SLUTTRAPPORT. Hurum- opplevelser langs veien Utsiktsrydding langs riksveg 281 Filtvet- Storsand



Like dokumenter
Et åpnere Buskerud! Prosjektplan. Vedtatt i styringsgruppen

SLUTTRAPPORT Et åpnere Buskerud

En åpnere Hallingdal - en opplevelse fra veien!

Kvalitetsheving av Numedal

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Rydding i Salten. - Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Sluttrapport Kvalitetsheving av Numedal Utsiktsrydding langs Fv. 40 Pilot i Buskerud Fylkeskommunes hovedprosjekt Et åpnere Buskerud

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid Næringsplan

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Tilskuddsordningen. Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Samarbeidsprosjekt i Salten

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Møtereferat. Saksliste:

PROSJEKT, SKILTING OG TILRETTELEGGING LANGS VEIENE I BUSKERUD

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

HÅNDBOK FOR UTSIKTSRYDDING LANGS VEI EN VEILEDER BASERT PÅ UTSIKTSRYDDINGSPROSJEKTET ET ÅPNERE BUSKERUD

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen

Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE

Bærum kommune. Sluttrapport

RISØR UTVIKLING OG VEKST RUV

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

«Trygt lokalsamfunn 2017»

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Møtedato: Fra saksnr.: 0042/10 Kl T.o.m. saksnr.: 0051/10 Rådhuset, Drammen kommune

FORPROSJEKT "UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVET I ENGERDAL KOMMUNE" - TILSKUDD

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Åfjord kommune. Sluttrapport vedrørende forprosjekt. ELIN-k Meldingsutveksling mellom pleie og omsorg og fastlegene

Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Levanger kommune. Sluttrapport

Skárfvággi / Skardalen utvalgte kulturlandskap. Tilrettelegging i tilknytning til E6

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Innkalling. Utvalg: Regionrådet Møtested: Søndre Land - kommunestyresalen i rådhuset på Hov Dato: Tid: Kl. 08:30

Meldal Kommune. Sluttrapport

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

Planprogram for oppdyrking på Haslemoen i Våler kommune

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet.

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

Regionalt planforum Oppstart reguleringsplan dobbeltspor Sørli - Åkersvika. 14. mars 2018 Fylkeshuset

MØTEPROTOKOLL. Møtested: Kommunehuset Krødsherad Møtedato: Tid: 10:00-13:00. Til stede på møte

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027

Sluttrapport for forprosjekt og mellomprosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid Rapportering 1. tertial

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Prosjektplan: Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune

PROSESSPLAN/PROSJEKTPLAN

Bygg i tre (et driverprosjekt)

Prosjektmandat Hovedprosjekt

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

"OPPDALPROSJEKTET"

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

HALD Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Sluttrapport

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Transkript:

SLUTTRAPPORT Hurum- opplevelser langs veien Utsiktsrydding langs riksveg 281 Filtvet- Storsand Quic ktime og en -dek om prim erer k rev es for å se dette bildet.

Innhold SAMMENDRAG... 3 Prosjektnavn: Hurum- opplevelser langs veien... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Gjennomføring... 3 OMFANG... 4 ORGANISERING... 4 Ansvarsforhold... 4 GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN... 5 Tiltak... 5 Fremdrift og avvik... 6 MÅLREALISERING... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 PROSJEKTORGANISERING OG KOMMUNIKASJON MELLOM AKTØRER... 9 Prosjektgruppen... 9 Kommunen... 10 Pilotene og hovedprosjektet... 10 Entreprenører... 10 KOSTNADER OG FINANSIERING... 11 ERFARINGER- Ulike forhold, ulike erfaringer... 11 Forberedende arbeid/ grunneierkontakt... 12 Prioriteringer... 13 Prøvehogst... 14 Hovedrydding og anbud... 14 Skjøtsel... 15 KONKLUSJONER... 16

