Vurdering av lokaliseringsalternativenes konsekvenser for byutviklingen

1 Nytt sykehus på Nord-Jæren Vurdering av lokaliseringsalternativenes konsekvenser for byutviklingen Våla Ullandhaug/Gr Stok Stavanger kommune Kultur og byutvikling, Kommuneplanavdelingen Juni 2015

2 Innholdsfortegnelse Oppsummering... 3 1 Bakgrunn... 5 2 Nytt Stavanger Universitetssykehus... 6 2.1 Helse Stavangers prosess for lokaliseringsvalg... 8 3 Byutviklingsstrategien betydning for lokaliseringsvalg... 10 3.1 Nasjonale føringer for byutviklingsstrategien... 10 3.2 Regional byutviklingsstrategi føringer for lokalisering av sykehuset... 11 3.3 Stavangers byutviklingsstrategi... 12 4 Konsekvensvurderingens metodikk... 14 4.1 Målbasert konsekvensvurdering... 14 5 Indikatorer for å vurdere alternativenes måloppnåelse... 16 5.1 Indikatorer på lokaliseringenes bidrag til byutvikling i tråd med overordnede føringer... 16 5.2 Indikatorer på lokalitetenes næringsutviklingspotensial... 18 6 Konsekvensvurdering... 20 6.1 Konsekvenser for regional og kommunal byutviklingsstrategi... 20 6.2 Næringsutviklingstema som har betydning for byutvikling... 28 6.3 Lokaliseringens konsekvenser for samhandling i helsesektoren... 29 7 Viktige hensyn som må vurderes ved detaljering av alternativene... 33 7.1 Levekårshensyn... 33 7.2 Områdehensyn... 33 7.3 Kulturminnehensyn... 34 7.4 Naturmangfoldhensyn... 35 7.5 Risiko og sårbarhetshensyn... 36

3 Oppsummering Lokalisering av Stavanger Universitetssykehus (SUS) er det viktigste lokaliseringsspørsmålet for byområdet på Nord Jæren på flere år. Sykehuset kan spille en rolle gjennom å bygge by, og ikke kun institusjon. Sykehuset som statlig institusjon har muligheter for å påta seg et bredt samfunnsansvar. Både gjennom lokalisering av institusjonen som aktivt kan bidra til bedre by- og tettstedsutvikling. Videre gjennom å aktivt legge til rette for og delta i samarbeid om forskning og utvikling, som og kan gi grobunn for helserelatert næringsutvikling. Et nytt, sykehus bygget for fremtiden vil ha stor betydning for befolkningen fra Lund i sør til Finnøy og Hjelmeland i nord. Lokalisering betyr mest for pasientene, som er alle innbyggere i løpet av ulike livsfaser. I tillegg berører det ansatte, besøkende, forskere, næringsliv og samarbeidsparter. I denne rapporten er konsekvensene ved valg av lokalisering i et byutviklingsperspektiv vurdert. Dette er vurdert for de to alternativene i Stavanger kommune; Våland og Ullandhaug. Konsekvensene er vurdert mot overordnede mål for byutviklingen, fastlagt enten på regionalt eller kommunalt. I tabell 1 er det oppsummert hvordan konsekvensene for måloppnåelse er vurdert for hver av de 6 utvalgte indikatorene. Sandnes kommune har gjort vurderinger av Stokka-alternativet, fremlagt i sak for formannskapet 09.06.15. Det har vært administrativ dialog og informasjonsutveksling om vurderingene. Kommunene har valgt ulik metodisk tilnærming i vurderingen av lokaliseringsalternativene. Kommunens endelige vurderinger og anbefaling om valg av lokalisering skjer i forbindelse med Helse Stavanger HF sin høring av skisseprosjektet. Da vil både Helse Stavanger HFs utredninger og vurderinger og kommunens vurderinger legges til grunn for politisk beslutning om anbefaling av lokaliseringsvalg fra kommunen. Flere av figurene i denne rapporten er hentet fra «Transportanalyse, alternativ lokalisering av Stavanger Universitetssykehus», AsplanViak 26.05.2015. Rapporten følger som vedlegg til saken.

4 Tabell 1 Oppsummering av vurderingen av konsekvenser for de to lokaliseringsalternativene i Stavanger kommune. BYUTVIKLINGSPERSPEKTIVET Indikator nr Lokaliseringens bidrag til VÅLAND ULLANDHAUG 1 Fortetting/byomforming Høy Lav husholdering av ikke-utbygde måloppnåelse måloppnåelse arealreserver Samordnet areal og transportplanlegging 2 Effektiv utnyttelse av etablert og planlagt offentlig infrastruktur 3 Økt byliv og folkehelseforebyggende arbeid, målt i fotgjenger og sykkelpotensial Høy måloppnåelse Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse 4 Lokaliseringens eksisterende og planlagte kollektivtilgjengelighet. Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Næringsutvikling 5 Potensial for lokalisering av kunnskapsintensive næringer og FoUvirksomheter nær sykehuset. Foreløpig vurdering begrenset til om det er tilgjengelig areal i sykehusets nære randsone. Organisatoriske og institusjonelle betingelser for utløsing av samhandlingspotensialet er ikke vurdert. 6 Nærhet til UiS og forskningsmiljø i regionen. Foreløpig vurdering begrenset til ren avstandsvurdering. Organisatoriske og institusjonelle betingelser for utløsing av samhandlingspotensialet er ikke vurdert. Middels/høy måloppnåelse Lav/middels måloppnåelse Middels/høy måloppnåelse Høy måloppnåelse Samhandling i helsesektoren SAMHANDLING I HELSESEKTOREN 7 Muligheter for samhandling ved samlokalisering av legevakten med SUS 8 Muligheter for samhandling ved samlokalisering av Interkommunalt rehabiliteringssenter med SUS 9 Muligheter for samhandling innen forskning og utvikling ved samlokalisering Avhengig av valgt lokalisering av Legevakten. Begge lokaliseringer kan innpasse ny legevakt, men det anbefales at nærhet til tunge befolkningstyngdepunktene og områder med levekårsutfordringer prioriteres, og at lokalisering av legevakten blir på Våland i begge alternativ. Vurderes nærmere når skisseprosjektene foreligger. Vurderes nærmere når skisseprosjektene foreligger.

