Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Desember 2004
2 Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla
3 Bakgrunn Dette heftet inneholder en sammenstilling av registreringer, foto, vurderinger av dagens situasjon samt forslag og anbefalinger til beplantningsprinsipper for Gudbrandsdalsvegen på strekningen mellom Høgskolen (HiL) og rundkjøringa ved Statoilstasjonen/ Rv 213. Oppgaven har bestått i å lage et forprosjekt med tanke på å kunne benytte deler av vegens sideareal til beplantning. En kort analyse av dagens situasjon og en vurdering av ulike beplantningsprinsipper kan gi noen føringer for hvordan dette kan gjøres. Forprosjektet skal gi et grunnlag for behandling i Vegkontoret og i kommunen. Dagens situasjon Gudbrandsdalsvegen er en viktig innfartsåre til Lillehammer fra nord. Dette var den opprinnelige hovedadkomsten før E6- utbyggingen lenger nede i dalen. Dessuten er det denne strekningen som knytter høyskolen sammen med byen. Hele strekningen er på ca. 2,5 km og har kjørebane og med gang/ sykkelsti parallelt med denne på østsiden. Mellom kjørebane og g/s-veg er det en rabatt med varierende bredde fra ca. 3 til ca. 4 meter. Vegens tilstøtende arealer varierer i uttrykk, i forhold til bebyggelsesstruktur, skalaforhold, åpenhet/ lukkethet, utsikt osv. Mellom rundkjøringa ved Statoilstasjonen og sykehjemmet dominerer den lille boligskala med grønne hager ut mot gangvegarealet. Det er imidlertid få store trær i hagene som gir romvirkning og karakter. På motsatt side av vegen her ligger større næringsbygg med stor avstand til vegen. Mellomarealet er stedvis beplantet med karakteristiske bjørkelunder, dette demper virkningen av næringsbyggene. Krysset ved Sigrid Undsets veg er et viktig knutepunkt, og markerer på en måte overgangen mellom en bysituasjon og et mer landlig preg (jordbrukslandskap). Lengre strekninger av vegen nordover her har et åpent preg med fravær av trevegetasjon. Landbruksarealer ligger helt inntil vegen. Det åpne preget brytes imidlertid av noen eneboligtomter som ligger i grupper langs vegen. Et par viktige enkelttrær inne på hagearealene (ei stor lind og en karakteristisk lønn) danner fine virkninger og silhuetter. Det er også noe kratt og selvgrodd kjerr (hegg, bjørk, selje) langs gangvegen som virker skjermende for vær og vind. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål
4 Beplantningsprinsipper Det er generelt to forskjellige prinsipper for vegbeplantning i forhold til arkitektonisk uttrykk: Beplantningen kan enten medvirke til å innordne vegen i landskapet eller også medvirke til å fremheve vegen i forhold til landskapet. Ved innordning menes at vegen integreres med dens omgivelser. Dette vil normalt være tilfellet i et variert og sammensatt landskap, hvor trær og annen beplantning brukes som understrekning av landskapets innhold og rytme. Ved fremhevelse understrekes vegen som et selvstendig element i landskapet. Beplantningen hører her til vegens arkitektur. Alleer opp til gårdene er særpreget i området Tverrgående vegetasjonsbånd i form av åkerreiner, kratt langs bekkefar og alléer opp til gårdstunene er karakteristiske og virker rominndelende. Dette gjør at den reisende eller gående opplever landskapet i sekvenser, og gir vekslende utsiktsmuligheter. Det er likevel det storskala landbrukslandskapet som dominerer. Vi har valgt å bruke begge disse prinsippene ut fra hvilken landskapelig situasjon vegen gjennomløper. Variasjoner eller underdelinger av disse beplantningsprinsippene tilpasses aktuell landskapssituasjon. Det er viktig at beplantningen korresponderer med skalaen i de ulike landskapssituasjonene. I den relativt urbane Under: Eksempel på at trær kan brukes for å fremheve vegen i landskapet Rundt byggene på HiL er landskapet høyt kultivert og opparbeidet som park med gamle, store trær og unge trær i god vekst. Dette skaper en fin ramme om skolebyggene og binder sammen gammel og ny bygningsmasse. Registreringene er sammenfattet på kart bak i rapporten. Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla
