Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser



Like dokumenter
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

FORMEL for suksess i fjøset!

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Klassifisering av storfe

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Fôring med lite grovfôr

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Beiteressurser på innmark og i utmark

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Utvikling i dyretall

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Avkommets fødselsforløp

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Fôr til storfe i vekst

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Tine Produksjonsplan - ØRT

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Rådgivning fra TeamStorfe

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Prognose 2010 juni 10

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Prognose 2011 sept 10

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Klikk for å redigere tittelstil

Råvare-/slakterimøtet

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 mars 12

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2012 sept 11

Prognose 2008 juli 08

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Prognose 2012 juni 12

Klikk for å redigere tittelstil

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2015 Engrossalg i tonn

Grasbasert ammekuproduksjon. Tiltak for økt bruk av grovfôr. Astrid Een Thuen Torbjørn Tufte. Rapport

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2015 Engrossalg i tonn

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

Prognose 2018 mars 18

Prognose 2010 mai 10

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Prognose 2012 nov 11

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2015 september 14

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Prognose 2018 juni 18

Prognose 2011 mars 11

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe

Prognose 2014 november 13

Storfekjøttkontrollen

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Endringer i Avlsverdiberegningene

Klikk for å redigere tittelstil

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Prognose 2019 november 18

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad God jul og

Transkript:

Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser

Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2

Markedsbalanse - grunnmuren for lønnsom produksjon Prognose 2015 - per januar 2015 Produksjon Tonn % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 600 101 7 570 94 800 101-7 600 Sau/lam 23 400 99 1 336 25 900 100-1 200 Gris 132 100 102 1 800 133 200 101 + 700 Egg 61 600 102 60 600 100 + 1 000 Kylling 93 000 99 500 95 100 103-1 600 Kalkun 11 300 108 11 300 106 0 Kylling og Kalkun er Norturas interne prognoser.

Hva er klassifisering 13.03.2015 4

Kjøttfylde 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 13.03.2015

Fett klasser 13.03.2015

Priser etter slakteklasse Fettrekk etter fettgruppe 7

Når er det passe tid å slakta dyra? Dyret er slaktemodent når det genetiske potensialet for muskelvekst er mest mulig utnyttet og andel fett på slakteskrotten er tilpasset markedsbehovet. Slakteriene priser slaktet slik at det som er behovet i markedet også gir best pris til bonden. Fôringsstyrke og alder ved slakting «bestemmer» optimal slaktevekt Optimal slaktevekt er gjerne med 10-20% av slakta fettgruppe>2+ 13.03.2015 8

Effekt av ulik fôrstyrke på vekt og tidspunkt for slaktemodenhet Sterk Moderat Svak Vekt Alder mnd. 14 16 18 13.03.2015 9

Vekstkurve for ung okse ved ulik intensitet 700 600 Vekt, kg 500 400 300 Svak Middels Sterk 200 100 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Alder, mnd. 13.03.2015 10

Raser har stor betydning for avleiring av fett (Taurus 2004) En okse av mjølkerase som veier 600 kg og vokser 1400 g/d vil avsette ca 50% av tilveksten som fett En okse av tung kjøttrase på samme vekt og tilvekst avsetter ca 20% av tilveksten som fett Det er store individuelle variasjoner 13.03.2015 11

Fettgrupper for 367 NRF-okser i nedskjæringsforsøk 1999-2007 (Tall fra Animalia 2008) 367 NRF Okser (Animalia 2008) Fettgruppe 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 225 245 265 285 305 325 345 Slaktevekt, kg 12 17-19 mnd 19-22 mnd Fett = 3- Fett = 2+

Hva kjennetegner de som lykkes? Avvenner oksene i rett tid Planlegger vinterfôringa Leverer i forhold til priser og tillegg Kjøttproduksjon hunndyr

På ammekubruket Kalving Avvenning oppfôring eller salg? Slakting

Planlegg hva kalven skal brukes til hva skal den bli?? Kossekalv: Påsett Kvalitetskalv Slaktekvige Oksekalv: Fôringskalv 3-4 mnd Kvalitetskalv 6 mnd Slakteokse 14-19 mnd Kastrat 20 24 mnd

Velg slaktealder ut i fra: Kalvingstid og tilgang på kalv (innkjøp av kalv) Plass i fjøset når skal kvigene inn om høsten?? Når kommer neste generasjon fôringsdyr? Tilgang på grovfôr, bruk av beite Har du nok fôr? Hva koster det å kjøpe fôr? Variasjon i priser på slakt, varierer etter markedsbehov Ekstra avtaletillegg varierer gjennom året Kjøttfe tillegg er høyest første halvår Behov for tomt fjøs (sommarstid) Ferie? Mye arbeid for få dyr? 13.03.2015 17

1. Vurder tilgang og kvalitet på grovfôret (fôranalysar, mm) 2. Bruk av andre fôrmiddel? 3. Velg kraftfôrtype og mengde ut frå opptak av anna fôr og behov for tilvekst. Optimering i dataprogram? 4. Kontroller fôropptak og tilvekst 5. Juster fôrplanen etter behov 18

Fôringsstrategi Ekstensiv Moderat Intensiv Må også vurdere: Arbeidskapasitet Ønske om tomt fjøs om sommaren? Prisløype på slakt gjennom året