5 1 Bakgrunn Kommunalutvalget i Stavanger kommune gjorde slikt vedtak i sak 170/14: 1. Stavanger kommune vil gjerne bidra aktivt i prosessen om lokaliseringsvalg av Stavanger Universitetssykehus. Kommunen oppfordrer Helse Stavanger HF til å sende konseptfaserapport for sykehuslokalisering på høring før endelig beslutning og oversendelse til kvalitetssikring. 2. Rapporten vurderer Våland som det gunstigste alternativet ut fra transporthensyn. Stavanger kommune tar hovedkonklusjonen i «Trafikkanalyse alternativ lokalisering SUS», Asplan Viak 2014 til orientering. 3. Stavanger kommune vil utarbeide en konsekvensvurdering på et overordnet nivå for de to alternative lokalitetene i Stavanger Våland og Ullandhaug. Helse Stavanger inviteres til å bidra inn i arbeidet med denne utredningen. Konsekvensvurderingen vil styrke og supplere det faglige grunnlaget for kommunens videre innspill til sykehuslokaliseringen. 4. Stavanger kommune ber Helse Stavanger HF snarest avklare med statens representant i Rogaland, Fylkesmannen, om en alternativ plassering av nytt universitetssykehus i Paradis er et offisielt standpunkt og om dette bør tilleggsutredes. 5. Endelig vedtak om anbefaling fra Stavanger kommune skal behandles og besluttes i Bystyret. Stavanger kommune har vurdert at det er behov for å utrede konsekvensene av ny sykehuslokalisering i forhold til tema innenfor byutvikling. Videre er det og valgt å gjøre vurderinger av betydningen lokalisering av sykehuset kan ha for samhandling mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og Helse Stavanger HFs tjenester. Konsekvensvurderingen skal styrke og supplere det faglige grunnlaget for kommunens videre innspill om sykehuslokalisering. Konsekvensvurderingen vil også styrke Helse Stavangers mulighet til å vurdere konsekvensene av den lokaliseringen som velges. Helse Stavangers HFs utredninger fokuserer i liten grad på byutviklingsperspektivet. Denne konsekvensvurderingen belyser kun en mindre del av de kriteriene Helse Stavanger skal legge til grunn for sin vurdering av konseptene, jfr oversikt over Helse Stavangers evalueringskriterier i kapittel 2.1. For de vurderinger som er gjort om konsekvenser for regionens strategier for næringsutvikling er disse gjort med basis i rene arealvurderinger og vurderinger av effektene av nærhet. Disse må regnes som foreløpige, forenklede vurderinger av om de fysiske forutsetninger er oppfylt. Det er ikke gjort vurderinger av organisatoriske og institusjonelle betingelser som må være oppfylt for å utløse synergier. I Kommuneplan 2014-2029 har administrasjonen i Stavanger kommune foreslått hensynssone med krav om felles plan på området mellom sykehuset på Våland og Paradis stasjon. Vedtak om hensynssonen vil kunne skje i forbindelse med sluttbehandling av kommuneplanen før sommeren 2015, altså før Stavanger bystyre behandler endelig anbefaling om lokalisering av nytt sykehus. Hensikten er å legge til rette for at begge tomtene i Stavanger er reelle alternativer.

6 2 Nytt Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF er det nest største foretaket i Helse Vest HF og blant de største sykehusene i landet. Sykehusets lokaler på Våland er blitt for små og uhensiktsmessige for å kunne yte effektive og moderne spesialisthelsetjenester til befolkningen i Sør-Rogaland. Sykehuset betjener en befolkning på 353 000. Hvilke kommuner sykehuset skal betjene er en fortløpende vurdering. Inntaksområdet til Helse Stavanger består av 18 kommuner og strekker seg fra Hjelmeland kommune i nord til Lund kommune i sør. Helse Stavanger har i 2015 rundt 4 800 årsverk fordelt på rundt 7 000 ansatte. I vurderingen av behovet for nytt sykehus har Helse Stavanger HF lagt til grunn en befolkningsframskriving som øker folketallet i nedslagsfeltet fra 351 000 i 2011 til 473 000 innbyggere i 2040. Oppdatert befolkningsframskriving fra SSB i 2014 viser en lavere befolkningsvekst for de aktuelle kommunene, 466 000 innbyggere i 2040. Differansen er antagelig ikke så stor at vi mener den vil påvirke arealbehovet i nevneverdig grad. Uansett vil det være viktig å dimensjonere sykehuset med lang tidshorisont. Organisering av sykehusdriften, teknologiutvikling, nye/forbedrede behandlingsformer og samhandlingsreformen vil også ha betydning for fremtidig arealbehov til sykehuset. Helse Stavanger har beregnet arealbehovet til nytt sykehus. Med basis i befolkningsframskrivingen gir dette følgene arealbehov frem mot 2040, vist i tabellen med periodevis utbygging på de alternative tomtene: År Våland Ullandhaug Stokka 2014 189.000 m2 1 2025 285.000 m2 100.000 m2 100.000 m2 2040 285.000 m2 285.000 m2 285.000 m2 Tabell 2 Arealbehov for nytt sykehus beregnet av Helse Vest HF, totalt i 2040 og for trinnvis utbygging. Et sykehus er arealkrevende, tomten må være med på å optimalisere sykehusdriften og inneha utbyggingsmuligheter i fremtiden. Helse Stavanger HF ønsker i utgangspunktet et tomteareal på 200 daa, med mulighet for en senere utvidelse til 300 daa. Alle de tre tomtene dekker arealbehovet som beskrives på kort sikt. 1 Utbyggingsareal er oppgitt i BTA (bruttoareal), dvs at areal som går med til yttervegger er medregnet. Kommunens vanlige begrep er BRA (bruksareal), og da regnes ikke areal til yttervegger med.

7 De tre alternativene som Helse Stavanger utreder for nytt sykehus er: Ullandhaug Våland 1. Våland: Etappevis utbygging. Første byggetrinn fram til 2025, deretter videre utbygging fram mot 2040 2. Ullandhaug: Her vurderes to løsninger. Enten etappevis utbygging med første byggetrinn fram til 2025, deretter videre utbygging fram mot 2040. Eller realisering av nytt komplett sykehus på Ullandhaug. 3. Stokka: Her vurderes to løsninger. Enten etappevis utbygging med første byggetrinn fram til 2025, deretter videre utbygging fram mot 2040. Eller realisering av nytt komplett sykehus på Stokka. Stokka Figur 1 De tre alternativene lokaliseringene av nytt sykehus som utredes av Helse Vest HF. I denne rapporten vurderes alternativene i Stavanger kommune, Våland og Ullandhaug. To-senter modell på Stokka eller Ullandhaug forutsetter drift av deler av virksomheten på Våland fram til komplett sykehus er ferdigstilt på Ullandhaug eller Stokka. Rådmannen har i høringen av kommuneplanen mottatt innspill fra regionale myndigheter om å vurdere Paradis som lokaliseringsalternativ for nytt sykehus. Helse Stavanger HF har i en tidlig fase av sitt arbeid vurdert Paradis, og konkludert med at Paradis ikke har tilstrekkelig areal for etablering av et helt nytt sykehus. Planmessig utgangspunkt Kommuneplanen har disponert areal på begge lokaliteter som kan romme lokalisering av nytt sykehus. Begge lokaliteter er vist med arealformål som samsvarer med sykehus (område for bebyggelse og anlegg offentlig/privat tjenesteyting). Arealene med dette formålet er på Våland ca. 170 dekar og på Ullandhaug ca 245 dekar. Ny kommuneplan inneholder hensynssone felles plan for sykehusområdet på Våland. En viktig hensikt er å stille krav om en helhetlig plan for utvikling av sykehusområdet på Våland, dersom dette alternativet velges. Videre er hensynssonen vist med en avgrensning større enn dagens sykehusområde. Den omfatter bl.a. området til tidligere Stavanger tekniske fagskole og boligområder mellom sykehuset og FV 44. Dette for å signalisere at kommunen i utgangspunktet kan stille seg positiv til å vurdere en utvidelse av dagens sykehusområde på Våland mot Fv 44/Paradis. Det er ønskelig at Helse Stavanger HF vurderer hvordan lokaliseringsalternativets nærhet til Paradis-stasjon og bussvei-trase i Fv 44 kan utnyttes for å sikre best mulig tilgjengelighet til sykehuset. Pågående arbeid med områderegulering for Universitetsområdet på Ullandhaug ivaretar behovet for felles planlegging i dette området.