5 situasjonen en finner på strekningen mellom Smestad og krysset Sigrid Undsets veg bør beplantningen være annerledes enn i det storskala jordbrukslandskapet ved Storhove. Beplantningen skal brukes til å gi rom og form, som strukturerende element, og den skal skape variasjon og fremme de ulike områdenes identitet. Plantningene vil også ha en fysisk funksjon ved at de kan skape le og bremse vinden. Etter vår vurdering er det mest aktuelt å bruke trær, evt. i kombinasjon med store busker, til beplantning langs Gudbrandsdalsvegen. I det relativt storskala landskapet er det trær med store grønne kronevolum som best kan formidle skalaen stofflig fra landskapsrommets store skala til den menneskelige størrelse. Hovedgrepet er å formidle overgangen og skiftene i skalaen i landskapsrommene langs strekningen ved å bruke variasjoner av ulike beplantningsprinsipper. Parklandskapet rundt Storhove tas opp av den strenge og ensartede plantningen med trerekke, mens beplantningen gradvis går over til å underordne seg landskapet og trekke landskapselementer inn som en helhet inn til byporten ved Sigrid Undsets veg. Herfra dominerer den urbane situasjonen videre inn i byen. 1. Strekningen fra Storhove til krysset ved Gamlevegen Stram, ensidig trerekke Her foreslås å benytte en stram, ensidig trerekke med oppstammede trær på arealet mellom vegbanen og gangvegen. Dette elementet passer til parklandskapet som omgir bygningene på Storhove, og allémotivet gir en sterk og flott adkomst til HiL fra sør. Det foreslås å plante lind (Tilia x europaea) da dette har en regelmessig form, og det finnes lind i parken fra før. Passende planteavstand kan være 8 meter. Det kunne i tillegg være fint å plante ett tre i ytterkurven der vegen gjør en sving rett sør for høyskoleparken for å gi en optisk leding for bilistene. Dette bør være et stort tre med karakteristisk form, f.eks. ask (Fraxinus excelsior). Under: Eksempel på ensidig trerekke som fremhever vegen i landskapet og som samtidig gir optisk leding og bibeholder utsikt Vi har delt inn strekningen i delområder etter landskapskarakter, og beskrevet disse og foreslått aktuelle beplantningstiltak for hver delstrekning. Tallene henviser til plankart bakerst i rapporten (tegning nr. 1795-03 og 1795-04). Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål
6 2. Mellom krysset Gamlevegen til ca. Jeistadødegården Trerekke og grupper av busker Denne strekningen har et åpent preg med lite trevegetasjon og med landbruksarealer helt inntil vegen. Det er flott utsikt utover dalen, men det savnes noe ryggdekning og le i bakkant for å skjerme for vind og vær. Over: Eksempel på enkelttre som markerer svingkurve Vi mener at det er viktig at den stramme trerekka ender i noe, har en presis slutt. Vi har derfor valgt å videreføre denne helt bort til åkerreina ved Jeistadødegården, da åkerreina fungerer som en avgrensning av et landskapsrom langs vegen her. Det suppleres med noe underplantning av busker her og der, på begge sider av gangvegen. Dette vil gi et flersjiktet og variert vegetasjonsbilde, og gir le og beskyttelse. Buskene samles i grupper, og må plantes slik at utsikt på kortere og lengre strekk bibeholdes. Trærne kan være lind (som mot HiL), og som underplantning av busker foreslår vi skjørpil (Salix fragilis Bullata ), skogleddved (Lonicera xylosteum) og korsved (Viburnum opulus). Korsved skal finnes naturlig i Fåberg. 6,5 m ca. 3 m 2,5 m Over: Prinsippsnitt som viser lidetreplantning på areal mellom kjørebane og gangveg. Treplantning Nordre Ål Over: Lengdesnitt som viser prinsipp med flersjiktet vegetasjon; trerekke og buskbeplantning Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla
