NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING

Transkript

1 Vegdirektoratet NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING Førerkort klasse B Fastsatt av Vegdirektoratet 15. november 1994 med hjemmel i forskrift av 14. desember 1968 nr om trafikkopplæring m.v. 3 første ledd. 3

2 Innhold Kapittel I Informasjon side 6 Kapittel II Plan for praktisk opplæring side 9 Modul 1 Grunnleggende kjøreferdigheter side 10 Modul 2 Trafikale kjøreferdigheter side 12 Modul 3 Kjøring i by- og tettstedstrafikk side 14 Modul 4 Kjøring på landeveg side 15 Modul 5 Obligatorisk kjøring i trafikk side 16 Modul 6 Obligatorisk glattkjøring side 17 Modul 7 Obligatorisk mørkekjøring side 19 Kapittel III Teori - Innledning side 21 Mennesket i trafikken side 22 Kjøretøyet, vegen og trafikkmiljøet side 24 Atferd i trafikken side 27 Bilføreransvaret side 33 Kapittel IV Vurdering side 35 5

3 KAPITTEL I Informasjon Innledning. Normalplan for førerkort klasse B skal sikre en enhetlig ramme for bilføreropplæringen. Det er fem prinsipper i læreplanen som viser dens intensjon, innhold og oppbygging: 1. Målretting; ved at målene angir de kunnskaper og ferdigheter, og den forståelse for bilkjøring som kreves for å få førerkort. 2. Samordning; ved at kjøring og teori er slått sammen i moduler der teorien angir og begrunner korrekt kjøreatferd. 3. Stoffutvelging; ved at teorien til hver modul gir opplæringsansvarlig anvisning for å finne fram til og vektlegge viktig lærestoff. 4. Inndeling av opplæringsløpet; ved at modulene er ordnet i en naturlig rekkefølge fra det enkle til det sammensatte. 5. Videreutvikling; ved at læreplanen forutsetter at det utarbeides undervisningsplaner. Kjøreopplæringens betydning. Det er derfor avgjørende at kjøreopplæringenden har så god kvalitet som mulig. I hovedmålene er det tatt hensyn til både å sikre god bilføreropplæring for å dekke transportbehovet og å redusere de negative sidene ved bilkjøringen mest mulig. Hovedmål. Kjøreopplæringens hovedmål er at elevene skal tilegne seg de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at eleven skal kunne kjøre: - med størst mulig sikkerhet - for best mulig framkommelighet - mest mulig hensynsfullt overfor andres trygghet, helse og miljø - i samsvar med vegtrafikkens lover, regler, forskrifter og andre bestemmelser. Målene uttrykker hva eleven skal kunne for å oppnå førerkort og for å lære videre på egen hånd. Målene er derfor retningsgivende for opplæringen og førerprøven. I kapittel II og III i planen er det satt mål som tilsammen fører fram til hovedmålet. De rettigheter førerkortet gir betyr mye for enkeltmennesket og samfunnet. Å kunne kjøre bil er viktig for mobilitet og kommunikasjon i vår hverdag. 6