8 Figur 2 Avgrensning av Hensynssone felles plan i forslag til Kommuneplan for Stavanger 2014-2029. 2.1 Helse Stavangers prosess for lokaliseringsvalg Styret i Helse Stavanger har vedtatt i forbindelse med Prosjekt sykehusbygging at: «I alle vurderinger skal hva som samlet sett er best for pasientene veie tyngst. De ansattes behov skal ivaretas og hensyntas i alle utredninger» Helsedirektoratets veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (12/2011) 2 er Helse Stavangers viktigste grunnlag i arbeidet med sykehusplanleggingen. I følge veilederen skal valg av alternativ i Konseptfasen fattes på et grunnlag som er tilstrekkelig for å kunne dokumentere at det valgte alternativet er best egnet til å møte de oppsatte kriteriene, samtidig som det må tas hensyn til tid og kostnader som slike alternativanalyser er forbundet med. I konseptfasen skal de dimensjonerende forutsetningene avklares, detaljeres og utdypes og sammenholdes med strategiske planer for helseforetakene, relevante referansetall og nasjonale målsettinger. Utredning i konseptfasen skal omfatte hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommuner vil påvirke forutsetningene for prosjektet. Evalueringen og rangeringen av alternativene vil bygge på flere kriterier jamfør tidligfaseveilederen. For alternativene vil det foreligge likeverdig dokumentasjon som gir grunnlag for evaluering og anbefaling av det beste alternativet. Evalueringen skal vise om et investeringsprosjekt bør gjennomføres eller om nullalternativet bør. Kriterier for Helse Stavangers evaluering vil omfatte: - måloppnåelse, riktig prioritering i forhold til målhierarki - økonomisk bæreevne og finansielt handlingsrom - kapasitet og kvalitet, sørge for ansvaret - samhandling - effektiv drift, driftsøkonomiske gevinster - pasientmiljø, arbeidsmiljø - ytre miljø, energibehov, CO2 utslipp - pasientsikkerhet - rekruttering og fag- og kompetanseutvikling - byggets kvalitet, fleksibilitet. 2 Tidigfaseveilederen: http://www.sykehusplan.no/data/endelig_versjon_tidligfaseveileder_des_2011.pdf

9 - samfunnsforhold De aktuelle kriteriene som kan berøre lokalisering er: - Fleksibilitet. Det skal vurderes hvordan løsningene kan tilpasses fremtidige endringer i aktivitet, kapasitetsbehov og driftsmodeller. Dette gjelder både mulighet for endring i driftsformer uten ombygging, ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse ved endring i funksjoner, og mulighet for på- eller tilbygg. - Lokalisering. Alternativene skal evalueres med hensyn til lokalisering. Et viktig element i så måte er prosjektets «plassering» i forhold til andre sykehus, spesialiteter og funksjoner i regionen, konsekvenser for kostnader til ambulanse og pasienttransport, samt samfunnsøkonomiske vurderinger som byutvikling, kommunikasjon/ transport. - Miljø. Alternativene vurderes mht indre og ytre miljø. Tilrettelegging for helsefremmende omgivelser for pasienter, besøkende og ansatte og bygningsmassens totale påvirkning av det ytre miljø. Konseptrapporten skal dokumentere hvilke kriterier som er lagt til grunn for alternativvurderingen og hvordan disse er vektlagt. Et viktig krav er at konseptrapporten viser hvordan de anbefalinger og løsninger som det konkluderes med, vil bidra til måloppnåelsen.

10 3 Byutviklingsstrategien betydning for lokaliseringsvalg 3.1 Nasjonale føringer for byutviklingsstrategien Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 3 ble fastsatt september 2014. En overordnet føring i denne er: «Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming.» I utgangspunktet betyr det at planmyndighetene bør tilrettelegge for lokalisering av virksomheter som sykehuset tilpasset senterstruktur og kollektivknutepunkt. Stortinget har vedtatt målsetting om nullvekst for storbyenes biltrafikk. Målet ble vedtatt i Nasjonal Transportplan 2014-2029. Målet om nullvekst i biltrafikk ligger derfor til grunn for Regionalplan Jæren, Bypakke Nord Jæren og Stavangers kommuneplan. Kravet betyr at all vekst i transport må dekkes av de miljøvennlige transportformene sykkel, gange eller kollektivtransport. Det er et overordnet mål at nytt sykehus baserer sin vekst på miljøvennlige transportformer og at tilretteleggingen bidrar til å styrke overordnet struktur for kollektiv-, sykkeltransport og gange. Miljøverndepartementet og Statsbygg ga ut rapporten Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling, Gode eksempler, 2009 4. Her er det et tydelig krav at Staten gjennom sine lokaliseringssaker skal bidra til god byutvikling. Rapporten har samlet 8 nasjonale mål for lokalisering av statlige virksomheter: - Redusere utslipp av klimagasser - Bidra til et levende sentrum - Bidra til godt miljø lokalt - Bidra til kvalitet i utforming - Bruke arealene effektivt - Bevare kulturmiljøer - Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle - Legge til rette for verdiskaping 3 Planretningslinjene finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/lover_regler/retningslinjer/2014/statlige-planretningslinjer-forsamordnet-bolig--areal--og-transportplanlegging.html?id=768003 4 Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling finnes på http://www.regjeringen.no/upload/md/vedlegg/rapporter/statlig_lokalisering_0809.pdf

11 3.2 Regional byutviklingsstrategi føringer for lokalisering av sykehuset Regionalplan Jæren 2013-2040 5 legger overordnede føringer for byutviklingen av stor betydning for fremtidig sykehuslokalisering. Planen legger til grunn en konsentrert byvekst, med følgende hovedføringer: - Utbygging av transportsystemet med høyverdige kollektivtraseer, samt forbedringer i det helhetlige buss og jernbanetilbudet - Utbygging av et sammenhengende regionalt sykkelveinett av høy standard - Lokalisering av arbeidsplasser slik at avstander mellom daglige gjøremål blir så kort som mulig - Lokalisere arbeidsplasser slik at en høyest mulig andel blir tilgjengelig med gode kollektivløsninger Plankartet viser nord-sør aksen mellom Stavanger og Sandnes som høyverdig kollektivakse og bussakse mellom Våland og Ullandhaug. I denne rapporten er det relevant å vurdere hvordan de tre sykehustomtene er lokalisert i forhold til kollektivaksene. Et sentralt element i regionalplanen er langsiktig grense mellom byområdet og kjerneområde landbruk. Det er viktig å vurdere tomtenes lokalisering i forhold til denne grensen. Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssykehus er spesielt omtalt i Regionalplan Jæren. For disse institusjonene gjelder retningslinje om at de «skal planlegges med høy arealutnyttelse og høy andel av kollektiv- Figur 3 Plankart Regionalplan Jæren. 5 Regionalplan Jæren 2013-2040 finnes her http://www.rogfk.no/planer-ogprosjekter/regionalplaner/regionalplan-for-jaeren

