.2 Oslo kommune som medlem i Grønt Kystfartsprogram 2018-9.1.3 Oppdatere og revidere handlingsplan for Oslo havn som nullutslippshavn og innlemme tiltakene i klimabudsjettet 2019-2021 - 9.2.1 Landstrøm til utenriksfergene 2018-2020 2 300 9.2.2 9.3.1 Samarbeid med andre cruisehavner med sikte på å stille felles krav om landstrøm og andre miljøtiltak med Oslo i en pådriverrolle Oslo er en pådriver for å flytte mer gods fra vei til sjø og jobber for like miljøkrav til sjøtransporten i hele Oslofjorden 2018-2025 1 800 2019-2030 - 9.3.2 Utslippsfri drift på Nesoddbåtene (linje B10) 2018-2019 3 500 9.3.3 Utslippsfri drift på Ruters hurtigbåtlinjer (linje B11 og B20-B22) 2019-2024 1 700 9.3.4 Utslippsfri drift på øybåttjenesten 2018-2021 - 9.3.5 9.3.6 9.3.7 Krav om utslippsfrie løsninger for utenriksfergene med virkning fra 2025 dersom nye linjer etableres, dersom eksisterende linjer konkurranseutsettes, ved kontraktsfornyelser eller dersom situasjonen tillater det Miljødifferensiering av havneavgifter for å premiere skip med lave utslipp ved kai gjennom Environmental Port Index (EPI) Etablere dialog med nasjonale myndigheter for endring av havne- og farvannsloven slik at det kan stilles krav om utslippsfrie løsninger ved kai 2018-2025 18 900 2018-2020 1 800 2018-2024 5 100 9.3.8 Infrastruktur for pilotering av autonome skip 2019-2024 - 9.3.9 Utslippsfri aktivitet ved håndtering av varer og last på Oslo havn, og andre aktiviteter på havneområdet 2018-2025 7 500 9.3.10 Utslippsfrie veitransportlinjer på vei, til og fra Oslo havn 2018-2030 - 9.3.11 Bonus for skip som opererer med redusert fart og utredning av effekten av fartsgrense for kommersielle fartøy med fossile fremdriftsløsninger 9.3.12 Tilrettelegging for dekning av aktuelle skipstypers dampbehov i havn ved bruk av fornybare alternativer 2019-2025 1 000 2018-2025 2 300 Total - 46 700 7

Miljøarbeidet til HAV er integrert i kommunikasjonsstrategien HAV har mange interessenter og et godt og tett samarbeid med våre kunder, næringslivet, eiere og samarbeidspartnere er viktig. HAVs kommunikasjonsstrategi deler HAVs målgrupper inn i fire hovedkategorier: samfunn, internt, kunder og eiere. Kommunikasjonen må tilpasses avhengig av mål og mottaker, og derfor fungerer denne systematiseringen som en bevisstgjøring for å sikre presis og målrettet kommunikasjon fra avsender. Kommunikasjonsstrategien viser videre at det skal utarbeides et generelt interessentkart for HAV som skal brukes ved planlegging av kommunikasjonsaktiviteter og tiltak. Målgruppene må defineres nærmere og prioriteres når det utarbeides kommunikasjonsplaner for enkelte satsingsområder og prosjekter. I kommunikasjonsarbeidet og i de daglige leveransene ellers må alle få sitt: HAV må bygge solide relasjoner både med kunder, eiere, internt og samfunnet for øvrig. Om Oslo Havn KF Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift ved å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Oslo Havn KF (HAV) går selv foran og er en pådriver i miljøarbeidet HAVs miljøarbeid er kunnskap- og faktabasert. HAV vektlegger resultatorienterte løsninger med høy miljøeffekt. HAVs miljøtiltak skal være markedsbaserte, fremtidsrettede og teknologidrevne. HAVs strategier er forankret til Havneplanmålene for 2030 Havneplanen beskriver hvordan Oslo Havn KF ser for seg utviklingen av havneområdene frem mot 2030. Planen ble vedtatt 20. juni 2013 og viser høye mål for vekst i gods- og passasjertrafikken for å dekke behovene til en raskt voksende befolkning i hovedstadsområdet. Målene er: Mål 1: Mer transport på sjø Mål 2: Effektiv og veldrevet havn Mål 3: 50 % mer gods Mål 4: 40 % mer passasjerer Mål 5: Miljøvennlig havn og sjøtransport Mål 6: Bidra til Oslo som attraktiv by 8

