Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål

Transkript

1 Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål Etter høringskonferansen på Bø hotell 25. januar 2013 om Skoletilbud 2020, har fylkesadministrasjonen mottatt henvendelser om ulike forhold knyttet til arbeidsgruppas rapport. Nedenfor vil vi søke å besvare spørsmålene ytterligere. 1. Hvordan har arbeidsgruppa vurdert forholdet mellom fylkeskommunens rolle som skoleeier og fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør? A. Elevtallsutviklingen Arbeidsgruppa har sett på endringene i antall 16-åringer. Jf. Spørsmål 3. Videregående skole består av 12 ulike utdanningsprogram som elevene kan velge blant. Ingen skoler har tilbud innenfor alle utdanningsprogrammene. Det er ikke gitt at elever som bor i en kommune vil finne sitt utdanningsprogram på nærmeste skole. Det er ikke slik som i grunnskolen at antall elevplasser svarer til antall elever i kommunen. Arbeidsgruppas mål er at elevene skal få et kvalitativt godt tilbud på den skolen de velger. B. Reduksjon i økonomiske rammer Når elevtallet i Telemark synker reduseres overføringene fra staten kraftig. For sikre at ressursene brukes på elevene og at minst mulig går bort i faste kostnader knyttet til bygninger og administrasjon, har arbeidsgruppa anbefalt modell D i rapporten. I noen grad kan vi se at dette kommer i konflikt med ønske om regional utvikling, men arbeidsgruppa har lagt til grunn at mest mulig av pengene må sikre kvalitet i opplæringstilbudet til elevene. Jf spørsmål 5. C. Nærskole og reisevei Telemark er et langstrakt fylke med spredt bosetting, særlig i inntaksområde B. Det er et ønske at flest mulig skal bo hjemme og at færrest mulig skal ha lang reisevei mens de går på videregående skole. Vest-Telemark vgs og Rjukan vgs gjøres det derfor ingen vesentlige endringer ved. Likevel må elever i også her og nærliggende kommuner påregne reisevei både til disse skolene og til andre skoler om ikke ønsket utdanningsprogram er på denne skolen. Arbeidsgruppa har i alle sine forslag til

2 modeller vektlagt hensyn til reisevei og nærskole, men dette er også veid opp mot kvaliteten på og forutsigbarheten i utdanningstilbudet. Vi vil i denne sammenheng spesielt vise til vedlegg 3, som for hver skole viser elevenes hjemkommune. 2. Hvordan har arbeidsgruppa vurdert de ulike skolenes kvaliteter og kulturer mot hverandre? Arbeidsgruppa ser at alle våre skoler har styrker og svakheter. Arbeidsgruppa legger til grunn at alle skolene jobber aktivt for å nå målene om økt gjennomføring og økt læringsutbytte. Det er derfor ikke foretatt noen rangeringer mellom skolene. A. Gjennomføring og drop-out» «Drop-out» er et udefinert begrep som ikke brukes i offisielle statistikker. I videregående skole brukes begrepene gjennomføring, ikke fullført, frafall og sluttere for å beskrive gjennomstrømmingen. Det er summen av ikke fullført, frafall og sluttere som det ofte refereres til som «drop-out», og som både nasjonalt og for Telemark ligger på 25-30% Når det i media og i henvendelser til Telemark fylkeskommune har vært referert til at skoler med svært lite «drop-out» er det vanskelig å vite helt hvilke tall som refereres, men vi erfarer at tallene ser ut til å ligge nær «slutterne». Disse tallene ligger mellom 3-5% for alle skolene i Telemark. På skolenivå og utdanningsprogramnivå er tallene for gjennomføring og «ikke fullført» ikke offentlige. Dette er begrunnet i faren for identifikasjon. Interne gjennomganger viser noen variasjoner fra skole til skole, men tallene varierer fra år til år. Resultatene for Telemark fylkeskommune er for øvrig offentlige og er tilgjengelige på FAKTA: Definisjoner på begreper knyttet til gjennomføring, ikke fullført, frafall og sluttere. Gjennomføring er et sammensatt begrep og følgende underkategorier: 1.Fullført på normert tid (hovedregel 3 år på Studieforberedende utdanningsprogram og 2+2 år på yrkesfaglige utdanningsprogram) 2. Fullført på mer enn normert tid, men innenfor 5 år 3. Elever som fremdeles er i videregående skole 5 år etter påbegynt Vg1. Ikke fullført betyr elever som 5 år etter påbegynt Vg1 ikke har vitnemål eller kompetansebevis. Dette kan være følgende 1. Elever som mangler vurdering i ett eller flere fag 2.Lærlinger som etter fullført læretid ikke har avlagt fag- eller svenneprøve 3.Elever med særskilte behov som ikke følger normerte læreplaner Frafall er elever som er ute av videregående opplæring i to å er definert som dei elevene som mangler fullføring og deltaking i videregående opplæring to år på rad Sluttere er elever som har sluttet før xx uten å ha startet på nytt utdanningsløp.