SAMMENDRAG Prosjektnavn: Hurum- opplevelser langs veien Et Åpnere Buskerud/ Utsiktsrydding i Buskerud Buskerud fylkeskommune tok i 2007 initiativ til et omfattende forprosjekt om skilting og tilrettelegging for turister langs veiene i Buskerud. Forprosjektet konkluderte med at gjengroing langs veiene var en av de største utfordringene. Det er grønne tunneler i alle deler av fylket, og disse hindrer i sin tur bilistenes utsikt til kulturlandskap og til naturskjønne områder langs elver, vann og sjø. Åpne veistrekninger gir derimot økt opplevelse av naturen, økt trafikksikkerhet og er en trivselsfaktor for de som bor og ferdes her. Åpne veistrekninger og utsikt mot fjorden er også viktig med tanke på reiselivet; kulturlandskapet er et produkt vi selger til turister og besøkende. Tre pilotområder ble valgt ut for å teste ut ulike modeller for tiltak, hvorav Hurumhalvøya var ett. Driftsutvalget i Hurum kommune vedtok 25.11.08 å delta i pilotprosjektet og gjennomføre utsiktsrydding langs den veistrekningen i Hurum som har utsikt mot Oslofjorden; langs riksveg 281 mellom Filtvet og Storsand. Hovedmål Prosjektets hovedmål har vært å sikre turister og andre veifarende gode, opplevelsesrike og trygge reiser langs veiene i Hurum gjennom en varig og systematisk rydding og skjøtsel av landskapet langs prioriterte strekninger av hovedveinettet. Delmål I samarbeid med hovedprosjektet Et åpnere Buskerud og de andre pilotprosjektene utvikle et system for bærekraftig, langsiktig utsiktsrydding Teste ut og informere om ulike ryddemetoder i ulike landskapstyper Utvikle en verdiskapning og miljøgevinst ved riktig etterbruk av det ryddede virket og lokal næringsutvikling knyttet til dette Utvikle samarbeidsformer og finansieringsløsninger Innarbeide varige tiltak for skjøtsel, rydding, langs veiene og etterbruk av det ryddede virket i den lokale forvaltningen Bidra til et levende landskap langs veien med gårder, dyr, fjord, jord- og skogbruk Gjennomføring Gjennom praktisk utprøving av ulike metoder har prosjektet skaffet seg erfaringer med organisering og gjennomføring av utsiktsrydding og skjøtsel. Videre utvalg av strekninger samt hvem som skulle delta i slik utvelgelse, har vært viktige aktiviteter i prosjektet.

Det ble ryddet i to omganger; en prøverydding før sommeren 2010 og en hovedrydding i perioden september til desember 2010. Utover dette har spørsmål knyttet til etterbruk av det ryddede virket, mulig næringsutvikling og miljøaspektet vært sentrale tema gjennom hele prosessen. Målet har vært at tiltakene skal munne ut i en organisering og finansiering av utsiktsrydding som kan gi varige resultater, og ikke være basert på tilfeldige prosjekter eller dugnadsinnsats, slik det ofte er i dag. Å videreføre arbeidet og ansvaret for videre rydding og skjøtsel har vært et viktig fokus i prosjektet i Hurum. OMFANG Prosjektet var i utgangspunktet et to-årig prosjekt. Hurum kom imidlertid sent i gang og prosjektperioden ble avkortet til ett år, med oppstart i november 2009 og avslutning i desember 2010. Kostnadsramme for prosjektet ved oppstart var kr 600.000,-, finansiert med 300.000,- fra Buskerud fylkeskommune og 300.000,- fra Hurum kommune (inkludert arbeidsinnsats fra prosjektdeltagere). I løpet av prosjektperioden økte man kostnadsrammen til 1.209.000,- gjennom ytterligere tilskudd fra Buskerud fylkeskommune (169.500,-), Fylkesmannen i Buskerud (119.000,-), Statens vegvesen (200.000,-), Hurum Energiverk 40.000,-), samt SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) fra Landbrukskontoret i Hurum, Røyken og Lier (80.500,-). ORGANISERING Prosjektet i Hurum var ett av i alt tre pilotprosjekter som alle var en del av hovedprosjektet Et åpnere Buskerud i regi av Buskerud fylkeskommune. I pilotprosjektene har hovedoppgavene vært relatert til det praktiske arbeidet og organisering av dette. Utvelgelse av strekninger og organisering av utsiktsrydding har vært sentrale aktiviteter. Hovedprosjektet har hatt fokus på rammevilkår for arbeidet og kompetanseoverføring og samarbeid mellom pilotprosjektene og hovedprosjektet. Ansvarsforhold Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Hurum kommune Virksomhetsleder Kultur, plan og bygg Anne-Berit Sørlie

Styringsgruppe: Anne-Berit Sørlie, prosjektansvarlig, virksomhetsleder kultur, plan og bygg Hurum kommune Anne-Hilde Rese, ordfører Hurum kommune Heidi Grundvig, Hurum Næringsråd Bjørn-Tore Hansen, prosjektleder Et Åpnere Buskerud, Buskerud fylkeskommune Ingvil Mjøen, Rådet for Drammensregionen Prosjektdeltagere: Landbrukskontoret v/ skogbrukssjef Hurum, Olav Granheim Statens vegvesen v/ Anita Tveiten Bondelaget v/ Jørgen Sæthre Skogeierlaget v/ Jens Erik Wittusen Reiselivsnæringen v/ Tor Erling Gransæther Hurum Energiverk v/ Egil Nordahl Nærmiljøforum v/ Stig Atle Jørgensen Grunneierlaget v/ Christian Størmer (frem til januar 2010) Prosjektleder: Mette Indrehus Det ble etablert egne arbeidsgrupper (delprosjektgrupper) for de ulike tiltakene. GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL PROSJEKTPLAN Prosjektet er gjennomført i henhold til tidsplanen og innenfor de økonomiske rammene som angitt i prosjektplanen. Tiltak Forberedende fase (november/ desember 2009) Kartlegging av status og planer i kommunene Kartlegging av Statens vegvesen sine ønsker, behov og medvirkning Kartlegging av andre interessenter (vilt, E-verk, reiseliv etc.) Vurdering av rettledningene fra Opne landskap og Fra Kratt til Kroner Etablering av prosjekt / avklaring finansiering Kriterieutvalg- utvalg av strekninger Grunneierkontakt (januar- april 2010) Befaringer med landskapsarkitekt Informasjon til grunneiere