Kartet under viser endringer i Oslo havn i tråd med langsiktige mål i Fjordbyvedtaket fra 2008. 9

HAVs miljøpolicy Miljøarbeidet i HAV er basert på noen grunnleggende prinsipper beskrevet under. HAV miljøpolicy følger vi selvsagt selv, men vi forventer også at virksomheter på vår grunn skal leve opp til de samme prinsippene: HAV skal være en pådriver og jobbe for å utvikle framtidens havn, i tråd med Oslo kommunes nullutslippsvisjon, etter etablerte kost nytte prinsipper. HAV skal etterleve myndighetspålagte og selvpålagte krav, og etterstrebe og leve opp til Oslo kommunes miljøambisjoner. Miljøarbeidet skal integreres i HAVs strategier. HAVs miljøstyring skal være i henhold til ISO 14001. Det vil sikre systematikk og bidra til samordning av miljøarbeidet i det geografiske området Oslo havn, der HAV er grunneier. HAV jobber for kontinuerlig forbedring av sine miljøprestasjoner og vil arbeide aktivt for å redusere virksomhetens påvirkning på miljøet. Vesentlige miljøaspekter er klima, luft- og vannkvalitet, avfall og avløpsvann, støy og naturmangfold. HAV skal sikre høy miljøbevissthet og kompetanse i hele virksomheten. Ansatte og samarbeidspartnere i havna skal kjenne til virksomhetens vesentlige miljøaspekter, og bidra til å nå havnebyen Oslo sine miljømål. Miljøarbeidet skal integreres i HAVs kompetansebygging. HAV skal vektlegge og integrere miljøhensyn tidlig i planlegging og gjennomføring av prosjekter. Utbyggingsprosjekter skal gjennomføres med sterkt miljøfokus. Miljøarbeidet skal integreres i HAVs prosjektstyring. HAV skal vektlegge og integrere miljøhensyn ved innkjøp av produkter, tjenester og materialer. HAV stiller miljø- og klimakrav ved kontraktinngåelser. HAV skal etterstrebe og leve opp til Oslo kommunes anskaffelsesstrategi. HAV vil føre en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med samarbeidspartnere, havnekunder, leverandører, lokalsamfunn, myndigheter, miljøfaglige nettverk, havneorganisasjoner og andre interessenter for å redusere negativ miljøpåvirkning og samtidig utnytte mulighetene for forbedring. Miljøarbeidet skal integreres i HAVs kommunikasjonsstrategi. HAV skal fokusere på havnedrift og søke innovative løsninger på miljøutfordringer gjennom innovative anskaffelser, samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer, myndigheter og andre organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. HAV Eiendom følger eget miljøoppfølgingsprogram som brukes i byutviklingsprosjekter. HAV bruker sin innflytelse i datterselskapet for å sikre at miljøambisjonene er i takt med resten av Oslo kommune. 10

Miljøstyring Miljøstyring er en integrert del av HAVs ledelsessystem. HAV benytter miljøstyring metodisk for å sikre god kvalitet på eget miljøarbeid og i forhold til leietakere, havnekunder og andre aktører i havna. HAVs miljøledelsessystem er sertifisert i henhold til EN-NS ISO 14001, og har som mål å bli sertifisert etter ny standard i 2018. Det setter en rekke krav til hvordan miljøarbeidet skal planlegges, gjennomføres og integreres i hele HAVs virksomhet. God kommunikasjon eksternt og internt er en forutsetning for å lykkes i hele prosessen. En god miljøstyring forutsetter en god overvåkning av miljøpåvirkninger og ressursbruk. HAV overvåker systematisk klimabelastning, luft- og vannkvalitet. Avfallsmengder og energiforbruk registreres og overvåkes kontinuerlig. Risikovurderinger er en viktig del av miljøarbeidet og benyttes for å avdekke blant annet farene for akutt forurensing i havna. HAV gjennomfører årlig risikovurderinger og evaluerer miljøarbeidet for å sikre kontinuerlig forbedring. HAV holder oversikt over ulike miljøkrav, fra myndighetene og selvpålagte krav ut i fra HAVs kontekst og fokus fra interessenter. HAVs miljøpåvirkninger 1. Klimautslipp 2. Utslipp til luft 3. Utslipp til vann, grunn og akutt forurensning 4. Støy 5. Energi 6. Avfall og avløpsvann 7. Naturmangfold Hvert kapittel under omtaler HAVs miljøpåvirkninger, mål og strategier for å nå målene. 11

