Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.02.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det vil bli kalt inn til møte i Valgstyret samme dag kl. 16:00. Formannskapets møte settes umiddelbart etter Valgstyret. Innkalling og sakspapirer til Valgstyret sendes ut mandag 23.02.15. Side1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/10 PS 2015/11 PS 2015/12 PS 2015/13 RS 2015/3 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Tilrettelegging og ombygging av Halden rådhus. Orientering om planer. RS 2015/4 Informasjon om arbeid med økonomiplan 2016-2019, inkludert oppfølging av Agenda Kaupang rapporten. 2015/891 2015/890 PS 2015/14 Økonomirapport pr. januar 2015/761 PS 2015/15 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten 2009/586 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

PS2015/10Godkjenningavinnkalling PS2015/11Godkjenningavsaksliste PS2015/12Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

PS2015/13Referatsaker Side4

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 614 2015/891-1 18.02.2015 Martin Vik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26.02.15 Utsendte vedlegg Tilrettelegging og ombygging av Halden rådhus. Orientering om planer. Sammendrag av saken: Økt service, økt tilgjengelighet og økt sikkerhet Halden rådhus vil i denne sammenheng avgrenses til å gjelde gamle rådhus, servicesenter og post/arkiv som er tilknyttet den nye delen av rådhuset. Halden kommune har de seneste årene samlet svært mye av sin administrative virksomhet i Storgt 8 (rådhuset) og Storgt. 7. Den siste endringen er flyttingen av helseadministrasjon til 3. etg i Storgt. 8. En slik samlokalisering vil bedre effektiviteten i forvaltningen, og hvor bedret service har fått stor oppmerksomhet. Rådmannen har innledet samtaler med HKP som eier av bygget, for å se på løsninger som vil sette Halden rådhus i stand til å ivareta de standarder som gjelder innenfor universell utforming og hensiktsmessige framtidige kontorfasiliteter. Dette for å øke tilgjengeligheten, servicen og sikkerheten for besøkende og ansatte. Økt service for innbyggere Rådmannen mener at en slik samling av tjenestene er et viktig element i et kontinuerlig forbedringsarbeid, effektivisering av arbeidsoppgaver og dermed også til det beste for innbyggerne i Halden. Halden kommunes servicesenter har i dag svært begrensede fysiske rammebetingelser, og fungerer derfor ikke etter hensikten. I dag er servicesenteret en henvisningstjeneste som i stor grad henviser innbyggeren videre i systemet. Med en fysisk utvidelse av servicesenteret, og gjennom å legge flere tjenester dit, vil man i langt større grad betjene innbyggere i 1. linje. Servicesenteret vil bevege seg mot å bli et servicetorg som samler flere funksjoner, yter bedre service i førstelinje og en mer målrettet satsning på informasjon og kommunikasjon. En positiv konsekvens av dette vil være en bedret effektivitet. For å få dette til, ser man nå på løsninger for å flytte post/arkiv inn i underetasjen på gamle rådhus. Dette vil gi en ny hovedinngang til rådhuset, og dermed knyttes tettere til teknisk Side5

forvaltning i Storgt. 7. Denne eventuelle ombyggingen forutsetter også endringer i lokalene som i dag er knyttet til politisk aktivitet. Det må søkes andre løsninger enn egne politiske partikontorer. Her bør det ses på møterom, låsbare skap, arbeidsrom etc. Økt tilgjengelighet / Universell utforming Gamle rådhus tilfredsstiller på ingen måte kravene til universell utforming. Verken 1. etasje eller største delen av 2. etasje er i dag tilgjengelig for rullestolbrukere. Den manglende tilgjengeligheten er diskriminerende og må løses. I dag er det kun bakerste rad i kommunestyresalen som er tilgjengelig for rullestol. Rådmannen ønsker å involvere Råd for funksjonshemmede, og den kompetansen organet besitter, inn i arbeidet med å finne gode løsninger for universell utforming. Økt sikkerhet Erfaringer fra NAV har økt bevisstheten på sikkerhet for ansatte og brukere. I dag har NAV og servicesenter samme inngang, og har således den samme brukergruppen å forholde seg til. NAV har stor oppmerksomhet på sikkerhet og gjør fysiske tilpasninger for å fremme sikkerhet. Kommunens servicesenter har i dag ikke fysiske forutsetninger for å ivareta en nødvendig sikkerhet for ansatte og innbyggere som oppholder seg der. Ny inngang for servicesenteret vil løse enkelte utfordringer, men det må i utformingen søkes løsninger som ivaretar nødvendig sikkerhet. Rådmannen nedsetter administrative arbeidsgrupper som skal planlegge den delen av prosjektet som berører administrasjonen. Det er samtidig ønskelig at tilsvarende gjøres for folkevalgte som skal ha den politiske delen av rådhuset som sitt arbeidssted. Rådmannen vil komme tilbake til formannskapet med de økonomiske forhold og finansiering av prosjektet dersom Halden kommunale pensjonskasse kan påta seg dette arbeidet. Et eventuelt tiltak må godkjennes av fylkesmannen og fylkeskonservator. Side 2 av 2 Side6

