Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

Transkript

1 Vegetasjon i hagen og boligmiljøet VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

2 2

3 3 Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken. Formålet er å skape grønnere, frodigere og mer brukervennlige utearealer i borettslag. De fleste av bladene har fagstoff med like stor relevans for privathager. Les mer på:

4 4 Denne presentasjonen er ment å inspirere til videre lesing av bladet 2:12 Vegetasjonselementenes betydning

5 5 - Hva menes med vegetasjonselement? - Hovedgruppene, beskrivelse - Hageplanlegging gode råd

6 6 Hva menes med vegetasjonselement? Vegetasjon ved boligen omfatter i store trekk trær, busker, gras og blomster. Med vegetasjonselement menes en bestanddel av hagen for eksempel bruksplen, blomsterbed, buskfelt eller frittstående trær. En bevisstgjøring av hvilke oppgaver hvert vegetasjonselement fyller gjør det lettere å foreta gode plantevalg når en hage skal opparbeides eller fornyes.

7 7 Et buskfelt kan eksempelvis fylle flere funksjoner; skjerme mot vind, trafikk og mot innsyn fra naboer, i tillegg til den estetiske verdien det representerer.

8 8 Flotte trær kan gi et viktig bidrag til en hages eller et grøntanleggs identitet, danne en ramme om anlegget, skjerme mot vind og gi nødvendig skygge.

9 9 Etter funksjon og formål kan en inndele vegetasjonen i boligmiljøet i fem hovedgrupper etter mønster fra Magne Bruun (professor ved UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap.) Inndelingen omhandler et menneskeskapt miljø og tar ikke for seg naturmark.

10 10 Rammebeplantninger

11 En 11 rammebeplantning er en sammenhengende beplantning av busker og/eller trær som skaper en ramme om hele eller deler av hagen eller et areal i grøntanlegget. De fungerer som vegger i de rommene man ønsker å etablere. Romavgrensning: Rammeplantningen skal være romdannende, dvs. sammenhengende med høyde over øyehøyde for voksne (ca. 1,7 m), ha levirkning og skjerme for innsyn og trafikk. Blir høyden mer enn 3 m, får man gjerne problemer med skyggesoner i små hager.

12 12 usk- Buskbelter, frie og klipte hekker Viktige egenskaper: - Buskene må være tette helt ned til bakken av hensyn til skjerming mot vind og kald trekk, ha sterk greinstruktur som holder seg opprett og kreve lite vedlikeholdsbeskjæring. - En rammeplantning skal fungere i mange år og må være hardfør.

13 13 Eksempler på hardføre hekker: junisøtmispel sibirertebusk amerikahagtorn sibirhagtorn skjermleddved småbladlind.

14 14 Trerekker Trerekker kan benyttes som rammeplantninger for større hager. De er mest aktuelle på fellesarealer i boligområder f.eks. skjerming rundt en ballplass, en slette eller et større lekeareal. Trerekker har også til oppgave å skape en rolig og helhetlig bakgrunn. Dersom trærne skal gi hel veggvirkning og levirkning, må det plantes trær med greiner helt ned til bakken.

15 15 Frittstående trær

16 16 Den estetiske verdien av frittstående trær er svært viktig. Trærne opptrer som kulisse eller skulptur, gir kontrast av natur mellom hus, og kan i stor grad formidle opplevelse av årstidsvariasjoner.

17 17 Trær kan danne ramme og bakgrunn om hus, dempe dominerende fasader og knytte bygningsmiljøet til omkringliggende landskap. Ta vare på eksisterende trær! Nyplantninger vil sjelden få samme estetiske verdi som store, eksisterende trær.

18 18 Små trær Når man skal plante trær i en liten hage, må man ta hensyn til plassen man har til rådighet. Avstand til husvegg, sol/ skygge, naboforhold, utsikt og fremtidig behov for beskjæring er viktig å tenke på. Sibirlønn, på bildet, er et tre/ stor busk som blir 5-6 m og egner seg som et lite tuntre.

19 19 Andre eksempler på små trær er arter av: - hagtorn - prydeple - syrin - rosemandel - einer - barlind - tuja

20 20 Lunder

21 21 Med lunder menes sammenplantninger av trær av samme art, med såpass avstand at det blir lys nok til at graset kan trives på bakken. Et større antall trær må til for at man skal kalle det en lund; mellom trær (Magne Bruun). Lunder er derfor mest aktuelt i nærmiljøet, men mindre tregrupper kan la seg innpasse i hagen. Formål: Skape muligheter for rekreasjon, lek, variasjon og opplevelse. Når det plantes mange trær av en art, vil virkningen bli sterk og effektfull. Lunder kan bidra til rikere opplevelse av årstidsvariasjoner; for eksempel blomstring hos kirsebær.