1. Klimautslipp Sjøveien er miljøveien. Sjøtransport er den mest energieffektive transportformen som finnes i dag og gir vesentlig lavere energiforbruk enn veitransport (40 80 % lavere). Dette viser bl.a. DNV GLs utredning gjort for Norges Rederiforbund i 2016, Oslo kommunes handlingsplan for nullutslippshavn. Et vanlig containerskip som seiler inn Oslofjorden erstatter ca. 400 semitrailere på hovedveiene mot Oslo. Derfor er mer transport fra vei til sjø HAVs viktigste bidrag for å redusere samfunnets klimautslipp. HAV er en pådriver og tilrettelegger for at klimautslipp kan reduseres med nullutslippsløsninger for skip, terminalutstyr, eget materiell og transport inn og ut av havna. 6 millioner tonn gods kommer årlig over Oslo havn. Dersom alt dette godset hadde kommet på veien, ville de samlede utslipp vært minst 240.000 tonn CO2 høyere enn i dag. Til sammenligning er Oslo kommunes årlige klimautslipp på om lag 1,2 millioner tonn CO2. Oslo havns bidrag til å redusere globale klimautslipp er derfor betydelig. Forventet befolkningsvekst i Oslo er fra 667 000 i 2017 til om lag 854 000 innbyggere i 2040 (Kilde: Statistikkbanken Oslo kommune). Inkluderes Akershus vil i tillegg befolkningsveksten øke fra 604 000 i 2017 til 850 000 i 2040 (Akershus fylkeskommune statistikkbank). Fram mot 2040 er det forventet at mengden gods inn til Oslo vil øke med 40-50 % (SSB). Samtidig skal kommunen redusere klimautslippene med 36 % innen 2020 og 95 % innen 2030. Dette kan ikke gjennomføres på en klimavennlig måte uten at de mest energieffektive transportløsninger tas i bruk i større grad enn i dag. 12

HAVs egen organisasjon går foran, og har siden 1990 nesten halvert eget klimautslipp. HAV vil ytterligere redusere eget klimautslipp med utfasing av fossilt drivstoff og innfasing av nullutslippsteknologi der det er mulig både på land og sjø. HAV er en pådriver for smartere energi- og ressursbruk i havnedriften i egne bygg og på egne arealer, og jobber aktivt for å få kunder til å ta i bruk energieffektive løsninger. Utdrag fra handlingsplanen for nullutslippshavn «Det har tidligere vært satt mål om 50 prosent utslippsreduksjon fra havnen innen 2030. 85 prosent reduksjon av klimagasser som identifiseres i handlingsplanen, er svært ambisiøst for en flerbrukshavn som Oslo med mer enn 300 unike anløpende skip i året. Enkelte skip anløper kun ett eller to ganger årlig og vil vanskelig kunne tilnærmes med havnas virkemidler. Det er derfor avgjørende at tiltakene som prioriteres sterkest rettes mot de største utslippskildene og legger til rette for de mest kostnadseffektive løsningene. Strømforsyning til skip som ligger til kai har vært i bruk i Oslo havn siden 2011 (Color Line). Bruk av landstrøm reduserer lokal luftforurensing, klimautslipp og noe støy. HAV er en pådriver for å bygge ut framtidens utslippsfrie løsninger for skip, terminalutstyr, og transport inn og ut av havna» (Handlingsplan for nullutslippshavn). Strømforsyning til skip som ligger til kai har vært i bruk i Oslo havn siden 2011 (Color Line). Bruk av landstrøm reduserer lokal luftforurensing, klimautslipp og noe støy. HAV er en pådriver for å bygge ut framtidens utslippsfrie løsninger for skip, terminalutstyr, og transport inn og ut av havna. HAVs hovedmål om klimautslipp HAV skal gjennom sitt klimaarbeid være en pådriver for at Oslo havn bidrar til nullutslippsvisjonen i Oslo. Delmål 1.1 HAV skal tilrettelegge for mer transport på sjø med 50 % mer gods i 2030 Delmål 1.2 HAV skal i partnerskap med havnekunder redusere minst 50 % av klimautslippene fra skip i 2025 Handlingsplanen for nullutslipp har som mål å oppnå 85 % reduksjon av havnas totale klimautslipp i 2030 Delmål 1.3 HAV vil redusere egne klimautslipp med ytterligere 30 % innen 2030 HAVs strategier for reduserte klimautslipp 2018-2022 Bygge ut infrastruktur som tilrettelegger for utslippsfrie løsninger for skip, på havneterminaler og for transport i, til og fra havna. Bygge ut og effektivisere havnedriften i Sydhavna for å få 50 % mer gods i 2030. Fase ut egne fossile drivstoff på land og sjø og etterspørre utslippsfrie løsninger. Fase ut oljefyr, ev. bruke fornybart drivstoff, i bygg i tråd med forbud fra 2020. 13

