Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Regional samling. 16.September 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Regional samling. Høst 2016

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Årsplan Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Rettferdig handel pensum i skolen

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Læreplan i fremmedspråk

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Høring - læreplaner i fremmedspråk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Samfunnsfag 7. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Samfunnsfag 9. trinn

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi

Den naturlige skolesekken

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Samfunnsfag 7. trinn

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Transkript:

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i «Nord-Trøndelag» og Nordland Torsdag 19. april Scandic Hell, Stjørdal

Velkommen! Deltakere Alice Jenssen Anita Midtgard Siri Haugum Kristian Bolkan Ketil Indbryn Stian Hjertvik Gunnar Myrland Evald Hansen Kari Hoseth Larssen Sverre Hansson Astrid Blix Heidi Rasmussen Rigmor Danielsen Reppen May Danielsen Susanne Larsen Silje Johansen Ståle Brun Margit Stavnes Linda Grimstad Marit Grande Haugdal Hilde Tødås Gunnar Stenhaug Henny Veien John Ove Bråteng Hans Estensen Andreas Langfors Åsli Ingvild Haga June Berg Elisabeth Sæthre Tone Nergård Skole Tverlandet skole, Leirfjord Tverlandet skole, Leirfjord Høknes Ungdomsskole Høknes Ungdomsskole Sørenget oppvekstsenter Sørenget oppvekstsenter Sandnes skole, Hadsel Sandnes skole, Hadsel Sandnes skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Leka skole Leka skole Nordhus skole Nordhus skole Nordhus skole Erikstad skole Erikstad skole Hunn skole Hunn skole Frosta skole Frosta skole Overhalla barne- og ungdomsskole Overhalla barne- og ungdomsskole Overhalla barne- og ungdomsskole Vanvikan skole Vanvikan skole Miljødirektoratet Nord universitet

Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo TID: 9. februar 2018 Lærernes år Konferanse Underveisarbeid 20. nov Regionsamling STED: Scandic Hell, Stjørdal TID: 19. april 2018 kl. 10:00 16:00 Regionsamling STED: Tromsø TID: 20. - 21.september 2017 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

Mål for dagen bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke bevisstheten rundt bruk av kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

Innhold 10:00 11:30 Innledning med økt om status i skoleprosjektene 11:30 12:15 Lunsj 12:15 14:00 Kritisk tenkning 14:00 14:15 Pause 14:15 16:00 Potensialet og framtidsplanlegging i eget prosjekt

Hva ser du på bildet?

Har du noen tanker eller følelser rundt bildet?

Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

Kan dette bildet knyttes til noe du har jobbet med på skolen? (i andre fag?)

Kompetansemål LK06 Naturfag Etter7. trinn: forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Etter 10. trinn: forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

KRLE Etter7. trinn: samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter10. trinn: drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

Samfunnsfag Etter 7. trinn: - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Etter 10. trinn: - gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Norsk Etter 7. trinn: - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Etter 10. trinn: - presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Bilder som en innfallsvinkel når man skal jobbe med komplekse problemstillinger Alle kan si noe om bildet Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk-par-del - en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, fortelle og diskutere Avdekker elevenes forkunnskaper Elevene får del i andres antagelser og meninger Bildet kan være en enkel inngang til et komplisert tema for eksempel klimaendringer - global oppvarming. Et komplekst tema som flere fag bør være med å diskutere.

Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene og erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement og forståelse

Over til erfaringsdeling i eget Hva er status i dag? prosjekt Først i egen skole Deretter deling med samarbeidsskole ved bordet

Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling og planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet og samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet? Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokalsamfunnet?

Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn og samarbeid med eksterne

Erfaringsdeling Egen skole 20 min: Status i dag hva har vi fått til? Ta utgangspunkt i de sentrale UBU-faktorene og noter ned for egen skole. Deling med samarbeidsskole 20 min: Del med annen skole rundt de sentrale UBU-faktorene

11.30 12.15 LUNSJ

KRITISK TENKNING

Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1) Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk par - del

Mange kjennetegn på en kritisk tenker..

Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som ligger i konvolutten 2. Prøv og grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier kom dere frem til?

Hvilke kategorier kom dere frem til?

Kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Søker bevis for å støtte antagelser Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Skiller mellom fakta og meninger Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

også i ny definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. - Fra Overordnet del (2017)

Inngangsspørsmål for å få i gang refleksjon knyttet til kritisk tenkning

POTENSIALET OG FRAMTIDS- PLANLEGGING I EGET PROSJEKT.

Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

Erfaringsdeling Grupper 20 min: Idemyldring - hva er mulig å få til i egne prosjekter få innspill. Ta med innspill på Post-it lappene. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole -25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder (15 min).

Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling og planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet og samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn og samarbeid med eksterne

E-post til rektor

Videre arbeid Årsrapport 25. juni 2018 https://www.natursek ken.no/seksjon.html?t id=2179247 Deltaker neste år Regionale samlinger september 2018 Nasjonal konferansen februar 2019 Regionale samlinger april 2019 https://www.natursekken. no

Takk for laget i dag og god tur heim! Lykke til videre med arbeidet!