9.mars 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018

Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 9.mars 2018 Inger Bergkastet

MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Få tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

Rammeplan for barnehagen Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

Historikk Undervisning Læringsmiljø

Læringsmiljø Undervisning

Hver mann for seg- versus kollektiv profesjonsutvikling

Ekstremt langsiktig arbeid..

Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til "for et trygt og godt skolemiljø"

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

Veileder utdanningsdirektoratet: Barnehagen skal sikre trivsel og gode psykososiale forhold for barna i deres nye hverdag. Nedenfor omtales noen viktige forhold som er grunnleggende for et godt psykososialt miljø. Psykososial helse forbindes med opplevelser av: Trygghet Mestring Nærhet Livsglede

Helsebegrepet beskrives i dag på ulike måter. Det dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer som for eksempel sykdom, mobbing og skade, men like mye om tilstedeværelse av positive faktorer som trivsel, overskudd, mestring, sosial støtte m.m.

En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk

En tradisjon må utfordres. Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens randsone (uro, mobbing.) Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976) Klar arbeidsdeling Lite dialog eller kunnskapsoverføring

Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008)

Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi

Vår oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer

Våre viktigste oppgaver MESTRING Jeg får til, jeg kan lære meg ting OMSORG Noen liker meg, passer på meg, hjelper meg og tåler meg VENNSKAP Jeg er med, jeg hører til. noen liker å være med meg, jeg får til å leke med de andre, jeg er betydningsfull for noen andre

Gammel forståelse Læringsmiljø Undervisning

Risikovurdere og planlegge for aktivitet... 10% 90% 100% Sosial og emosjonell læring Faglig læring En læringsøkt

Risikovurdere og planlegge for aktivitet 50% 50% 100% Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre

«Jeg skal rydde opp, men jeg glemmer det da» Gutt 9

Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente, 16

Hvorfor kollektiv profesjonsutvikling? Målet er alltid en forbedring av barnas faglige og sosiale utvikling Veien dit er en endring eller justering i barnehagens praksis, slik at barnet har et større utbytte av innsatsen Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens/barnehagens ansatte

Hvorfor er utviklingsarbeid krevende? Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings- arbeid. (Fullan, 2005). Kultur skaper vi sammen over tid den må vedlikeholdes og skjermes

Rike spørsmål og inkludering undervisning Hva ser du? Hva tror du? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?

Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William

Hvem skal ut? Hvorfor?

Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig K-06

Hva ser du? Stikkord/setninger (5 min)

Påstander

Kims lek

Effekten Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre Elevene utfordrer svarene til medelever Flere svaralternativer og løsninger kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre forventninger til dem. Pedagogisk forskningsinstitutt UiO

Hva påvirker motivasjonen? Mestringsforventning Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer spesielt i starten av en læringsprosess Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet Påvirker valg det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997) Skaalvik/Skaalvik 2016

Møte svar klokt

Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek? Betydningen av en signifikant annen

Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

Hvilke forventninger? Hvilken atferd ønsker vi at barna skal vise mot hverandre og mot voksne?

Innspill til forventningene Barna besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa? Hva skal til for at du skal lære mest mulig?

Slik vil vi ha det Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro/læringslyd Følge beskjeder Holde god orden Vise respekt for hverandre

Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i.. Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Hva skal vi minne hverandre på i forhold til reglene vi har laget?

Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

Lurt å si... Oppsal skole

å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg

Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

FORVENTNING LÆRERRUTINE

Tomatsuppe Oppskrift 1. Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Oppskrift 2. Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig

Negativt formulert Ikke gå rundt i rommet når vi spiser. Ikke prat høyt eller rop. Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra. Ikke plag eller snakk stygt til den du sitter sammen med. Positivt formulert Vi sitter rolig på plassen når vi spiser. Vi snakker med lav stemme. Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det. Vi snakker hyggelig med dem vi sitter sammen med. Bli god på SFO

Skanne feller og lete etter nye tiltak/rutiner Overganger Spisesituasjonen Utelek Dager med vikarer Innredning Ryddighet Garderober/ganger

Gode beskjeder øker mestring og minsker avmakt Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Det første først, det siste sist Når noen må hjelpes tilbake på sporet vennlig korrigering Naboros Ta på seg skylden Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom. Det handler om måten vi gjør det på

Utarbeidelse av rutiner/felles støtte Lærerne besvarer skriftlig hver for seg Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

Start arbeidet i fredstid «Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte «...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»

«Da er det godt å vite at vi alle har felles mål»... sa Julie videre «For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for barnet/ungdommen deres: Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle. Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»

20 1 Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling Lovdata

FNs barnekonvensjon: Art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Art. 12: Barnets rett til å bli hørt

Vi vet fra Udir, forskningsoppsummering 2018 Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i samarbeidet Det er også dokumentert at et positivt skole hjem samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for læring og utvikling Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og der sentrale verdier og normer bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit Forskere hevder at det dessverre lett dannes et ideelt bilde av hva en riktig foreldrerolle er, dette fører til at mange foreldre blir ekskludert fra samarbeidet fordi de ikke fyller den rollen

Flere studier viser at lærere og skoler dessverre har en tendens til å definere enkelte foreldregrupper som f.eks uengasjerte eller lite involverte, noe som vil virke negativt inn på samarbeidet med disse foreldrene Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som trenger det mest Det å snakke med noen om deres barn er i seg selv et følsomt tema, særlig hvis det handler om problemer. Slike samtaler må derfor gjennomføres med høy grad av sensitivitet og respekt. Noen foreldre vil når de blir sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske skolen En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og det er skolen som må ta ansvar for fleksibilitet og tilpasning

Hvordan snakker hjemmene Om oss? Vis at du ser og liker eleven(e) Starte samarbeid i fredstid Oppstartssamtaler Relasjon! Skolen har ansvar Hvordan oppleves samarbeidet med meg? Søk etter feedback Mail, telefoner og møter Infoskriv og ukeplan 2-3 tiltak for hver utfordring Rask respons på tiltakene

E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige kommentarer eller beskrivelser av situasjoner Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite

Løft for et godt læringsmiljø «Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»

Noen tiltak fra skolens side FORVENTNING/ MÅL LÆRERRUTINE STØTTE

Små grep, stor effekt Et konkret mål for våren: Å bli gode til å takke hverandre De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne Informerte om målet på foreldremøte La merke til fremgang og så at det fungerte

Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

John Hattie om smil og vennlighet forskningsfunn har konkludert med at smilet er et av de mest effektive verktøyene man kan bruke i mellommenneskelige undervisningssituasjoner Hvordan vi lærer, J.Hattie 201 Et eget kapittel om smilet.

SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

Selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd

Overordnet del Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

Få oversikt

Læringsstøtte faglig sosialt

Ulike barn trenger ulik støtte

Hvem er vi?

Få kontroll på meg selv Kunnskap om hva som gjør meg irritert, redd, sint, fortvilet, glad, nysgjerrig Hva trigger meg? Hva gir meg positiv energi? Kunnskap om egen tenkning når noe skjer, negative og positive spiraler Strategier for å regulere eget humør og egne tanker Strategier for søke støtte hos kollegaer Hvordan ser jeg ut når jeg mestrer og når jeg ikke mestrer negative triggere?

Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

JEG HÅPER DERE HAR:: Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Fått noen tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016: