Temarapport: BOLIGSTRATEGI 22. mai 2013 Samarbeid mellom Innledning Bolig er et sentralt tema i arealplanleggingen. Boligområdene utgjør den største andelen av byggeformålene i en kommune, det er i boligene vi tilbringer det meste av døgnet og økt boligbygging er et av satsingsområdene for å skape mer levende og attraktive bysentrum. Kommunene må sørge for å ha tilstrekkelige reserver av boligareal i forhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig bør disse arealene representere en variasjon av boligtilbud til innbyggere og innflyttere. Det vil være snakk om variasjon i natur- og kulturbetingede kvaliteter og variasjon i boligtyper. Ulike kombinasjoner av geografiske trekk, i f.eks. landskap eller kulturmiljø, og bebyggelse vil kunne gi unike boligtilbud, noe som kan være avgjørende i konkurransen for å få flere innbyggere og arbeidskraft til Grenland. Temanotatet trekker opp mål for boligutviklingen i Grenland, viser bredden i boområder og peker på hva som må følges opp i arealplanene i form av arealbruk, bestemmelser og retningslinjer for å ha et attraktivt og framtidsrettet boligtilbud i Grenland. Temagruppen for boligstrategi har bestått av Ena Selimotic (Porsgrunn kommune), Helena Vårli (Bamble kommune), Rune Sølland (Siljan kommune), Håvard Nymoen (Skien kommune) og Kjersti Berg (Telemark fylkeskommune). Jon Keim (Porsgrunn kommune) har bistått gruppen. Mål for boligutviklingen i Grenland Målene har i hovedsak tatt utgangspunkt i mål for bystrategiarbeidet, samt regionale utfordringer når det gjelder boligutviklingen i Grenland. Målene er formulert av temagruppen og gjelder fram til 2025. Grenland skal ha tilstrekkelig boligareal til å dekke behovet som en befolkningsvekst på landsgjennomsnittet gir Grenland skal være en attraktiv boregion for egne innbyggere og tilflyttere ved å tilby en variasjon i boområder fra tett/urbant til åpent/landlig/kystnært Arealutviklingen i Grenland fram mot 2025 skal ha en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene Boligtettheten innenfor det sammenhengende tettstedsområdet skal økes til 2,0 bolig pr. dekar innen 2025 Det skal være en variasjon av boligtyper innenfor hvert senterområde (senter med omland)/tettsted/lokalsamfunn. Sammensetningen av eneboliger, småhus og leiligheter må stå i forhold til den forventede demografiske utviklingen for området. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 1
Situasjonsbeskrivelse Områdebeskrivelse En kort beskrivelse av Grenlands natur er i følge Grenlandsboka: En kyst med skjærgård, fjordarmer og bølgende åser innenfor. Fjordene skjærer seg nordover inn i landskapet fra Langesund. Ved Porsgrunn møter Frierfjorden Telemarksvassdraget, som har sitt utspring på Hardangervidda. Landskapet preges av lavere åser og småkupert terreng i den søndre delen, rundt fjordene. Åsene er her sjelden over 200 moh, mens de nord for Skien nærmer seg et høyfjellslignende terreng på over 800 moh. Et geologisk område med kalkbergarter strekker seg i hele Grenlands lengde og gir stedvis en karakteristisk bratt skrent og en særlig verdifull vegetasjon. Bl.a gjelder dette kalkfuruskogen som er tydelig på Borgeåsen, langs Frierfjorden på Eidangerhalvøya og på Langesundshalvøya. Landskapsformer, sjø og vassdrag og naturverdiene er kvaliteter som har vært bestemmende for hvor folk har bosatt seg og tettsteder og byer har vokst fram. Grenland har et stort spenn av boområder fra kysten via byene til innlandets bygder. Det kan deles i følgende områder: Kysten og skjærgården Fra Langesund og vestover strekker en ca. 2 mil lang kyststrekning seg ned til Kragerø kommune. Bamblekysten er blant de mest solrike områdene i landet. På strekningen fra Langesundstangen til Fossingfjorden er det 79 øyer. På mange av øyene og på fastlandet er det fritidsboligene som