Pedagogiske modeller



Like dokumenter
Føreropplæringen fra

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

GDE matrisen som ideal fordring

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Skolereglement og priser

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Sikkerhetskurs i presis Kjøreteknikk

Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146

Spørsmålsbank for emneevaluering

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Hva er Min norsk ungdom Smart Øving?

Trine Marie Stene, SINTEF

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere, 20 studiepoeng

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Pedagogisk bruk av kjøresimulator

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Infoskriv til nye elever

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene?

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Føringar for gjennomføring av sikkerheitskurs på bane klasse B

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Velocardiofacialt syndrom

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

Praksisguide for trafikklærerstudenter

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Sigrunn Askland (UiA)

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015


Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Program for 1.februar 2019

Følg med på læringen underveis

Nevropedagogikk hva er det?

En forskningsbasert modell

Lekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune

Den norske føreropplæringen. Rolf Robertsen

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Transkript:

Pedagogiske modeller Ulike strategier for bruk av kjøresimulator i føreropplæring på liten bil Påstand: Alle deler i føreropplæringen kan øves med god kvalitet og godt læringsutbytte i en kjøresimulator

Pedagogiske modeller

Nr. 5 17 mars 2011

Nr. 5 17 mars 2011

Simulering, realisme og læringsutbytte Faktisk (objektiv) realisme versus opplevd (subjektiv) Fysisk realisme Kjøretøyet må være lik en bil med hensyn til interiør og funksjoner Operasjonell realisme Betjeningsorganer som hendler, pedaler, ratt og gir må respondere som som i virkeligheten Psykologisk realisme Kjøreoppgaven må oppleves så realistisk at elevene glemmer at de kjører i simulator. Krav og beslutningsalternativer må oppleves som realistiske Scenarierealisme (Læringsprogrammene) Trafikksituasjonene, andre trafikanter, skilt, oppmerking, hastighet, tidsluker m.m. må oppleves realistiske. Teknisk kvalitet og grafikk må være av høy kvalitet. DENNE ER DEN VIKTIGSTE FOR OPPLEVD OG FAKTISK LÆRINGSUTBYTTE

Noen problemstillinger Virtuell lærer Reell lærer Innlæringsfase (Nyinnlæring) Perfeksjoneringsfase (Mengdeøving) Isolert Simulator og bil hver for seg Integrert Simulator og bil

Faser i ferdighetslæring, hel- og delferdigheter Generalisering Anvendelse strategi - erfaringsbasert Lært kompetanse anvendes til å løse nye og lignende situasjoner og problemstillinger Automatisering Imitasjon- og øving Perfeksjonering - atferdsregulert Eleven vurderer seg selv i større grad Lærer får en annen rolle mindre tett på Viktig fase for å frigjøre oppmerksomhet Kjøreatferd setter seg i kroppen (Bandura) Innlæring - detaljer - regelstyrt atferd Klare regler og holdepunkter eleven kan forholde seg til Tett læreroppfølging Observasjon Gjennom observasjon får eleven en modell eller bilde av øvelsen/målet (øvingsbilde)

Et isolert undervisningsopplegg Strategiske ferdigheter i simulator Strategiske ferdigheter i simulator Trafikale ferdigheter i simulator Trafikale ferdigheter i bil (Perfeksjonering) Grunnleggende ferdigheter i simulator Grunnleggende ferdigheter i bil (Perfeksjonering)

Et trinnvis integrert undervisningsopplegg Strategiske ferdigheter i simulator Strategiske ferdigheter i simulator Trafikale ferdigheter i simulator Trafikale ferdigheter i bil (Perfeksjonering) Grunnleggende ferdigheter i simulator Grunnleggende ferdigheter i bil (Perfeksjonering)

Et trinnvis integrert undervisningsopplegg Strategiske ferdigheter i bil Strategiske ferdigheter i simulator Trafikale ferdigheter i bil Trafikale ferdigheter i simulator (Perfeksjonering) Grunnleggende ferdigheter i bil Grunnleggende ferdigheter i simulator (Perfeksjonering)

Et fullstendig integrert undervisningsopplegg Praksis i bil Vurdering Egen - andres Føreropplæring Praktisk teori Praksis i simulator

Ulike strategier - nyinnlæring Virtuell lærer Sekvensiell øving: Elevene øver selvstendig etter et strengt tilrettelagt øvingsprogram (rekkefølge og progresjon fastlagt) Øvingsprogrammet kritisk faktor Instruksjoner, forklaringer og tilbakemeldinger lette å forstå (språk og begreper) Lærer tett på Bygd opp etter nasjonale læreplaner Selvregulert læring: Eleven utfordres til å strukturere sitt eget læringsprogram motivasjon og selvinnsikt som medlæring Erfaring med slik simulatorøving: Det bør være en observatør tilstede

Ulike strategier - mengdeøving Virtuell lærer Simulator godt egnet til mengdeøving Kritisk faktor: Øvingsprogram for det tema som skal mengdeøves Tilbakemelding til elev nødvendig Skriftlig rapport /tilbakemelding til praksislærer

Reell lærer Ulike strategier Tradisjonell tilnærming hvor læreren arbeider på samme måte som i bil ( individualisere ) Best egnet til nyinnlæring Gode øvingsområder kritisk faktor Må kunne utnytte fortrinnet med å gjenskape samme situasjon mange ganger (flere repetisjoner)

Ulike strategier Trafikkteori med simulator Lærer (elever) viser, forklarer, demonstrerer, problematiserer praktisk teoristoff for en gruppe elever (klasse) ved å bruke simulatoren

Praktisk kjøring i klasserom - gruppeundervisning En gruppe elever følger en medelevs kjøring i simulator på storskjerm. Vurderer, kommenterer, diskuterer og reflekterer