12 og sykkelreisende.» Retningslinjene legger føringer for at et sykehus skal plasseres slik at flest mulig kan komme dit med buss, sykkel og til fots. Bypakke Nord-Jæren skal gjelde for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, med oppstart 1. januar 2017 og varighet til og med året 2031. Bypakken har to hovedmål: Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport. Bypakken er svært relevant for lokalisering av fremtidig sykehus, i det den legger føringene for byområdets investeringer i infrastruktur til alle transportformene frem til 2031. 3.3 Stavangers byutviklingsstrategi Byutviklingsstrategien er uttrykk for hvor Stavanger skal bygge by. Derfor har kommuneplanen en byomformingspolitikk som peker på at byutviklingsaksene skal videreutvikles som blandingsområder med mange funksjoner. Byutviklingsstrategien er et redskap for prioritering. Derfor har kommuneplanen en politikk for offentlige arealer som vektlegger lokalisering til senterområdene og byutviklingsaksene. Byutviklingsstrategien er et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging. Derfor har kommuneplanen en transportstrategi som skal gi flere gående, syklende og kollektivreisende i byutviklingsaksene. Det er et mål i kommuneplanens kapittel om offentlige arealer at offentlig tjenestetilbud skal medvirke til å realisere byutviklingsstrategien om en tett og urban by med høy tilgjengelighet og lavt transportbehov. Derfor er det en strategi at byutvikling og tilgjengelighet skal være styrende for lokalisering av kommunale, regionale og statlige tjenestetilbud. Og derfor er kommuneplanens hovedprinsipp lokalisering av offentlige tjenestetilbud i senterområder og byutviklingsaksene. I 2015 står kommunen overfor en vesentlig større grad av usikkerhet enn tidligere. Redusert aktivitetsnivå i olje- og gassnæringen som følge av svingninger i oljeprisen påvirker aktiviteten i næringsliv, kommuneøkonomi og forventninger til befolkningsutvikling. Forventet folketall i planperioden er nedjustert fra 177 000 til 161 000 innbyggere, og forventes å måtte nedjusteres ytterligere i pågående framskrivinger. Byggeaktiviteten er vesentlig redusert. Drivkreftene for å byutvikling er svekket. Kommunen kan bli nødt til å måtte forberede seg på en periode der handlingsrommet for å få til byutvikling er begrenset. Betydningen av å stimulere utbyggingsinitiativene til de mest sentrale og tilgjengelige delene av byområdet får dermed økt betydning for å nå målene for byutviklingsstrategien.

13 Figur 4 Byutviklingsstrategien, Kommuneplan for Stavanger 2014-2029.

14 4 Konsekvensvurderingens metodikk Konsekvensvurderingen har som formål å vurdere de to alternative lokalitetene i Stavanger mot vedtatt byutviklingsstrategi og overordnede mål for byutviklingen. Hvilken av lokaliseringene samsvarer best med overordnede mål og strategier for byutviklingen? Det betyr at dette utarbeides som en konsekvensvurdering, og ikke en konsekvensutredning. Krav til etterprøvbarhet i metodikk er ikke forskjellig for disse, men det gir anledning til å velge tema og håndtere disse på overordnet nivå. For eksempel vil en rekke tema som konsekvenser for naturmangfold, bybildet/visuelle konsekvenser og først kunne utredes på grunnlag av det konkrete skisseprosjektet. For de tema der dette er aktuelt, vil vurderingen i denne sammenheng avgrenses til viktige forhold som må belyses ved gjennomgangen av skisseprosjektet. Konsekvensvurderingen fritar ikke for gjennomføring av konsekvensutredning etter PBL 4-2 ved detaljregulering av valgt lokalisering. 4.1 Målbasert konsekvensvurdering Konsekvensene vurderes mot målene for byutviklingen. Dette er noe ulikt en tradisjonell konsekvensutredning der utredning av konsekvenser gjøres mot ett 0-alternativ. For å belyse grad av måloppnåelse er det på grunnlag av overordnete mål definert 6 indikatorer som tomtealternativene vurderes eller måles mot. Et eksempel på en slik sammenheng er: MÅL: Statlig planretningslinje: Byomforming/fortetting før utbygging av nye områder Regionalplan Jæren: Høy grad av fortetting/byomforming kombinert med varsomhet i omdisponering til og bruk av areal til utbyggingsformål (husholdering). INDIKATOR: Lokaliseringenes bidrag til fortetting/byomforming husholdering av ikke - utbygde arealreserver Utvalget av mål og avledete indikatorer beskrives nærmere i kap 5. Indikatorene beskrives i kapittel 5. Vurderingen av hvordan alternativene «scorer» på indikatorene gir grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse. For hver av indikatorene oppsummeres konsekvensvurderingen på følgende skala: Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse For en rekke tema vil konsekvensene av lokaliseringsvalget først kunne gjøres når skisseprosjekt og eller detaljregulering foreligger. I denne rapporten omtales forhold vil være viktig å ta hensyn til i vurderingen av konsekvensene for følgende tema. Kommunens vurdering av disse temaene vil derfor avvente nærmere vurdering av konkrete konsekvenser til skisseprosjektene sendes på høring til kommunene: Levekårshensyn Områdehensyn (områdekvaliteter ved lokaliseringene)

