Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall innkalte tillitsvalgte 38 Antall frammøtte tillitsvalgte 30 Sted Dato Bryne 01.11.2017 Kjønnsfordeling 11 kvinner og 19 menn Frammøteprosent 79% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter Sverre Bjørnstad presenterte saken. - Helt ferske tall fra rapportering, solgt bedre utenlands hver morgen. Stor økning på kjøttfe. o Kommentar: Fôrproblemer på vestlandet, lite for, vil påvirke melkemengde. Vanskelig med livdyrsalg. Vil påvirke melkemengde. - Underdekning på kjøtt blir stadig mindre, ca 8000 tonn. Mange ammekufjøs er under oppbygging. Blir spennende å se hva som skjer framover der, da det tar 4 år før de begynner å levere slakt. Nortura vil også at vi har med oss tanken om underdekning/overproduksjon, så man ikke går i «sauefella» på storfe også. Kjøtt i kombinasjon med melk gir sånn sett minst fallhøyde. Kommentar: Tar lengre tid og større investering å bygge opp for storfe. - Økning i semintilslutning. Finnmark i størst vekst av de nordligste fylkene. o Kommentar: Positivt å se at nord-norge øker, men negativt å se at store landbruksfylker går ned ref Rogaland. o Svar: Gardsokse og andre konkurrenter i rogaland o Kommentar: Økning i Finnmark ny generasjon mer fokus på semin blant yngre. Aktivitetsmåler som tiltak vurderes, men er en stor investerning. Svar: jobber med konkrete produsenter med lav semintilslutning, det gir effekt. Sak 3 NRF-kua ute i verden - Strategien er å ha flere kuer og doser å fordele kostnadene på, derfor eksport. Geno Møtereferat side 1
Sak 4 - Datterselskap ble avviklet i 2016, og vi gikk i samarbeid med Genus-ABS. Positivt så langt. Selger bra NRF-sæd i England, selger mer nå enn med datterselskap. Bedre netto nå, og lavere risiko. - Større potensiale i USA enn vi har utnyttet til nå. ABS jobber mer med dette nå, hvor man går på større produsenter. - Kommentar: Markedet er åpnet til Kina, muligheter her også. Geno bør også eksportere hit, da de har fokus på rene materialer osv. o Svar: starta med 7000 NRF doser, måtte gjøres forsøk og godkjennes av genkomiteen. Så kom fredsprisen, og alt stoppet helt opp. Utprøving av dosene gikk sin gang, og universitetet skrev en stor og positiv rapport. «China badly needs NR». Kina har fokus på at flere skal drikke melk. Tillit til egen produksjon er ødelagt, og de har mer tillitt til importerte varer. 6500 doser er pakket på Store Ree er på veg til å eksporteres, og flere kommer. Så eksporten til Kina er på veg. Det er betalingsvilje for kvalitet, hvis man klarer å levere. Et spennende marked for Geno. - Kommentar: Veldig positivt at Geno var inne i markedet før trøbbelet med fredsprisen. Har vært jobbet med relasjoner hele vegen mens det har vært et «kaldt» forhold mellom Kina og Norge - Kommentar: Har vi mye sæd på lager? o Svar: Nei, og det er i tillegg ikke alle okser vi har tilgjengelig, da Kina vil ha kun spesielle okser. Generelt ellers bra med sæd på lager. Prøver å levere til alle som ønsker. Oksene er prioritert i Norge først, går så til utenlandsmarked når de er ferdige innenlands. - Markedsfører oss med Hyvig i markeder sammen med Genus-ABS. - Genus-ABS er en stor aktør, og har stort fokus på forskning. - ABS selger godt av NRF, og har gode beregninger på hvor mye folk kan spare på dette. - I USA: Kjører fram hele verdikjeden, profilerer hele verdikjeden. Fairlife i USA, ala Styrk-melk i Norge. Coca Cola eier Fairlife. Mer fokus på kundeopplevelsen. - Konkurransefortrinn