4 KAPITTEL I Informasjon Gjennomføringen av opplæringen. Obligatorisk opplæring består av mørkekjøring, glattkjøring og kjøring i trafikk. Det er fire valgmuligheter for den opplæringen som kommer i tillegg til de obligatoriske delene: 1. All opplæring ved kjøreskole. 2. All øvelse privat. 3. Noe som privat øvelseskjøring og noe ved kjøreskole. 4. Gå inn i et samarbeid mellom kjøreskole, ledsager og elev. Omfanget av kjøreopplæringen vil variere med elevens forutsetninger. Den praktiske opplæringen er i planen delt inn i disse syv modulene: Modul 1 - Grunnleggende kjøreferdigheter Modul 2 - Trafikale kjøreferdigheter Modul 3 - Kjøring i by- og tettstedstrafikk Modul 4 - Kjøring på landeveg Modul 5 - Obligatorisk kjøring i trafikk. Modul 6 - Obligatorisk glattkjøring. Modul 7 - Obligatorisk mørkekjøring. Hver modul har sitt delmål og emnemål for kjøreøvelser og teori som tilsammen utgjør en naturlig helhet. Modulene 1-4 er satt sammen i rekkefølge fra det grunnleggende til det krevende, som skal gjøre opplæringen naturlig og oversiktlig. Av praktiske grunner er de obligatoriske modulene plassert til slutt i kapittel II. Målene og innholdet i de enkelte modulene er utgangspunktet for tilrettelegging av undervisningen. Målrettet undervisning er effektivt og letter valg av arbeidsmåter. Bilkjøring er forbundet med stor risiko. Risikoforståelsen kan fremmes ved at undervisningen gjennomføres på fakta-, forståelses- og vurderingsnivå. Obligatorisk opplæring. Den obligatoriske opplæringen er modulene kjøring i trafikk. mørkekjøring og glattkjøring. Dette skal gjennomføres ved kjøreskole etter godkjente undervisningsplaner og med kvalifisert kjøreskolepersonell.en undervisningstime er på 45 minutter. Pauser kommer i tillegg. Det forutsettes at elevens kjøreferdighet er god nok til at utbyttet av de obligatoriske delene blir tilfredstillende. Obligatorisk kjøring i trafikk. Obligatorisk kjøring i trafikk er på 5 undervisningstimer. Det meste av opplæringen skal foregå på landeveg. I opplæringen skal det legges vekt på å gi eleven erfaringer som gir forståelse for risikoen ved kjøring i høy hastighet, og innøve korrekt kjøreatferd på landeveg. 7

5 KAPITTEL i Informasjon Obligatorisk glattkjøring. Kurset er på ialt tre undervisningstimer, og skal foregåpå godkjent glattkjøringsbane. Undervisningen består av to timer á 45 minutter på banen og en time teoriundervisning. Eleven kan bruke privatbil. Godkjent lærer skal være ansvarlig for undervisningen. Det skal være elev og ledsager eller kjørelærer i bilen (se forskriftene). Dersom bilen har blokkeringsfrie bremser (ABS), tilpasser læreren undervisningen til dette. Opplæringen i denne delen skal gi eleven opplevelser som skaper økt respekt for kjøring på glatt føre. Det skal tilrettelegges for eleverfaringer som kan medvirke til at eleven kjører med minst mulig risiko på glatt føre. Obligatorisk mørkekjøring. Øvingsprogrammet skal foregå på godkjent øvingsområde med en undervisningstime demonstrasjon og teori, og tretti minutter kjøring pr. elev. Gjennomføring av demonstrasjoner og kjøring kan hensiktsmessig tilpasses lokale forhold for å få best mulig læringsutbytte. I opplæringen skal det legges vekt på å gi eleven erfaringer som øker forståelsen for risikoforholdene ved kjøring i mørke, og for å innøve korrekt kjøreatferd etter siktforholdene. 8

6 KAPITTEL II Plan for praktisk opplæring INNLEDNING Plan for praktisk opplæring inneholder syv moduler. Disse er satt sammen fra det grunnleggende til det krevende. Obligatoriske deler er plassert til slutt i planen. Modul 1 - Grunnleggende kjøreferdigheter Modul 2 - Trafikale kjøreferdigheter Modul 3 - Kjøring i by- og tettstedstrafikk Modul 4 - Kjøring på landeveg Modul 5 - Obligatorisk kjøring i trafikk. Modul 6 - Obligatorisk glattkjøring. Modul 7 - Obligatorisk mørkekjøring. Planen tar hensyn til at bilkjøring ofte er vanskelig og at kjøringen stiller store krav til bilførerens dyktighet for at den skal være kontrollert i enhver situasjon. Bilførerens viktigste oppgaver er å innhente og bearbeide informasjon.bilføreren skal utføre korrekte handlinger med presisjon og flyt på grunnlag av valg som gjør kjøringen sikker og miljøvennlig. I den praktiske opplæringen må eleven derfor få kyndig veiledning og trening nok til å utvikle kjøreatferd, som vil gi økt trafikksikkerhet og trivsel. I opplæringen er det viktig å utforme detaljerte undervisningsopplegg innenfor rammen av læreplanen for å tilpasse og individualisere opplæringen til elevene. Oppbyggingen av modulene. Delmål og emnemål for kjøreøvelser og teori er i hver modul samordnet til en enhet. Hver side er delt inn i spalter. Venstrespalten gir råd og henvisninger. Midtspalten tar for seg kjøreøvelsene. De målene som er satt for hver øvelse gir tilsammen ønsket læringsnivå for modulen. Høyre spalte angir viktige teoriemner som er nødvendige å kunne for å utføre kjøreøvelsene. Spalten gir henvisninger til teorien i kapittel III. Grunnleggende teori om se-teknikk, signal og tegn, fartsavpasning, plassering og risiko er oppført for flere kjøreøvelser. Denne teorien blir etterhvert en repetisjon. Teorien skal også utdypes og tilpasses det gradvis stigende nivået i opplæringe, for å angi og begrunne korrekt kjøreatferd. Målene viser vegen. Målene er således vegviser for kjøreopplæringen og førerprøven. Summen av målene i kjøreøvelsene og de tilhørende teoriemner utgjør modulens læringsnivå. 9