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 124 2015/890-1 18.02.2015 Sven-Erik Holter-Tollefsen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Fremdriftsplan - Økonomiplan 2016-2019 Generell informasjon I henhold til vedtatt budsjett for 2015 skal rådmannen legge frem et program for kostnadsreduksjoner innen 1. mai 2015. Det foreslås at dette gjøres i forbindelse med økonomiplanen for 2016-2019. Arbeidet med økonomiplanen tar utgangspunkt i økonomiplanen for 2015 2018. Rådmannen vil i størst mulig grad forsøke å videreføre tiltak som er vedtatt i gjeldene planer. Dette gjelder også videreføring av forpliktende plan for inndekning av akkumulert merforbruk. Tjenestegjennomgang Agenda Kaupang fremla sin rapport etter tjenestegjennomgangen 12.02.2015. I rapporten pekes på et betydelig potensiale. Dette er imidlertid ikke noe som kan gjøres fra en dag til en annen, men gjennom strukturelle grep som får effekt frem i tid. Som Agenda Kaupang pekte på i sin gjennomgang av rapporten, er det allerede tiltak som er iverksatt. Bla. er det i Budsjett 2015 satt av midler til forprosjekter innenfor Helse og omsorg, der de største strukturelle endringer skal foregå. I forbindelse med økonomiplanarbeidet for 2016-2019, vil rådmannen vurdere alle de fremlagte tiltakene, samt foreta en risikovurdering av disse, før de eventuelt foreslås lagt inn i økonomiplanen. Alle tiltak vil eventuelt bli drøftet ifht lov og avtaleverk. Når det er sagt, Halden kommune har fremdeles en økonomi, der det økonomiske handlingsrommet er meget begrenset. Behovet for omstrukturering og tiltak er fremdeles tvingende nødvendig. Side7

Tidsplan 23.04.2015 Møte med formannskap og gruppeledere Temaer: - inntektsanslag - rammefordelinger - tiltak Medio mai Orientering om kommune proposisjonen for formannskap og gruppeledere 28.05.2015 Økonomiplan behandles i formannskapet 11.06.2015 Økonomiplan behandles i kommunestyret Side 2 av 2 Side8

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2015/761-1 13.02.2015 Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/14 26.02.2015 Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/ felles 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Økonomirapport pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. januar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen har tidligere varslet at 2015 vil bli nok et økonomisk krevende år for Halden kommune. Det er flere usikkerhetselementer i prognosen, og det er naturlig etter kun en måned av året. Økonomirapporten pr. januar viser et tallmessig merforbruk på 5,1 mill. kr. ved utgangen av 2015. Rådmannen har likevel balanse som mål og forventet resultat. Prognoseavviket knytter seg i hovedsak til barnevern og NAV. Vanskeligstilte barn og unge forsøkes skjermet så langt det er Side9

mulig, og rådmannen vil komme tilbake til hvordan merforbruket innenfor denne gruppen skal dekkes. Det heftes en relativ stor usikkerhet til brutto lønn som følge av den rettslige prosessen i oppsigelsen av ansatte. Det vil derfor kunne bli nødvendig med nye kostnadsreduserende tiltak dersom denne usikkerheten slår inn. Rådmannens innstilling: Økonomirapporten pr. januar tas til etterretning. Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. januar 2015. Økonomirapporten pr. januar viser et tallmessig negativt merforbruk med 5,1 mill. kr. Rådmannen har likevel balanse i 2015 som mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli nok et krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert 09.02.2015. Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Den tallmessige prognosen underbygger dette og som rådmannen tidligere har omtalt, er det et for høyt aktivitetsnivå ved inngangen til 2015 i forhold til budsjett. For å oppnå balanse i 2015 foretas det kun ansettelser i nødvendige stillinger og der kommunen ikke har kompetanse selv. Rådmannen vil redegjøre for nye tiltak i forbindelse med neste rapportering. Årsprognose pr. januar Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr januar pr. januar Fellesinntekter -1 426,20-1 426,20 0,00 Sentral/ Felles 119,78 119,79-0,01 NAV 54,15 56,97-2,83 Undervisning og oppvekst 571,40 574,52-3,12 Helse og omsorg 569,30 569,28 0,01 Teknisk 65,51 65,28 0,23 Kultur 43,11 42,51 0,59 Totalt -2,96 2,16-5,11 Side10

Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en prognose i balanse. Imidlertid prognostiseres skatteinntekter negativt med 2,7 mkr, noe som motvirkes av tiltak knyttet til finanssiden. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,8 mill. kr i økonomirapporten pr. januar. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det er stor usikkerhet knyttet til endringer i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer, etter første driftsmåned, en prognose i balanse. Innenfor noen områder iverksettes tiltak opp mot avvik i lønnsprognoser. Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Nedbemanning Budsjettert effekt av nedbemanningsprosessen i helse og omsorg i 2015 er på 16,8 mill. kr. Dette tilsvarer effekten av de oppsagte årsverkene med virkning fra 1. mars 2015. Halden kommune har mottatt stevning fra 67 medarbeidere som krever oppsigelsen kjent ugyldig. Disse har samtidig krevd rett til å stå i stillingen inntil saken er rettslig behandlet. Kommunens tilsvar er i skrivende stund ikke oversendt tingretten og det er usikkerhet knyttet til når Halden tingrett tar stilling til kommunens eventuelle krav om at ansatte skal fratre sine stillinger. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 3,1 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til merutgifter i barnevernet. Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes av i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. En viktig oppgave for rådmannen er å sikre utsatte barn og unge. Innenfor barnevernet arbeides det med å endre arbeidsprosessene. Mer forebyggende arbeid skal redusere behovet for plasseringer i institusjon og fosterhjem. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 0,6 mill. kr. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer om et negativt prognoseavvik på bruttolønn på 0,75 mill. kr og et positivt prognoseavvik på andre utgifter på 0,86 mill. kr. Lønnsutgifter relatert til avtale om sikringstjenester på Svinesund vil dekkes av tilskudd som fremkommer i avviket på andre inntekter. Side11