Grunneiermøter Utarbeide/ tilpasse grunneierkontrakt Befaringer med grunneiere Inngåelse avtale grunneiere Prøvehogst (mai-juni 2010) Prøvehogst området Freyborg Anbudsutlysning (juni - aug 2010) Evaluering av prøvehogst Klargjøre for anbudsrunde Anbudsrunde fra 28. juni - 3. august Hovedrydding (aug- des 2010) Valg entreprenør Hovedrydding start i september Evaluering/ rapportering/ videreføring (nov-des 2010) Rapportering- ferdigstille rapport og håndbok Tilrettelegge for videreføring av rydding og skjøtsel Fremdrift og avvik Piloten i Hurum kom ikke skikkelig i gang før i november 2009, altså nesten ett år etter de andre pilotene. I utgangspunktet var hele Hurumhalvøya invitert inn som pilot, men Røyken kommune trakk seg før oppstart. Hurum fikk ikke nedsatt en prosjektgruppe før i september 2009, og endelig prosjektleder var ikke på plass før i november 2009. For å komme i mål måtte man derfor sette opp en prosjektplan med en raskere fremdrift enn i de andre pilotene. Arbeidet som allerede var nedlagt i de andre pilotene, og særlig Numedals erfaringsgrunnlag, var til stor hjelp her. Mange av de prosessene og malene som man hadde brukt mye tid på å utvikle i Numedal, kunne man i Hurum nå gjøre unna på betydelig kortere tid. Tempoet i fremdriften fordret imidlertid hyppige møter i prosjektgruppen; særlig i oppstarten. Dette førte til slitasje på prosjektdeltagerne og det dukket opp spørsmål i forhold til godtgjørelser som måtte klargjøres før man kunne gå videre. I tillegg førte den sene oppstarten til at Hurum ikke fikk gjennomført hogst over to sesonger, da prøvehogst ble gjennomført våren 2010 og hovedhogst høsten/vinteren 2010.

MÅLREALISERING Hovedmål Prosjektets hovedmål har vært å sikre turister og andre veifarende gode, opplevelsesrike og trygge reiser langs veiene i Hurum gjennom en varig og systematisk rydding og skjøtsel av landskapet langs prioriterte strekninger av hovedveinettet. På tross av sen oppstart og en noe avkortet prosjektperiode i Hurum, har prosjektet oppnådd sine to klare målsettinger; å øke opplevelsen for de som ferdes langs strekningen mellom Storsand og Filtvet samt øke trafikksikkerheten. Alle utvalgte strekninger der man har inngått grunneierkontrakter er ryddet. Tilleggsbevilgninger og støtte fra Statens vegvesen, Hurum E-verk, samferdselskomiteen i Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud samt SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) fra Landbrukskontoret, har i tillegg gitt rom for å rydde mer langs de opprinnelige strekningene og flere strekninger enn først antatt. For informasjon angående strekninger som er ryddet, bredde og lengde av disse og kostnader i prosjektet, se vedlegg 1. Det er for tidlig å si noe målbart om effekten prosjektet har på reiselivet i Hurum. Det er imidlertid klart at prosjektet har fått mye positiv omtale og både direkte og indirekte er med på å styrke Hurum kommune som en reiselivskommune. Reisende Hurum rundt på sykkel eller på vei til Villa Malla i bil, gis nå først og fremst et ryddig inntrykk. Der de før ble møtt av et gjengrodd landskap nesten uten glimt av fjord, møter de nå et skjøttet kulturlandskap som er åpnet mot Oslofjorden. I tillegg bidrar prosjektet til å sette fokus på de tilbudene og opplevelsene som finnes langs strekningen. Trafikksikkerhet har hatt høy prioritet både i utvelgelse av strekninger og i gjennomføringen. Vegetasjonsryddingen langs veien har gitt bedre oversikt og flere frisiktsoner, raskere opptørking og mindre glatt veibane samt åpnere landskap ved viltkrysninger. Delmål I samarbeid med hovedprosjektet Et åpnere Buskerud og de andre pilotprosjektene utvikle et system for bærekraftig, langsiktig utsiktsrydding Utvikle samarbeidsformer og finansieringsløsninger Innarbeide varige tiltak for skjøtsel, rydding langs veiene og etterbruk av det ryddede virket i den lokale forvaltningen Den kanskje viktigste måloppnåelsen i prosjektet har vært å samle aktører som tidligere har ryddet vegetasjon og landskap hver for seg. Gjennom prosjektet har Statens vegvesen, Hurum kommune (drift og

