Høringsuttalelse Skoletilbud 2020

Transkript

1 Vår dato: Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler: Morten Kleiv Deres referanse Arkivkode Direkte telefon: Høringsuttalelse Skoletilbud 2020 Ressurser til videregående opplæring Utdanningsforbundet ønsker å gi tydelig uttrykk for at de videregående skolene ikke kan håndtere ytterligere flate kutt på elevsats eller grunnsum uten at kvaliteten i tilbudet blir kraftig redusert. De videregående skolene har i siste tiårsperiode håndtert en betydelig elevtallsøkning uten en tilsvarende økning i ressurser. Dette har medført en sterk svekking av skolenes økonomi, fordi det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom oppgavene som skal løses og de tilførte ressursene. Dersom tilbuds- og skolestruktur videreføres som i dag, må det få nødvendige budsjettmessige konsekvenser gjennom en omfordeling av midler fra andre områder. Elevtallsutviklingen Arbeidsgruppas rapport bygger på en framskriving av elevtall. Framskrivingen baserer seg på GSI tall med et påslag på 22 % for å dekke opp omvalg, gjenvalg mm. Utdanningsforbundet mener erfaringer fra siste års inntak burde tilsi at man øker dette påslaget. Behovet for påslag vil også kunne bli betydelig påvirket av endringer i innbyggernes rettigheter til videregående utdanning. Utdanningsforbundet mener det er helt nødvendig at det ved beregning av arealbehov og investeringer tas høyde for et økt kapasitetsbehov ved det enkelte skoleanlegg. Pedagogiske vurderinger gjennomføringsgrad nærskoleprinsippet For Utdanningsforbundet er det viktig at man velger løsninger som sikrer god kvalitet i tilbudet til elevene. Pedagogiske vurderinger er etter vår mening ikke tilstrekkelig vektlagt i arbeidsgruppas rapport. Videre er det svært viktig at man sikrer læringsmiljøene både bredde og dybde i tilbudet til elevene. Dette forutsetter at utdanningsprogrammene ikke fordeles på for mange enheter. Elevens gjennomføringsevne kan i stor grad knyttes til læringsmiljø, motivasjon og trygghet. Utdanningsforbundet mener at aspekter som gjennomføring, læringsmiljø, trivsel og resultater i for liten grad er vektlagt i arbeidsgruppas rapport. Betydningen av nærskoleprinsippet er også i liten grad tillagt vekt. Utdanningsforbundet mener det er en styrke at elevene kan søke et utdanningstilbud av en viss bredde uten at de må flytte på hybel. Det er likevel viktig å understreke at løsninger som opprettholder tilbud på denne bakgrunn må fullfinansieres slik at man sikrer tilnærmet lik kvalitet på opplæringstilbudet uavhengig av hvor i fylket det tilbys. Robuste enheter Arbeidsgruppa har lagt vekt på å skape robuste enheter. Robusthet knyttes ofte tett opptil evnen til å håndtere økonomiske endringer. Utdanningsforbundet mener det må fokuseres på å skape faglig og pedagogisk robuste enheter som er i stand til å utvikle gode læringsmiljø og sterke, lærende fagmiljø.