Brutto lønnsutvikling Regnskap 2015 Budsjett Regnskap 2014 Januar 113 186 326 111 952 311 112 516 884 Februar 115 225 085 118 925 713 Mars 111 320 317 113 044 276 April 111 467 066 113 107 453 Mai 119 054 930 113 339 086 Juni 18 316 122 19 677 234 Juli 111 641 226 117 177 816 August 114 040 639 134 709 509 September 131 692 692 126 899 924 Oktober 116 952 796 114 396 886 November 116 831 759 116 473 445 Desember 89 898 053 66 916 346 Totalt 1 268 393 000 1 267 184 572 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I januar er bruttolønnsbelastningen 1,2 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Alle områdene utenom kultur har pr. januar en bruttolønnsprognose noe over budsjett. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Brutto lønn i januar 2015 er 669 kkr høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne økningen må ses i sammenheng med at det både har vært et lønnsoppgjør og at antallet årsverk er redusert i perioden. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport, eks. VAR og Havn Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -134 120 821-1 426 197 400-1 426 190 948-6 452 Brutto lønn 111 884 447 1 253 932 253 1 258 663 354-4 802 949 Refusjoner -5 630 845-62 202 644-63 107 032 896 748 Netto lønn 106 253 602 1 191 729 609 1 195 556 322-3 906 201 Andre utgifter 67 585 925 686 119 277 702 673 930-17 075 165 Andre inntekter 37 505 809-454 577 586-469 858 688 15 881 102 Sum 77 224 515-2 926 100 2 180 615-5 106 715 Usikre elementer Etter en måneds drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteinntekter viser igjen et negativt avvik i forhold til budsjett. Kommunens skatteinntekter har blitt redusert gjennom hele 2014, og også det nivået som nå er prognostisert er heftet med Side12

usikkerhet. Rådmannen vil forsøke å balansere denne nedgangen med endring i finanskostnadene. Det er noe usikkerhet knyttet til tilskuddet til private barnehager. Dette vil bli kvalitetssikret i etterberegningen for 2014. Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i 2015. Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Budsjettendringer Det foreslås ingen budsjettendringer denne rapporteringen. Rådmannen vil vurdere behovet for budsjettendringer i forbindelse med neste rapportering. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 1. januar 10. februar: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen nå valgt å øke trekkrettigheten fra og med 01. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldene regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei skjer fra departementshold, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra 30-50 mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, så vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet sagt, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. Side13

I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side14

Periode 15/01 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd -65 930 700-833 418 000-830 845 000-2 573 000 Skatt inntekt/formue -71 423 983-607 769 000-607 704 567-64 433 Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd 0-7 200 000-7 200 000 0 Sum Statstilskudd -137 354 683-1 448 387 000-1 445 749 567-2 637 433 0 Eiendomsskatt "Verk og bruk" 29 213-39 600 000-39 541 574-58 426 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" 6 420-40 000 000-39 987 160-12 840 Sum Eiendomsskatt 35 633-79 600 000-79 528 734-71 266 Momskompensasjon investeringsregnskapet 0 0 0 0 Overføring investeringsregnskapet 0 0 0 0 Sum netto mva-kompensasjon 0 0 0 0 0 Renter løpende lån 1 870 383 47 349 000 46 849 000 500 000 Renter formidlingslån 350 260 6 290 000 6 290 000 0 Renter driftskonto 0 9 842 000 9 342 000 500 000 Andre finanskostnader 0 100 000 100 000 0 Avdrag lån 979 831 58 840 000 57 840 000 1 000 000 Sum finansutgifter 3 200 474 122 421 000 120 421 000 2 000 000 Renter bankinnskudd fond 0 0 0 0 Renter utlån 0-5 650 000-5 650 001 1 Utbytte fra selskaper 0-4 300 000-5 000 001 700 001 Sum finansinntekter 0-9 950 000-10 650 002 700 002 Motpost avskrivninger 0-20 681 400-20 681 400 0 Andre inntekter -2 245 0-2 245 2 245 Sum Ekstraordinære poster -2 245-20 681 400-20 683 645 2 245 Underskuddsdekning 0 10 000 000 10 000 000 0 Avsetning til/ bruk av bundne fond 0 0 0 0 Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Sum disposisjoner 0 10 000 000 10 000 000 0 Sum Fellesinntekter -134 120 821-1 426 197 400-1 426 190 948-6 452 Side15

Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Prognosen på skatt og rammetilskudd baseres på en prognosemodell som utarbeides av KS. Etter at Stortinget hadde ferdigbehandlet statsbudsjettet er rammetilskuddet redusert. Dette er også noe Fylkesmannen påpeker i forbindelse med godkjenningen av kommunestyrets vedtak av årsbudsjett. Fylkemannen ber kommunen justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt totalt er tilsvarende budsjett. Sum finansutgifter Prognosen for finansutgifter er redusert med 2,0 mill. kr. Fortsatt forventning om lave renter er årsaken til det. Sum finansinntekter Forventet utbytte er i prognosen økt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidige som ikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosen forutsetter en inndekning av akkumulert merforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvar med budsjett. Fellesinntektene er i prognosen pr. januar omtrent som budsjett. Sum Fellesinntekter Side16

