Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

Transkript

1

2 Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

3 Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer hvorfor? I senere tid er det blitt viktig for skogbruket å kunne dokumentere skogsdrift innen miljøforsvarlige rammer. Vi må oppnå aksept for det vi driver med i skogbruket. Skogbruksplan er ei varetelling av eiendommens ressurser Det beste grunnlag for forvaltning og bærekraftig drift. Effektivisering av innleid arbeidskraft på eiendommen. Prosessen med skogbruksplanlegging er aktivitetsskapende.

4 Forskjellige produkter og innhold 2 hovedprodukter, regulert av forskrift. Skogbruksplan Bestandsvis oversikt over skog og miljøverdier, statistikk over eiendommen, og forvaltningsplan. Ressursoversikt Bestandsvis oversikt over skog og miljøverdier Skogbruksplanleggingen i dag er helt avhengig av ferske flybilder og en oppdatert matrikkel

5 Lov om skogbruk Lovdata 5.Skogregistrering og skogbruksplan Skogbruksplanlegginga omfattar skogregistreringar som gir oversikt over skog- og miljøressursane på eigedommen og ein plan for forvaltninga av desse. Skogregistreringar kan gjennomførast i eit område jamvel om ikkje alle skogeigarane har tinga skogbruksplan. Alle skogeigarar skal ha melding om at registreringa blir gjort. Oversikter over miljøverdiane som kjem fram gjennom skogbruksplanlegginga skal vere offentleg tilgjengelege, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Kommunen kan gi skogeigaren pålegg om gjennomføring av skogregistreringar og utarbeiding av ressursoversikt eller skogbruksplan. Departementet kan gi forskrift om skogregistrering og skogbruksplanlegging med mellom anna krav til innhaldet i planen og reglar om korleis data som blir samla inn skal forvaltast. Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Lovdata Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Rundskriv 11/10

6 Forskrift og rundskriv FOR 3 Definisjoner Med enkelttakst forstås en takst for én enkelt eiendom. Med fellestakst forstås et felles takstopplegg for skogeiere som innenfor et geografisk avgrenset område bestiller skogbruksplan for sin eiendom. Med områdetakst forstås en takst som omfatter alle eller de fleste eiendommer innenfor et geografisk avgrenset område. FOR 4 Krav til standarder og takstopplegg Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd skal fastsatte standarder og takstmetoder følges. Standardene omfatter dataformater og datadefinisjoner samt beregningsfunksjoner. Norsk institutt for skog og landskap fastsetter og godkjenner slike standarder. Takstopplegget skal utformes slik at det ivaretar nødvendige krav til kvalitetssikring og stimulerer til medvirkning fra den enkelte skogeier.

7 Forskrift og rundskriv FOR 5.Områdetakst - krav til forhåndsbestilling og ekstern finansiering Det skal stilles krav om minimum forhåndsbestilling fra skogeiere før områdetakst igangsettes. Denne kan ikke være lavere enn 50% av arealet som inngår i et planlagt takstområde. Ved områdetakster kan tilskuddet bare brukes til å finansiere kostnader for arealer der det ikke er bestilt plan dersom minst 20% av kostnadene knyttet til disse arealene finansieres med andre midler. Til 5 Områdetakst krav til forhåndsbestilling og ekstern finansiering Takseringsarbeidet i forkant av skogbruksplanleggingen kan gjennomføres som enten områdetakster for et helt område (for eksempel en kommune), fellestakster for flere eiendommer som har bestilt plan eller enkelttakster for den eller de eiendommer som har bestilt plan. I 5 stilles det krav til at minimum 50 % av skogarealet som inngår i et planlagt takstområde skal være forhåndsbestilt fra skogeierne før takstarbeidet igangsettes som områdetakst. Det kan brukes tilskuddsmidler til å finansiere kartlegging av de arealene der det ikke er bestilt en plan, forutsatt at minst 20 % av takstkostnadene knyttet til disse arealene finansieres med andre midler.

8 Prosess Fase 1 Beskrivelse Ansvar Medvirkende Hovedplan Hovedplan: Fylkesvis og 10-års rullerende Handlingsprogram: Konkret program for de nærmeste 3-4 årene FM Kommuner Skogeierlag Geovekst Initiativ til takstprosjekt, innkalle kommunen og skogeierorganisasjonene Forprosjekt Innhenting av grunnleggende informasjon om arealer og eiendomsforhold FM Kommune Skogeierlag Vurdere kvalitet og behov for grunnlagsdata (geodata) Vurdering av tilskuddsbehovet

9 Prosess Fase 2 Beskrivelse Ansvar Medvirkende Hovedprosjekt Etablere en prosjektgruppe som skal representere skogeierne Vurdere om det skal være områdetakst, fellestakst eller enkelttakst FM Kommune Skogeiernes representanter Hovedprosjekt Kartlegge interessen for planprodukt Utarbeide kravspesifikasjon Anbud Velge oppdragstager Planbestilling og søknad om tilskudd fra skogeier Avtale om oppdraget inngås Prosjekt -gruppe Kommune Skogeiernes representanter Tilbydere

10 Prosess Fase 3 Beskrivelse Ansvar Medvirkende Hovedprosjekt Takstoppdraget gjennomføres Tilbud til skogeierne om opplæring i bruk av planen Prosjekt -gruppe og oppdrags taker FM Kommune Oppdragstaker Tilskuddsutbetaling Hovedprosjekt Takstoppdraget avsluttes og kontrolleres/godkjennes FM Kommune Oppdragstaker

11 Finansiering Prosjektfinansiering Det kan søkes tilskudd til prosjekter godkjent av Fylkesmannen. Fylkesmannen fastsetter tilskuddssats i forhold til effektiv virkemiddelbruk Prosjektet skal være en del av hovedplan. Finansiering skogeier Egenandel som kan dekkes av skogfond

12 Omløpsfotografering Nordland

13 Hovedplan for skogbruksplanlegging ( ) Fylkesmannen har ansvaret for å utarbeide planen i samråd med kommuner og aktuelle næringsaktører. 15 års-plan med handlingsprogram for de første 5 årene. Gir en oversikt over fremtidig fremdrift for skogbruksplanleggingen og tilskuddsbehovet i fylket og på landbasis(ld). FM sendte ut brev til kommuner og andre aktører i vår, og har fått tilbakemeldinger som er benyttet i utarbeidelsen av planen. Det er mange kommuner i Nordland med behov for planlegging og FM har måttet gjøre prioriteringer.

14 Hva er vektlagt i prioriteringen? De momentene som veier tyngst er; Forrige takst og behov for MiS-reg. Interesse blant skogeierene.