Hvordan ivaretar vi somatisk helse hos våre avhengighetspasienter?



Like dokumenter
Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Fra overdosedød til somatiske dødsårsaker dødelighet i LAR i 2014 og 2015

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelbruk og somatiske lidelser Lavterskelkonferansen 2016 Oslo 29. november 2016

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Definisjon narkotikadødsfall

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Infeksjoner og Hepatitt C blant personer som injiserer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Olav Dalgard Overlege og professor ved Infeksjonsmedisinsk avd Ahus NY NASJONAL STRATEGI FOR HEPATITT C

Hepatitt C blant rusavhengige. Overlege dr med Olav Dalgard Akershus Universitetssykehus

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Alkohol som sykdomsimitator. Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Medisinsk Klinikk Oslo Universitetssykehus Aker

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Om ikke å gå aleine i rusfeltet

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

ÅPNING PAKKEFORLØP Somatisk helse og levevaner. Hdir

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Alkohol og nevrobiologi

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Et blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Hva er demens - kjennetegn

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Hepatitt C: Alle skal behandles - men hvordan nå pasientene?

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Rus og Psykiske Lidelser

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Depresjonsbehandling i sykehjem

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Delirium hos kreftpasienter

Pasientveiledning Lemtrada

Hjelpe deltageren i forhold til

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Nasjonal veileder hepatitt B Helseforetakenes hepatitt C-seminar Oslo, 11. januar 2018

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Akutte rusmiddelforgiftninger

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 2030

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Eldre og rus. Innlegg i Stavanger

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Forebyggende behandling

Underernæring og sykdom hos eldre

Korleis få kontroll på hepatitt C- epidemien på Vestlandet? Førebels resultat frå INTRO-HCV prosjektet

Psykiske sykdommer i eldre år

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

Transkript:

Hvordan ivaretar vi somatisk helse hos våre avhengighetspasienter? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Sollia-kollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse 1

Opplegg Hvilke somatiske problemer har våre avhengighetspasienter? Et meget kort overblikk Problemer knyttet til alkohol Problemer knyttet til opioider, sentralstimulerende, cannabis mm. Problemer knyttet til sprøytebruk Andre medisinske problemer som er vanlige hos mennesker som misbruker rusmidler Forhold som kan føre til dårligere ivaretakelse hva kan vi gjøre med dem? 2

Noen somatiske problemer knyttet til alkoholbruk Ernæring: Vitaminmangel med mer (tiamin (B1), folate, pyridoxin (B6) and riboflavin (B2). Mye av energibehovet dekkes av tomme alkoholkalorier, hos mange også søtsaker 3

Tiaminmangel/Wernickes encefalopati Sannsynligvis mye vanligere enn antatt: Obduksjonsstudier viser forekomst av CNS-affeksjon forenlig med tiaminmangel hos omkring 35% av alkoholikere. Genetisk disposisjon Wernickes encefalopati er akutt syndrom forårsaket av tiaminmangel. Reversibelt til en viss grad i tidligere stadier, men et sent stadium som Korsakoffs syndrom er ikke reversibelt Behandling: tiamin som injeksjon. Hos pasienter som har tiaminmangel som følge av alkoholmisbruk: oftest redusert tiaminabsorpsjon i tarm Forebygging: jevnlig tilskudd av tiamin hos alkoholavhengige bør være regelen 4

Tidlige tegn/symptomer Wernickes encefalopati Redusert appetitt Kvalme/oppkast Fatigue, slapphet, apati Svimmelhet, diplopi Søvnvansker, angst, konsentrasjonsvansker Hukommelsestap Sene tegn/symptomer Klassisk triade: 1. øyemuskelparese 2. ataxi (cerebellar) og 3. forvirring Ytterligere redusert korttidshukommelse Konfabulering/hallusinasjoner (Korsakoff) Koma 5

Noen somatiske problemer knyttet til høyt alkoholforbruk (1) Ernæring: Vitaminmangel med mer (tiamin (B1), folate, pyridoxin (B6) and riboflavin (B2)). Mye av energibehovet dekkes av tomme alkoholkalorier Metabolske: Lavere risiko for DM2 ved moderat forbruk, høyere risiko ved høyt forbruk Hormonelle: redusert testosteron, økt østrogen Nevrologiske: polynevropati, CNS-problemer av ulike slag. De fleste relatert til alkoholforbruk direkte. Cancer: lever (HCC), oesofagus, pancreas, colon, bryst, munnhule/svelg, strupe Infeksjoner: svekket immunforsvar 6

Noen somatiske problemer knyttet til høyt alkoholforbruk (2) Gastrointestinale: øsofagitt, ulcus Lever: steatose, fibrose, cirrhose, leversvikt, HCC Kardiale: kardiomyopati. (Mulig lavere risiko for kardiovaskulær sykdom ved moderat forbruk) Cerebrovaskulære: økt risiko for slag Muskulære: myopatier Ulykker/skader: alle typer ulykker. Vold Intoksikasjoner: =«overdoser». Omtrent like mange i Norge som opioidoverdoser 7