dominerer. Helårsboligene ligger spredt eller i form av gårder, med noen mindre konsentrasjoner som Valle, Breisand, Rakkestad og Brevikstrand. I fjordområdet mellom Langesund og Brevik ligger et titalls større øyer. Tidligere var det fastboende på flere av disse men i dag er det kun Sandøya med sine ca. 300 personer som har det. Fjordbyene Brevik, Stathelle og Langesund Sjøfart, skipsbygging, fiske og handel er fellestrekk for grunnlaget for disse tre byene. Innbyggertallet ligger mellom ca. 3000 og 6000. Langesund er kommunesenter for Bamble kommune. Bykjernen i disse småbyene består av tett, gammel trebebyggelse, hvor de eldste bygningene går tilbake til 1700- tallet. Langesund har et langstrakt rettvinklet gatesystem, mens Brevik og Stathelle har et mer «selvgrodd» gateløp, i første rekke grunnet terrengforholdene. Kvalitetene til disse tre byene ligger særlig i alderen på bebyggelsen, tettheten, plassene/byrommene, i kombinasjon med nærheten til sjøen. Utenfor den eldre bebyggelsen har det, særlig fra 1960-tallet og framover, vokst fram feltbebyggelse som gjør at byene nå ligger i et sammenhengende bybånd fra Langesund til Porsgrunn, og videre til Skien. Områdekvaliteten til dette «fjordbybåndet» er den typiske kalkbergarten med sine til dels bratte skrenter og karakteristiske furuskog. Rekreasjonsverdiene består i bruk av sjøen til bading, fisking og ferdsel, men også opplevelsene en får ved å ferdes langs kyststien. Tvillingbyene Skien-Porsgrunn De to byene er motorene i bybåndet pga. sin størrelse og rolle som regionsentre. De har et mangfold av tilbud og er de største kollektivknutepunktene. Skien har historisk vært et handels- og industristed, med bystatus fra 1358. Nå er industrien svært redusert og offentlig administrasjon og helse er de største næringstypene. Porsgrunn har fortsatt en stor industriandel, først og fremst innen Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 2
petrokjemi, metall og sement, og har høyskole og et stort forskningsmiljø, særlig knyttet til prosessindustrien. Begge byene satser på byfornyelse i form av transformasjon av sentrumsområder, opprusting av byrom og tilrettelegging for rekreasjon og ferdsel langs elva. Urbane aktiviteter som handel, bevertning og kultur er satsingsområder i byene. Byutviklingen fokuserer på å få til mangfoldige bysentrum gjennom å jobbe bredt med byens fysiske, og egenartede miljø, samtidig som det stimuleres til at flere skal bosette seg, handle og bruke kulturtilbudene i de to bysentrene. Pulserende og attraktivt bymiljø i en større skala er det som tvillingbyene kan tilby Grenlands beboere. Tettstedene Fordelt rundt i regionen, men stort sett inntil hovedveiene mot Sørlandet, Drangedal eller Oslo (fv. 32 eller E18) ligger tettsteder med innbyggertall fra et noen titalls opp til femtenhundre. Disse er Feset, Herre, Voll, Kilebygda, Bergan/Melum, Holtesletta, Siljan sentrum og Langangen. Alle har en avstand på mer enn ti km til bybåndet, og de fleste har barneskole. Områdekvaliteter her er i første rekke lett tilgang til rekreasjonsområder i skogen og stort innslag av innsjøer. Langangen ligger innerst i en av Grenlands fjordarmer. Rugtvedt/Findal, Åfoss, Skotfoss/Pollen, Venstøp, Sneltvedt, Bergsbygda ligger tettere på bybåndet, regnet i luftlinje. De tre første er større tettsteder og har også status som lokalsenter. Alle unntatt Sneltvedt har barneskole. Rugtvedt ligger ved en av avkjøringene til Grenland fra E18 og har den mest spektakulære delen av kalkfjellet som strekker seg gjennom hele regionen i form av den bratte Høgenhei-formasjonen. Åfoss og Skotfoss ligger tett på Telemarkskanalen, mens Venstøp og Sneltvedt er bynære tettsteder i jordbrukslandskapet nord og øst for Skien sentrum. Bergsbygda ligger idyllisk langs Eidangerfjorden og har et stort innslag av fritidsbebyggelse. Innlandet med bygder og spredt bebyggelse Langs mange av sideveiene til hovedveien ligger mer spredt bebyggelse og noen steder former de små grender. Noen av disse er Rørholt, Høn/Bamble, Asdal, Stavdal, Valebø, Bjørkedalen, Oklungen og Opdalen. Her er jordbruk dominerende og det er lite andre aktiviteter på stedene. De store kvalitetene ligger i ha natur- og rekreasjonsområder tett på der en bor. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 3