22 22 Markdekke

23 23 Med markdekke menes lavtvoksende, markdekkende vegetasjon som kan bli opptil ca. 1 m høye. Formål: Vegetasjonen har til hovedoppgave å dekke marka, hindre erosjon og holde ugras unna. Enhver lavtvoksende plante som har større horisontal enn vertikal utstrekning, kan egne seg som markdekke, bare den er hardfør og dekker marka godt.

24 24 Klipte grasarealer Vanlig plen omfatter prydplen og bruksplen det vil si grasarealer som klippes regelmessig i hele vekstsesongen.

25 25 Uklipte grasarealer Grasbakke som ikke slås er den enkleste form for markdekke. Det passer godt i naturområder der bruksintensiteten er lav. Blomstereng utvikler seg best på en solrik vokseplass med næringsfattig og halvtørr jord.

26 26 Busker En rekke busker egner seg meget godt som markdekke. De må være hardføre, ha god etableringsevne og holde ugras unna.

27 27 Eksempler på gode markdekkende busker: - spirea (flere arter) - rynkerose - dokkerose - svartsurbær - vintermispel - krypbarlind - krypbuskfuru - flik-kranstopp - vanlig mahonia - småbiota - krypeiner.

28 28 Stauder Stauder (flerårige urter og gras) for markdekke må være hardføre, mattedannende og ha lang levetid. De egner seg som regel best på relativt små arealer og blir mye brukt i fjellhager som markdekke mellom steiner og tråkkheller.

29 29 Eksempler på gode markdekkende stauder: - bergblom - hasselurt - bergknapparter - purpurjonsokkoll - krypfredløs - kryptimian - sølvarve - melbær - vår og røsslyng - gul lerkespore - strutseving - hosta

30 30 Dekorasjonsbeplantinger

31 31 Formål: Dekorativ virkning - form, farge og tekstur Plantene kan gi opplevelse av vekslingene mellom de ulike årstidene eller ha andre spesielle egenskaper som gir særpreg og vil ofte være et naturlig blikkfang.

32 32 Plantene bør ha en eller flere spesielle egenskaper: - interessant utseende i bark og greinbygning - særpreget løvspring - egenartet høstfarge - interessant fruktsetting - karakteristisk, flott og langvarig blomstring til ulike årstider - duft

33 Busker og trær 33 Mange busker og trær har stor dekorativ verdi som frittstående plante(solitærplante). Eksempler på dette er: - magnolia - vrihassel - viftelønn Slike kravfulle ( eksotiske ) arter kan være med på å berike en hage. Mange hardføre arter passer også godt til å stå alene som solitærplante: - spirea - hagtorn - syrin - skjærsmin - beinved

34 34 Syrin har flott blomstring og er svært hardfør (som solitærbusk eller lite tre). Vifteblodlønn er en viktig dekorasjonsplante. Den har flott form og tekstur, men den er sart og krever en lun, varm plass i de beste strøk av landet.

35 35 Rododendron har vakker blomstring, og bladverk med særpreget tekstur.

36 36 Roser er tradisjonelle former for dekorasjonsplantninger og gir flotte og sterke farger og duft i lange perioder. Gjenblomstrende roser (remonterende roser) blomstrer jevnt eller med visse mellomrom gjennom en stor del av vekstsesongen.

37 37 Roser blir delt inn i tre grupper etter bruksmåten: - klatreroser - buskroser - grupperoser

38 38 Løkblomster er viktig blant dekorasjonsplantninger. Tidlig blomsterflor hos løkblomster kan være de vårtegnene man setter aller mest pris på. Klatreplanter kan bidra med flotte blomstringer over lengre perioder av vekstsesongen.

39 39 Stauder Sommerblomster/utplantningsplanter Stauder (flerårige urter og gras) og sommerblomster/utplaningsplanter (ett eller toårige planter) har til oppgave å gi flotte blomsterflor eller andre prydeffekter.

40 Hageplanlegging - gode råd 40 Velg hustype som lett lar seg innpasse i terrenget på tomta. Da er det mulig å bevare mye naturmark; naturlig vegetasjon og fjellknauser. Store arealer med markdekke av plen er ikke nødvendigvis en god løsning. Markdekke av lave busker eller stauder i skråninger og på små arealer kan gi frodige hager som er lette å holde vedlike. Vær bevisst på hvilke behov hagen skal dekke; praktisk og tiltalende inngangsparti, solrik, sitteplass kjøkkenhage, muligheter for lek og ballspill med mer. Etabler solide rammeplantninger rundt disse aktivitetene slik at uterommene blir lune og trivelige.

41 41 Ta hensyn til hvor stor plass man har til rådighet når man skal velge treslag. Tenk på vedlikehold, naboforhold, utsikt, sol/skygge og det estetiske. Gi hagen særpreg med flotte dekorasjonsbeplantninger med variasjoner i farge, form og tekstur.

42 42 Takk for oppmerksomheten!