plan- og bygg), Hurum E-verk og landbrukskontoret kommet sammen for å finne gode løsninger. Møtene mellom aktørerene har utviklet samarbeidsformer og finansieringsløsninger og lagt til rette for varige, langsiktige og bærekraftige tiltak for skjøtsel og rydding langs veiene. Man har inngått 10-årige kontrakter om skjøtsel med grunneiere, og kommunen og E-verket har inngått en avtale om langsiktig skjøtsel av områdene som er ryddet. I tillegg er det opprettet et øremerket fond for midler til utsiktsrydding. Teste ut og informere om ulike ryddemetoder i ulike landskapstyper Prosjektet har benyttet ulike ryddemetoder og ulike redskap i ulike landskapstyper; manuell rydding med motorsag, stammekvisting med greinsag, noen steder flising med fliskutter og noen steder beiting med geit i kombinasjon med manuell rydding. Disse erfaringene danner grunnlaget for håndboken som utvikles av hovedprosjektet og som kan være en informasjonskilde for andre som ønsker å drive utsiktsrydding. Utvikle en verdiskapning og miljøgevinst ved riktig etterbruk av det ryddede virket og lokal næringsutvikling knyttet til dette Det har gjennom hele prosessen vært arbeidet med å finne fram til løsninger der etterbruken av det ryddede virket kunne gi gevinst både økonomisk og miljømessig. Det har imidlertid vært vanskelig å finne bærekraftige, økonomiske løsninger for etterbruk av virket. I Hurum har man testet ut ulike løsninger knyttet til etterbruk; det meste av det nyttbare virket har gått til grunneier som ved, noe kvist har blitt fliset og spredt på stedet, noe har blitt kjørt bort som hageavfall, noe har blitt lagret tørt i påvente av at det etter ett år kan gå til bioenergi. Generelt kan man si at det som ikke kunne benyttes som ved, altså all kvist, har vært en utgiftspost og ikke en inntektskilde. I prøvehogsten benyttet man lokale tilbydere og bidro med dette til lokal næringsutvikling. I den offentlige anbudsrunden før hovedhogsten fikk man inn bare ett anbud, og de lokale entreprenørene uteble. Entreprenøren som utførte hovedhogsten har imidlertid en langsiktig avtale med Hurum E-verk og bruker også noe lokal arbeidskraft. Bidra til et levende landskap langs veien med gårder, dyr, fjord, jord- og skogbruk Prosjektet har bidratt til å opprettholde levende kulturlandskap langs fjorden og langs veien. Langsiktige avtaler om skjøtsel bidrar til dette også på sikt. Prosjektet i Hurum har hatt fokus på bruk av beitedyr i både rydding og skjøtsel, og har på noen områder fått dette til. Man har allikevel ikke oppnådd å sikre skjøtsel og rydding ved beite i den grad man ønsket.

PROSJEKTORGANISERING OG KOMMUNIKASJON MELLOM AKTØRER Prosjektgruppen Det har vært avholdt 15 møter i prosjektgruppen, tre av disse med befaringer langs strekningen. I tillegg har det vært avholdt befaringer med styringsgruppen, med entreprenører, med landskapsarkitekt fra vegvesenet og med sakkyndig fra skogbruket. I startfasen av prosjektet ble det nedsatt en mindre gruppe for å jobbe med det endelige utvalget av strekninger. Denne gruppen besto av èn representant fra reiselivsnæringen, èn representant fra grunneierlaget og èn representant fra skogeierlaget samt prosjektleder. I løpet av denne første fasen var det en relativt stor arbeidsbelastning på denne gruppen; utvalg av strekninger måtte gjøres innen utgangen av 2009 dersom man skulle klare å komme i mål med prosjektet. Spørsmål knyttet til møte- og kjøregodtgjøring dukket da opp som en problemstilling i prosjektgruppen. Hvor mye kan man forvente at prosjektdeltagere bidrar inn i et slikt arbeid? Hvem skal eventuelt bidra med møte- og kjøregodtgjøring; er det kommunen eller organisasjonen/ laget/ foreningen? Og hva med representanter fra små lag som ikke har midler til godtgjøring for sine representanter? Spørsmålene var viktige å avklare også i forhold til andre, liknende prosjekter i kommunal regi og ble sendt til styringsgruppen for behandling. Svaret fra styringsgruppen var som følger: Det er ikke praksis for at det utbetales godtgjøringer ved deltagelse i samarbeidsprosjekter og utviklingsprosjekter, verken i fylket eller i regionrådene. De aller fleste organisasjonene som melder på representanter gjør det for å sitte tett på prosesser og ønsker å bidra til områdets utvikling. For dette prosjektet har styringsgruppa besluttet følgende: Organisasjoner/ grupperinger med egen økonomi, driftstilskudd fra kommunen eller andre offentlige instanser får dekket reisekostnader til prosjektmøter. Det gis ikke møtegodtgjøring. Det avklares med Hurum grunneierlag, Hurum skogeierlag og Hurum bondelag om de har egen økomoni til å dekke kostnadene. Det er avklart at representanten for Reiselivsutvalget får dekket reise fra Næringsrådet, Nærmiljørepresentanten fra lokalt nærmiljøforum. Kommunen, vegvesenet og E-verket dekker egne kostnader. (brev fra styringsgruppen til prosjektgruppen 20.01.2010) Styringsgruppens svar til prosjektgruppen medførte at grunneierlagets representant trakk seg fra prosjektet og viktig kompetanse forsvant fra gruppen. Prosjektgruppen og styringsgruppen tar erfaringen med seg videre og peker på viktigheten av at slike forhold klargjøres i forkant av prosjektet og formidles til prosjektdeltagerne før gruppen kommer i gang.