Oversiktskart som viser tettstedsområdene i Grenland fra Feset i sør til Siljan sentrum i nord. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 4
Befolkningsutvikling Boligsammensetning Eneboliger utgjør den største delen av boligmassene i Grenland med 57 prosent. Resten kan fordeles på småhus (rekkehus, to- og firemannsboliger) og leiligheter med henholdsvis 24 og 19 prosent. Andelen eneboliger er noe mindre innenfor bybåndet, men fortsatt over 50 %. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 5
Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 6
Tetthet Tetthet for boliger regnes som antall boliger pr dekar. Bystrukturen med store deler eneboliger gjenspeiler seg også i boligtetthet. Større tettheter enn 1,5 boliger pr dekar finner vi i Grenland hovedsakelig i bysentra. Unntak er de delene av «drabantbyutviklingen» på Gulset, Klyve og Falkum som har blokker. Også bysentra og tilliggende områder har en relativ lav andel boliger med en gjennomsnittlig tetthet med 1,5 til 2,5 boliger pr dekar. (Norconsult 2012) Tettheten innenfor det sammenhengende tettstedsområdet i Grenland ligger på rett i overkant av 1,5 boliger pr dekar. Dette er av de laveste i landet, og godt under sammenlignbare byer som Moss, Sarpsborg/Fredrikstad, Haugesund og Drammen. Boligutvikling Antall boliger, fordelt på typer, bygget i Grenland i perioden 2003-2012 Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 7
Boligtrender Boligmarkedet er differensiert, dvs. at boligetterspørselen retter seg mot ulike typer bolig og beliggenhet. Eneboligen på romslig tomt står sterkt i de norske boligpreferansene. Det er imidlertid flere trekk som gjør at også andre boligtyper har et økende marked. Yngre innflyttere og personer i etableringsfasen legger vekt på urbane bokvaliteter. På den andre siden av aldersskalaen er det et marked for leiligheter for godt voksne og eldre som flytter fra vedlikeholdsbyrden ved store hus og hager, til mer lettstelte leiligheter mer sentralt i byområdet. Grenland er godt integrert i et større bolig- og arbeidsmarked med betydelig inn- og utpendling. Utvikling av boligområder med gode kvaliteter i bybåndet kan bidra til at Grenland framstår som enda mer attraktivt for personer som etterspør sentrale leiligheter. En fortettings- og transformasjonsstrategi med vekt på gode kvaliteter kan være et viktig virkemiddel for økt befolkningsvekst i regionen. (Norconsult) I tillegg viser befolkningsprognosene en betydelig vekst i de eldste aldersgruppene. Det er derfor samlet sett all grunn til å forvente at etterspørselen etter sentrale leiligheter vil øke. Figuren viser årlig boligbehov for Skien kommune for periodene 2012-17 og 2017-22. Behovet for leiligheter vil øke, mens behovet for eneboliger og småhus vil reduseres. Erfaringene med gjeldene boligstrategi Erfaringene med boligbyggingen i de siste kommuneplanperiodene (2003 2012) i Grenland er at selv om målet har vært at boligene i hovedsak skal komme innenfor bybåndet, med en høy arealutnyttelse, har det vist seg at tettheten tvert i mot har gått ned. En del av forklaringen på dette er at byggingen det siste tiåret i stor grad det har skjedd i områder, i og utenfor bybåndet, for en stor del i form av eneboliger. Tettheten i boligområdene innenfor bybåndet har heller ikke vært relativt høy. Denne erfaringen bør føre til at kommunene må ha et enda større fokus på resultatet i fortettingsarbeidet for å få til reell fortetting. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 8