NAV Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 2 114 886 22 091 019 22 676 886-585 867 Refusjoner -175 239-550 000-692 739 142 739 Netto lønn 1 939 647 21 541 019 21 984 147-443 128 Andre utgifter 4 479 442 45 845 000 50 018 965-4 173 965 Andre inntekter -1 927 460-13 230 000-15 022 778 1 792 778 Sum enhet 4 491 629 54 156 019 56 980 334-2 824 315 Januar starter med en reduksjon i antall brukere sammenlignet med desember 2014. Dette er en endring som er forbundet med stor usikkerhet. Dette henger sammen med tilgang på praksisplasser til arbeidstrening og tilgang på jobber både i og utenfor Halden. Det er store utfordringer for NAV Halden. Prognosen for 2015 viser et avvik på 2,8 mill. NAV fortsetter med igangsatte tiltak fra 2014, sammen med ytterligere tiltak for 2015 er det et mål om å ikke øke avviket i prognosen ytterligere. Enheten har også endret organiseringen av økonomisk sosialhjelp. Brukerne er inndelt etter innsatsbehov i de ulike avdelingene med fokus på de som trenger mest bistand. Det er allerede ved begynnelsen av 2015 igangsatt flere tiltak med fokus på redusert bruk av økonomisk sosialhjelp. Tabellen viser noen av hovedtiltakene for 2015. Nr. Tjeneste Tiltak Økonomisk effekt Aktivitet fremfor passive stønader. Hindre rekruttering av nye stønadsmottagere på sosialhjelp. 1. Alle stønadsmottagere under 25 år skal avklares ifht «arbeid først». Tilgang på flere praksisplasser både i Halden kommune og andre bedrifter i Halden. Benytte statlige tiltaksmidler. Prosjekt «Arbeid Først», aktivitetskrav på økonomisk sosialhjelp. Prosjekt mestring gjennom jobben, tett individuell oppfølging på ungdom som står langt fra arbeidsmarkedet. 50 personer i tiltaket I 2015 25 personer i 2015 2. Fokus på nye bosettinger og flyktninger bosatt de siste 5 årene. Utvikle metoder, tiltak og samarbeid for å øke kvaliteten på bosettingsarbeidet i kommunen med fokus på arbeid/aktivitet og barn/unges livskvalitet 45 personer 3 Stønadsmottagere som har mottatt stønad mer enn 3 år, Avklaringstiltak, arbeidsavklaringspenger. 22 personer i prosjektet Side17

vurderes på Rett ytelse. Varig statlig ytelse, eller aktivitet for å vurdere arbeidsevnen. 4 Flere brukere i aktivitet ved Pedalen og utvidelse med Jobbsentral. Utvide Pedalen med jobbsentral (Lavterskeltilbud) ved Pedalen i regi av Kirkens Bymisjon Alle tiltak i gang. 5 Fortsatt personer inn i KVP(kvalifiseringsprogrammet) 35 personer i løpet av 2015 vil delta i KVP programmet. 32 personer Utfører arbeidsoppgaver både i kommunen og privat næringsliv MÅLTALL 2015. Antall sosialhjelps- mottagere Sosialhjelp som hovedinntekt Januar Ytelse Januar Husleie 468 1.233.683,- Husleierestan 301 se 56.208,- Sosialhjelp som hovedinntekt m/barn u/18 år 71 Mottagere u/25 år 111 Sosialhjelp som hovedinntekt u/25 år 84 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 29 Strøm 400.825,- Strømrestans e 10.917,- Livsopphold 677.432,- Supplerende livsopphold 604.996,- Antall KVP 32 Barnehage/SF O 218.240,- Tannbehandli ng 148.018,- Ytterligere tiltak for 2015 er flere brukere tilbys forvaltning av sin private økonomi. Vår erfaring er at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalingsforpliktelser. I løpet av 2015 skal 20-25 personer være i et forvaltningsopplegg. Personer som er gjengangere i forhold til husleie og strømrestanser vil bli prioritert. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin private økonomi. Det jobbes videre med å finne nye områder som kan gi innsparinger, men det må også sees opp mot vårt samfunnsoppdrag som å sikre at flest mulig kommer i aktivitet og at Halden kommune ved NAV og andre enheter i kommunen samarbeider om å bekjempe fattigdom. Side18

Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 6 426 678 78 599 525 79 896 560-1 297 035 Refusjoner -349 933-1 644 875-940 842-704 033 Netto lønn 6 076 745 76 954 650 78 955 718-2 001 068 Andre utgifter 11 463 873 132 018 182 130 934 300 1 083 882 Andre inntekter -795 254-89 178 345-90 098 948 920 603 Sum enhet 16 745 364 119 794 487 119 791 070 3 417 Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en prognose i balanse etter årets første driftsmåned. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 1,3 mill. kr. Halvparten av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Den andre halvdelen er fordelt på områdets øvrige enheter. Refusjoner: Det forventes lavere refusjoner enn budsjettert i prognosen pr. januar som følge av et forventet lavere sykefravær enn på budsjetteringstidspunktet. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,0 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 1 mill. kr. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 0,9 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond. Tiltak for å dekke inn avvik: Ingen Side19

