Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Transkript

1 Morten Fransrud & Stig Arne Graven

2 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet. Se sammenhengen mellom lærerplanens innhold og GDE matrisen. Bli kjent med verktøy for kursgjennomføring på de ulike trinnene

3 Organisering av dagen: Stig Arne Glattkjøring VS sikkerhetskurs på bane. Hva er forskjellen? GDE matrisens betydning for læreplan. Morten Metodisk analyse- veien til en selvstendig oppgave trinn 3.8 Alle Hvilke oppgaver og øvelser praktiserer dere på banen? Analysere oppgavene i forhold til kjøreprosessen. Stig Arne Verktøy for gjennomføring av kurs på de ulike trinnene

4 Bruk 2 min for deg selv og noter de forventninger du har til denne dagen Mine forventninger til denne dagen er: 4

5 Bruk 2 min med din sidemannen for å se om dere har de samme forventningene Våre forventninger til denne dagen er: 5

6 Påstand: I dette klasserommet gjennomføres innledningen likt. 6

7 Jeg gjennomfører innledningen med høy grad av: POU PBL 7

8 IDP Dere sitter nå i bilen. Noter ned en startoppgave som du liker å bruke. Individuelt: 1 minutt Dele: 2 minutt Plenum 8

9 1. Er det forskjell på startoppgaven du benytter til sikkerhetskurset i forhold til gammelt glattkjøringskurs? 2. Dersom ja, hva er forskjellen?

10 Gruppeoppgave 5 min: Hva mener du er forskjellen på glattkjøring og sikkerhetskurs på bane? 10

11 Hva er nyinnlæring på 3.8? 11

12 Grunnkurs Grunnleggende kjøretøyog kjørekompetanse Trafikal trening Avsluttende opplæring Fører prøven 12

13 Litt historikk McKnight, A.J. & Adams, B.B. 1970: Delte føreroppgavene inn i 45 hovedgrupper, med 1700 undergrupper (Driver Education Task Analysis, Volum I, 1970) J. Michon, 1985: Systematiserte oppgavene i 3 nivåer som beskriver de ferdighetsområder bilførere må beherske: Strategiske (planlegging og strategier for kjøring Taktiske (trafikale ferdigheter) Operasjonelle (kjøretøybehandling) 13

14 Litt historikk McKnight, A.J. & Adams, B.B. 1970: Delte føreroppgavene inn i 45 hovedgrupper, med 1700 undergrupper (Driver Education Task Analysis, Volum I, 1970) J. Michon, 1985: Systematiserte oppgavene i 3 nivåer som beskriver de ferdighetsområder bilførere må beherske: E. Keskinen, 1996: Utvidet Michons tre nivåer med et fjerde, overordnet nivå og systematiserte matrisen slik vi kjenner den i dag. Hatakka, Keskinen, Gregersen, Glad & Hernetkoski, 1999: Matrisen implementert i EU prosjektet GADGET, publisert internasjonalt i 2002 Overordnet nivå: Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Strategiske (planlegging og strategier for kjøring Taktiske (trafikale ferdigheter) Operasjonelle (kjøretøybehandling) 14

15 Det som skal læres Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å Strategiske nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 15

16 I hvilket område ønsker DU at eleven jobber på 3.8? Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å Strategiske nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 16

17 Hva skal til for å bestå førerprøven? Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å Strategiske nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 17

18 Utfordringer for læreren i 2005 Nye arbeidsmåter for å nå målene i LP - som POU og PBL Læring koples til refleksjon. 18

19 Fra læreplan kl B Problemorientert undervisning Læreren bør legge til rette for problemorientert undervisning. Dette innebærer at læreren må forberede konkrete problemstillinger slik at diskusjonene fører fram til bestemte resultater. Oppgavene utformes ut fra hovedmålene i leksjonene og lærer må ha lagt en plan for tema, aktiviteter og oppsummering. Ofte vil det være hensiktsmessig å legge opp til en problemorientert undervisning ved at det formuleres problemstillinger som elevene skal ta stilling til. Når det anbefales at undervisningen skal være problemorientert, menes først og fremst at undervisningen ikke skal preges av kateterundervisning. Gruppearbeid og dialog er vanlige arbeidsmåter ved problemorientert undervisning. Når læreren skal velge metode, bør han blant annet avveie følgende: I hvilken grad kan elevene på egen hånd komme fram til målet for emnet? Det er elevenes opplevelser, erfaringer og synspunkter som skal være i fokus. Problemorientert undervisning i trinn 4 skal gjøres realistisk ved å ta utgangspunkt i de erfaringene og situasjonene som elevene møter i den praktiske kjøretreningen. 19

20 Gruppeoppgave: Gruppene 1. Beskriv alle fordelene ved å kjøre med førerhjelpsutstyret innkoblet først Gruppene 2. Beskriv alle fordelene ved å kjøre med førerhjelpsutstyret utkoblet først

21 I D P Hva ønsker du fra eleven mot denne situasjonen? 21

22 Fra læreplanen 3.8: Når det gjelder øvelsene på banen, er det viktig at elevene gis konkrete arbeidsoppgaver som de skal løse. Elevene skal utfordres blant annet på evnen til å forutse mulige hendelser. Trinn 3.8 elevens behov? -Forutse? -Oppfatte? -Avgjøre? -Handle? 22