Samtidig med at tettheten må økes betraktelig innenfor bybåndet, må sikring å styrking av kvaliteter i grønnstrukturen og kulturmiljøet vektlegges. Direkte tilgang til natur- og friluftsområder via et godt utbygd turveinett er avgjørende for at ytterligere fortetting skal lykkes. Bl.a. må arbeidet med turveiene langs vassdraget, fjordene og kysten, samt gode koblinger til de mest brukte friluftsområdene, videreføres. Satsingen på å få flere unge og barnefamilier til bysentrene betinger utvikling av gode kvaliteter på uterom og nærmiljøanlegg. I dette ligger også å få fram verdiene i kulturmiljøet; rehabilitering og restaurering av eldre bebyggelse og ny bruk av ledige lokaler. Boligbehov i Grenland Tabell befolkning, boliger, botetthet Kommune Befolkn.2012 % Boliger 2011 % Botetthet Siljan 2435 2,3 1034 2,2 2,35 Bamble 14129 13,5 6073 12,7 2,33 Porsgrunn 35392 33,7 16643 34,8 2,13 Skien 53015 50,5 24061 50,3 2,20 Grenland 104971 100 47811 100 2,20 Planforutsetninger Befolkningsvekst: Prognose for landet legges til grunn som ønsket vekst for Grenland. Det vil gi en økning i befolkningen på ca 17000 personer i 2025. Personer fordelt etter dagens andeler av befolkningen pr. kommune. Skien 6818 Porsgrunn 4550 Bamble 1823 Siljan 311 Botetthet personer/bolig Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen. Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt og ca 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt. For Grenland utgjør det ca 600 boliger i perioden. Boligbehov ved botetthet på 2,10 personer/bolig Økt befolkning 8100 boliger Økt standard 2200 boliger Avgang 600 boliger Totalt i Grenland 10900 boliger Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 9
Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være følgende: Siljan 20 Bamble 120 Porsgrunn 310 Skien 460 Grenland 910 Kommentar Beregningene bør kunne brukes for å dimensjonere arealbruken i kommunene. Forutsetningene for å øke boligbyggingen må gradvis opparbeides når det gjelder både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Det synes nødvendig å lage en form for boligbyggingsprogram for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunene skal være en pådriver i boligbyggingen. Fortetting som strategi Høy tetthet er en forutsetning for en rekke ressursbesparende løsninger innenfor mange felter: transport, kollektiv, varmeforsyning og avfallhåndtering. Samtidig har tetthet effekter på sosiale og kulturelle mønstre og muligheter. Et viktig mål ved fortetting er å redusere miljøbelastningen byene står ovenfor. I denne sammenhengen betyr det redusert bilbruk og økt tilgjengelighet med kollektive transportformer. Samtidig viser det seg at byområder satser på god tilgjengelighet og attraktivt utforming av sitt bymiljø, er de som lykkes best med vekst i befolkning og boliger og lønnsom eiendomsutvikling. Fortetting innenfor byområdet i Grenland kan ses på som konsentrert byvekst. Den vil ha mest effekt på mindre bilbruk når den skjer i gangavstand fra sentrum. Videre dokumenterer internasjonale undersøkelser at bærekraftig (by)utvikling forbedres med stigende bystørrelser. Bl.a. viser en studie at tettheten gir først fullt utbytte hvis den skjer i byer eller knutepunkt på 4000-6000 personer (Den tette byen, Jens Kvorning). Samtidig er det ikke bare tettheten i seg selv som er en viktig forutsetning, det stilles også krav til funksjonell kompleksitet og opplevelsesmessig tetthet som forutsetning for at det skapes møtesteder som støtter den sosiale og kulturelle utvekslingen. Dette bør inngå som kvalitetskrav for bykvalitet. Kvalitetskrav for utbygging bør fokusere på (Norconsult): Tilfredsstillende tetthet