2. Utslipp til luft HAV er en pådriver og tilrettelegger for å redusere lokal forurensning. Oslo har for høye konsentrasjoner av helsefarlig nitrogendioksid (NO 2 ). NOx (NO 2 og NO) er gasser som oppstår når motorer forbrenner drivstoff. Det gjelder for biler, tungtransport og skip. Utredningen for lokale luftutslipp i 2014, var basert på skipsanløp i 2013. Den viser at trafikken i Oslo står for 82 % av NOx utslippene, mens 9 % kommer fra skip og havn (Kilde: Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo og Bærum, NILU OR 49/2014). Byen har som mål å redusere NOx utslippene fra alle sektorer i Oslo. Dersom estimerte reduksjoner oppfylles i tråd med tiltakene byen har igangsatt, vil luftutslipp fra andre kilder reduseres. Det betyr at andelen NOx utslipp fra skip og havn vil øke, sammenlignet med andre kilder, fram til 2020. Dette kan unngås dersom skip og havn utvikler seg i takt med samfunnet ellers med lavere utslipp. Det røde feltet på kartet under viser hvor konsentrasjonen av NO 2 utslippene er størst i havna. Utslippene er størst fra passasjertrafikken i Byhavna, knyttet til utenriksferger, lokalferger og cruiseskip. HAVs strategier for reduserte utslipp til luft 2018-2022 HAV er en pådriver og tilrettelegger for at sjøtransport og havnedrift skal ta i bruk utslippsfrie løsninger som også resulterer i mindre lokal luftforurensning fra havn og skip. Delmål 2.1 HAV skal i samarbeid med rederiene bidra til minst 10 % lavere NOx utslipp i 2020 Delmål 2.2 HAV har som mål at alle i Oslo havn etterspør og bruker kun Euro VI kjøretøy i 2020 Delmål 2.3 HAV har som mål at egen virksomhet skal være utslippsfri i 2030 HAVs strategier for reduserte utslipp til luft 2018-2022 Bygge ut infrastruktur som tilrettelegger for utslippsfrie løsninger for skip, på havneterminaler og for transport i, til og fra havna Følge opp og påvirke havnekundene i valg av materiell med lave NOx utslipp (BAT) 14

3. Utslipp til vann og grunn HAV fortsetter sitt kontinuerlige arbeid for stadig bedre vannkvalitet. Arbeidet hittil har vist gode resultater. Ren Oslofjordprosjektet var Norges første og største sjøbunnopprydding. Sjøbunnen i Pipervika og Bjørvika er renere enn på 100 år. Nær de kunstige revene under Tjuvholmen er det større artsmangfold enn før. Mye forurensning er fjernet og tildekkingen fungerer. Landareal i Oslo har vært brukt til havn- og industriaktiviteter svært lenge, og det er fortsatt forurensning både i grunnen og på sjøbunnen. Byens befolkning og næringsliv forurenser ved at avrenning føres sammen med veivann ut i fjorden. Likevel viser en samlet overvåking av fjorden en betydelig forbedring av miljøforholdene i Indre Oslofjord de siste 40 år. HAVs hovedmål om utslipp og vannkvalitet HAV skal bidra til å hindre forurensing av vann og grunn i Oslo havn, og bidra til bedre vannkvalitet langs kaiene. Delmål 3.1 HAV har som mål at havnas aktører har en tilfredsstillende beredskap for å unngå akutt forurensing Delmål 3.2 HAV skal som grunneier sørge for at det gjennomføres tilfredsstillende overvåking for å avdekke mulige kilder til forurensning. Målet er å redusere forurensningen fra havnens aktiviteter og bidra til bedre vannkvalitet 15

