Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen
Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig?
Geografisk nivå: Viken Fylkene Regionene Kommunene
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 205 130 125 120 185 115 110 105 100 165 95 90 145 125 105 Viken 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 85 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 125 Ål Aremark Ås Asker Askim Aurskog Høland Bærum Drammen Eidsberg Eidsvoll Enebakk Fet Flå Flesberg Fredrikstad Frogn Gjerdrum Gol Halden Hemsedal Hobøl Hol Hole Hurdal Hurum Hvaler Kongsberg Krødsherad Lier Lørenskog Marker Modum Moss Nannestad Nedre Eiker Nes Nesodden Nittedal Nore og Uvdal Oppegård Øvre Eiker Råde Rælingen Rakkestad Ringerike Rollag Rømskog Røyken Rygge Sarpsborg Sigdal Skedsmo Ski Skiptvet Sørum Spydeberg Trøgstad Ullensaker Våler Vestby 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 160 150 140 130 120 110 100 90 131 Akershus Buskerud Østfold 119 Drammensregionen Follo Halden Hallingdal Indre Østfold Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Mosseregionen Nedre Glomma Nedre Romerike Nye Asker og Bærum Øvre Romerike Ringerike/Hole 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
Befolkningsvekst regionvis 2008-2017
Befolkningsvekst kommunevis 2008-2017
Data og beskrivende statistikk Arbeidsplasser Sektor Bransje Pendling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging (Klima og miljø) (Folkehelse)
Sammenhenger Arbeidsplasser Sektor Bransje - næringsstruktur Pendling - arbeidsmarked Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging
Strukturendringer Arbeidsplasser Sektor Bransje Pendling Strukturelle drivkrefter Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Sentralisering Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging
Befolkningsvekst kommunevis 2008-2017
Nettoflyttingen påvirker alderssammensetningen og fødselsbalansen på lang sikt. Nettoflytting Fødselsoverskudd Det er derfor nettoflyttingen det er viktig å forstå drivkreftene for.
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Innflytting til Norge Sentralisering og arbeidsplassvekst + + Bostedsattraktivitet Stedets nettoflytting
Nettoflytting 2011 Alle kommunene i Viken hadde netto innflytting Nettoflytting 2017 12 kommuner i Viken hadde netto utflytting Norges innvandring påvirker nettoflyttingen og befolkningsveksten i alle kommuner likt. Men varierer kraftig over tid.
Folk flytter fra periferi (små og isolerte kommuner) til sentrum (store kommuner i store arbeidsmarkeder) Sentralisering og lokalisering Forventet nettoflytting Effekt av arbeidsplassvekst i egen kommune Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker også flyttebalansen.
Bostedsattraktiviteten er målt som differansen mellom faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting. Noen kommuner har høyere nettoflytting enn forventet. De er attraktive som bosted. Andre har lavere nettoflytting enn forventet. Bostedsattraktivitet
Boligbygging kan forklare mye av forskjellene i bostedsattraktivitet. Bostedsattraktivitet Boligbygging Boligbygging i Oslo
Befolkningsvekst i kommunene i Viken 2008-2017, dekomponert i effekt fra strukturelle drivkrefter, effekt av arbeidsplassvekst i egen kommune, fødselsbalanse og bostedsattraktivitet.
Se Web-analysene for å få figuren i andre perioder. Befolkningsvekst i regionene i Viken 2008-2017, dekomponert i effekt fra strukturelle drivkrefter, effekt av arbeidsplassvekst i egenkommune, fødselsbalanse og bostedsattraktivitet.
Arbeidsplassvekst i næringslivet
Arbeidsplassvekst i næringslivet Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene 2008-2017
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Bransjestruktur og befolkningsvekst + + Næringsattraktivitet Stedets arbeidsplassvekst
Strukturelle drivere for arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjeeffekt Befolkningseffekt
Strukturelle drivere endres, f eks gjennom oljekrise Bransjeeffekt 2008-2014 Bransjeeffekt 2015-2017
Arbeidsplassvekst i næringslivet 2008-2017 Forventet vekst Faktisk vekst Næringsattraktivitet
Faktisk vekst Forventet vekst Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst i næringslivet 2008-2017
Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og næringsattraktivitet 2008-2017. Summen er lik faktisk vekst.
Se Web-analysene for å få figuren i andre perioder. Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og næringsattraktivitet 2008-2017. Summen er lik faktisk vekst.