7 1 Grunnleggende kjøreferdigheter Eleven skal tilegne seg nødvendige ferdigheter i å ha god kontroll over bilen for å kunne konsentrere sege seg om de ytre forhold i den videre opplæring. Teoristoff fra 1.1 til 4.6 anbefales som innledning før kjøring. Øvrig teori fordeles etter elevens behov. Innøving av grunnleggende kjøreferdigheter bør foregå i områder med minst mulig trafikk eller andre forstyrrende ytre forhold. 1.1 Forberedelse til kjøring. - innstille sete og hodestøtte og innta riktig sittestilling - innstille speilene - feste og løse bilbeltet. 1.2 Betjeningsorganer, start av motor. Eleven skal kunne betjene: - pedaler, gir, tenningslås og parkeringsbrems - start og stans av motor - retningssignallyset - park-, fjern- og nærlys - riktig rattgrep. 1.3 Igangsetting og stans. - observere og gi tegn - bruke gass-, kopling- og bremsepedal - rette blikket framover på vegen - sikre bilen ved stans. 1.4 Sving til høyre og venstre i vegkryss Eleven skal kunne bruke rattet: - ved lange, hurtige og sikre armbevegelser - ved riktig blikk og rattbruk. Eleven skal kunne svinge til høyre og venstre i vegkryss: - ved å observere og gi tegn - om nødvendig redusere farten før sving - ved riktig plassering før, i og etter sving. 1.5 Giring og bremsing. Eleven skal kunne oppgiring ved å: - se langt framover på vegen - bruke kopling- og gasspedal til riktig tid og på riktig måte. Teorihenvisning Oversikt over opplæringen 1.1 Førerkortklasser og vilkår 1.2 for å få førerkort Bilkjøringens risiko, trafikk- 3.4 ulykkenes omfang og årsaker Trafikant, kjøretøy og veg 3.5 Vegtrafikklovgivingen 3.6 Grunnregler for atferd i 4.1 trafikken Observasjonsteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Fartsavpassing 4.4 Plassering på vegen 4.5 Vikeplikt

8 1 - Kjøretrening sikrer nødvendig nivå for den trafikale del. Rygging starter med enkle øvelser og kan fordeles gjennom hele planen. Grunnleggende kjøreferdigheter Eleven skal kunne bremsing ved å: - se langt framover på vegen og observere i speil like før, eventuelt under fartsreduksjonen - normalbremse for å kunne stanse for en hindring - forberede ny igangsetting ved å føre girstangen til 1. gir like før stans. Eleven skal kunne nedgiring ved å: - se langt framover på vegen - gire til et lavere gir, men farten skal være tilnærmet den samme som før nedgiring - etter bremsing velge riktig gir i forhold til farten og vegen. 1.6 Krypekjøring og bakkestart. Eleven skal kunne krypekjøring ved å: - kontrollere og variere farten ved å bevege koplingspedalen mellom fra- og tilkopling - kombinere krypekjøring og rattbevegelser. Eleven skal kunne igangsetting i motbakke ved å: - bruke parkeringsbremsen for å hindre at bilen ruller bakover - bruke fotbremsen for å hindre at bilen ruller bakover bruke koplingspedalen slik at bilen holdes i ro ved kort stans og ny start. 1.7 Rygging. - innta rikig sittestilling og bruke se-teknikk og styre bilen mot bestemte punkter. - rygge ved å kontrollere og variere farten medkoplingspedalen. 1.8 Sikkerhetskontroll av bilen. Eleven skal kunne avgjøre om bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand ved å kontrollere for å oppdage feil og slitasje ved: - bremser - hjul - styreinnretning - lys - vinduspusser - defroster - ruter - motor (olje, kjølevæske, viftereim) Teorihenvisning Trafikkpsykologi 2.1 Vegen 3.2 Trafikkmiljøet 3.3 Rygging og vending 4.7 Registrering og eierforhold 5.1 Bruk av bil