Delmål 3.3 HAV skal i egne utbyggingsprosjekt bidra til renere sjøbunn langs kaiene, erstatte forurenset grunn med rene masser, og gjennomføre tiltak som kan resultere i bedre vannkvalitet i sjøen nære havnens kaier Delmål 3.4 HAV overvåker dypvannsdeponiet og oppryddet sjøbunn i tråd med Vannforskriften HAVs strategier for utslipp og vannkvalitet 2018-2022 HAV skal bidra til kommunens overvåkning i vannforekomsten «Oslo havn og by». HAV fortsetter overvåking av tiltaksområdene og dypvannsdeponiet etter Ren Oslofjordprosjektet. HAV fortsetter overvåking av egen aktivitet som er forbundet med høy risiko for forurensning. HAV fortsetter overvåking og tømming av sandfang på egen grunn for å redusere mulig forurensing. HAV foretar jevnlig risikovurderinger, med mål om å jobbe forebyggende i samråd med havnas aktører. HAV registrerer tilfeller av akutt forurensing på egen grunn og i sjøområdet Oslo. 16

4. Energi HAV er en pådriver for å redusere energiforbruket og samtidig tilrettelegge for utslippsfrie løsninger i Oslo havn. HAVs eget forbruk av fossilt drivstoff loggføres med mål om reduksjon. HAV videreselger energi til enkelte av sine kunder både på sjø og land. Samtidig jobber HAV for at kunder reduserer sitt energiforbruk. Havnedriften skal være effektiv og rasjonell og infrastruktur på terminaler skal utvikles til utslippsfrie løsninger. Det skal utvikles sentrale og digitale løsninger som bidrar til effektiv drift i havna. HAVs hovedmål om energieffektivisering HAV skal arbeide systematisk med å redusere energiforbruket i hele Oslo havn. Det gjelder både for egne bygninger og andre stasjonære enheter foruten mobile enheter som kjøretøy og båter. HAV skal fase ut forbruket av fossilt drivstoff og øke tilgjengeligheten av utslippsfrie løsninger i hele havna. Delmål 4.1 HAV vil redusere energiforbruk i egne bygg (skur 38, 84/88) med ytterligere 30 % innen 2030 Delmål 4.2 HAV skal ha effektiv energibruk i felles uteområder som HAV drifter HAVs strategier om energieffektivisering Følge opp eget energiforbruk på en systematisk måte Stille krav ved innkjøp, til energieffektive løsninger Stille krav i kontrakter og investere i sentrale løsninger for bygg/skur, areal og kaier med mål om økt energieffektivitet Utvikle bygg, skur, uteområder og kaier for økt areal- og energieffektivitet 17

5. Avfall og avløpsvann HAV jobber aktivt for å bedre gjenvinning av avfall og tilby gode avfallsløsninger. Avfall i Oslo havn kan deles inn i kategoriene kontoravfall, skipsavfall, anleggsavfall og avfall fra sjøen. HAV har satt ut og betjener en rekke miljøstasjoner i Oslo havn som benyttes til skipsavfall og eget kontor og kantine avfall. HAV har ulike løsninger for mottak av avfall: 1. Miljøstasjoner til cruiseskipene i Byhavna brukes kun som kort lagring. 2. Miljøstasjon til container-/ tank-/ og godsskip i Sydhavna 3. Miljøstasjon til egen drift, og for kunder på slippen på Sjursøya 4. Ressursstasjonen på Kongshavn, materialer fra HAVs eget bygg og anlegg 5. Nedgravde avfallsbrønner (3 stk) på Søndre Akershuskai og Rådhusbrygge 2 HAVs miljøbåt Pelikan fjerner flere tonn avfall fra havneområdene hvert eneste år. HAV har i samarbeid med Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune etablert et mottak av avløpsvann fra cruiseskip på Søndre Akershuskai, som var i full drift fra og med 2017. HAVs hovedmål om avfall og avløp HAV skal tilby skipsfarten gode avløp- og avfallsløsninger og tilrettelegger for at løsningene tas i bruk. HAV håndterer eget avfall på en miljøeffektiv og trygg måte. Delmål 5.1 Andelen blandet avfall mottatt fra skip skal være 40 % eller mindre i 2025 Delmål 5.2 Andelen blandet avfall fra HAVs egen virksomhet skal være 40 % eller mindre i 2025 Delmål 5.3 Andelen blandet avfall fra HAVs byggeprosjekter skal være under 20 % i 2025 HAVs strategier for avfall og avløp Følge opp eget avfallshåndtering på en systematisk måte. Ved innkjøp stille krav til høy sorteringsgrad og smarte avfallsløsninger. Stille krav og forventninger i kontrakter og investere i avfallsløsninger som gir informasjon digitalt for å effektivisere tømmingen. Utvikle bygg, skur, uteområder og kaier for økt effektivitet innenfor avfall- og avløpshåndtering. 18