3 B. Gode eksisterende fagmiljøer Opp gjennom årene er det bygd gode fagmiljø rundt om på våre videregående skoler. Med synkende elevtall ser arbeidsgruppa at flere av fagmiljøene vil bli forringet og noen vil bli så små at de vil være sårbare overfor svingninger i elevtall og kvaliteten på utdanningen de tilbyr. Med dette mener vi at lærernes muligheter til samarbeid blir begrenset, at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft reduseres, undervisningen blir skadelidende ved læreres fravær og at skolens økonomi vil legge begrensninger på innkjøp og oppdatering av utstyr. For å bevare og styrke fagmiljøene når elevtilgangen synker, mener arbeidsgruppa derfor at utdanningsprogrammer bør samles. Arbeidsgruppa har også langt til grunn at den kompetansen lærerne i dag besitter ikke forsvinner selv om man endrer arbeidsplass C. Fagmiljøer for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Inntaksreglene i videregående skole er slik at alle elever uansett behov for tilrettelegging, skal søke seg inn på et av 12 utdanningsprogram. Den skolen eleven har søkt til har plikt til og tilrettelegg for eleven. Både Bø vgs avd. Seljord og Croftholmen vgs har utviklet et godt tilbud til elever med behov særskilt tilrettelagt opplæring. Den kompetansen som disse miljøene besitter vil fylkeskommunen søke å bevare gjennom å flytte kompetansen til andre skoler. På Søve vgs er det lagt til rette for å tilby elevene et forsterket internat. D. Skolestørrelse og robusthet I rapportens kap 6 har arbeidsgruppa forklart hva de mener med faglig robuste enheter. De viktigste faktorene for å lykkes med økt læringsutbytte og økt gjennomføring er lærerens kompetanse og skoleledelse. Erfaringsmessig ser vi imidlertid at små skoler har større utfordringer med varierte fagtilbud til elevene, rekruttering av kompetent personale og å få de økonomiske rammene til å strekke til. E. Samarbeid med lokalt arbeidsliv Alle skolene i Telemark jobber aktivt sammen med lokalt og eksternt arbeidsliv. Dette samarbeidet er tuftet på gode relasjoner både på skolenivå og personnivå. Arbeidsgruppa har tiltro til at lærere og ledere som flyttes fra en skole til en annen vil bevare sine kontakter og videreutvikle dem. Arbeidsgruppa legger også til grunn at arbeidslivet ønsker samarbeid med skolene som tilbyr utdanningen de rekrutterer fra. 3. Hvilke tall har arbeidsgruppa brukt for framskriving av elevtallene. Til grunn for Skoletilbud 2020 ligger vedtak i fylkestinget fra juni Her sluttet politikerne seg til elevtallsframskrivingen som ble forelagt i sak 33/12. Her var det grundig analyse og drøfting av framskrivingen av elevtallet fordelt på kommune og region. På bakgrunn av denne ble det gitt en bestilling om å se på skolestrukturen i Telemark, spesielt med tanke på Midt-Telemark, Skien og Bamble.