9 2 Trafikale kjøreferdigheter Eleven skal anvende og knytte sammen de grunnleggende kjøreferdigheter til trafikal forståelse og tilpasning. Eleven skal bruke sansene effektivt, tolke inntrykkene riktig og utføre riktige og tydelige handlinger. Farten avpasses etter egen dyktighet, sted og trafikkforhold. 2.1 Anvendelse og sammenknytning av grunnleggende ferdigheter. - observasjonsteknikk som grunnlag for handling - bruke øynene systematisk, se langt fram, bevege blikket til høyre, venstre og til inn- og utvendig speil - skaffe seg informasjon om risikofaktorer, hindringer og påregnelige farer - iverksette de riktige handlinger som tegn, plassering og fartsavpassing. Eleven skal ved kjøring foran og i vegkryss med liten trafikk kunne: - oppfatte vegkrysset i god tid - vurdere gående i og på veg mot gangfelt - vurdere møtende trafikk - iverksette nødvendige handlinger til riktig tid. Eleven skal ved kjøring mellom kryss med liten trafikk kunne: - oppfatte de ulike risikofaktorer i forhold til skilt, oppmerking, vegens forløp, mot- og medbakke - utføre korrekt plasskifte - ha riktig fartsavpassing. 2.2 Kjøring på veg med flere kjørefelt i hver kjøreretning. - identifisere flerfelts veg - praktisere hovedregelen om valg av kjørefelt - oppfatte trafikksituasjoner som krever feltvalg - bruke venstre felt når det er hensiktsmessig eller påkrevd - feltskifte - ved sving inn i veg ha riktig plassering i krysset - gi tegn, foreta riktig plassering og fartsavpassing. Teorihenvisning Trafikkpsykologi 2.1 Kjøreprosessen 2.2 Vegen 3.2 Trafikkmiljøet 3.3 Grunnregler for atferd i 4.1 trafikken Observasjonsteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Fartsavpassing 4.4 Plassering på vegen 4.5 Vikeplikt 4.6 Rygging og vending

10 2 2.6 Trafikale kjøreferdigheter 2.3 Envegskjørte gater. - identifisere envegskjørte gater - foreta riktig og hensiktsmessig plassering - observere spesielle faremomenter. Rundkjøring. - ha overblikk - foreta fartsavpassing - plassere seg riktig foran, i og ut av rundkjøringen - gi tegn. Teorihenvisning Faktorer som virker inn 2.3 på bilføreren Trafikantgrupper og 2.4 interessemotsetninger Systematisk se-teknikk brukes for å oppfatte trafikken i god tid. 2.4 Kjøring i tett trafikk, i og mellom kryss. - ha overblikk - foreta riktig fartsavpassing - velge riktig tegn og plassering. - velge riktig sted ved trafikal stans. Forholdet mellom krav og 2.5 menneskets kapasitet 2.5 Lysregulerte kryss. - ha overblikk - foreta riktig fartsavpassing i forhold til trafikksituasjonen - foreta riktig beslutning ved skifte av lyssignal - foreta fullstendig og riktig trafikal vurdering ved sving i lyskryss. 13

11 3 Kjøring i by- og tettstedstrafikk Eleven skal kunne tilpasse seg et krevende trafikkmiljø, og kjøre selvstendig under varierte trafikkforhold. Tilsigelser må komme tilstrekkelig tidlig for å sikre selvstendig kjøring. 3.1 Anvendelse og sammenknytning av grunnleggende ferdigheter i bytrafikk. - tilpasse seg trafikkrytmen under sammenhengende kjøring. 3.4 Kjøring i bo-områder - velge kjøreruter som ikke unødig belaster bomiljøet - velge kjøremåter som ivaretar beboernes behov for et trygt miljø. Teorihenvisning Kjøreprosessen 2.2 Forholdet mellom trafikkens 2.5 krav og menneskets kapasitet Trafikkmiljøet Spesielle trafikkreguleringer. - kjøre hensiktsmessig i lokale trafikkreguleringer - foreta kryssing av planovergang. Observasjonteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Fartsavpassing 4.4 Plassering på vegen Vending og parkering. Vikeplikt mestre stans, vending og parkering i trafikerte gater. Rygging og vending 4.7 Stans og parkering 4.8 Planovergang 4.11 Økonomisk ansvar 5.3 Offentlige reaksjoner 5.4 Trafikkuhell