Undervisning og Oppvekst Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 39 877 951 443 689 121 444 826 851-1 137 730 Refusjoner -858 843-21 452 099-21 946 208 494 109 Netto lønn 39 019 108 422 237 022 422 880 643-643 621 Andre utgifter 36 740 455 217 432 603 223 041 883-5 609 280 Andre inntekter -9 004 211-68 262 491-71 399 264 3 136 773 Sum enhet 66 755 352 571 407 134 574 523 261-3 116 127 Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Dette er årets første prognose og vi er i ferd med å sette fremdriften for kommunalavdelingen. Målet balanse ved årets utløp. Året starter med utfordringer på områder som blir beskrevet nedenfor. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på området som beskrives under. Brutto lønn: Halden kommunale kompetansesenter har høyere lønnsutgifter en budsjettert, noe kan sees opp mot andre inntekter. Høyt sykefravær som medfører en del ekstra utgifter Refusjoner: Høyere sykefravær gir noe høyere inntekter på refusjoner Netto lønn: Refusjoner dekker ikke hele kostnaden ved sykdom samt ikke budsjetterte stillinger. Andre utgifter: På området for barnevern er det et merforbruk på 2,6 mill som i hovedsak kommer av en egenandels økning på kr 15 000,- pr barn. Det er mangel på fosterhjemsplasser som gjør at flere barn bor lengre i institusjoner enn planlagt noe som dekkes i helhet av kommunen. Det er også et stort behov for bistand til hjemmeboende barn og avlastningstiltak for fosterbarn. I tillegg har Halden kommunale kompetansesenter et høyere utgiftsnivå enn budsjettert. Andre inntekter: Overføring av avsatte midler tidligere år som går til dekking av utgifter innarbeidet i prognosen Sum område: Enheten viser et merforbruk på ca. 3,1 mkr. De store områdene som gir denne merforbruken er: -Manglende kompensering av egenandel og større andel barn i institusjon hos barnevernet -Halden kommunale kompetansesenter har et høyere utgiftsnivå enn budsjettert Tiltak for å dekke inn avvik: Side20

Det er igangsatt en gjennomgang av Halden kommunale kompetansesenter for å se hva som må gjøres for å få enheten i balanse. I barnevernet arbeides det hardt for å få barn fra dyre institusjonsplasser til fosterhjem, gjennom å skaffe flere fosterhjem. Den restriktive ressursbruken i barnehager og skoler fortsetter. Side21

Kultur Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 1 488 599 17 381 375 17 122 409 258 966 Refusjoner -14 173-253 810-259 372 5 562 Netto lønn 1 474 426 17 127 565 16 863 037 264 528 Andre utgifter 3 089 963 36 410 341 36 162 729 247 612 Andre inntekter -1 288 177-10 432 213-10 514 286 82 073 Sum enhet 3 276 212 43 105 693 42 511 480 594 213 Totalt: Brutto lønn: Viser et positivt avvik på om lag 0,2 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Refusjoner: Viser positivt avvik i forhold til prognosen. Netto lønn: Viser en positiv endring på om lag 0,2 mk. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Viser et positiv avvik i prognosen med om lag 0.2 mkr. Andre inntekter: Viser en positiv prognose. I denne ligger inntekter i forbindelse med salg av bøker ifbm bokprosjektet Byjubileet. Sum område: Enheten går i balanse. Tiltak for å dekke inn avvik: Ingen Side22

Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 54 488 756 606 721 113 608 007 031-1 285 918 Refusjoner -3 973 758-36 506 000-36 945 557 439 557 Netto lønn 50 514 998 570 215 113 571 061 474-846 361 Andre utgifter 7 383 062 162 587 399 172 077 261-9 489 862 Andre inntekter 55 317 025-163 507 043-173 857 751 10 350 708 Sum enhet 113 215 085 569 295 469 569 280 984 14 485 Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter årets første måned i drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. Ca 90 % av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr 1.285`. Merforbruket knytter seg til utbetaling av avsatt lønnsoppgjør etter brudd i 2014 som vil bli utbetalt i februar 2015. Merforbruket har en prognosert og tilsvarende motpost som ligger under «andre inntekter». Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Generelt representerer januar belastningen på lønn et for lite grunnlag til å kunne sikkert fastslå nivået på artsgruppen. Det er allikevel gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,8 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars 2015. Pr rapporteringstidspunkt har kommunen mottatt stevning fra 67 medarbeidere som krever oppsigelsen kjent ugyldig. Disse har samtidig krevd rett til å stå i stilling inntil saken er rettslig behandlet. Kommunen har 3 ukers tilsvarsfrist til Halden tingrett hvor man eventuelt vil kreve at de oppsagte årsverkene fratrer sine stillinger med virkning fra oppsigelsestidspunktet 01 mars 2015. Kommunens tilsvar er pr rapporteringstidspunkt ikke oversendt Halden tingrett. Det er usikkert når Halden tingrett tar stilling til kommunens eventuelle krav om at ansatte skal fratre sine stillinger. Rådmannen finner særlig grunn til å påpeke i denne rapporten at det må tas høyde for at tingretten ikke rekker å ta stilling til et slikt motkrav fra kommunen innen fristen for kjøring av lønn for mars måned. I så tilfelle vil effekten av innsparingstiltaket reduseres med ca kr 1,9 mill ved neste rapport. Dette er ikke hensyntatt i tallmaterialet. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Side23

Erfaringsmessig vil det iløpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt på kr 439` basert på refusjoner som vedrører 2014 er bokført i januar 2015. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 846` Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 9.489` Årsaken til økningen skyldes kr 6.500` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av ulike prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». Videre skyldes merforbruket kr kr 1.5 mill i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga samt kr 1.mill i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 10.350`. I hovedsak består økningen av kr 6.500` fondsavsetninger innenfor flere områder, 1750` i økt inntekt fra staten relatert til en enkeltbruker, 1.096` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014 og Kr 900` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga. Usikre forhold: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres itråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. Tiltak for å dekke inn avvik: Kommunalavdelingen er på nåværende tidspunkt ikke i behov av å iverksette tiltak. Som redegjort for ovenfor, vil man imidlertid måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorererdet generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapporter endringer og tiltak fortløpende. Side24