kan avl benyttes her? o Kraftkar ble kåret til verdens beste ost rase eller fôring har betydning? o NRF inneholder mer av stoffet kompliment som styrker immunforsvaret (samme som i morsmelk) Geno-info a) Drifts- og økonomiresultat - Økonomi: Satt ned prisen 3 ganger på grunn av høy inntekt på dosepris. KJS koster ca 40 mill totalt investeringa. Tunge investeringsløp: KJS, embryo. Satsning på Store Ree har også vært kostbart, men ligger an til mer effektiv drift. Geno Global: bedre lønnsomhet. Spermvital: Noe lavere kostnader enn budsjett, og salget øker internasjonalt. Cryo: 7 færre årsverk, mer effektiv drift. Fått en fransk konkurrent. Et selskap vi ønsker å selge på sikt, når det er mulig å få en god pris for det. - Kommentarer: Spermvital et eget selskap. Hvordan fungerer det med kostnadsføring via Geno? Svar: De har eget regnskap, eget styre og kjøper eventuelle tjenester av Geno. To forskjellig juridiske enheter. - Spermvital: Vanskelig å få nok doser tilgjengelig til å brukes. Kunne vært solgt mer. Kommer likt eller noe dårligere ut en ordinær sæd. Kan det henge sammen med bruken? - Kommentar: Blir brukt på kyr man er usikre på brunsten. Brukes feil. Også vanskelig å ha nok tilgjengelig på dunk, skaper mest kundeklager. Side med SV-okser inn i oksekatalogen? SV-doser: Vanskelig å ha mye tilgjengelig, da det er enklere og krever mindre å produsere enn SV-doser. - Endringer i faktureringsrutiner slutt på trekk over meierioppgjør på grunn av nye regler. Kommer fakturaer framover, husk at de må betales! Uten fakturagebyr ut året, inntil folk får valgt faktureringsmåte. EHF-faktura er mulig. - Spermvital-okser framover: velges på egenskap og ikke spesielle okser. Ønskelig at tilgjengeligheten øker. GENO Møtereferat - side 2
- Braut: Tok litt av, fikk fokus på avlsarbeidet. Tar selvkritikk på «personifisering». Og litt kjapp slakting etterpå. Et stort engasjement, et «minefelt» som preges av NOAH og veganere. Satte fokus på hele husdyrholdet. Kommer ikke til å gjøre noe lignende igjen! Nederland ønsket å ha oksen, fikk nei fra Geno. Hodet utstoppes. Fått mange tilbakemeldinger både fra bønder og andre, stort engasjement. Noe negativt, men også en del positivt. b) Valgordning i Geno - Styremedlem Hans Einar Stendahl presenterer. - Har utfordringer med at valgkomiteen har store områder å forholde seg til. - Valgkomiteen har noen utfordringer, meldte dette tilbake til årsmøtet. - Har 3 alternativer i realiteten for veien videre. - Valgkomiteen: Hvem innstiller på kandidater til årsmøteutsendingene, er ikke hensyntatt i disse tre alternativene. - Innspill fra gruppearbeid: o Gruppe 1: Vært vanskelig å finne folk, tungrodd system i Tine og Geno. Vanskelig å sitte i valgkomite i produsentlaget i Tine, vanskelig å finne navn som skal meldes videre til regional og sentralt valgkomite. Kjenner ikke folkene. Alternativ 2 kommer fram som et godt alternativ. Geno-kontaktene har fått tilliten fra produsentlagene til å møtes, og bør da kunne velge årssamlinger. Valgkomiteen burde også vært valgt av Genokontaktene. Sitter på førstehåndsinfo fra Geno, ansiktet utad fra Geno i produsentlaget. Skal det skapes bedre kontakt med Geno, må Genokontaktene brukes mer. Sentral/regional valgkomite bør være med på høstmøtene, bruke tida til møtene osv. geno-kontaktene vet hvem de vil stemme på, og stemme på lokale folk de kjenner. o Gruppe 2: Går for alternativ 2. Starter i produsentlaget, velge hvem som skal være Geno-kontakt, velge den de mener er best skikket, og da møter på Høstmøtet. Dette møtet velger blant Geno-kontaktene, og evt årsmøteutsending, at årsmøteutsendingene velges i dette forumet. Dette betyr at høstmøtet må formaliseres. Alle alternativene har foredeler og ulemper, brister i alle alternativer. Hvis målet er å finne de beste utsendingene, mener de alt 2 er best. Bedre for valgkomiteen med alternativ 2, kan lette jobben. 