6. Støy HAV skal være en pådriver for å redusere støybelastningen i havna. Det er utfordrende når havna er åpen døgnet rundt hele året, men HAV jobber kontinuerlig for å redusere støy. Mange aktiviteter avgir støy. Det kan være skip som legger til kai, lemmer som slår og tungtransport i havna. Havna tar ukentlig imot om lag 50-70 skip. Passasjerer og cruisetrafikk er lokalisert til Byhavna, mens det meste av godstrafikken inkludert containerterminalen ligger i Sydhavna. Containertrafikken ble i 2016 samlet og flyttet til containerterminalen på Sjursøya (bildet under). Dette hadde en positiv effekt på den totale støysituasjonen i Sydhavna. Containerterminalen har verdens mest støysvake elektriske kraner. Operatører og aktører i Oslo havn kan søke om tilskudd fra HAV for å ta i bruk utslippsfrie løsninger fra og med 2018. Utslippsfrie løsninger inkluderer elektrifisering som kan gi mer støysvakt utstyr på terminalene. HAVs hovedmål om støy Mer effektiv havnedrift og vekst i sjøtransporten skal være forenelig med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter om støy. HAV skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen fra havna i samarbeid med aktørene som opererer i Oslo havn, naboer og egne ansatte. Delmål 6.1 Støy fra Oslo havn skal tilfredsstille lover og forskrifter og ivareta hensyn til nære naboer på best mulig måte Delmål 6.2 HAV har som mål å føre en god dialog med ulike aktører i havna og nære naboer om støy fra havna Delmål 6.3 HAV har høy bevissthet om støy og skal investere og velge støysvakt utstyr. HAV forventer at havnekunder og egne leverandører jobber målrettet for å redusere støy fra egen virksomhet i havna 19

HAVs strategier om støyhåndtering HAV fortsetter å overvåke støy i havna, klager evalueres og nye tiltak til forebygging foreslås. HAV gjør alle kunder og aktører i havna bevisste på støy, og avstand til nære naboer. HAV fokuserer på å holde støyende havneaktivitet i kjernetiden mellom 07-19.00. HAV skal i dialog med havnas aktører bidra til lite støy om natten kl. 23-07.00. HAV krever at kunder overholder støyforskriftene, foretar egne støyvurderinger og tiltak ved behov. 20

7. Naturmangfold Oslo og Akershus har et svært rikt plante- og dyreliv. HAV jobber for å bevare sårbare stedegne arter og bekjempe fremmede arter. Spesielt øyene i indre Oslofjord har mange sårbare og artsrike områder. Havneaktivitet kan påvirke, og HAV jobber forebyggende for å redusere risiko. På land er den største utfordringen fremmede arter som truer med å utkonkurrere de stedegne artene. HAV bekjemper fremmede arter hver sesong, og gjør det vi kan for å hindre dem i å spre seg til de vernede områdene rundt Oslo havn. HAV overvåker og bidrar til å beskytte de få ønskede artene som finnes i Oslo havns geografiske område. 2017 var første året uten fremmedarten, Boersvineblom, siden den ble oppdaget i 2010. Dette skyldes systematisk arbeid med å fjerne uønskede arter. HAV har en aktiv bekjempelse og overvåker årlig fremmede arter på land. HAV ønsker å bidra til at Vannområde Oslo tilfredsstiller Vannforskriftens krav om god økologisk og kjemisk tilstand. Det er satt ut kunstige rev og blåskjelltau på Tjuvholmen. Revene kan bidra til et sunnere økosystem. HAVs hovedmål om naturmangfold HAV som grunneier vil i samarbeid med havnekunder og entreprenører bidra til å beskytte sårbare arter i nærområdet på land og langs våre kaier Delmål 7.1 HAV har som mål å bidra til økt naturmangfold og bevaring av stedegne arter i egne grøntområder og buffersoner i og rundt havna Delmål 7.2 HAV skal spre kunnskap om naturmangfold og sårbarheten til naturområder i og rundt Oslo havn Delmål 7.3 HAV prioriterer bekjempelsen av fremmede arter som har kommet til Oslo med sjøtransport 21

HAVs strategier for å bevare naturmangfoldet 2018-2022 HAV planter stedegne arter for å bevare det lokale naturmangfoldet HAV fokuserer på bekjempelsen mot fremmede arter som har ankommet sjøveien HAV vurderer og tilrettelegger for beskyttelse av og økt naturmangfold tidlig i planlegging og gjennomføring av prosjekter på land og langs kaiene 22