4 A. SSB-tall og befolkningsframskriving SSB-tallene gir framskriving, befolkningsstruktur og fødselstall. Relevant for vår analyse er prognose for antall 16-åringer. Fylkeskommunen kan ikke bruke befolkning generelt som beregningsgrunnlag for videregående skole, da vi vet at Telemark har er skjev aldersfordeling med en sterk vekst i 50+. Fødselstall fram tom 2011 er en indikator. Disse tallene er brutt ned på kommune og kjønn. De viser nedgang for Telemark. Elever født i 2000 vil starte i vgs i 2016 antallet fødte var Antall fødte i 2011 var Vi viser for øvrig til SSB. B. GIS-tall GSI (grunnskolens informasjonssystem) er eksakte tall rapportert fra kommunene om antall elever på hvert årstrinn. Siden de rapporteres hvert år, fanger tallet opp inn/utflytting og annen bevegelse i ungdomskullene. Talla viser nedgang i elevtallet for Telemark. Arbeidsgruppa har lagt GIS-tallene fra 2011 til grunn for sine analyser, da disse erfaringsmessig er de mest eksakte og pålitelige tallene å planlegge og dimensjonere utdanningstilbudet etter. Når skoletilbudet dimensjoneres økes elevtallet med ca 20% på Vg1 for å gi plass til elever som gjør omvalg. Oppdaterte tall kan hentes fra C. Rettselever ikke rettselever Når arbeidsgruppa har dimensjonert utdanningstilbudene på hver skole og hvert program er det antall elever som etter opplæringsloven, har rett til vgs som er lagt til grunn. Praksis på skolene er at dersom det er ledige plasser etter skolestart, så fylles disse med søkere uten rettigheter etter loven. I elevtallsoversiktene som er kommet fra de ulike skolene kan det derfor være en blanding av rettselever og ikke-rettselever. Noen skoler fyller klassene utover 15 og 30 elever, mens andre klarer ikke å fylle opp klassene. Det er derfor noe uklart hvilke tall som gjengis i media. Pr var det 149 elever uten rett i våre skoler. De fordeler seg på skolene slik: Bamble 2 Croftholmen 11 Hjalmar Johansen 24 Kragerø 13 Porsgrunn 23 Skien 16 Skogmo 5 Bø 16 Lunde 11 Notodden 3 Rjukan 10 Vest-Telemark 1 Søve

5 4. Hvordan er den konkrete fordelinga på elevtall kommet fram i Referansemodellen A? Fra berørte parter har det kommet en del spørsmål knyttet til beregning av elevtallet. Nedenfor vil vi vise beregningene for de ulike skolene på de på utdanningsprogram knyttet til referansemodellen. Tallene pr. utdanningsprogram inneholder både elever på Vg1, Vg2 og Vg3 nivå Vi vil dog understreke at dette er en framskriving av de tilbudene som er på skolene i dag. Likevel er ikke dette en ren prosentvis framskriving av antall elever i kommunene. Vedtatte dimensjonering om reduksjon av MK og ID, samt signaler fra næringslivet om endringer i behovet for arbeidskraft og oppfylling av klasser er også i hensyntatt i arbeidsgruppas framskrivninger. A. Fordeling på skoler og utdanningsprogram Estimert elevtall for 2020 i Telemark er Disse er fordelt på følgende måte:

6 B. Fordelinga mellom inntaksområde A og B Arbeidsgruppa har lagt til grunn at fordelingen mellom inntaksområde A og B skal væren ært opptil dagens nivå. Iflg SSB er ca 25% av 16 åringene i Telemark hjemmehørende i inntaksområde B. Kvitsund gymnas rekrutterer ca 30 elever hvert år fra Telemark. Mange av disse kommer fra Vest-Telemark. Søkere fra Nissedal og deler av Fyresdal kan også søke skoler i Åmli. Fylkeskommunen bruker som nevnt GSI-tall for avgangskull i grunnskolen i planleggingen og dimensjoneringen av VGO. Etter justeringer nevnt ovenfor er fordelingen slik: Inntaksområde A B Skoleår Elevtall % Elevtall % SUM 2012/ , , , , Ønske om bakgrunnstall for beregninger. A. Prognoser for reduserte overføringer fra staten.