2-dagersmøte. o Gruppe 3: Har arbeida lenge for alternativ 2, har vært prata på lenge i dette området. Fikk til svar at de ikke var formalisert, og det ikke var aktuelt. Går for alternativ 2. Det er mange utfordringer med dagens valgordning. Årsmøteutsending blir valgt over 1 år i forvegen. Bør være Geno-kontakt i tillegg, bør henge sammen (det gjør det ikke i dag). Mer formalisert Finne kandidater, bør kunne begynne å arbeides med tidlig. o Gruppe 4: Alternativ 1, fortsette med dagens ordning på veg mot alternativ 3. Ønsker fortsatt 2-dagers høstmøte, for å treffe de andre Genokontaktene, og treffe valgkomiteen. Hvis en avlsrådgiver reiser rundt over større områder, kan også denne gi innspill til valgkomiteen hvis h*n treffer på gode kandidater. o Gruppe 5: GENO Møtereferat - side 3
Fungert dårlig sånn det har vært. Har ikke visst hvem han har valgt, tilfeldig. Alternativ 2, formalisere høsmøter. Geno-kontaktene får da en viktigere rolle, som gir mer arbeid til de lokale valgkomiteene for å finne engasjerte folk. o Gruppe 6: Alternativ 2. o Andre kommentarer: Geno-kontakten skal være med i AU i produsentlaget, blir 2 verv. Kan også bli årsmøteutsending. Det er ønskelig å ha egen Geno-kontakt, men noen steder er man også leder. Produsentlagene bør bli mer bevisst på hvem de velger som Genokontakt i produsentlaget. Plassert ansvar på en person. Tine: Primært skal Geno-kontakten velges ut fra AU-medlemmene, men bør velges andre hvis noen er svært interessert i Geno. Kommentar digitale valg: Hvis vi skal ha det, trenger vi ikke ha en valgkomité. Blir en annen type valg? Lite økonomi i laget til å ha mye aktivitet eller møtevirksomhet lenger på grunn av lange reiseavstander. Hvis 1 øre av hver melkeliter kunne vært tatt tilbake til produsentlagsarbeidet, hadde det kunne skapt mer aktivitet i laga. Er ikke noe krav å være Geno-kontakt som årsmøteutsending, så det MÅ ikke være rigid. Viktigste er å velge folk som er interessert og taler Geno sin sak. Rotete med en slik valgordning per i dag. Fint med mulighet for å melde inn forslag på hjemmesida til Geno. Sak 5 GS-hunndyr og Big Data - Nesten alle okser i Geno i alle år er geno-typa. Siste nå fra 70-tallet. Supplert med noen importokser. Gir større sikkerhet. - Merking av okser med fruktbarhetsdelesjonen, hvordan fungerer dette? - Usikker far i kukontrollen får ikke bestilt GS-test i kukontrollen på disse dyrene for å finne far. Hva er beste løsning her? Får ikke GS-testet kalver etter gardsokse. - Viktig at prisen per GS-prøve gikk ned til 250kr for at flere skal teste dyrene. - Sammenheng med kjønnsseparert sæd, at man bruker KJS på de beste dominerende kvigene. På de dyra som ikke er fullt så gode, kan man da bruke til bruksdyrkrysning/kjøttfe. Pakkeløsning med KJS, GS-prøver og kjøttfekrysning optimal sammensetning. - Kan bli fortere innavl med GS enn tidligere, så dette må nøye overvåkes. - Kukontrollen er viktigere enn noen gang, veldig viktig med fenotyper i tillegg til genotyper. - Kommentar: Mener metan er noe «oppskrytt» at skal være et problem nå. Svar: Har vært like