Teknisk Periode 01/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 7 487 577 85 378 252 86 133 617-755 365 Refusjoner -258 899-1 803 500-2 322 314 518 814 Netto lønn 7 228 678 83 574 752 83 811 303-236 551 Andre utgifter 4 429 130 91 305 240 90 438 792 866 448 Andre inntekter -4 796 114-109 367 494-108 965 661-401 833 Sum enhet 6 861 694 65 512 498 65 284 434 228 064 Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av januar rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca 200 000,- for 2015. Brutto lønn: Bruttolønnsprognose med et negativt prognoseavvik på ca 750 000,- pr januar 2015. Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Avviket er i hovedsak knyttet til timeføring på VA som er på etterskudd og som jevner ut mindreforbruket i andre utgifter. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca 500.000,- grunnet enkelte alvorlige sykdomstilfeller i sektoren. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca 220 000,- pr januar. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr januar tilsvarer et mindreforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 866 000,- Det er mulig denne prognosen er noe optimistisk, sektorens utfordringer vei og bygg tatt i betraktning. Budsjett vedlikehold bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av 2014. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015, men ikke nok til å stoppe et stadig økende etterslep. Halden Side25

kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I 2014 er det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 29 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2013-2014. Det utføres i dag delvis hull-lapping i prioriterte gater og veier. Veistandarden er redusert i løpet av 2014 og veikapitalen er redusert med ytterligere 4 mkr. Det vil rapporteres på oppdaterte tall i 1. tertialrapport for 2015 Vi står foran feiring av byjubileum. Det er stort press på teknisk for å kunne bidra i den sammenheng. Statuer skal rehabiliteres, kant- og belegningsstein skal rettes, blomster og trær skal plantes. Det er lagt inn 200 000,- til dette arbeidet i budsjett 2015. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Andre inntekter: Prognose tilsier en svikt i inntekter tilsvarende ca 400 000,- og er i hovedsak knyttet til byggesak og Rokke avfallsplass. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende 600 000,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca 200 000,- Tiltak for å dekke inn avvik: Side26

Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet januar 2015 2015 pr. januar Fellesinntekter -1 464 701 164-1 426 197 400-1 426 190 948-6 452 NAV 4 491 632 54 156 019 56 980 334-2 824 315 Rådmannen 7 218 901 34 919 934 34 784 631 135 303 IT 2 861 094 18 626 128 18 421 423 204 705 Fellesfunksjoner 1 114 565 21 215 145 22 029 094-813 949 Kommunalsjef personal, økonomi og IT 0 0 0 0 Økonomi & plan 3 949 987 27 152 696 27 154 972-2 276 Personal & Organisasjon 1 600 815 17 880 584 17 400 950 479 634 Sum Sentral/ Felles 21 236 994 173 950 506 176 771 404-2 820 898 Kultur & Idrett 3 276 214 43 105 693 42 511 480 594 213 Sum Kultur & idrett 3 276 214 43 105 693 42 511 480 594 213 Teknisk Forvaltning 1 157 330 41 987 523 42 650 168-662 645 Miljø og Landbruk 100 918 3 142 975 2 647 410 495 565 Plan 625 586 1 918 828 1 433 969 484 859 Brann 2 797 829 22 230 752 22 221 830 8 922 Rokke avfallsanlegg 1 433 726-5 032 953-4 725 316-307 637 Teknisk Drift 812 635-24 800-24 800 0 Kommunalsjef Teknisk -66 333 1 290 173 1 081 173 209 000 Sum Teknisk 6 861 691 65 512 498 65 284 434 228 064 Felles grunnskoletjenester 949 844 41 809 652 40 711 574 1 098 078 Tistedal Skole 2 121 115 22 783 227 22 198 215 585 012 Berg skole 1 603 057 18 898 806 18 892 740 6 066 Folkvang skole 1 195 192 13 491 960 13 322 195 169 765 Gimle skole 1 762 657 20 085 802 20 083 660 2 142 Hjortsberg skole 2 603 777 28 635 276 28 667 791-32 515 Låby skole 1 830 085 21 327 173 21 327 083 90 Os skole 1 869 259 22 285 465 22 705 889-420 424 Prestebakke skole 663 750 7 753 676 7 542 217 211 459 Idd skole 1 770 600 21 603 524 21 824 233-220 709 Risum skole 938 340 24 093 352 24 837 407-744 055 Rødsberg skole 2 480 760 27 449 418 28 148 492-699 074 Strupe skole 1 685 436 37 861 839 37 851 986 9 853 Halden kompetansesenter 1 250 832 532 976 517 389 15 587 PPT 637 727 8 173 716 8 075 811 97 905 Barnehagene felles/private 35 902 349 146 234 591 147 390 987-1 156 396 Bergknatten barnehage 387 222 4 722 668 4 711 591 11 077 Bjørklund barnehage 424 275 4 533 306 4 616 721-83 415 Karrestad barnehage 394 209 5 711 203 5 598 075 113 128 Stangeløkka barnehage 635 774 7 550 060 7 639 307-89 247 Tistedal barnehage 379 453 4 480 064 4 460 113 19 951 Brekkerød barnehage 495 885 5 965 123 5 893 306 71 817 Isebakke barnehage 707 362 7 037 559 7 036 814 745 Familiens hus 4 703 453 68 386 698 70 469 665-2 082 967 Sum Undervisning og oppvekst 67 392 413 571 407 134 574 523 261-3 116 127 Helse og omsorg 65 518 256-59 125 514-60 385 488 1 259 974 Sykehjem 13 782 575 147 495 292 147 843 204-347 912 Hjemmebaserte tjenester 25 734 616 310 529 544 311 374 823-845 279 Basistjenester 6 223 647 93 075 066 92 788 730 286 336 Koordinerende fellestjenester 1 955 992 77 321 081 77 659 715-338 634 Sum Helse og omsorg 113 215 086 569 295 469 569 280 984 14 485 T O T A L T -1 252 718 766-2 926 100 2 180 615-5 106 715 Kontroll #REF! #REF! #REF! #REF! Vann 1 287 414 0 189 698-189 698 Avløp 1 098 277 0 372 753-372 753 Renovasjon 474 447 0-281 178 281 178 Side27