23 Tilbake til startoppgaven Dere sitter nå i bilen. Noter ned en startoppgave som du liker å bruke. 23

24 Hvor i GDE matrisen er oppgaven? Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å Strategiske nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 24

25 Hva tenker du om dette? Er det fordi sjåføren er dårlig på å: -Forutse? -Oppfatte? -Avgjøre? -Handle? 25

26 Oppgavene gjelder Lag en startoppgave for en elev som er svak på å forutse situasjoner. 2. Kom med forslag til oppfølgingsoppgaver. 3. Hva har du konkret gjort på trinn 1-2 og 3 for at oppgavene skal være en videreutvikling?

27

28 Undervisning og veiledning Undervisningsplan, tenk globalt. - Se for deg hva eleven til slutt skal beherske eller kunne - Hvilket trinn skal det innføres? - Hvilket trinn skal det videreutvikles? - Hvilket trinn skal det ha nådd øverste nivå i GDE matrisen? Verktøy for å veilede: -Gi eleven et bilde av hvor eleven skal. -For å skape dette, bildet bruk hele den metodiske verktøykassa. Bruk gjerne demonstrasjon. - Beregne tid og strekning er en grunnleggende ferdighet for å skape flyt i trafikken

29 Grunnleggende ferdigheter Sittestilling Hel i gulv Lår og knær i kontakt med sidestøtte i setet, dør og midtkonsoll Overarmene i linje med overkropp Bremseteknikk, bremselengder og fart Kunne holde stabil fart i variert terreng. - Lære hvordan en kan oppfatte om det er med eller motbakke, og om farten endrer seg. Stans angitt sted med; - med normalbrems i med og motbakke - nødbrems i med og motbakke - ved å slippe gassen i motbakke og flat veg Forhåndsvalgt hastighet ved angitt sted; - med normalbrems i med og motbakke - nødbrems i med og motbakke - ved å slippe gassen i motbakke og flat veg

30 Riktig se-teknikk Se-teknikk er grunnleggende kjøreteknikk. Fritt blikk. Kunne bevege blikket der en ønsker uten at det påvirker fart eller plassering Forsvinningspunkt. Fungerer bare om stans angitt sted fungerer. Benytter ferdigheten i å beregne avstand og bremselengde, til å beregne fart inn mot uoversiktlig kurve. Riktig styreteknikk Hendene symmetrisk på rattet, kvart på tre eller lavere Forankre kroppen i seterygg ved å trykke mot fotplate og bruke knær/lår mot sidestøtte Skyve oppover med ytterarmen samtidig som en skyver overkroppen inn i seteryggen. Mykt grep for å utnytte fingertuppenes evner til å kjenne trykkendringer. Målbar presis kjøreteknikk i kurve Trinn 3.6 Ferdig med fartsavpassing og girvalg før kurven Et tydelig svingpunkt Kun en rattbevegelse inn i kurven, deretter stabilt ratt eller oppretting Stabil eller svakt økende fart gjennom kurven

31 0-visjonen Trafikklæreren er en viktig brikke i o-visjonen OECD rapporten fra Lillehammer inneholder en topp 20 liste over tiltak for å redusere antall ulykker på veiene Nr 1 er opplæring. 0-visjonen og kjernebudskapet For at læreplanen skal virke fullt ut må vi øke mengdetreningen - Begynn helst et par år før du ønsker førerkort - Kom deg raskt opp til et selvstendig nivå sammen med en trafikkskole. - Mengdetrene hjemme, helst mil - Følg opp mengdetreningen med veiledning fra trafikkskolen Trafikalt Grunnkurs Her må alle elever få et grundig bilde av opplæringen og kjernebudskapet. Hva som skal læres, når det skal læres, hvorfor det må læres og hvordan det bør læres

32 NAF utviklet en felles presentasjon for sikkerhetskurset

33 Eleven skal 1. kjenne kursets mål og organisering, og bli bevisst sine egne forventninger og mål når kurset begynner 2. forstå betydningen av å sikre personer og last i bil ved å a) oppleve hvordan løse gjenstander i bil påvirkes og tilegne seg kunnskap om hvilke krefter en person utsettes for ved bråstopp b) tilegne seg kunnskap om og øve på å sikre barn, voksne, last og gjenstander i bil 3. videreutvikle sin evne og vilje til sikker fartstilpassing og å unngå å kjøre på hindringer ved å a) oppleve behovet... b) erfare muligheter.. c) øve på d) øve på... 33

34 En liten oppsummering Hovedmål GDE Tenk globalt Forutse Læreplan POU Planlegge videreutvikling Presis kjøreteknikk I D P Beskrive PBL Kjøreprosessen Refleksjon

35 Ble noen av forventningene dine innfridd? Mine forventninger til denne dagen var: 35

36 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet. Se sammenhengen mellom lærerplanens innhold og GDE matrisen. Bli kjent med verktøy for kursgjennomføring på de ulike trinnene

37 Takk for oss Morten Fransrud & Stig Arne Graven

38 Takk for oss 38