mye ku for 50 og 100 år sida som i dag, så at landbruket skal få skylda for økende utslipp er litt håpløst. Vi må ha fokuset på fôrutnyttelsen, siden det er en sammenheng mellom dette og metanutslipp. Sak 6 Innfasing av embryo i avlsarbeidet på NRF - Mor til oksekalv blir stadig viktigere, mer å hente her. - Vil variere hvor mange egg som plukkes fra hver kvige. - Ca 10 oksekalver per embryo-ku, er optimalt. - Tenkt opptil 90-100 embryokviger, hvis de hver seg får 20 okseembryo, er det ypperlig kvalitet å velge 60-70 eliteokser fra. - Må over på dette siden vil tilbyr kjønnsseparering. GENO Møtereferat - side 4
- Kommentar: Ønske om at Geno sender ut en invitasjon til å gjøre en GS test. Svar: Geno velger seg ut aktuelle kviger og sender en forespørsel om GS-test. Vanskelig å komme gjennom nåløyet. - GS tallet på embryokviger vil ligge tett oppunder 50 framover, ikke 30 som nå. - Da vil avkommene bli enda bedre, og ligge tett oppunder 60. Skalaen blir også forhåpentligvis nedskalert etter hvert. - Kan ikke tilby dette over hele landet fra dag 1 på grunn av kompetanse hos veterinærer. Vil være en gradvis opptrapping av opplæring. - Ville dere kjøpt et embryo? Hva ville dere være villig til å betale? Kommentar: Kommer an på prisen. La inn av Wagiu, betalte noen tusenlapper. Må være kompetente folk som gjør det. Kommentar: Hvor mye ekstra kan man hente på å bruke embryo. Er det mer usikkert og kostbart er det usikkert på om det er interessant, eller hvor interessant det er. Hvis man har ei besetning man må løfte fort, så kan det være aktuelt, men har såpass gode okser på ordinær sæd, at det er usikkert om det koster. - Kommentar: Hvor langt har man kommet i nabolandene? Svar: Viking har en stor lab i Finland. Har drevet på en stund. Nederland har kommet litt på veg. - Kommentar: Skulle vært forbud med gardsokse! - Produsenter som kjøper embryo må inngå avtale om at hvis det blir en oksekalv som Geno ikke skal kjøpe, ikke brukes som gardsokse, og skal meldes inn til slakt. Et tillitsforhold. - 50% sjanse for ei god kvige som kan bli i besetningen, mens 50% for å få en okse, som kanskje blir kjøpt. - Kommentar: Må øke kompetansen hos noen veterinærer til å begynne med, men ha tålmodighet før flere får samme kompetanse. - Kommentar: Kan de bestilles om kjønnsseparert? Svar: Ikke i starten, men muligheten kommer etter hvert. Et alternativ kan være er å lage kun okseembryo, GS-teste de først, og så legge inn bare ca 500 embryo. En lang vei dit. Starter med blanda sæd. - Kommentar: Ha kjønnsseparert sæd på de kvigene man får kjøpt tilbake. Svar: Når kviga skal i retur, trenger man ikke tenke embryo, men at den er inseminert med ordinær eller kjs-sæd. Her bør det være dialog med produsenten som skal kjøpe kviga tilbake, om hva den skal insemineres med. Det er såpass få dyr, at dette burde kunne vært mulig å ha en dialog på det. - Vi er helt avhengige av entusiasme hos produsentene! Sak 7 Status kjønnsseparert sæd - Økende interesse for KJS, og Geno har hatt utfordring på leveringsdyktighet. Sendte okser og sæd til England, men ikke optimalt. Et viktig grep for medlemmene å investere her. Ei stor investering, lav produksjonskapasitet. - Hunceller har mer DNA enn hannceller. Laser som skyter ut hannceller. Denne teknologien behandler cellene noe bedre enn Cogent som vi har brukt tidligere. Blir spennende å se utviklingen på hvordan NRF-dosene er framover. - Pris: ala samme pris på KJS-doser som i dag, men uten spesialgebyret. Ser