Vedlegg økonomirapport Havn -586 167 46 044-476 493 522 537 VAR og Havn 2 273 971 46 044-195 220 241 264 Side28

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 203 2009/586-36 08.02.2015 Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/15 26.02.2015 Utsendte vedlegg 1 Skatteetaten - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten 2 Forslag til endringer i skattebetalingsloven 3 Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen 4 Dagens ressursbruk og eventuelle endringer i bemanning 5 Høringsuttalelse fra KS Ikke utsendte vedlegg Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Berit Stangeland Sammendrag av saken: Skattedirektoratet fikk i juni 2013 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Rapport foreligger og høringsfrist er satt til 02.03.2015. Skattedirektoratet foreslår en sentralisering, der antall kontorer blir redusert fra 288 til 27. Skatteregnskapet sentraliseres til en avdeling som blir landsdekkende, arbeidsgiverkontrollen foreslås samlokalisert med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer (22 kontorer i landet), innfordring mot næringsdrivende legges til fem regionale innkrevingsmiljøer, der Skatteetaten allerede har innkrevingsmiljø for merverdiavgift. Innkreving mot personlige skatteytere samles i 19 fylkesvise enheter. Råd og veiledningstjenesten foreslås lagt til Skatteetatens telefontjeneste. Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen lokalt har gitt gode resultater. Det pekes i utredningsarbeidet ikke på konkrete forbedringer og bedret måloppnåelse i oppkreverfunksjonen utover besparelser i årsverk. Det er imidlertid en risiko for et betydelig provenytap i fht endringen. Side29

Det pågår et kommunereformarbeid, der hensikten er å bygge robuste kommuner som er mindre sårbare kompetansemessig og i forhold til den oppgaveløsning som kommunene skal gjøre. Rådmannen mener det derfor ikke er riktig tidspunkt å endre på skatteoppkreverfunksjonen nå. Rådmannens innstilling: Halden kommune sender følgende høringsuttalelse: Skatteinnbetalingsgraden ved dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er meget god. Formannskapet mener at innbetalingsgraden har en sammenheng med lokal tilstedeværelse. Det er i enkelte tilfeller vanskelig å skape gode større, robuste fagmiljøer, og det kan være vanskelig å rekruttere og beholde kompetanse i mange mindre miljø/kommuner. Etter formannskapets syn er det nettopp dette det pågående kommunereformarbeidet skal kunne bidra til å endre. Av den grunn mener formannskapet det ikke er riktig å gjennomføre flyttingen av ansvaret for skatteoppkrevingen nå. Formannskapet mener at det også i fremtiden vil være viktig å bevare en lokal tilstedeværelse for deler av skatteoppkreverfunksjonen. Spesielt gjelder dette i fht arbeidsgiverkontroll og med det forebygging mot «svart arbeid». Formannskapet er åpen for at enkelte funksjoner ved dagens skatteoppkreving kan vurderes sentralisert, etter man har sett erfaringer fra pågående kommunereformarbeid. Saksutredning: Bakgrunn Overføring av skatteoppkrevingen fra kommuner til Skatteetaten er blitt vurdert flere ganger tidligere, senest 2004. Flertallet i det nedsatte utvalget konkluderte den gang med at det ville være mest naturlig med en statlig organisering, oppgavens innhold og karakter tatt i betraktning. Overføring ble imidlertid ikke vedtatt den gangen heller. Skattedirektoratet fikk i juni 2013 på nytt i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. I sitt forslag til organisering har Skattedirektoratet spesielt lagt vekt på følgende kriterier: - helhetlig skatte- og avgiftspolitikk - redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning - videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer - god regional fordeling av arbeidsplasser Skattedirektoratets forslag til organisering Forslaget konkluderer med at oppgavene, arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet, samt veiledning/informasjon, kan og bør løses på færre steder enn i dag. Det foreslås at dette utføres på til sammen 27 kontor mot dagens 288. Omorganiseringen medfører en reduksjon av årsverk knyttet til oppgavene på 526 årsverk. Føring av skatteregnskapet Side30