12 4 Kjøring på landeveg Eleven skal sammenfatte og utvikle sin kjøring videre til å forstå bilkjøring som en sosial ferdighet. Kunnskap og ferdighet fra tidligere moduler er forutsetning for det som skal læres. Beherske bilen i høy fart for å kunne rette oppmerksomheten mot trafikken og vegmiljøet. 4.1 Grunnleggende kjøring på landeveg. - holde stø kurs - kjøre i kurver - unngå umotiverte fartsendringer - skifte kjørefelt i høy fart - utføre normal akselerasjon og nødakselerasjon, 0-80 km/t - utføre normal bremsing og nødbremsing, 80-0 km/t - utføre avbrutt normalbremsing med påfølgende nødakselerasjon. 4.3 Kjøring i kurver og lengre kjøring i høye hastigheter på landeveg og motorveg. - skaffe seg informasjon om vegen og vegmiljøet - velge hensiktsmessig spor og fart i kurver etter vegens utforming, sikt, føre, bilens last og trafikken. Teorihenvisning Trafikantgrupper og 2.4 interessemotsetninger Forhold mellom trafikkens krav og menneskets kapasitet 2.5 Vegen 3.2 Observasjonteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Kjøring på egnede og varierte veger som sikrer innholdet i modulen. 4.2 Kjøring inn på og ut av forkjørsveg. - vurdere fart og avstand til kryssing, inn- og avkjøring fra/på forkjørsveg - oppfatte skiltenes betydning i god tid - falle inn i trafikkrytmen ved innkjøring - ta hensyn til tunge kjøretøy og motorsykler - kunne bruke nødløsninger i kryss. Fartsavpassing 4.4 Plassering på veg 4.5 Vikeplikt 4.6 Risiko 4.9 Motorveg 4.12 Kjøring inn på og ut av for-4.13 kjørsveg. Kjøring i kurver og lengre kjøring i høye hastigheter 15

13 5 Obligatorisk kjøring i trafikk Eleven skal forstå bilkjøringens risiko og egne grenser, slik at kjøremåter som kan skape ulykker unngås. Obligatorisk kjøring i trafikk omfatter 5 undervisningstimer som gjennomføres etter godkjent undervisningsplan. Opplæringen tilpasses lokale geografiske forhold. 5.1 Kjøring under vekslende veg- og trafikkforhold. - velge kjøremåter som fremmer sikkerhet, framkommelighet og miljø. - forutse og vurdere risikoforhold riktig og i god tid. - ta hensyn til egne begrensning slik at kjøringen hele tiden er under kontroll. 5.2 Forbikjøring. - vurdere mulighetene for forbikjøring med hensyn til fri vegstrekning og trafikkmiljø. Eleven skal kunne gjennomføre korrekt forbikjøring ved å: - ta beslutning om når forbikjøring kan begynnes, avbrytes eller kan gjennomføres. - utføre riktige handlinger i samsvar med de avgjørelser som er tatt. - i tide oppdage bakenforkjørende som vil kjøre forbi. - avgjøre og handle riktig i forhold til den forbikjørendes atferd og forholdene ellers. Teorihenvisning Kjøreprosessen 2.2 Forholdet mellom trafikkens 2.5 krav og menneskets kapasitet Grunnregler for atferd 4.1 i trafikken Observasjonsteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Fartsavpassing 4.4 Plassering på veg 4.5 Vikeplikt 4.6 Risiko 4.9 Motorveg 4.12 Forbikjøring