på dette gjennom et nytt distribusjonsprosjekt. Har høyt svinn per i dag, noe som må reduseres. - Gamle eliteoksefjøset er nå ombygd, og det lages to lab er der. - Skal være mulig å produseres både hann- og hunceller. Vi begynner med hunceller, men skal være mulig å bruke maskina til hanceller også, ved omstilling av maskinene. Også aktuelt i forhold til embryoprosjektet. - Justeres i forhold til renhet. - Kostbart. Skiftordning, 6 personer på 2 skift ila en dag. - Strategisk viktig i forhold til økning på kjøttfe. - Diskusjon med TYR i forhold til pris. - En stor fordel i forhold til avlsframgangen i hver generasjon. Godt verktøy for de som ønsker å bruke det. - Kommentar: Kommer det i dunkene? GENO Møtereferat - side 5
o Svar: Ambisjonen er at dette er i dunkene, og man skal slippe spesialbestilling. Forutsetter at vi får til et system som gir lite svinn. - Klima og landbruk: Dette går inn som et klimatiltak. Mest klimavennlige er når en kalv blir født av ei melkeku. Halve utslippet enn når kalven er født av ei ammeku. - Det er en soliditet i Geno økonomisk til å gjøre denne investeringen, selv om det kanskje ikke er helt «logisk». - Kommentar: Er det tollbarrierer? o Svar: Nei, helsekrav - Kommentar: Skal ABS ha noe per dose vi produserer? o Svar: Forretningsmodell, kjøper utstyret og betaler per dose til ABS. - Vi er de eneste i Europa som har denne teknologien (ABS). o Mange seminselskap har Sexing-technology, den vi har brukt hos Cogent. - Kommer dette til å selge seg selv? Eller må det selges ut mer i forhold til produsentene? o Svar: Gjøre ala SV til å begynne med, varierende start. Dette vil selge, få det ut i dunkene, og få økt tilslagsprosenten. - Kapasitet må bygges opp fra Geno sin side, er innkjøring på systemet. - Prisen er ikke så ille, men vanskeligere med tilgjengeligheten. - Viktig å gjøre investeringen nå. - Geno-kontaktene har et stort ansvar å få dette inn hos produsentlagene kan Geno lage noe konkret som kontaktene kan ha med inn på møter. Lag en PPT som «selger seg selv». Sak 8 Erfaringer med okser i nytt produksjonssystem på Store Ree - Litt startproblemer med nytt fjøs. - Oksene som kommer fra Øyer er ikke store, ca 1 år. Sak 9 - Åpen post Genredigering hvordan stiller Geno seg til dette? Vi har sendt en søknad nå, i forbindelse med flere aktører, for å kunne bli bedre kjent med teknologien. På cellenivå, ikke levende vesener. EU har ikke bestemt seg, landbruket må bestemme seg snart. CISPR: Går inn med et gen som eksisterer i arten din, klippe ut den delen man vil endre på, og sette inn det genet man ønsker. Bruke det på ting som vil bedre dyrevelferdsmessige tiltak i såfall. Varsomhetsinngang. Må ikke starte med at næringa sier nei, ala GMO-debatten. Umulig å se at endringen er genredigert, da dette kunne vært en mutasjon i arten. Et forsøk; 80 embryo lagt inn, 2 levendefødte kalver. ABS har kjøpt patentet på CRISPR-teknologien. Første purkene som er resisten mot PNRR-sykdommen. Bondelaget har tatt ansvaret for å holde tak i denne prosessen på vegne av næringa. Hvis vi ikke vurderer teknologien kan vi dette av i utviklingen internasjonalt, spesielt kanskje svinenæringa. - Engasjement o Sliter med avlsinteressen i Ytre Helgeland. Er litt frustrerende for Genokontakten. Savner «guts» i laget på dette, er så mye å hente på dette for produsentene. Ta en runde på mulighetene med GS i forbindelse med markedsuka i nord, april 2018. Mange faktorer spiller inn, geografi osv. o Sett opp konkrete