Tilfredsstillende funksjonell kompleksitet Tilfredsstillende grønnstruktur Møteplasser og opplevelser Tilfredsstillende arkitektonisk kvalitet Biltrafikkreduserende fortetting Fortetting som biltrafikkreduserende virkemiddel må avgrenses til arealutvikling som faktisk bidrar til å redusere biltrafikken. Dette innebærer at de nye aktivitetene lokaliseres sentralt innenfor eksisterende byggesone, og slik at man i liten grad er avhengig av bil for å nå dem. Studier viser at avstand til hovedsentrum i en by eller region, er den boliglokaliseringsfaktoren som påvirker reiselengder og bilandeler sterkest. Avstander til sekundære sentra eller jernbanestasjon påvirker også reiseatferd, men i mindre grad. Tetthet innenfor et boligområde påvirker i liten grad reiseatferd. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 10
Ny byutvikling bør dermed foregå nærmest mulig hovedsentrum om man vil bruke fortetting som virkemiddel for å redusere biltrafikken. Sekundært bør byggingen foregå innenfor byggesonen, i eller tett ved et lokalsenter med mange boliger og arbeidsplasser i nærheten, og med god kollektivforbindelse til hovedsentrum. Gangavstander: Ved å gå i gangfart av 5 km/t dekkes en avstand på: Avstand Gangtid 500 m 6 min 1000 m 12 min 1500 m 18 min For vurdering av gangavstand må gangtid justeres for avstand gjennom det faktiske nettet av gangforbindelser og med hensyn til topografien. Som overordnet betraktning vil 1000 m radius kunne dekkes innenfor 15 min gangtid, og vurderes som realistisk gangavstand for de aller fleste i bystrukturen. Sykkelavstand: Inntil 5 km ansees som akseptabelt sykkelavstand. Som overordnet betraktning vurderes 3000 m å kunne dekkes innen for 15 min. Innenfor 1000m vil sykkelavstand ikke være større en 5 min. 10 15 minuttersbyen Hovedhensikten med å bygge tettere er å få flere til å bruke miljøvennlig transport og skape et mer effektivt og attraktivt byområde. Begrepet 10-15 minuttersbyen benyttes som en betegnelse for det området/de funksjonene som ligger innenfor en rekkevidde på 10-15 minutter fra der en bor. Som tabellen over viser, tilsvarer 10-15 minutter en gangavstand på 1 til 1,5 km, avhengig av person og terreng eller en sykkelavstand på 3 km. Gangavstander bør være utgangspunktet for den konsentrerte byveksten i Grenland. Deler av befolkningen har ikke mulighet for å sykle av funksjonsmessige/helsemessige årsaker og i visse aldre er det bare en liten andel som kan/vil sykle. Gange er derfor den mest inkluderende transportformen og bør legges til grunn for det framtidige utbyggingsmønsteret i Grenland. Sykkel vil være et viktig supplement. Bl.a vil Grenlands satsing på transportsyklisten gjøre at stadig flere vil kunne velge sykkel framfor bil til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Grenland som 10-15 minuttersby Ved å vise boliger, lokalsenterområde (inkl. omlandet), skoler og barnehager i et kart, får en et bilde av hvordan boligmassen er fordelt i forhold til avstand til de ulike funksjonene. Hvilke deler av Grenland har tilfredsstillende gangavstander til disse og hvor er det for lange avstander? Kan de gjøres kortere gjennom videre gjennom planleggingen? Et annet viktig punkt er at nye boliger ikke lokaliseres slik at disse avstandene blir enda lengre. Nedenfor er delområder innenfor byområdet i Grenland vurdert mht. gangavstander fra bolig til henholdsvis skole og lokalsenter. 1,5 km (i luftlinje) er vurdert som en akseptabel avstand for gående, jf tabellen over. De raskeste vil rekke en slik avstand på 15 min, samt at en del vil velge sykkel og da ha god margin. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 11