7 I rapporten ligger prognose for med en beregnet reduksjon som følge av endringer i antall åringer. Dette er basert på SSB-tall, og legges til grunn for beregning av statlig overføring i inntektssystemet. Antall åringer vil ikke være sammenfallende med antall elever i videregående opplæring i fylket da denne inneholder elever som bruker mer enn 3 år. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til prognoser. I denne sammenheng er den demografiske utviklingen en sentral usikkerhetsfaktor. Dette er forutsatt at inntektssystemet for fylkeskommunene og kostnadsnøkkelen forblir uendret. Det er varslet endringer i denne fra 2014, det er ikke kjent hvordan dette påvirker slike beregninger. Om vi skal basere forventet folketallsutvikling på erfaringstall så ligger Telemark relativt lavt. Vi står da overfor betydelige økonomiske utfordringer. B. Økonomisk ramme fordelt gjennom TFK s budsjettfordelingsmodell Rammen for skoletilbud er i stor grad knyttet opp til antall elever. De elevrelaterte kostnadene baseres seg på satser utarbeidet fra Kostra. Når antall elever går fra 6530 (Telledato ) til 5551 vil rammen til skoletilbud reduseres fra 699 mill kroner i 2012/13 til 647 mill kroner i I dette ligger det ingen endringer i struktur på hverken skoletilbud (kun justering av antall klasser som følge av elevtallsutviklingen) eller skoleanlegg.

8 Skolene får tildelt en samlet ramme denne skal disponeres til å gi et best mulig tilbud til elevene. I tillegg ligger det noen faste kostnader som påløper uavhengig av antall klasser/elever. Tabellen viser en årlig innsparing på 2,63% i faste kostnader ved å velge modell D, noe som er en betydelig effektivisering. Fordelingen mellom faste kostnader og økonomisk ramme til pedagogisk aktivitet for modellene i rapporten er satt opp under: C. Drifts- og vedlikeholdskostnader på skolene Flere har etterspurt innsyn i regnskapstallene knyttet til drift og vedlikehold av våre videregående skoler. Tallene for 2011 er gjengitt nedenfor. De beregningene som er gjort og gjengitt i arbeidsgruppas rapport bygger på disse tallene og konkrete vurderinger av framtidige utbedringer, oppgraderinger mm som er nødvendige forutsetninger for fortsatt skoledrift, gitt de utdanningsprogrammene de ulike modellene beskriver. I tillegg til kostnader knyttet til drift og vedlikehold ser arbeidsgruppa en mulighet for innsparinger på ledelse- og administrasjonskostnader. Jf. Rapporten s 53.

9 D. Investeringer i nye bygg Normalt planlegges skolebygg ol. for en levetid på år. Viktig i denne forbindelse er at det planlagte vedlikeholdsnivået holder et nivå som tilsier 60 års levetid. Det er god økonomi å holde et riktig vedlikeholdsnivå for å unngå å måtte gjennomføre rehabiliteringer for ofte. Rehabilitering medfører som regel behov for låneopptak og finanskostnader. Ved hjelp av nyere byggeteknikker kan en legge inn større grad av fleksibilitet i byggene og ved endring av utdanningsprogrammer kan etasjer forholdsvis enkelt bygges om. Se fig.

10 E. Elever pr. lærer i videregående skole i Telemark fylkeskommune Det er blitt spurt om Telemark fylkeskommune har en effektiv utnyttelse av lærerårsverkene eller om det mulig å drive innsparinger ved å redusere antall lærere pr elever. Telemark har sammenlignet med andre fylker høy elevtetthet på lærer. Dette er et resultat av mange års innsparinger etter «ostehøvel prinsippet». Arbeidsgruppa mener at læreren er den viktigste personen for å øke læringsutbytte og øke gjennomføringen. Vi har derfor ikke gått inn på vurderinger hvor vi ytterligere reduserer antall lærere i våre videregående skoler. Tallene er hentet fra Kostra. Den viser at Tfk er svært effektiv mht antall elever pr lærer i videregående opplæring sammenlignet med Buskerud, Vest-Agder, Sør-Norge og landet. F. Innsparinger i skysskostnadene Skyss er sammensatt av mange faktorer. Se rapporten kap 7. Det er derfor ikke mulig å gjøre eksakte beregninger for innsparing på skyss. I anbefalt modell D, vil det ikke etter arbeidsgruppas vurdering bli noe totalt økt skyssbehov. Mange elever vil få kortere reisevei. Noen elever vil få lengre veisevei. Dette ser vi særlig i inntaksområde B. Vi viser for øvrig til vedlegg 3 i rapporten hvor dagens skyssbehov er nøye beskrevet.