eksempler / regnestykker som viser verdien av konkret avlsarbeid. Viser det økonomisk for bonden hva som er utslaget. Utfordringa er å få det videre ut til produsentene i produsentlaga. Har verktøy for gardsokse, bør ha det også for GS-tester osv. o Årsmøteutsendinger er oppfordret på å reise rundt på årssamlinger i produsentlaga. Skaper ofte litt mer fokus på Geno. o Dårlige avlsrådgivere kan påvirke avlsfokuset, dårlig salg av avlsplaner i nord. o Mulig å invitere avlsrådgivere fra andre områder for å ha innspill (internt Tine) GENO Møtereferat - side 6
- Eksteriørbedømming / kvigemåling av avlsrådgivere, bør vel konsekvent være GStestet? Svar: burde vært slik. Kvigemåling bør nå dreies over til både kviger og kyr i forhold til GS-verdier. En målsetting å få dette til. Ønskelig med så mange som mulig registreringer per fjøs som mulig. Se på om dette er noe som kan vurderes! Fenotype og genotype på hvert dyr er gull! - Skryt til Geno for ei felles samling for Nord-Norge veldig bra! Tromsø er ikke sikkert er beste sted, kan jo også være Hamar. Reise internt er vanskelig, reise til Oslo er lettere. Ha Høstmøter på Hamar? Så får Geno-kontakter også sett Hamar. Billigere! Hyggelig å treffe folk i samme verv i flere produsentlag. - Når kan produsenten få svar på GS-tester? Noen hadde sendt inn prøver i august, men ikke fått svar enda. Svar: Oksekalver må være inne på Øyer innen de er 5 mnd, så må jo få svar. Venter på svar i forhold til nye avlsverdiberegninger, som kan ta noe tid. Bør få raskere svar med tanke på salg osv. Alle produsenter får svar. Kommentar: Kan evt komme sms om at det tar noe tid eller venter på ytterligere data e.l., for at bonden skal vite mer underveis. - Går ofte lang tid fra nye eliteokser kommer til de blir tilgjengelig dunkene hos noen, opptil 1 mnd. Gir ofte mye ekstraarbeid for bonden hvis avlsplan er oppdatert, og inseminør har gamle doser i dunkene. Burde evt vært en hake for å velge gamle okser i avlsplanen. Svar: Skaper mest kundeklager. Ser på distribusjon i nytt prosjekt, og en ny avlsplan som er tilpasset dagens opplegg. En ide er å kunne tilpasse avlsplan etter hva inseminør har i dunken. - Avslag på okser som har vært tatt inn, men går ut. Ønsker gjerne mer info om hvorfor den er slakta. Svar: Dette ble forenklet med sms-varslinga. Når det er 6000 kalver ca som skal ha tilbakemelding, derfor forenklet. Ofte veldig detaljerte grunner til akkurat den oksen gikk ut, så derfor er dette forenklet. Men hadde vært best fra produsentens ståsted å vite mer. - Tilgjengelighet i dunkene. Sist var det nord-norge som ikke fikk dosene. Nå sist i nordnorge kom bilen på torsdag, og nye eliteokser kom mandagen etter, så da ble det 5 uker til neste levering. Svar: Dette må optimaliseres. - GS-tester av kviger, hvor lang tid tar det før det kommer svar? Svar: Per nå er det 4-8 uker. Vært litt krevende på grunn av stor pågang, både hos laboratoriet og BioBank. Har også vært noen problemer, som skaper noe forsinkelser. Så fort data er tilbake fra laboratoriene, er avlsverdiene ferdig beregnet etter ca 3-5 dager etter at de har kommet tilbake til Geno. Da går de rett til Kukontrollen. Kanskje vi må bruke andre leverandører i tillegg, for å ta unna stor pågang. Får tilbakemelding senere på en flyt-plan som estimerer hvor lang tid det vil ta. Svar på prøvene kommer direkte inn i Kukontrollen. - Avlsrådgivere, savner besøket hvor man felles vurderte kviger osv. Lite entusiasme. Svar Tine: Har tidligere vært 2 