15 Risiko og sårbarhetshensyn Kulturminnehensyn Naturmangfoldshensyn Temaene omtales i kapittel 7.

16 5 Indikatorer for å vurdere alternativenes måloppnåelse I de følgende avsnitt redegjøres det for sammenhengen mellom overordnete mål og avledee indikatorer. Det er valgt to tema for å belyse lokaliseringens betydning for byutviklingen. Temaene er valgt ut fra en vurdering av beslutningsrelevans på dette stadium i prosessen. Temaene er: - Samordnet areal- og transportplanlegging - Næringsutvikling For begge temaene er det redegjort for overordnede mål og føringer, og hvordan det fra disse er avledete indikatorer som konsekvenser ved valg av lokaliseringene vurderes i forhold til. Videre er det redegjort for indikatorer som er lagt til grunn for vurdering av lokaliseringenes betydning for samhandling i helsesektoren. 5.1 Indikatorer på lokaliseringenes bidrag til byutvikling i tråd med overordnede føringer Overordnete mål: På overordnet nivå fastlegger Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BAT) overordnet mål for planlegging av byene: Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Videre har BAT føringer for «rekkefølge» i utbygging av områder. «Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.» På regionalt nivå har Regionalplan Jæren i tråd med statlige føringer, fastlagt en byutviklingsstrategi som skal gi forutigbarhet for den langsiktige grensedragning mellom den utbygde by og nasjonalt viktige landbruksområder. Gjennom tydelig grensedragning legger planen føringer for at byen skal vokse innover, gjennom fortetting og byomforming. Samtidig planen føringer for husholdering av gjenværende utbyggingsareal i et lengre tidsperspektiv. På kommunalt nivå har Stavangers byutviklingsstrategi som mål å skape en urban og attraktiv by gjennom konsentrasjon av veksten til de best kollektivbetjente områdene. Med urbanitet forstås en bystruktur utbygd med høy tetthet og høy grad av funksjonsblanding. Områder med blandede funksjoner av boliger, arbeidsplasser og lokal service blir ofte beskrevet som 10-minutters byen. Byen blir mer effektiv hvis innsatsen kan konsentreres slik at man kan nå mange med de samme tjenestene. Plassering av offentlig service i senterområder eller i byutviklingsaksene er en forventning kommuneplanen stiller til alle nye offentlige bygg for å styrke byutviklingsstrategien. Dette reduserer transportbehovet og bilavhengighet for daglige gjøremål.

17 Dette er i tråd med Faglig råd for bærekraftig byutvikling 6 sine anbefalinger overlevert til Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2013. Der anbefales at: «Offentlige institusjoner skal ligge i byen» Det fremheves at bevisst lokalisering av statlige institusjoner er særlig viktig i byer der det er for få mennesker til å skape et aktivt byliv med folk i gatene. Her kan statens institusjoner bidra til at eksisterende bystruktur styrkes og utnyttes best mulig. Staten må påta seg rollen som strategisk eiendomsaktør og utvikle egne eiendommer til bærekraftige fortettingsprosjekter i eksisterende bystruktur. Ved å utvikle ledige tomter og bygningsmasse til forbilde-prosjekter for en ønsket utvikling, inntar staten en ny og aktiv rolle som eksempel på god fortetting. Rådet anbefaler at vedtak om lokalisering ikke fattes på grunnlag av sektorinteresser, men av de overordnede hensyn til byutvikling. Sykehuset er den største og viktigste offentlige funksjonen som planlegges innenfor Stavanger kommune. En illustrasjon på betydningen institusjonen har i et byutviklingsperspektiv kan være antall daglige reiser til sykehuset. I 2014 anslått til om lag 25 000 daglige personturer. Det antas en økning til 38 000 daglige reiser i 2040. Arbeidsreisene antas å utgjøre 1/3 av disse. Antall ansatte i Helse Stavanger HF er ca 7000 i 2015 og vil stige mot 2040, kanskje med 50%. Lokalisering av sykehuset vil følgelig ha stor betydning for hvor godt kommunen vil lykkes med byutviklingsstrategien. Byutviklingsstrategien har og et viktig folkehelseaspekt. Det er en strategi at helsefremmende reisemiddelvalg gjøres enklere for innbyggerne. Lokalisering av besøksintensive offentlige institusjoner som fremmer helsefremmende reisevaner er dermed viktig. For sykehuset gjelder det først og fremst arbeidsreiser, men også en andel av besøksreisene. I kommunens Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 slås det fast at folkehelsearbeidet skal ha oppmerksomhet på sosial utjevning og at helseaspektet skal inngå i alt kommunen gjør i alle sektorer. Relevante føringer i strategiplanen er: - Legge til rette for økt fysisk aktivitet - Legge til rette for fotgjengere, syklister og miljøvennlig kollektivtransport Avledete indikatorer: Utfra statlige, regionale og kommunale føringer, er det valgt følgende indikatorer for vurdering av alternativene: Lokaliseringenes bidrag til: 1. Fortetting/byomforming husholdering av ikke-utbygde arealreserver 2. Effektiv utnyttelse av etablert og planlagt offentlig infrastruktur 3. Økt byliv og folkehelseforebyggende arbeid, målt i fotgjenger og sykkelpotensial 4. Økt andel kollektivreisende Utfra indikator 1 kan det avledes en vurdering av hvorvidt lokaliseringen vil styrke eller svekke et av hovedmålene med regionens byutviklingsstrategi; bevaring av kjerneområder for landbruk i et langt tidsperspektiv. 6 Rapporten Faglig råd for bærekraftig byutvikling finnes på http://blogg.regjeringen.no/bypolitikk/2013/12/18/sluttrapporten-pa-nett/

18 5.2 Indikatorer på lokalitetenes næringsutviklingspotensial Overordnete mål: BAT fastlegger at et av hovedformålene med samordnet areal og transportplanlegging er å fremme verdiskaping og næringsutvikling. I Kommuneplan for Stavanger er det et mål at storbyregionen skal ha størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet, med Stavanger som knutepunkt og drivkraft. På regionalt nivå fastsetter strategisk næringsplan mål for kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. Hovedmålet i Strategisk næringsplan er: «Videreutvikle Stavangerregionen som den storbyregionen i landet som har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne.» Strategisk næringsplan peker på muligheter for næringsutvikling i nye næringsklynger innen for eksempel helse og medisin og velferdsteknologi. Planen peker og på mulighetene som ligger i videreutvikling av Stavanger som universitetsregion, herunder i tettere samarbeid mellom UiS og SUS. Videre at dette har betydning for å utvikle regionens omdømme som universitetsregion for å tiltrekke talenter fra inn og utland. Planens delmål om at Nord Jæren skal utvikles til den fremste kompetanseregion skal nås gjennom følgende strategiske grep: 1. Sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. 2. Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet. 3. Skape gode vekstvilkår for kunnskapsintensive næringer. 4. Utvikle samarbeidet mellom offentlig og privat sektor innen undervisning og opplæring. Videre peker planen på konkrete tiltak/virkemidler innenfor de strategiske grepene. Ett er å skape bo- og levevilkår som gjør det attraktivt for kvalifisert arbeidskraft å komme til regionen. Styrking av samarbeidet mellom UiS og Stavanger Universitetssjukehus og etablere et helsefakultet er ett annet tiltak. Utvikling av nye kompetansearbeidsplasser gjennom et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet er et tredje. Også FoU-miljøer utenfor universitetsområdet vil være relevante for samarbeid med det helsefaglige miljøet på sykehuset. Et samarbeid Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), avd. Høyland har inngått med med Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssykehus Helse Stavanger HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er et eksempel på det. Prosjektet SEARCH fremmer forskning, utdanning og nyskaping innen medisin og biomedisin. Prosjekter har regionalt, nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Hvor mye samlokalisering av sykehuset med forskningsinstitusjoner betyr kan variere. Geografisk nærhet mellom forskningsinstitusjoner og sykehus vil være gunstig for å stimulere til økt samhandling mellom forskningsmiljø innenfor og utenfor sykehuset. Det legges her til grunn at samlokalisering ikke i seg selv er et mål, men de resultater, både i forhold til forskning og næringsutvikling, som tettere samarbeid mellom de to institusjonene kan resultere i. Det legges derfor til grunn at helse Stavanger HFs konseptrapport viser en komparativ vurdering av alternativenes mulige måloppnåelse for dette temaet. Utredning av synergieffekter ved samlokalisering av SUS og UiS (Oxford Research mai 2015) er avgrenset til en vurdering av Ullandhaug-alternativet. Den gir dermed ikke grunnlag for en komparativ vurdering av fordeler og ulemper for denne indikatoren ved det ene alternativet fremfor