14 6 Obligatorisk glattkjøring Hovedmål for glattkjøringsopplæring er å gi eleven opplevelser som skaper økt respekt for kjøring på glatt føre. Det skal tilrettelegges for at eleven gis erfaringer som kan medvirke til at eleven kjører med minst mulig risiko på glatt føre. Obligatorisk glattkjøring omfatter 3 undervisningstimer som gjennomføres etter godkjent undervisningsprogram. Undervisningen skal tilrettelegges for at eleven skal oppleve virkeligheten av: - å unngå ulykker eller redusere skadeomfanget hvis nødsituasjoner oppstår - hvor vanskelig det er å vinne igjen taptkontroll over kjøretøyet - å avverge ulykker eller redusere skadeomfanget hvis nødsituasjoner oppstår. Øvelserpå rett strekning Eleven skal ved kjøring på rett strekning gis mulighet til å oppleve hvor fort en krisesituasjon kan oppstå. Det skal tilrettelegges for at eleven kan bli bevisst sin egen reaksjonsmåte slik at eleven kan utnytte de muligheter som finnes for å avverge sammenstøt når bremsing ikke er tilstrekkelig. Ved valg av øvelser og progresjon må det tas hensyn til hvilken strekning elevgruppen starter på. 6.1 Bremsing på rett strekning. - oppleve hvordan bilen reagerer når det styres og bremses samtidig - oppleve forholdet mellom fart og bremselengde - få kjennskap til, og kunne vurdere, bruk av ulike bremsemetoder. 6.2 Unnastyring på rett strekning. - øve på å avverge sammenstøt - få anledning til å vurdere løsninger som kan begrense risikoen for sammenstøt og/eller skade i mer sammensatte situasjoner - vurdere handlinger som begrenser skadeomfanget mest mulig når uhell ikke kan avverges. Innledende teori Aktuelle emner: - orientering om mål og innhold for øvelsene - nødvendig informasjon om øvelsene - sikkerhetsregler på banen - klargjøring av vesentlige begreper som veggrep, fordeling av veggrep, bremsemetoder, styring og rattbruk. 17

15 6 Obligatorisk glattkjøring Undervisningen skal tilrettelegges for at eleven skal oppleve å forstå betydningen av: - sin egen begrensning som bilfører - bilens kjøreegenskaper - fysiske begrensninger ved kjøring på glatt føre. Øvelser i sving Eleven skal erfare viktigheten av å tilpasse farten før sving, og få oppleve hvilke vanskeligheter som kan oppstå hvis det må bremses i sving. Eleven skal erfare veggrepets betydning ved kjøring i sving og gis mulighet til å oppleve hvor for en krisesituasjon kan oppstå. Det skal tilrettelegges for at eleven kan bli bevisst sine egne muligheter til å løse problemene slik at skade kan avverges eller reduseres. Ved valg av øvelser og progresjon må det tas hensyn til hvilken strekning elevgruppen starter på. 6.3 Veggrep i sving. - oppleve hvordan bilen reagerer når det styres og bremsessamtidig - oppleve å få skrens på kjøretøyet, og få kjennskap til hvordan veggrepet kan gjenvinnes - få erfare hvilke kjøremåter som tar best vare på veggrepet i sving. Avsluttende teori Med bakgrunn i erfaringene på banen skal det tilrettelegges for at eleven skal: - vurdere egen kjøredyktighet - analysere hvorfor forsøk mislyktes/ lyktes - vurdere sitt eget risikonivå ved kjøring på glatt føre - vurdere personlige konsekvenser for framtidig kjøring både på glatt og tørt føre. Aktuelle emner: Elevens erfaringer og vurdering av egen dyktighet. Opplevd dyktighet og faktisk dyktighet. Hva erfaringene har betyddfor den enkelte som bilfører. Bilkjøring som sosial ferdighet. 6.4 Unnastyring i sving. - få anledning til å vurdere løsninger som kan begrense risikoen for sammenstøt og/eller skade i mer vanskelige situasjoner og hindringer i sving. 18