I hele perioden har prosjektleder hatt et godt samarbeid med skogbrukssjefen i Hurum, Røyken og Lier, Olav Granheim. Også her er det knapphet på ressurser og man måtte avklare tidsbruken inn mot prosjektet i forkant. Granheim gikk over i ny stilling fom ca. 01.10.10, og ny skogbrukssjef tiltrådte ikke før i 2011. Landbrukskontoret var derfor ikke involvert i prosjektet etter utgangen av september 2010. I arbeidet med grunneierkontakt og befaringer med grunneier, har prosjektleder, skogbrukssjef og prosjektleder i hovedprosjektet, Bjørn- Tore Hansen utgjort en gruppe. Det har vært helt avgjørende for prosjektleder å ha flere å støtte seg på i det praktiske arbeidet mot grunneierne. Dette har vært den kanskje mest tidkrevende fasen i prosjektet, og det har til tider vært vanskelig å frigjøre nok ressurser i kommunen. Kommunen I piloten i Hurum har det til forskjell fra de andre pilotene kun vært èn kommune involvert. Dette har hatt sine fordeler og sine bakdeler. Mindre forhold gir færre å forholde seg til, men også færre ressurser å spille på. Vi har for eksempel kunnet samle ordfører, prosjektansvarlig, prosjektleder og E-verk på kort varsel for å diskutere konkrete avtaler om fremtidig skjøtsel og bli enige om øremerking av midler. På den andre siden har det vært vanskeligere å hente ut ressurser; man har hatt begrensede ressurser fra landbrukskontoret og plan-kontoret. Det har også vært en utfordring at prosjektleder har vært ekstern konsulent og ikke besitter alle de verktøyene man gjør på plan-avdelingen eller på landbrukskontoret. Prosjektet har fått noe bistand fra kommunens planavdeling i arbeidet med grunneierkontakt og kartmateriale, men mer kompetanse på digitalisering av kart hadde vært besparende i prosjektet. Pilotene og hovedprosjektet Samarbeidet og dialogen med de andre pilotene har vært uvurderlig for Hurum. Gjennom erfaringene fra de andre pilotene har man kunnet bygge videre på det som er bygget opp i Numedal og Hallingdal, og dette har vært både nyttig og tidsbesparende. Hovedprosjektet med prosjektleder Bjørn-Tore Hansen i spissen har vært avgjørende for at pilotene kunne samkjøres og hente verdifulle erfaringer og råd fra hverandre. Hovedprosjektet har arrangert to fagdager om utsiktsrydding, der bl.a. tema som miljøvern, sprøytemidler og landskapsarkitektur, organisering av rydding og biobrensel har blitt behandlet. Entreprenører Prøvehogsten ble utført av tre lokale tilbydere som valgte å gi et samlet tilbud og utføre jobben sammen. Arbeidsteamet valgte ut en som var