Oppsummering Som gjennomgangen nedenfor viser har vi i flere delområder i Grenlands avstander mellom bolig og skole/lokalsenter som er større enn det vi kaller gangavstand, dvs. maks. 1, 5 km. Ved planlegging av nye boligområder bør dette få konsekvenser slik at områder som har mulighet for gangavstand prioriteres. Gulset, Skien nord og Skien sentrum Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Nedre del av Strømdal 2,5 km (Stigeråsen b.sk) 2,0 km Bakken 2,2 km (Mæla u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 12
Skien sør for sentrum Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Steinsrud/Brekka 2,5 km (Gimsøy u.sk) 2,0 km (Herkules) Vindalsåsen 2,0 km (Herkules) Nenset 2,5 km (Klyve b.sk) 2,8 km (Kongerød u.sk) Bratsberg 4,9 km (Menstad u.sk) Bølehøgda 2,8 (bysentrum, Borgeåsen) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 13
Porsgrunn sentrum, med omland Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Knardalstranda 2,5 km (Vestsiden sk) 1,7 km (vestsiden senter) Sundjordet 2,2 km (Kjølnes u.sk) Breidablikk 2,2 km (Kjølnes u.sk) Grønli/Flåtten 3,5 km (Tveten u.sk) Hovet 2,3 km (Tveten u.sk) Herøya/Skrapeklev 2,5 km (Stridsklev u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 14
Eidangerhalvøya Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Brevik by 4,5 km (Heistad u.sk) Skjelsvik 2,2 km (Heistad u.sk) Ørvik 2,0 km (Brevik bysenter) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 15
Rugtvedt og Stathelle Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Krabberødstrand 2,5 km (Stathelle b.sk) Krabberødstrand 3,0 km (Grasmyr u.sk) Sundbykåsa 2,2 km (Stathelle b.sk) 3,0 km (Stathelle senter) Eikstrand 2,0 km (Stathelle b.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 16
Langesund Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Eikstrand/Salen 2,5 km (Langesund b.sk) 2,5 km Langesund sentrum Sundby 2,0 km (Langesund b.sk) 3,0 km Langesund sentrum Sundby 2,5 km (Langesund u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 17
Boligstrategi for Grenland Differensiert boligstrategi Boligstrategien for Grenland bør differensieres geografisk med tanke på de ulike natur- og kulturgitte kvalitetene som regionen representerer og de forskjellige uttrykkene dette kan gi når det gjelder boligbebyggelsens struktur, områdekvaliteter og boligdesign. Forskjeller i landskap, naturforhold og kulturmiljø er viktig å få fram som selvstendige ressurser for boområdene samt at de sammen med bebyggelsen vil kunne gi unike kvaliteter som er viktig for å øke attraktiviteten til Grenland. For å ha en tilstrekkelig bredde i boligtilbudet er det viktig at det ligger muligheter for boligutvikling både innenfor og utenfor bybåndet. Andelen utenfor må imidlertid begrenses for å få nok trykk på fortettingen innenfor bybåndet og det anbefales derfor at 80 prosent av boligbyggingen skal skje innenfor bybåndet. For å få økt tettheten innenfor bybåndet i Grenland og gjennom det grunnlaget for økt miljøvennlig transport, bør fortettingen differensieres slik at de delene av bybåndet som gir størst effekt prioriteres. Arealbruk Fortettingen prioriteres i de områdene innenfor bybåndet som vil gi vesentlig effekt: - i bysentrene (sone A) Porsgrunn og Skien. Først og fremst innenfor 1 km fra sentrumskjernen, men gangavstander opp til 1,5 km og sykkelavstander opp til 3 km vil ha en viss effekt - i de mindre bysentrene, lokalsentrene, langs metrolinjene og stasjoner/knutepunkt (sone B og delvis sone C) innenfor en radius på 500 m Fortetting av områder som ligger lengre ut enn disse avstandene bør også gjennomføres, selv om effekten her er mindre. I tillegg vil det redusere behovet for å ta i bruk nye arealer. Utenfor bybåndet, i tettsteder og områder med spredt bebyggelse, bør boligreservene dimensjoneres i forhold til etterspørsel etter tomter, kapasitet på skoler og teknisk infrastruktur. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 18