16 7 Obligatorisk mørkekjøring Eleven skal gjennom opplevelse og erfaring vurdere risikoforhold ved kjøring i mørket. Øvelsene 7.1 til 7.7 gjennomføres på egnet sted som demonstrasjoner. Obligatorisk mørkekjøring omfatter 1 undersivningstime demonstrasjon og teori, og 30 minutter kjøring pr. elev. Dette gjennomføres etter godkjent undervisningsplan. Egentrening skal foregå under varierte lys- og trafikkforhold. 7.1 Virkelig og innbilt siktstrekning. - vite at gående vil kunne tro at de blir sett lenge før bilføreren oppdager dem. - forstå bilførerens virkelige siktmuligheter ovenfor gående ved fjernlys og nærlys i mørket. 7.2 Siktstrekning til gående i mørket. - kjenne til siktstrekning til gående ved fjernlys og nærlys i mørket. - forstå betydningen av at gående nytter refleks i mørket. 7.3 Siktstrekning og bruk av lys ved møte med annen bil. Eleven skal kjenne til: - riktig bruk av lys ved møte i mørket. - siktstrekning ved møte i mørket. - risikifaktorene ved møte i mørket. 7.4 Forbikjøring i mørket. - kjenne til riktig bruk av lys for den som skal kjøre forbi, og for den som blir forbikjørt i mørket. - forstå risikofaktorene ved forbikjøring i mørket. 7.5 Nødstopp i mørket. Eleven skal forstå risikofaktorene ved stans i mørket. 7.6 Parkering i mørket. - kjenne til riktig lysbruk ved parkering i mørket. - forstå risikofaktorene ved parkering i mørket. 7.7 Egentrening i mørket. - forstå vurdere riktig tilpasning av hastighet etter siktforholdene i ulike trafikksituasjoner i mørket på en slik måte at det er tydelig at eleven har innsett hvilken risiko kjøring i mørket kan innebære. - bruke riktig lys ved møte, innhenting og forbikjøring i mørket. Teorihenvisning Trafikkpsykologi 2.1 Kjøreprosessen 2.2 Faktorer som virker inn på 2.3 bilføreren Trafikantgrupper og 2.4 interessemotsetninger Bilkjøringens risiko, trafikk- 3.4 ulykkenes omfang og årsaker Trafikant, kjøretøy og veg 3.5 Grunnregler for atferd 4.1 i trafikken Observasjonsteknikk 4.2 Signal og tegn 4.3 Fartsavpassing 4.4 Plassering på veg 4.5 Vikeplikt 4.6 Stans og parkering 4.8 Mørkekjøring

17 KAPITTEL IV Vurdering Hvorfor det vurderes. Vurdering av føreropplæringen er et pedagogisk hjelpemiddel. For kjøreskolen, læreren og ledsageren er vurdering til hjelp i kvalitetssikring av undervisningen. Vurdering gir eleven informasjon om det han har lært. Vurdering av eleven og vurdering av selve undervisningen er med andre ord av betydning for å gi et helhetsinnrykk av opplæringens kvalitet. Hva som vurderes. Normalplanens opplæringsmål er utgangspunktet for vurderingen, som skal vise i hvilken grad eleven har nådd målene. All vurdering skal baseres på helhetsinntrykket av elevens prestasjoner og prøve sentrale sider ved opplæringsmålene. Hvordan det vurderes. To former for vurdering er aktuelle: - Vurdering i løpet av opplæringen - Vurdering etter avsluttet opplæring. Denne vurderingen gir informasjon om hva eleven kan, og er utgangspunktet for opplæringen ved kjøreskole eller privat. Løpende vurdering fra kjøreskole mens opplæringen pågår, gir eleven og skolen kontinuerlig informasjon om faglige utvikling i forhold til målene. Denne informasjonen brukes som grunnlag for å tilpasse opplæringen og bedre elevenes innlæring undervegs. Vurdering etter avsluttet opplæring. Avsluttende vurdering fastsetter om læringsnivået ligger opp til de krav som bestått førerprøve ved biltilsynet forutsetter. Vurderingen skal kunne gi informasjon om eleven har nødvendig kunnskaper og bilførerdyktighet. Dersom en elev som er vurdert undervegs også ønsker avsluttende vurdering, skal skolen tilby dette. En elev som ikke har, eller delvis har, fulgt opplæring ved kjøreskole, og som ønsker en sluttvurdering, skal kunne få fastsatt sitt nivå ved en kjøreskole. Vurdering i løpet av opplæringen. Dersom en elve ønsker å få kartlagt sitt nivå ved opplæringens start, skal han ha mulighet for dette ved en kjøreskole. 35