ansvarlig for rapportering etc. mot prosjektleder. Samarbeidet og dialogen fungerte godt og det oppstod ikke problemer av noe slag i prøvehogsten. Arbeidsteamet kjente godt til de lokale forholdene og bidro også i stor grad til at prosjektet fikk en lokal forankring og positiv omtale lokalt. Jobben ble profesjonelt utført og viktige erfaringer innhentet. Hovedryddingen ble utført av Skandinavisk Linjerydding (SL) som er et større selskap som rydder vegetasjon i hele østlandsområdet både langs vei, jernbane og langs linjer for E-verk. SL har solid erfaring med denne type arbeid og har i tillegg en langsiktig avtale om linjerydding for Hurum E-verk. Fra første øyeblikk har SL tenkt helhetlig og langsiktig, både med hensyn til skjøtsel og i forhold til de andre aktørene som rydder vegetasjon i området; vegvesen og E-verk. Dette har vært en stor fordel for prosjektet. I tillegg har SL oppnådd samarbeidsløsninger med de lokale aktørene som utførte prøvehogsten og dette styrker ytterligere den lokale forankringen og verdiskapningen. Dialogen med SL har fungert godt. Korte kommunikasjonslinjer har ført til at man har kunnet fange opp eventuelle utfordringer tidlig og unngå at problemer oppstår. SL har vært i tett dialog med grunneiere, har tatt kontakt med hver grunneier før det ryddes og har vært lydhøre også for andre parter i saken. KOSTNADER OG FINANSIERING Utsiktsryddingen i Hurum ble finansiert av Buskerud Fylkeskommune (300 000,-) og Hurum kommune (300 000,-). I tillegg har kommunen fått tilskudd til rydding fra Statens vegvesen (200 000,-), Hurum E-verk (40 000,-), Fylkesmannen i Buskerud (119 000,-) og SMIL-midler fra landbrukskontoret (80 500,-). For nærmere informasjon om kostnader i prosjektet, se vedlegg 1. ERFARINGER- Ulike forhold, ulike erfaringer De tre pilotene som var valgt ut i prosjektet Et Åpnere Buskerud, var valgt fordi de representerer ulike landskap og ulike utfordringer. Mange forhold spiller inn, blant annet bosettingsmønster, grunneierforhold, eiendomsforhold til vei, hva slags vannveier de ligger ved, muligheter og infrastruktur til utnyttelse av ryddet virke, mulighetene for lokal næringsutvikling knyttet til etterbruk av ryddet virke. Hurum skiller seg fra de andre pilotene blant annet gjennom at: Hurum er en kystkommune der Numedal og Hallingdal i stor grad ryddet langs elv og innsjø, ryddet Hurum mot fjord med mye båt-trafikk de fleste eiendommene på den utvalgte strekningen er fritidseiendommer det er mange grunneiere med små tomter og detaljerte ønsker det er lite skogbruk

veistrekningen benyttes også i stor grad av syklister tilveksten i Hurum er større både pga en høyere middeltemperatur og et frodigere jordsmonn enn lenger nord i fylket Disse forholdene førte til at Hurum gjorde seg andre erfaringer enn de andre pilotene. Det at man ryddet i et område med mange fritidsboliger, gjorde ryddingen både kostbar og tidkrevende. I alle faser av prosjektet måtte man ta andre hensyn både i informasjonsarbeidet mot grunneiere, befaringer, kontrakter, gjennomføring av hogst, opprydding og med hensyn til skjøtsel. Forberedende arbeid/ grunneierkontakt Disse forholdene førte også til at man måtte bruke betraktelig mer tid enn forventet på grunneierkontakt, informasjon og befaringer. Grunneiere fikk informasjon i flere omganger: I første omgang fikk alle grunneiere med eiendommer inntil veistrekningen et brev tilsendt med generell informasjon om prosjektet Etter at prosjektgruppen hadde valgt ut de prioriterte strekningene, fikk alle de berørte grunneierne et brev med spørsmål om de var interessert i rydding på sin eiendom og dato for et åpent møte om prosjektet Det ble avholdt Åpen kontordag der alle som ønsket det kunne komme og snakke med fagpersoner i prosjektet. Dette ble også annonsert i avisen. alle berørte grunneiere ble kontaktet på telefon for nærmere avtale om befaring Det ble gjennomført befaringer med alle grunneiere- med unntak av et fåtall som ikke ønsket dette I tillegg ble det gitt informasjon: i tre reportasjer i lokalavisen i presentasjoner for medlemmene i næringsrådet og i nærmijøfora gjennom informasjon i hver utgave av næringsrådets informasjonsavis i kommunens infoskriv til alle husstander på kommunens nettsider på facebook Skogbrukssjef og prosjektleder har hatt befaringer med landskapsarkitekt i forkant og deretter med alle berørte grunneiere før kontrakt har blitt inngått. Detaljerte ønsker måtte nedtegnes på kart i hver enkelt kontrakt. Fordi dette er grunneiere som ofte bor langt unna, var det i tillegg

tidkrevende å komme i kontakt med alle og befaringer måtte i større grad gjøres etter arbeidstid og i helger. Denne fasen i prosjektet var absolutt mest ressurskrevende. Men på tross av prosjektgruppens fokus på god informasjon, opplevde man underveis at det kom klare innspill på at det ikke ble informert godt nok. Noen grunneiere ga tilbakemeldinger om at man ikke trakk dem tidlig nok inn i prosjektet, at informasjonen ikke var fyldig nok og at de sågar ikke hadde fått informasjon. Dette er et dilemma: hvor mye skal man informere før man har valgt ut strekninger? Skal man gå ut med kartmateriale over de områdene man ønsker å rydde før man har fått klarsignal fra alle grunneiere? Hvor bredt skal man gå ut med informasjon? Prosjektet har hatt fokus på å besvare henvendelser raskt, slik at man kan snu negativ omtale til det positive. Noe av den negativiteten man opplevde hadde også sammenheng med at noen grunneiere i området opplever bygge- og reguleringsrestriksjoner i tilknytning til sine eiendommer i strandsonen, og ikke ønsket innblanding fra offentlige instanser i noen sammenheng. Bare å nå fram med informasjon var da vanskelig. Vår antagelse om at det skulle være vanskeligere å få tillatelser til å drive utsiktsrydding hos fritidsboligeiere, ble imidlertid gjort til skamme. Mange grunneiere strakk seg langt i å bidra i prosjektet; grunneiere som i utgangspunktet ville beholde skjerming mot vei, valgte å tillate rydding fordi de anså prosjektet som såpass positivt for det helhetlige nærmiljøet. Arbeidet som ble nedlagt i denne første fasen ga resultater senere i prosjektet. Prosjektet opplevde i svært liten grad protester fra grunneiere og andre berørte parter underveis, da kontrakter og kartgrunnlaget var detaljerte og i liten grad åpnet for misforståelser. I tillegg hadde entreprenør svært god forståelse for viktigheten av en god dialog med grunneier, noe som styrket dette ytterligere. Prioriteringer Utvalget av strekninger ble gjort med bakgrunn i kriteriemalen utviklet i Numedal (se Kriterieskjema for hurum.xls). Kriteriemalen har som utgangspunkt å finne fram til veistrekninger som gir mest mulig og best mulig utsikt til glede for flest mulig, for minst mulig rydding. Noen justeringer var imidlertid nødvendige for å tilpasse malen lokale forhold. Disse var blant annet: rydding mot fjorden, man måtte tenke estetikk også fra sjøsiden/ båtfolk rydding for syklister, i en annen fart og med andre behov enn bilister