Det foreslås at denne funksjonen samles på Lillestrøm, med en underavdeling i Vadsø. Enheten får landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Samlingen medfører en reduksjon i bemanningen knyttet til denne funksjonen på 191 årsverk. Arbeidsgiverkontrollen Funksjonen foreslås å samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og lokaliseres med det på 22 steder. Oppgaven vil etter omorganisering utføres av 400 årsverk, en styrking på 29. I tillegg vil funksjonen bli styrket gjennom å være en del av et større kontrollmiljø. Innkreving Innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer, der Skatteetaten allerede har innkrevingsmiljø for merverdiavgift. Innkreving mot personlige skatteytere samles i 19 fylkesvise enheter. (5 av disse har da også innkreving mot næringsdrivende.) Det foreslås at denne spesialiseres og lokaliseres på totalt 19 steder. Veiledning, informasjon og arkiv Oppgavene inkluderes i Skatteetatens telefontjeneste, veiledningsfunksjon og regionale dokumentsentre. Departementet har satt høringsfrist til 02.03.2015. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Generelt sett vurderer rådmannen det som viktig å beholde viktige funksjoner i nærhet til brukerne. Skatteoppkreverfunksjonen består av 4 ulike oppgaver, hvor bl.a. arbeidsgiverkontroll og innfordring på mange måter kan foregå bedre dersom man har lokalkunnskap. Så er det også slik at kommunene er avhengig av kompetanse for å levere gode resultater ifht oppgavene. Rådmannen ser at kommuner med små miljø og lite ressurser kan ha vanskeligheter med å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Videre har det fra statens side vært satset på ensartede systemer og prosedyrer. Dette muliggjør en mer sentral behandling av en rekke oppgaver. Som i alt endringsarbeid er det positive og negative sider - så også i dette tilfelle. Det er imidlertid viktig at organiseringen fører til at skattoppkreverrollen samlet sett blir mer effektiv. Med det mener rådmannen at det er viktig også å se på risiko knyttet til reduksjon i innfordringsgraden. Egen og andre administrative enheters anliggende Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen er i dag tillagt Skatteetaten, mens det administrative og er tillagt rådmannen. Etter rådmannens syn er ikke dette en helt optimal løsning, og en overføring av oppkreverfunksjonen vil endre dette, slik at et organ får hele ansvaret. Flere kommuner har i dag et felles miljø for innfordring, der kommunens egen innfordring av kommunale krav inngår. Kompetansesikringen må derfor følges ekstra godt opp i en eventuell overføringsfase. Det er videre av avgjørende betydning at kommunene får beholde særnamsmanns-funksjonen selv om skatteoppkreverrollen skulle flyttes. Uten den vil øvrig innfordringsarbeid bli vesentlig mer tidkrevende og skadelidende. I så hensende blir det også viktig at et eventuelt uttrekk fra rammetilskuddet blir tilpasset den ressursbruk kommunen har benyttet til oppgavene, hensyntatt behov for oppbygging av egen kompetanse. Side31

Dagens Kemnerkontor i Halden er bemannet med 6,5 årsverk knyttet til de ulike funksjonene. Det er lite publikumsbesøk i løpet av året. Det er imidlertid viktig at kommunens innbyggere og næringsliv har klare informasjons- og veiledningsmuligheter lokalt, enten gjennom systemer eller en fremskutt funksjon fra Skatteetaten, dersom oppgaveflytting foretas. Kommunens kemnerkontor har følgende ressursfordeling på de ulike oppgavene; - Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 3,5 årsverk - Skatteregnskap 0,5 årsverk - Innfordring og veiledning 0,3 årsverk - Administrasjon/Skatteutvalg 0,2 årsverk - Arbeidsgiverkontroll 2,0 årsverk Dette er et lite og sårbart miljø. De siste årene har det vært vanskelig å beholde den kompetansen som læres opp, spesielt på kontrollsiden. Størrelsen på miljøet antas å være en av faktorene i fht dette. På grunn av kontorets størrelse, og med det manglende robusthet, har det til tider også vært nødvendig å stenge kontoret på hverdager, på grunn av sikkerhetsaspekt og betjeningsevne. Dersom det ikke blir en overføring av funksjoner til Skatteetaten, vil rådmannen derfor uansett måtte se på hvordan kemneren skal organiseres og lokaliseres i Halden. Økonomi Økonomi er et av hovedelementene i overføringen av oppgaven fra Skattedirektoratets side. En samlet bemanningsreduksjon på 526 årsverk tilsvarer 300 mkr på årsbasis. Innfordringseffektiviteten og innfordringsgraden handler om økonomi. Tabellen under viser skatteinngangen i kroner i Norge i 2014 fordelt på personlig og næring, samt innfordringsandel. Skatt Innbetalingsgrad Frivillig Personlige 99,9% 99,7% Næring 99,7% 99,2% (Frivillig: Andel innkommet uten iverksetting av innfordringstiltak utover purring) En av målsettingene med omorganiseringen er en mere effektiv innfordring. Det vil si at en målsetting kan være å opprettholde innfordringsgraden med færre årsverk. Det fremkommer ikke målsettinger om økt innfordringsgrad i grunnlagsdokumenter slik rådmannen kan se. I en hver omorganiseringsprosess er det risikoelementer. Også ifht oppgaveoverføringen til Skatteetaten vil det være en risiko for at innfordringsgraden vil synke. En redusert innfordringsgrad på 0,15% vil utgjøre om lag 300 mil kr, dvs den lønnseffektiviseringen omorganiseringen medfører. Det økonomiske elementet, der man sparer ca 300 mkr på bemanningsreduksjoner, bør derfor ikke tillegges for stor vekt i denne prosessen. Innbetalingsgraden er viktig å opprettholde, idet en reduksjon vil medføre mindre skatteinntekter inn i inntektsfordelingen. Det har gjennom år vært bygd opp ensartede systemer og rutiner på landsnivå ifht skatt, gjennom systemet Sophie. Et felles system for arbeidsgiverkontroll (KOSS) innføres også fra 2015. Slikt sett et det lagt forhold til rette for å samle mindre kompetansemiljøer til større, og gjennom systemer kunne møte en eventuell økt risiko knyttet til innfordringsgrad. I høringen sies det at det ikke er tatt stilling til hvordan de reduserte utgiftene i kommunen skal trekkes ut. Halden kommune har hatt en marginal bemanning ved kemnerkontoret, som i Side32