Scenariomodell
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Stedets vekst Sannsynlig utvikling gitt forutsetninger om nasjonal vekst i strukturell utvikling Hvordan scenariene påvirkes av endringer i forutsetningene Mulighetsrom høyeste og laveste sannsynlige utvikling basert på stedets attraktivitet
Innvandring Faktisk 1,2 Innvandringen til 1,0 0,99 0,95 Norge stuper 0,8 0,6 0,4 0,39 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Innvandring 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge har stupt både raskere og dypere enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,39 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Innvandring 1,2 Faktisk SSB 4M Lavvekstscenario Innvandringen til Norge er på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4 Fruktbarhet 64 000 62 000 Fødte 61 992 Det ble født 61 992 barn i Norge i 2009. 60 000 58 000 Siste 12 måneder ble det født 56 205. 56 000 54 000 52 000 56 205 50 000
Fruktbarhet Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. Har vært synkende siden 2009. 1,61 i 2017. Antakelig under 1,6 siste 12 måneder. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2002 2004 Lav SSBs 4M Faktisk 1,98 1,71 1,66 1,50 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Kan synke videre ned til 1,5 som er normalt i Vest- Europa Fruktbarheten i Norge
85000 80000 Lavvekst Normal 81645 78174 Drammen ligger an til å få vekst i befolkningen. 75000 70000 65000 60000 Høyvekst Normal SSB 4M Faktisk 74305 Men vil ikke få vekst som framskrevet i SSBs middelframskriving. 55000 50000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med normal attraktivitet. 2030
Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.
Bostedsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Attraktive for både bosetting og næringsliv 0,0-1,0-2,0-3,0 Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
Drammen kan få en bedre utvikling dersom de skaper høyere attraktivitet for næringsliv og bosetting. Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Buskerud i perioden 2007-2016.
85000 Dersom veksten i Norge blir lav, vil Drammen få mellom 71 452 og 77 578 innbyggere i 2030. 80000 75000 70000 65000 60000 55000 50000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 81645 77578 74305 71452 Lavvekst Normal Lavvekst Lav attraktivitet Lavvekst Høy attraktivitet SSB 4M Faktisk 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med lav nasjonal vekst.
2011 2016 2017 2022 2030 Kommuner i Norge med vekst i folketallet.
37000 Scenarier fra de regionale analysene 2017 36000 35000 34000 33000 35259 Scenario 1 35947 33764 32000 Scenario 2 32071 31000 Scenario 3 Scenario 4 30000 Faktisk 30117 29000 28000 27000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for antall barn i skolealder 6-15 år, i Østfold.
Scenarier fra de regionale analysene 2017 Scenarier for antall barn i videregående alder 16-19 år, i Akershus.
6,0 Scenarier fra de regionale analysene 2017 5,0 4,0 5,0 4,3 3,0 2,0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 3,4 3,1 1,0 0,0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for forsørgerbyrde, antall 20-66 år per person 66+, i Buskerud.
Scenariomodellen 2018 blir interaktiv: Brukerne velger selv de strukturelle betingelsene, framtidig innvandring, fruktbarhet og strukturell utvikling. Brukerne kan legge inn attraktivitet, lav, middels og høy, for å se hele mulighetsrommet. Scenariomodellen blir oppdatert med nye data så snart de er tilgjengelige.
Andre tema som kommer i de interaktive web-analysene: Utdanning (tilgjengelig nå) Verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer kommer etter at regnskapene for 2017 blir tilgjengelige.
Hvilken samfunnsutfordring skal angripes? 1. Sørge for befolkningsvekst i hele Viken? 2. Skape større innflytting for å unngå sterk økning av forsørgerbyrde og sterkt fallende antall barn? 3. Skape større vekst i verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet? I Viken samlet eller i alle deler av Viken? 4. Øke utdanningsnivået? I befolkning eller næringsliv? Hvorfor? 5. Hvordan skal Viken skape endring? Gjennom store grep for å skape bedre forutsetninger? (samferdsel, universiteter, rammebetingelser, etc) Eller gjennom å gjøre kommuner og regioner dyktigere til å påvirke samfunnsutviklingen?
Takk for meg! Knut Vareide
Verkstedsindustri Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Lokaliseringskvotienter
Overnatting Servering Aktiviteter Lokaliseringskvotienter Butikkhandel