Etter å ha tilpasset malen, ble alle i prosjektgruppen bedt om å prioritere strekninger. Deretter jobbet et mindre utvalg videre med det endelige utvalget. Strekninger som ble valgt ut var for eksempel bratte og smale skråninger mellom vei og fjord, strekninger mot kulturlandskap og i beiteområder og langs slake yttersvinger. Målet for ryddingen på alle strekningene var utsikt, men trafikksikkerheten var sentral. Strekninger der skogen burde stå igjen for å tydeliggjøre at veien svinger (optisk linjeføring) eller strekninger med manglende rekkverk ble derfor unngått. Det var også en forutsetning at kun eiendommer der grunneier ville inngå langsiktige avtaler om skjøtsel, ville bli prioritert. Avtalen med grunneier om rydding forutsatte skjøtsel i 10 år fremover. Prøvehogst Prøvehogsten ble gjennomført våren 2010 og fungerte som et utstillingsvindu for prosjektet. Når resultatene ble synlige, ble mange også begeistret. Prøvehogsten ble gjennomført i og rundt et friområde som er mye i bruk, både blant fastboende og tilreisende. Bildene fra før og etter hogsten gjorde videre nytte for å synliggjøre resultater. I prøvehogsten hentet man også verdifulle erfaringer knyttet til: stubbebehandling- områder ved siden av hverandre med og uten behandling, her må vi vente enda en sesong for å se forskjeller områder der man fliset og spredte på eiendommen- fungerte fint men var tidkrevende og kostbart, men miljømessig kanskje det beste alternativet, ingen transport og demping av tilvekst områder der kvist og grot ble kjørt til avfallsdeponi- ryddigere, måtte brukes på friområdene der det ikke var mulig å spre flis lokale tilbydere fikk komme med tilbud uten å gå via doffin rydding mot sjø- man fikk mye positiv oppmerksomhet rundt hvordan området tok seg ut fra sjøsiden Hovedrydding og anbud Før man gikk i gang med hovedryddingen gjennomførte man en offentlig anbudsrunde på Doffin. I likhet med Numedal og Hallingdal brukte Hurum advokatbistand i forkant av denne prosessen. Prosjektleder og skogbrukssjef gjennomførte så arbeidet knyttet til dette. Det kom bare inn ett tilbud. I tilbakemeldingen til prosjektet gir de lokale aktørene uttrykk for at det er altfor omfattende og tidkrevende å gå i gang med Doffin. Skandinavisk Linjerydding, som vant anbudet, har en langsiktig avtale med Hurum E-verk om linjerydding i Hurum og var et heldig valg både med hensyn til rydding og skjøtsel.