19 de andre. I en slik vurdering må det også redegjøres for hvordan attraktiviteten ved lokalisering i urbane områder for kunnskapsintensiv næringsvirksomhet er vurdert. I romprogrammet for sykehuset bør det uavhengig av lokalisering legges til rette for møterom, treffpunkter og teknologiske løsninger som fremmer samhandling. Forskningen er i dag internasjonal, og muligheten for å etablere forskningsgrupper over landegrensene vil også være viktig. Avledete indikatorer: I denne sammenheng vurderes hvilke konsekvenser valg av lokaliseringsalternativ for sykehuset kan ha for regionens strategier for næringsutvikling. Indikatorene som på bakgrunn av ovennevnte velges er: - Potensial for lokalisering av kunnskapsintensive næringer og FoU-virksomheter nær sykehuset. - Nærhet til UiS og forskningsmiljø i regionen. Sistnevnte indikator berører i utgangspunktet forskning og utvikling, men da dette i sin tur henger nært sammen med næringsutvikling velges derfor å bruke dette som en indikator på alternativets næringsutviklingspotensial.

20 6 Konsekvensvurdering 6.1 Konsekvenser for regional og kommunal byutviklingsstrategi Indikator: Lokaliseringenes bidrag til fortetting/byomforming, husholdering av ikke-utbygde arealreserver Våland Utbygging i dette alternativet vil skje som en fortetting eller omforming. Som figur 5 viser ligger Våland lokalisert i den del av bystrukturen med høyest befolkningstetthet. Alternativet ligger i hovedaksen for fremtidig byutvikling på Nord Jæren. Hovedaksen er regionalt forankret i Regionalplan Jæren. Som figur 5 viser vil en konsentrert byutvikling i tråd med føringer i de regionale og kommunale planer, forsterke beliggenhetens sentrale plassering målt i omlandets befolkningstetthet. Investeringen i dobbeltspor på Jærbanen markerer en tydelig statlig oppfølging av denne strategien. Videre følges denne opp i Bypakke Nord Jæren med etablering av Bussvei 2020 i aksen. Sykehuset som en av de viktigste by- og samfunnsfunksjonene lokalisert i hovedaksen, vil bidra til å styrke realiseringen av et svært viktig regionalt plangrep. Ved å beholde SUS i bybåndet kan institusjonen i fremtiden også tiltrekke seg nye virksomheter/befolkning i omlandet, som vil styrke drivkreftene for fortetting/omforming i bybåndet. Interessen for byomforming/ fortetting i Hillevåg antas å påvirkes positivt av fortsatt sykehuslokalisering på Våland. Alternativet har høy måloppnåelse for denne indikatoren. Ullandhaug Utbygging i dette alternativet vil skje på områder som er disponert til fremtidig utbygging i kommuneplanen, men som i dag ikke er utbygd. Som figur 5 viser ligger Ullandhaug i en del av bystrukturene med lav befolkningstetthet. Hele utbyggingen vil skje på ikke utbygde områder. I et kommuneperspektiv må husholdering av kommunens arealreserver vektlegges. Det betyr en tilbakeholdenhet i utbygging av gjenværende arealreserver. Potensielle utbyggingsformål vurderes primært lokalisert som omforming eller fortetting. Alternativet vurderes å ha lav måloppnåelse for denne indikatoren. Det legges til grunn at det vil være attraktivt med lokalisering av næring og boliger i sykehusets nære omland. Potensialet for dette begrenses av nærhet til kjerneområde landbruk og regional grønnstruktur. Lokaliseringen kan over tid medføre press på omdisponering av kjerneområde landbruk, for eksempel i aksen Ullandhaug Forus langs kollektivtrase som etableres i denne korridoren. Åpning for utvikling i disse områdene vil medføre byspredning. Flytting av sykehuset fra Våland kan påvirke drivkreftene for fortetting/byomforming i bybåndet som prioritert byutviklingsakse. Sykehuset i dag er en drivkraft særlig for boligetterspørsel, i sitt nære omland. I et fremtidig perspektiv i enda større grad for næringsvirksomheter. Tomtens lokalisering gjør den attraktiv for ny arealbruk med høy utnyttelse. De dempede forventningene om fremtidig veksttakt i byområdet gjør det til et relevant spørsmål hvilken utviklingstakt det er mulig å se for seg omforming av Vålandstomten med. Her vil det og være et spørsmål om etappevis flytting av sykehuset vil legge begrensninger på bruk eller utvikling av eksisterende tomt. Arbeid med områdereguleringen for Ullandhaug har avdekket at det i det tidsperspektivet som der er vurdert, antagelig ikke vil være konflikt mellom Universitetet og sykehusets arealbehov.

21 Figur 5 Befolkningstetthet på Nord Jæren målt i antall innbyggere pr km2 i 2011, og beregnet for 2040 forutsatt bosetting som i scenariet Konsentrert byvekst. Mørkest farge er mellom ca 4400-4900 innbyggere pr km2, lysest farge er mellom 0-545 innbyggere pr km2. Indikator: Lokaliseringens bidrag til effektiv utnyttelse av etablert og planlagt offentlig infrastruktur Våland Veginfrastruktur: Alternativet ligger nært E39 og vil effektivt kunne nyttiggjøre denne som hovedadkomst for bil til sykehuset. Vegkapasiteten på underordnet vegnett er høyt utnyttet. En merbelastning fra et utvidet sykehus vil gjøre det aktuelt å vurdere løsninger for økt krysskapasitet på underordnet vegnett. Kollektivinfrastruktur: Alternativet ligger i gangavstand til jernbanestopp, Bussvei-trase og hovedkollektivtrase mot Ullandhaug. Bypakke Nord Jæren forutsetter forbedret adkomst fra sykehuset til jernbanen og bussvei-traseen. Sykkelinfrastruktur: Alternativet har god kobling til hovedsykkelnettet. Alternativet ligger med noe lengre avstand til sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes enn Ullandhaugalternativet. Ullandhaug Veginfrastruktur: Alternativet ligger nært E39 og vil kunne nyttiggjøre denne som hovedadkomst for bil til sykehuset. Det kan bli aktuelt å vurdere utbygging av økt krysskapasitet i krysset E39/Diagonalen for å håndtere merbelastningen i rushtidsperiodene. Kollektivinfrastruktur: Alternativet vil knyttes til hovedkollektivtrase fra Stavanger sentrum via Madla til Ullandhaug. Viderføring til Forus vil trolig skje via tilkobling til kollektivfelt på E39. Det er ikke klart hvordan tilkobling fra kollektivtrase E39 til Universitets/sykehusområdet blir, men det legges her til grunn at det legges til rette for en tilkobling. Lokaliseringen betjenes ikke av jernbanen. Sykkelinfrastruktur: Alternativet vil ligge nært den planlagte sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes. Alternativet ligger og med kobling til en hovedsykkelrute.