personer, øst og vest. Har en vikar i Alta, under opplæring. Kan brukes i Finnmark + Nord-Troms. Regionen skal slås sammen. Kommentar: Geno er vel den beste rådgiveren på hvem som er de beste dyrene, og burde si hvilke kyr som bør insemineres med hvilken okse for å få best mulig avkom, med de datasystemene som er. Bør rangeres i Geno avlsplan hvilke kyr man bør satse videre på, et verktøy for å si noe om hvem som er rekrutteringsmødre. Svar Geno: jobber med en revisjon av avlsplansprogrammet, for å optimaliseres dette. Er i startfasen på dette, Anne Guro Larsgard leder dette arbeidet. - Kjønnsseparert sæd tilgjengelig fra februar 2018 hvis alt går etter planen. GENO Møtereferat - side 7
- Har vært utfordring på rådgiversida fra Tine, så det er tydelig at Geno må ta sin rolle i dette for å betjene bøndene. Sende ut melding for hvilke kyr man bør satse videre på. Svar: Avlsplan Super ble utforma før GS ble innført, så denne bør vel i framtida kunne fokusere mer på GS-verdier. Ha en samtale med Tine også, hva dette bør være i framtida. Det ene er det tekniske og det andre er avlsrådgivingsmodellen. - Mest å hente for produsentene på å utvikle dataprogrammer som bonden selv kan bruke til å hjelpe seg i sin besetning. Gjerne i kombinasjon med en rådgiver som man kan diskutere med, som ikke må reise rundt, men å ha noen å prate med. Svar: Ha dataprogrammer som ligger til rette i Geno Avlsplan, men også ha en rådgiver tilgjengelig. - Ikke alle produsentene bruker Geno avlsplan. Flere steder som veterinærer reiser for å inseminere hvor det ikke finnes noen avlsplan. Så det er bra at dette kan utvikles for at produsenten får hjelp. Men den største utfordringa noen steder er å faktisk få bøndene til å få inn på avlsplanen, bruke ressurser på å få produsentene interessert via Genokontakter for eksempel. Ikke alle avlsrådgivere som er til hjelp.. - Kan inseminører gå inn i avlsplan? Svar: Nei, ikke per i dag. Er et mål om at de skal kunne gjøre det framover. - Gardbrukeren har mange arbeidsoppgaver. Hvis Geno sitter på den beste informasjonen, så burde de avløse bonden med å fortelle hvilke okser han/hun bør bruke, og hva som er feil med kua. Svar: En god kvalitet på den autogenererte avlsplanen - I Østerrike kommer inseminør og forteller hvilken okse man skal bruke på hvilken ku, så det fungerer i andre land. - Geno-arbeid i produsentlaga. Har plass på årssamlinga, men dette kan bli kortet ned. Produsentlaga jobber gjennom hele året, og Geno bør ha en fast post i hvert møte, at det er en naturlig del av arbeidet gjennom året. Geno-posten blir av og til opplevd som en salderingspost i årssamlingene, dette må vi få gjort noe med. Geno-kontaktene kan også ønske seg besøk av sin årsmøteutsending, noe som også kan gi større rom i årssamlinga til Geno. Geno dekker reiseutgiftene. Sak 10 Framtidig avlsrådgivingsmodeller på storfe - Likt tilbud til alle over hele landet, samme hvilket meieri eller slakteri det leveres til. - Et helhetlig rådgivertilbud. - Den faglige forankringen skal være hos Geno og TYR. - Har vært flere alternativer, blitt snevret inn til 2 stk. Sak 11 Orientering fra valgkomiteen Marit Flatjord informerte. Andre innspill: - Kan være lettere å arrangere Storfeskolen ved større flyplasser eller på Gardermoen for eksempel, fort dyrt med reise til Sortland. Ha en pakkepris for det hele med overnatting individuelt. (Kjøttkongress 22.-23.nov på Sortland) - Økt fokus på kollethet i avlsmålet for NRF. GENO Møtereferat - side 8