WHO 2014 8

Somatiske sykdommer knyttet til sprøytemisbruk (1) Virussykdommer Hepatitt C Hepatitt B HIV Bakterielle infeksjoner Sepsis Pneumoni Endokarditt (insidens 3/1000 person-år blant sprøytemisbrukere) Komplikasjoner til subcutane/intramuskulære injeksjoner ( skin popping ): Absesser (Botulism/Tetanus) 9

Problemer knyttet til sprøytemisbruk Hudproblemer: arr, merker etter injeksjoner (stigma). Obs. vaskulitt sekundært til HCV-infeksjon Dype venetromboser, embolier Antrax ( injisert antrax, forårsaket av infisert heroin) 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 10

Allmenne somatiske problemer hos rusmiddelavhengige Ernæringssvikt Tannhelseproblemer Tobakkrelaterte problemer 11

Skeie I et al. BMJ Open 2011 Injiseringsrelaterte episoder per 100 personår - før LAR Syst bakt inf Lok bakt inf Akutt HBV/HCV DVT/LE Injiseringsrelaterte 0 2 4 6 8 10 12 14 16 12

Injisering alvorlige bakterie-infeksjoner Akutte lokaliserte infeksjoner i hud og underhud (erysipelas, flegmoner og overflatiske abscesser) uhygienisk sprøytebruk, «bomskudd» Invasiv spredning fra lokaliserte hudinfeksjoner (nekrotiserende fasciitt, dype bløtdelsinfeksjoner, dype abscesser) Infeksjoner som antas å skyldes hematogen spredning fra lokaliserte injiseringsrelaterte infeksjoner (som endocarditt, osteomyelitt, diskitt, sepsis) 13

Prosent Ernæring Næringsinntak for stoffmisbrukere sammenlignet med normalbefolkningen 150 100 50 0 1 2 Grønnsaker Brød Frukt Kaker Brus -50-100 Menn Kvinner Basert på: Sæland mfl. 2002 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 14

Dødelighet blant opioidmisbrukere Meta-analyse 2011 Cause of death Mortalitets- % av dødsfall rate/100py Overdose 0.65 47.4 Selvmorg 0.12 8.8 Traumer/drap 0.25 18.2 Lever-relatert 0.16 11.7 Kardiovasculært 0.09 6.6 Cancer 0.07 5.1 Luftveissykdom 0.03 2.2 (Andre/ukjent) 0.72) - Total 2.09 100.0 Degenhardt L, Bucello C, Mathers B, Briegleb C, Ali H, Hickman M, et al. Mortality among regular or dependent users of heroin and other opioids: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Addiction 2011 Jan;106(1):32-51 15

Mortality among anti-hcv positive former or current PWID: Persons with CHC compared to persons without CHC HCV RNA positive Log rank test: p=0.162 HCV RNA negative No. of patients at risk: HCV RNA + 328 283 233 85 10 HCV RNA - 195 161 121 42 5 Years from admission at drug abuse treatment (1970 1984) until 2012 Kielland KB, Skaug K, Amundsen EJ, Dalgard O. Allcause and liver-related mortality in hepatitis C infected drug users followed for 33 years: A controlled study. J Hepatol. 2013 Jan;58(1):31-37 16

Dødsårsaker hos norske stoffmisbrukere innlagt SKN 1970-1984 (Kohorten fulgt opp inntil 2008. Gjennomsnitt alder ved innleggelse 20 år, i 2008 51 år) N % av dødsfall % av pasienter Opioid overdose 83 37,7 15,9 Alcohol intoxication 5 2,3 1,0 Other intoxications 11 5 2,1 Other alcohol or drug related 10 4,5 1,9 Homicide 5 2,3 1,0 Accident 18 8,2 3,4 Suicide 20 9,1 3,8 HIV 12 5,5 2,3 Liver disease (HCC included) 12 5,5 2,3 Other infections 2 0,9 0,4 Neoplasm (HCC excluded) 6 2,7 1,1 Endocrine disease 5 2,3 1,0 Circulation disease 7 3,2 1,3 Respiratory disease 12 5,5 2,3 Other diseases 6 2,7 1,1 Unknown 6 2,7 1,1 Total antall dødsfall 220 100 42,1 Totalt antall pasienter 523 100 17

Dødsårsaker hos stoffmisbrukere med kronisk hepatitt C etter aldersgruppe 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 20 21 19 11 1 2 Substance dependence Suicide 50 % 40 % 30 % 4 6 6 4 5 2 5 9 Violent HIV Liver disease Other disease 20 % 10 % 5 2 1 4 6 10 11 0 % Age of death <30 30-39 40-49 50+ Number of deaths 33 42 45 34 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 18