22 Sosial infrastruktur: Økt antall ansatte med samme bosettingsmønster i forhold til sykehuset som i dag, kan på sikt påvirke kapasitetsutnyttelsen eller behov for ny kapasitet i den etablerte sosiale infrastrukturen. Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse for denne indikatoren. Sosial infrastruktur: I den grad lokaliseringen medfører at sykehusansatte på lengre sikt vil velge et bosettingsmønster i forhold til arbeidsplass som på Våland, kan det potensielt utløse behov for ny sosial infrastruktur i sykehusets nærområde. Vurderingen av konsekvensene av dette vil avhenge av hvordan kapasitetsutnyttelsen i en situasjon uten sykehuset ville vært. Det legges til grunn at en slik arbeidsstedstilpassing ved valg av bosted i liten grad vil påvirke utnyttelsen av eksisterende sosial infrastruktur rundt Våland Alternativet vurderes å ha middels måloppnåelse for denne indikatoren. Indikator: Lokaliseringens bidrag til økt byliv og folkehelseforebyggende arbeid, målt i fotgjenger og sykkelpotensial. Våland Lokaliseringen har i dag en g/s-andel på 37 %. Lokaliseringen har en betydelig andel av innbyggerne bosatt innenfor potensiell gangavstand, kfr figur 10. 75% av dagens ansatte bor innenfor en sykkelavstand på 20 minutter (63% 15 minutt) fra sykehuset. Kommunens byutviklingsstrategi tilrettelegger for at denne andelen kan økes, gjennom tilrettelegging for byomforming og fortetting innenfor denne avstanden. Utbygging av boliger i særlig Paradis, Hillevåg og sentrum vil legge til rette for økt andel bosatte i gangavstand til sykehuset. Dette vil og tilrettelegge for en økning av bosatte innenfor gangavstand. For reiser utenom arbeidsreiser til sykehuset, særlig besøksreiser, vil nærhet til sykehuset på samme måte ha betydning for gang- og sykkelpotensialet. Alternativets lokalisering i den delen av bybåndet med høyest befolkningstetthet vil påvirke denne indikatoren i positiv retning. Fotgjengerpotensialet henger og sammen med kollektivandelen som oppnås. Høye kollektivandeler gir flere fotgjengere. Alternativet vurderes å høy måloppnåelse for denne indikatoren. Ullandhaug Lokaliseringen har i dag g/s andel, beregnet utfra RVU, på 20%. Tallet påvirkes antagelig noe av høy andel studentreiser. Lokaliseringen gir en lavest antall bosatte innenfor gangavstand. Særlig på for de korteste gangturene er det mer enn dobbelt så mange bosatt innenfor gangavstand på Våland sammenlignet med Ullandhaug, kfr figur 10. Med dagens bosettingsmønster for ansatte er 67% bosatt innenfor en sykkelavstand på 20 minutt (44% 15 minutt). Kommunens byutviklingsstrategi legger til rette for at denne andelen kan økes i hovedsak for de lengre sykkelreisene, dvs 15-20 minutt. I noen grad for sykkelreiser på 10-15 minutt gjennom byomforming og utbygging på Jåttå, i Jåttåvågen, Hillevåg og deler av Madla-Revheim. Byutviklingsstrategien og langsiktig vedtatt arealbruk vil i liten grad tilrettelegge for økning av bosatte innenfor de korte avstandene, gangavstand. For reiser utenom arbeidsreiser til sykehuset, særlig besøksreiser, vil nærhet til sykehuset på samme måte ha betydning for gang- og sykkelpotensialet. Alternativets lokalisering i en del av byområdet med lav befolkningstetthet, vil i mindre grad enn for Våland, påvirke denne indikatoren i positiv retning. Alternativet vurderes å ha lav måloppnåelse for denne indikatoren. Lokaliseringen vil være positiv som bidrag til økt byliv på Ullandhaug.

23 Figur 6 Befolkningstetthet på Nord Jæren målt i antall innbyggere pr km2 i 2011, og beregnet for 2040 forutsatt bosetting som i scenariet Konsentrert byvekst. Mørkest farge er mellom ca 4400-4900 innbyggere pr km2, lysest farge er mellom 0-545 innbygger Figur 7 Sykkeltilgjengelighet i byområdet målt i gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte.

24 Figur 8 Andel med ulike reisetider med sykkel for reise fra bosted til lokaliseringsalternativene for ansatte på sykehuset, med dagens bosettingsmønster. Figur 9 Gang og sykkelandeler etter reiseavstand. De korteste reisene har de høyeste gang- og sykkelandelene. RVU 2012 viser variasjoner i gang- og sykkelandelene i nærområdet til de tre alternativene. Dette kan endres over tid og figuren illustrerer derfor hvordan avstand påvirker tilbøyelighet til å velge gange eller sykkel som reisemiddel. (Kilde AsplanViak 2015/RVU 2012)

25 Figur 10 Akkumulert antall bosatte i sykkelavstand. Sykkelavstand på inntil 10 minutter regnes som potensiell gangavstand. Antall innbyggere vist i y-aksen. Indikator: Lokaliseringens eksisterende og planlagte kollektivtilgjengelighet. Våland Våland ligger i den av byområdet som har best kollektivtilgjengelighet for innbyggerne i Stavanger og Sandnes, kfr figur 11. Med Bypakke Nord Jæren vil kollektivtilbudet som betjener denne lokaliseringen ytterligere forsterkes. Våland har og relativt god kollektivtilgjengelighet for innbyggere sør for Sandnes, med Jærbanen. For et bilde av hvor god kollektivtilgjengeligheten er, er det gjort en sammenligning av reisetid med bil og kollektiv, kfr figur 13. Reisetidsforholdet bil kollektiv i favør av biltrafikken er 1,3 for Våland, dvs at en tidsbruken for en kollektivreise er 1,3 ganger høyere enn for en bilreise. Biltilgjengeligheten vil påvirkes av de parkeringsregulerende tiltak som velges. Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse for denne indikatoren. Ullandhaug Ullandhaug ligger i en del av byområdet med middels kollektivtilgjengelighet for innbyggerne i Stavanger og Sandnes, kfr figur 11. Med Bypakke Nord Jæren vil kollektivtilbudet som betjener lokaliseringen forsterkes, relativt mer enn på Våland, kfr figur 11, men vil fortsatt ikke oppnå samme tilgjengelighet. For et bilde av hvor god kollektivtilgjengeligheten er, er det gjort en sammenligning av reisetid med bil og kollektiv, kfr figur 13. Reisetidsforholdet bil kollektiv i favør av biltrafikken er 1,6 for Ullandhaug, dvs at en tidsbruken for en kollektivreise er 1,6 ganger høyere enn for en bilreise. Biltilgjengeligheten vil påvirkes av de parkeringsregulerende tiltak som velges. Alternativet vurderes å ha middels måloppnåelse for denne indikatoren.