Prosjektet har benyttet ulike ryddemetoder; manuell rydding med motorsag, stammekvisting med greinsag, noen steder flising med fliskutter og to steder beiting med geit i kombinasjon med manuell rydding. Nyttbart virke ble tatt ut til ved de aller fleste stedene. I selve gjennomføringen førte forholdene i Hurum til at man i større grad drev hagebruk enn skogsdrift. Rydding inne i folks hager krever mer både mht til hogst, kvisting og opprydding. Utsiktsryddingen ble for eksempel nesten utelukkende gjennomført manuelt og ikke med hogstmaskiner I mange tilfelle ønsket grunneier å være tilstede under arbeidet. Forhold knyttet til sprøyting måtte også behandles noe annerledes enn i de andre pilotene; grunneiere fikk velge om de ønsket stubbebehandling og sprøyting og man brukte i liten grad sprøytemidler underveis- noen områder behandles for første gang til våren 2011 i forbindelse med første fskjøtsel Estetikken har vært sentral i dette prosjektet, og det har vært viktig å rydde skikkelig opp etter hogst. Fordi man har jobbet tett innpå folks hager og hytter, ble dette enda viktigere. Men dette er kostbart. Nyttbart virke ble enten overtatt av grunneier eller kjøpt av prosjektet; prosjektet kjøpte nyttbart virke for 200,- pr dekar. Dette ble gitt vederlagsfritt til entreprenør da Hurum kommune ikke har mulighet for å avhende dette. I prøveryddingen testet man ut flising på stedet og spredte flisen utover i et tynt lag. Erfaringen var at dette var mer tidkrevende og kostbart. I tillegg var dette en vanskelig form for opprydding inne på små eiendommer nær boliger. I hovedryddingen valgte man derfor å kjøre bort all kvist. Både Södra Cell og Eiker Bio ble forespurt om de var interessert i kvisten, men var ikke interessert i rå flis av ulik beskaffenhet. En lokal grunneier/ skogeier overtok dermed kvisten, lagrer den i ett år og selger den forhåpentligvis videre når kvisten er tørr og salgbar til bioenergi. Slik sett går virket til bioenergi, men ikke på en profitabel måte. Skjøtsel Det er et uttalt må at prosjektet skal innarbeide varige tiltak for skjøtsel, i den lokale forvaltningen. Men selv om fokuset på skjøtsel har vært tilstede fra første møte i prosjektgruppen, tilsier ikke dette nødvendigvis resultater. Vi har oppnådd følgende mht til skjøtsel i Hurum 10-årige avtaler om skjøtsel med alle grunneiere 10-årig avtale med Hurum E-verk som overtar ansvar for skjøtsel opprettelsen av et fond for skjøtsel

Det er flere grunner til at vi har oppnådd resultater med hensyn til varige tiltak for skjøtsel: vi er kun èn kommune- små, oversiktlige forhold vi har et godt samarbeid med positivt og interessert E-verk vi har muligheter for at samme entreprenør gjennomfører skjøtsel av utsikt og av linjer vi har fått et estimat på hva det vil koste årlig å skjøtte områdene (ca. 25-35 000,- pr år) vi setter tilside noe midler fra utsiktsryddingen i et øremerket fond til skjøtsel Vi har imidlertid fått signaler om at det ikke er rom for å sette av midler til skjøtsel og at dette vil ha konsekvenser for tildelinger vi allerede har fått. Prosjektgruppen har forståelse for det, men vil på det sterkeste be om at det fokuseres på hvordan slike løsninger kan gjennomføres. All erfaring tilsier at det springende punktet ligger i overføringen fra prosjekt til den lokale forvaltningen. Det er enighet i prosjektgruppen om at man heller vil prioritere å sette av noe midler til skjøtsel enn å rydde ytterligere strekninger som ikke vil bli skjøttet. Vår klare oppfordring er at områder som blir ryddet bør bli garantert en form for vedlikehold. I praksis vil det si at når støtte til rydding blir gitt, må det avsettes en viss del til fremtidig vedlikehold. KONKLUSJONER Prosjektet Hurum- opplevelser langs veien har lyktes med å rydde og åpne kulturlandskapet langs utvalgte veistrekninger, og både innbyggere, hytteeiere, turister og andre opplever dette som positivt. Ryddingen har i flere tilfeller gitt en smitteeffekt i den forstand at også grunneiere som ikke direkte har vært involvert i prosjektet har blitt inspirert til å rydde på egen grunn. Når det gjelder prosjektets mål om å utvikle miljøgevinst og lokal næringsutvikling knyttet til etterbruk av virket, har man ikke klart å oppnå de ønskede resultatene. Selv om noe av virket og krattet nyttes, er koblingen kulturlandskap og bioenergi ikke økonomisk bærekraftig i seg selv enda. Kulturlandskapsvirke er kostnadskrevende- både med hensyn til høsting, flising, tørking, lagring og frakt. Et viktig utbytte av prosjektet er det tverrfaglige samarbeidet på tvers av ulike sektorer: landbruk, samferdsel, E-verk, entreprenører og kommunebyråkrati. Gjennom dette samarbeidet har prosjektet klart å finne fram til langsiktige samarbeidsløsninger som sikrer skjøtsel i en 10- års periode.

Reiselivet har vært representert i prosjektgruppen, men det er først i siste fase man i større grad har satt et fokus på videreføringen av prosjektet for det lokale reiselivet. Her har man muligheten for å sette fokus på denne strekningen i enda større grad. Forventningene om at reiselivet skal bidra økonomisk til kulturlandskapspleie er nok urealistiske, i alle fall i en liten kommune som Hurum med små aktører. Men samarbeidet mellom landbruk, reiseliv, næringsutvikling og samferdsel åpner for viktige synergier. Og til sist det viktigste av alt: dersom det ikke finnes ressurser for å drive skjøtsel, gror landskapet igjen. Dersom utsiktsrydding skal bli en varig satsning trengs det regionale eller nasjonale budsjettposter øremerket dette.