Moderat Passer best der grovfôret skal utgjøre hoveddelen av fôret. Lang framfôringsstid øker vedlikeholdsbehovet slik at det totale fôrbehovet blir høyere sammenlignet med intensiv framfôring. God tilvekst i kalveperioden (600-700 g/dag), senere fram til slakting ca. 1000 g/dag Grovfôrandelen utgjør 65-70 % av samla fôrforbruk (avhengig av grovfôrkvaliteten) Dyra blir slaktemodne ved 17-20 mnd alder og kan ha slaktevekter på 250-325 kg Nøkkelpunkt God plass Rikeleg grovfôr og beite Rimeleg grovfôr Liten tilgang på kalv

Intensiv framfôring Intensiv framfôring passer best for kalver med god vekstevne, og dersom plassen og grovfôret er begrensende faktorer. Intensiv framfôring av NRF-okser og lette kjøttferaser Tunge kjøttferaser eller krysninger med disse Nøkkelpunkt Liten plass God tilgang på kalv Lite eller dyrt grovfôr Høg produksjon per plass per år

Intensiv framfôring av NRF-okser og lette kjøttferaser Rask tilvekst, ca. 800 g/dag i kalveperioden og 1100-1300 g/dag sener fram til slakting Kraftfôrforbruket er ca. 50-60% av samla fôrforbruk, litt avhengig av grovfôrmengde og grovfôrkvalitet Dyra blir slaktemodne ved 15-17 mnd alder, og har slaktevekter på 250-300 kg.

Tunge kjøttferaser eller krysninger med disse God tilvekst i kalveperioden, sjekk 200 dagersvekt! Dyra avleirer lite fett og er sent slaktemodne, gjerne ved 17-19 mnd alder og med en slaktevekt på 325-375 kg Moderat fôring av disse oksene vil gi svært store og tunge slakt før de er slaktemodne. De vil få et høgt vedlikeholdsbehov på slutten. Tilveksten er svært god, i perioder opp til 1800 g/dag

Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter NRF-okser (fra 150 kg til 600 kg levendevekt) 1600 Daglig tilvekst, g per dag 1400 1200 1000 800 600 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 400 0 1 2 3 4 Kg kraftfôr per dag

Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter Charolais-okser (fra 300 kg til 700 kg levendevekt) 1800 1600 Daglig tilvekst, g per dag 1400 1200 1000 800 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 600 0 1 2 3 4 5 6 7 Kg kraftfôr per dag

Rase Slakteprosent og passe slaktevekt til oksar og kviger. Ved intensiv fôring bør en redusera slaktevekta 5-8 % og tilsvarande øke ved ekstensiv fôring. Slakteprosent Okse Kvige Anbefalt slaktevekt, kg Okse Kvige NRF 51 47 290 235 Hereford 52 48 280 220 Aberdeen Angus 52 48 265 210 Charolais 55 51 370 270 Limousin 58 54 370 270 Simmental 54 50 350 265 13.03.2015 26

Fôrplaner til okser, tidlig slaktemodne (god surfôrkvalitet) Levende -vekt Surfôr Ønsket tilvekst: Ca 1300 g / dag Kg FORMEL Biff Ønsket tilvekst: Ca 1100 g / dag Kg FORMEL Biff Ønsket tilvekst: Ca 900 g / dag Kg FORMEL Biff 200 Etter appetitt 3,5 3,0 2,5 300 - - 4,0 3,5 2,0 400 - - 4,5 3,5 2,0 500 - - 4,5 3,5 2,0 600 - - 5,0 4,0 2,5

Fôrplaner til okser, seint slaktemodne (godt surfôr) Levendevekt Surfôr Ønsket tilvekst: 1500-1600 g / dag Ønsket tilvekst: 1300-1400 g / dag Kg FORMEL Biff Kg FORMEL Biff 200 Etter appetitt 3,5 3,0 300 - - 4,0 3,0 400 - - 4,5 3,5 500 - - 5,0 4,0 600 - - 5,5 4,0 700 - - 5,5 4,5

Fôrforbruk i ulike produksjonsformer (Berg & Matre 2001) Slaktealder, mnd. FEm/kg prod.slakt FEm frå kraftfôr % Kalv 5-6 5-6 90-95 0 Okse 15-18 9-10 50-70 0 FEm frå beite % Okse m/ beite 18-22 11-12 30-40 25-30 Kastrat 20-24 13-16 10-15 40-50 Ammeku 17-18 10-20 40-50 13.03.2015 29

Utgangspunkt 3 kg kraftfôr og gjennomsnittlig grovfôr Surfôr: Kraftfôr 1 Pris, grf. kr/fem kr 2,00 Pris, slakt, kr/kg kr 60,00 Kraftfôr 2 Tørrstoff-% 22 22 FEm / kg TS 0,86 Anna fôr, krf Kraftfôr etter eksponent AA-FK, g / kg TS 69 Anna fôr, krf Eksponent 0,75 PBV, g / kg TS 31 Anna gr. fôr Faktor 45 Fiber, % (NDF) 56 3,0 Lik mengde krf

Samme situasjon, men halvert grovfôrbruk + 2 kg roesuper

Intensiv fôring, 3 8 kg kraftfôr

Ekstensiv fôring, 1 kg kraftfôr