Noen problemer knyttet til substitusjonsmedikasjon: Bivirkninger Metadon Svette, obstipasjon, vektøkning, væskeretensjon/ødemer, urinretensjon (obs samtidig prostatahypertrofi eller uretrastriktur) Interaksjoner CYP3A4-hemmere gir økt serumnivå av metadon (bl. a. grapefrukt, makrolider) CYP3A4-forsterkere gir lavere serumnivå av metadon (bl. a. karbamazepin (Tegretol) og Johannesurt) Vær oppmerksom på: Langt QTc-interval (doseavhengig), ca. 20%. Gir økt risiko for ventrikkeltachykardi («torsade de pointes»). Obs kombinasjon med andre medikamenter som har samme virkning (bl.a. erytromycin). EKG. 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 19

Metadon. Amerikansk retningslinje med tanke på risiko for ventrikkeltachykardi, obs lang QT-tid (torsades de pointes) Informere pasienten om økt risiko før man begynner (høyere risiko hos kvinner) Anamnese: tidligere mye hjertebank, besvimelser eller kjent hjertesykdom? EKG før oppstart, etter 30 dager, ved betydelig doseøkning (spesielt doser over 100mg) og deretter årlig Nytt EKG ved besvimelse eller kramper Ved QTc > 450ms: vurdere annen medikasjon (buprenorfin) evt. dosereduksjon, sterkere indikasjon for revurdering ved QTc > 500ms Obs. gevinsten ved metadon (redusert dødelighet) er vanligvis vesentlig høyere enn risikoen for ventrikkeltachykardi Økning av QTc og økt risiko for ventrikkeltachykardi gjelder ikke andre opioider 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 20

Noen problemer knyttet til substitusjonsmedikasjon: Bivirkninger Buprenorfin Søvnvansker, hodepine, kvalme, svetting Angst, uro, (hallusinasjoner) Økning i transaminaser/hepatitt har vært anført. Meget usikkert. Neppe av klinisk betydning Vær oppmerksom på: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Moderat redusert leverfunksjon kan medføre høyere serumnivå. Kronisk HCV-infeksjon i seg selv er ikke kontraindikasjon 30% av buprenorfin utskilles i urinen. Ved GFR <30 ml/min: risiko for akkumulering, bør vurdere dosereduksjon Risiko for respirasjonsdepresjon, økes med BDZ, alkohol, dempende neuroleptika og dempende antidepressiva. Buprenorfin overdoser skjer gjerne ved kombinasjoner, spesielt BZD/alkohol Interaksjon med CYP3A4-hemmere (makrolider, grapefrukt): økt serumnivå av buprenorfin 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 21

Behandling/oppfølging Må rettes mot konkrete problemer HCV-behandling? Psykiatrisk hjelp? Tannhelse Hudproblemene Kosthold Boforhold/aktiviteter 16.10.2014 KB Kielland LAR-konferanse Oslo 22

Hvordan påvirkes lege-pasient-forholdet av at pasienten har et rus-/avhengighetsproblem? Har den rusmiddelavhengige pasienten spesielle kjennetegn? Ingen ensartet gruppe, men overhyppighet av en del særegne kjennetegn Psykisk sårbarhet, dobbeltdiagnoser, personlighetsforstyrrelser, problemer med selvfølelse Sosial marginalisering: fattigdom, bolig, arbeid, utdanning, kriminalitet, utestengning, stigma Hjerneorganiske forandringer toksisk effekt/hypoxi-skader ofte kognitive vansker 23

Vanskelige til dels ekstreme - livsbetingelser Stort antall somatiske problemer Stressreaksjoner knyttet til sykdom Innimellom, men sjelden: Vanskelig pasientatferd rus, støy Manipulering, oftest knyttet til ønske om medikasjon, vanligst BZD 24

Manipulering Pasienten styrer legens atferd dit hen at hun gjør noe hun i utgangspunktet ikke ønsket å gjøre Eksempel: Medikamentforskrivning Legens reaksjon: Ubehag, styrt mot sin vilje, føle seg brukt, invadert, skuffelse, sinne, frustrasjon, dårlig samvittighet Den manipulerte (legen) føler dette som ubehag (ofte fysisk), kjenner det i magen Overføring av pasientens kaos 25

Sannhet - løgn Benektning av noe som er ubehagelig Opportunistisk: har man noe å tape, brukes lett løgn. I motsatt fall: oftest sannferdighet En rekke studier viser stor grad av samsvar mellom anamnese og urinprøver ved innleggelse i behandlingsinstitusjon Kultur hvor løgn og manipulering har vært overlevelsesstrategi Tankeeksperiment: Tenk deg at du har kjørt for fort på en vei. Like etterpå treffer du politiet som spør om du kjørte for fort, i så fall bot. Du vet det ikke har vært kontroll. Hva ville du svart? Obs urimelig moralisering 26

Rus kan skjule sykdom Rusmiddelpåvirkning kan redusere symptomer Risiko for å overse reelle medisinske problemer hos pasienter der man frykter manipulering og aggravering 27

Hvordan ivaretar vi somatisk helse hos våre avhengighetspasienter? Kontakt tillit, helst over tid Kunnskap allment, og om hva som spesielt kan følge av ruslidelsen Nysgjerrighet Systematikk 28

Takk for meg! 29