7 3. Fra Jeistadødegården til Bæla Grupper og enkelttrær Det er utsyn og åpent mot sørvest, men oppleves likevel mindre storskala enn delområde 2. Gården Jeistad med den karakteristiske lønnealléen opp til tunet, ligger forholdsvis nær vegen, og gjør vegrommet mindre nakent. Vi foreslår her en løsning der det er en veksling mellom grupper og enkelttrær plantet på arealet mellom kjørebane og gangveg, som et slags parkvegprinsipp, for å løse opp den stramme trerekka som er foreslått lenger nord. Dette vil spille opp mot de tverrgående vegetasjonsbåndene og åkerreiner slik at vegen får bedre sammeheng med landskapssituasjonen på denne delstrekningen. Landskapet kan oppleves mellom stammene i tregruppene. Buskplantning bør i mindre grad benyttes. Det kan gjerne brukes flere arter trær, men dog et begrenset antall og bare én art i hver gruppe. Spisslønn og hengebjørk er noen aktuelle arter. En høyspentlinje krysser strekningen. Her ligger det også en bussholdeplass. For å dempe virkningen av høyspentlinja og samtidig skjerme busskuret, bør det etableres noe vegetasjon på vestsiden av vegen, bak og rundt busskuret. Dette kan gjerne være noe tett og krattaktig, f.eks. bjørk, hegg o.a. Under: Eksempel på parkvegprinsipp der enkelttrær og grupper er plantet mellom gangveg og kjørebane. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål
8 4. Mellom Bæla og krysset Sigrid Undsets veg Grupper og enkelttrær, samt busker Det er ganske åpent på denne strekningen, lite trevegetasjon og jordbruksarealer helt inntil vegen. Delområdet er likevel mindre storskala enn delområde 2. Her foreslår vi å fortsette parkvegprinsippet, med grupper og enkelttrær fritt plassert. Som supplement plantes det busker i grupper på begge sider av gangvegen, slik at det blir et variert utsyn og det skaper le og beskyttelse. Trærne vil da enkelte steder stå som overstandere i buskfeltene. Dette er en videreføring av motivet en finner langs stien mellom Sigrid Undsets veg og ned til Industrigata. Aktuelle arter vil være trær av bjørk og lønn, mens buskplantninger kan være korsved (Viburnum opulus), skogleddved (Lonicera xylosteum) og vanlig syrin (Syringa vulgaris). 5. Krysset Gudbrandsdalsvegen x Sigrid Undsets veg Byport av lønn Vi foreslår å markere dette viktige knutepunktet med treplantning. Trærne foreslås plantet på en bymessig måte - i et grid, men må ikke plantes i siktlinjer. Det er tenkt stammede trær, f.eks. av lønn. Dette gir et volum og grønt tak, mens det er sikt utover mellom stammene. Dette kan bli en flott portal inn til Lillehammer. En bør se på om det kan plantes på alle sider av krysset for å få størst mulig virkning. 6. Strekningen mellom Sigrid Undsets veg og Smestadvegen Enkelttrær som aksenter Denne strekningen preges av grønne privathager særlig på østsiden av vegen, med mye frodig buskvegetasjon. Det er imidlertid et åpent preg utover på vestsiden av vegen langs sykehjemmet. Privathagene utgjør et grønt miljø, men det savnes noen store trær som kan være aksenter og skape rom og særpreg til området. På strekningen foreslår vi å beplante med store trær, enkeltvis i punkter og to-tre i grupper, løst plassert med større avstand mellom Under: Karakteristisk vegetasjon langs gutua ned til Industrigata Treplantning Nordre Ål Over: Planting av noen store trær gir romfølelse og karakter til boligområdet mellom Smestad og sykehjemmet. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla
9 punktene. Dette vil med tiden gi større romvirkning og karakter til området. I denne mer urbane landskapssituasjonen kan artsutvalget gjerne være større: Lønn, lind, alm, pil og bjørk er forslag. 7. Langs næringsbyggene inn mot rundkjøringa ved Rv 213 Bjørkelunder På deler av arealene foran næringsbyggene her står det i dag karakteristiske bjørkelunder, som demper ned virkningen av byggene. Dette motivet bør videreføres og forsterkes også der næringsbygg ligger uten skjerm på restarealene mot vegen. Det er også en bjørkelund langs gangvegen ved krysset ved Smestadvegen. Vi foreslår å videreføre dette motivet langs gangvegen helt frem til rundkjøringa for å skjerme gående og syklende fra trafikk, samtidig som trærne demper ned uttrykket til Bravidabygget sett fra rundkjøringa/ Rv 213. Det plantes større grupper med bjørk hvor planteavstanden kan være ned til 2-3 meter. Det må etterhånden vurderes uttynning til passende planteavstand for å unngå kratt og/eller stangskog. Over: Eksempel på en bjørkelund som orienteringspunkt for bilisten samtidig som den virker som skjerm mot f.eks. næringsbygg Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Treplantning Nordre Ål