26 Figur 11 Kollektivtilgjengelighet 2012 i Stavanger og Sandnes, gjennomsnitt for alle bosatte. Nytt rutetilbud som følge av Bypakke Nord Jæren vil endre noe på kollektivitlgjengeligheten i de enkelte områder, men rangeringen mellom de to alternativene endres ikke. Figur 10 illustrerer endring i kollektivtilgjengeligheten målt i generaliserte reisekostnader.

27 Figur 12 Kollektivtilbudet til de to lokaliseringene målt i generaliserte reisekostnader(gk) for en kollektivreise. Dette er vist med dagens tilbud og med det tilbudet som følger av Bypakke Nord Jæren/ny rutestruktur for kollektivtrafikken. Figur 13 Konkurranseforhold mellom kollektivtransporten og bil vist med tall i sirkler, 1,3 og 1,6. En verdi på 1 indikerer at konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv er likt, målt i generaliserte reisekostnader(gk). GK for kollektiv i grønt og bil i blått.

28 6.2 Næringsutviklingstema som har betydning for byutvikling Indikator: Potensial for lokalisering av kunnskapsintensive næringer og FoU-virksomheter nær sykehuset. Foreløpig vurdering begrenset til om det er tilgjengelig areal i sykehusets nære randsone. Organisatoriske og institusjonelle betingelser for utløsing av samhandlingspotensialet er ikke vurdert. Våland Mulighetene for samlokalisering av kunnskapsnæringer FoU virksomheter er begrenset. Der er tilgang på areal til næringsformål for denne type virksomheter, nær sykehuset, i Paradis og Hillevåg. I disse områdene er det planlagt for stor utbygging framover. Områdene er godt egnet for kunnskapsintensive bedrifter som søker nærhet til et stort utvalg yrkesaktive(<2,5 km), urbane kvaliteter som eksempelvis god tilgjengelighet til offentlig transport, variert arealbruk i nærområdet handel, service, boliger og andre næringssvirksomheter. Alternativet vurderes å ha middels til høy måloppnåelse for denne indikatoren. Ullandhaug Det er avsatt betydelig areal på Ullandhaug til tjenesteyting. Ved regulering av de arealene som ikke forutsettes disponert av sykehuset på denne lokaliteten, er det mulighet for å regulere disse til næringsvirksomhet, FoUvirksomheter i naboskap med sykehuset. Området vil i mindre grad tilby urbane kvaliteter som nærhet til stort utvalg yrkesaktive (<2,5 km), god tilgjengelighet til offentlig transport og variert arealbruk i næromådet. Lokaliseringen ligger med større nærhet enn Våland, til kunnskapsmiljøene på Forus. Alternativet vurderes å ha middels til høy måloppnåelse for denne indikatoren. Indikator: Nærhet til UiS og forskningsmiljøet på Ullandhaug. Foreløpig vurdering begrenset til ren avstandsvurdering. Organisatoriske og institusjonelle betingelser for utløsing av samhandlingspotensialet er ikke vurdert. Våland Lokaliteten ligger om lag 2,5-2,7 km i luftlinje fra UiS og forskningsmiljøet på Ullandhaug. Det er god bussforbindelse mellom de to lokalitetene Alternativet vurderes å ha lav til middels måloppnåelse for denne indikatoren. Ullandhaug Lokaliteten vil være i naboskap med UIS og forskningsmiljøet for øvrig på Ullandhaug. Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse for denne indikatoren.

29 6.3 Lokaliseringens konsekvenser for samhandling i helsesektoren Samhandling er utrykk for helse og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgaver på en koordinert måte. 7 HelseOmsorg21 (juni 2014) er en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Innenfor flere tema handler strategien om økt samarbeid og samhandling mellom ulike etater, universitetssykehus, næringsliv og forskningsinstitusjoner. I ett tilfelle er samlokalisering omtalt som viktig for samhandlingen: Det er et mål at de regionale helseforetakene og Universitets- og høyskolesektoren bygger opp felles forskningsadministrasjoner og -infrastruktur, og forskningsgrupper med felles ansatte og felles/nærliggende arealer for best utnyttelse av offentlige bevilgninger. Det anbefales at ett eller flere universitetssykehus og universiteter bør prøve ut modeller for økonomisk og administrativt samarbeid. For de kommunale helse og omsorgstjenestene er det særlig aktuelt å vurdere lokaliseringens konsekvenser for samhandling mellom SUS og: - Stavanger interkommunale legevakt - Interkommunalt rehabiliteringssenter - Forskning innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene I denne sammenheng vurderes muligheten for å styrke samhandlingen utfra om lokaliseringsalternativene gir mulighet for samlokalisering med nevnte kommunale tjenester. Det finnes ikke vedtatte mål eller strategier for samlokalisering som følge av samhandlingsbehovet. De ulike tomtene gir ulike muligheter for samlokalisering. 1. Stavanger interkommunale legevakt Stavanger legevakt tilbyr døgnåpen akutt helsehjelp både for Stavanger, Sola og Randaberg. Tilbudet omfatter ca. 170 000 fastboende, samt innbyggere som har midlertidig opphold: turister, studenter og fremmedarbeidere. Stavanger legevakt er også en beredskapsressurs ved større hendelser for eksempel ved Sola lufthavn og havnene i området. I tillegg har Stavanger legevakt Interkommunalt kriseteam og regionalt Voldtektsmottak for Sør Rogaland. Stavanger legevakt har også 2 øyeblikkelig hjelp døgnplasser (ØHD). Stavanger interkommunale legevakt ligger i dag vegg i vegg med sykehuset. Helse Stavanger har ansvar for ambulansetransport og plikt til å motta de pasienter som innleggende lege vurderer til å trenge innleggelse. Ca. 70 % av alle innleggelser ved sykehus er ikke planlagt, og de fleste av disse kommer via legevakt. Samlokalisering med legevakten og sykehuset har mange fordeler: Akuttvurderingene ved Stavanger Legevakt krever økende grad av undersøkelser og tester som kun finnes i spesialisthelsetjenesten. Stavanger legevakt og ØHD plassene har behov for rask tilgang på spesialisthelsetjenester ved forverringer som krever tester, analyser og røntgen eller innleggelse. Samlokalisering legger til rette for veiledning fra spesialisthelsetjenesten til leger i primærhelsetjenesten. Lokaler i nærhet til sykehuset reduserer behov for transport ved innleggelse. 7 St. meld.nr. 47(2008 2009) Samhandlingsreformen