Tetthet Tettheten innenfor bybåndet bør opp fra dagens nivå på ca. 1, 5 bolig pr. dekar til minst 2,0 boliger pr. dekar i gjennomsnitt. Det vil være i et leie der sammenlignbare byer som Moss, Drammen og Kristiansand er i dag. Høyere tetthet kan ikke bare vedtas, men må testes ut i nye utbyggingsprosjekter for erfaringshøsting og bør vurderes om kan økes ved neste planrevisjon. Det er to hovedtyper områder som fortetting er aktuelt for. De primære er fortettingsområdene i bysentrene Porsgrunn/Skien og mellom de to byene. Her ligger det an til tettheter på mellom 10 og 15 boliger pr. dekar. I deler av sentrum vil det være aktuelt å ha en større andel handel og kontorareal i prosjektene og da vil tettheten kunne bli lavere enn 10 boliger pr. dekar. Sekundært vil det være gevinster ved å fortette rene boligområder i bybåndet, selv om potensialet og konfliktnivået er vil variere i større grad. Ved bruk av kommunale planer, slik som småhusplanen i Oslo, kan tettheten i slike områder økes fra dagens 1, 5 til 3,0 boliger pr. dekar. Boligtyper Nye boliger bør komplettere boligmassen i det enkelte område (by-/lokalsenter/lokalsamfunn/ tettsted) slik de svarer på det aktuelle behovet og tar hensyn til den demografiske utviklingen. Trenden er at det generelt sett vil bli behov for flere leiligheter i årene framover. I tillegg må det tas hensyn til om det er underdekning på enkelte boligtyper i det enkelte området/bomiljøet som det skal fortettes/transformeres i. Noen områder har relativt lite leiligheter og det må undersøkes nærmere om behovet vil bli dekket, trender og demografiske forhold tatt i betraktning. I større områder som ble bygget ut på relativt kort tid, som f.eks. Gulset og Stridsklev, vil det bli en større samtidig etterspørsel etter leiligheter fra de som bygde enebolig der på 70-tallet. Vil dette behovet kunne dekkes innenfor lokalområdet eller må det dekkes av transformasjonsområder i sentrum og ellers i bybåndet. Forholdet til andre strategier For å lykkes med å skape en mer attraktiv og konkurransedyktig region, må boligsatsingen kombineres og samordnes med sikring og utvikling av grønnstrukturen. Boligstrategien må derfor kobles godt med strategiene for grønnstruktur og myke trafikanter. Likeledes er arbeidet med å heve kvaliteten på bymiljøet gjennom sikring og bruk av de kulturhistoriske kvalitetene, gjennom oppgradering av bebyggelse og byrom avgjørende for å øke attraktiviteten til regionen. Plandokumenter Følgende bør følges opp i arealdelene: Plankart - Generelt sett sjekke at transformasjonsområdene er vist i tilstrekkelig grad i plankartet - Formålene må gjenspeile den ønskede kombinasjonen av funksjoner som er viktig for å få attraktive boområder - Det må legges inn et tilstrekkelig nettverk av turveier/-stier som knytter boområdene sammen med nærturområder, sjø og vassdrag og regionale rekreasjonsområder (kommer fra grønnstrukturstrategien) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 19
Bestemmelser/retningslinjer - Bestemmelser, eller mest sannsynlig retningslinjer, som gjør at målene om større tetthet nås; krav/anbefalt tetthet - Retningslinjer/anbefalinger som sikrer en tilstrekkelig variasjon av boligtyper - Bestemmelser om ute- og lekeareal som er tilpasset utfordringene med å få til enn kvalitativ god fortetting - Nye boliger innenfor bybåndet bør ikke ha viktige målpunkt som skole og lokalsenter lenger unna enn 1,5 km Handling/tiltak Følgende bør vurderes i oppfølgingen av temaet: - Nye byggeområder avsatt i arealdelen utenfor bybåndet bør revurderes - Fortsette det felles bystrategiarbeidet mht til fortetting; erfaringsutveksling, fellesprosjekt om f.eks. fortetting i boligområder (småhusplan) - Utvikle kriterier for konsekvensvurdering av nye fortettingsområder som sikrer fortetting med kvalitet Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 20