2 Utdanningsforbundet mener at dette bør innebære at man finner løsninger som sikrer en viss størrelse på fagmiljøene. Dette bidrar til muligheter for bredde og dybde i personalets kompetanse på området, og legger til rette for faglig og pedagogisk utvikling på skolene. Dimensjonering bransjenes signaler Arbeidsgruppas rapport anbefaler at man avviker noe fra den tidligere vedtatte dimensjoneringen av utdanningsprogram. Utdanningsforbundet støtter i hovedsak arbeidsgruppas anbefalinger på dette området. Utdanningsforbundet mener at bransjens signaler om behov for fagarbeidere innenfor TIPområdet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dimensjoneringsforslaget. Bransjen har signalisert et behov på linje med dagens nivå. Dette nivået bør derfor ikke justeres ned med den generelle prosentvise elevtallsreduksjonen, noe som innebærer at det fortsatt må ligge et TIP-tilbud i Bamble og Midt-Telemark. Dette vil også ivareta en bedre fordeling av tradisjonelle jente- og guttefag i Bamble. Dimensjonering bredde i utdanningsprogrammene Det bør legges vekt på gode læringsmiljøer som kan sikre økt faglig kompetanse for elevene, samtidig som man bidrar til økt gjennomføring. For Utdanningsforbundet er det viktig å kunne tilby en bredde i utdanningsprogrammene, fordi ulike elever henter motivasjon fra ulike fagområder i sin skolegang. Dimensjoneringen av tradisjonelle lærefag bør i hovedsak tilpasses bransjenes behov for lærlinger. Elevene er ikke tjent med at det opprettes flere elevplasser enn det er behov for. Det er uheldig at frafallet mellom VG2 og Læretid er såpass stort som rapporten viser. Her er det nødvendig at fylkeskommunen sikrer elevenes interesser bedre. Det vil etter vår mening være svært viktig at man arbeider for å opprette samfunnskontrakter på flere fagområder, slik at man kan få en mer forutsigbar dimensjonering på elevplasser og læreplasser. Utdanningsforbundet mener det bør gis en rett til påbygning til studiekompetanse etter fagbrev (VG4). Dagens ordning, der det viser seg at en stor andel av elevene i VG2 yrkesfag primært ønsker seg studiekompetanse, er uheldig både med tanke på kompetansenivå, gjennomføring og dimensjonering. Parallelt bør tilbudet om VG3 påbygning reduseres betydelig. Dimensjonering av studieforberedende tilbud (NA, MDD, ID, MK og HO-3årig løp) bør dimensjoners slik at tilbudene dekker etterspørselen fra elever som ikke ønsker studiespesialisering eller yrkesfag. Alternative løp til studiekompetanse er ofte en sterk motivasjonsstimulans for elever. En neddimensjonering på enkelte yrkesfaglige program vil føre til større konkurranse om plassene. Utdanningsforbundet mener det vil være viktig å kunne tilby elever som ikke får plass på yrkesfag et tilbud som inneholder mer praktiske fag enn studiespesialisering. En for stor nivåspredning på studiespesialisering vil etter vår mening heller ikke bidra til at kompetansenivået i Telemark økes. Tallmaterialet - finansieringsmodellen Det har vært betydelig usikkerhet om deler av tallmaterialet for framskrivinger i arbeidsgruppas rapport. Utdanningsforbundet forutsetter at rådmannen sørger for at en viktig del av grunnlaget for beslutningene er korrekt. Utdanningsforbundet forutsetter også at det i hovedsak skal være et samsvar mellom antall elever og antall elevplasser i begge inntaksområder. Den vedtatte finansieringsmodellen er en utfordring bl.a. for å kunne gi tilbud til elever uten rettigheter. Utdanningsforbundet mener det er viktig å ivareta søkere mellom ungdomsrett og voksenrett. Dagens finansieringsmodell bidrar også til en større økonomisk usikkerhet for skolene enn en modell med finansiering knyttet til grupper. Den økonomiske usikkerheten er

3 også betydelig større for mindre skoler, og kan innenfor enkelte utdanningsprogram medføre kvalitetsmessig dårlige opplæringstilbud for elever på skoler med lav oppfyllingsgrad. Skolenes finansiering må også i tilstrekkelig grad sikre en faglig bredde på skoler med få parallelle utdanningsprogram. På bakgrunn av bl.a. dette bør metoden for fordeling av ressurser til skolene revurderes. Utdanningsforbundet mener at økonomiske forutsetninger i rapporten må kvalitetssikres. Det er avgjørende at det økonomiske grunnlaget for beslutningen er korrekt, både med tanke på investeringsbehov og avhendingsverdier. Det må sikres at anslagene for dette inneholder alle relevante element, og at anslagene er nøkterne. Økonomiske anslag må ikke tillegges større vekt enn det er grunnlag for. Sammenslåing samlokalisering Utdanningsforbundet mener at det ved forslag om sammenslåing av skoler må følge en intensjon om samlokalisering. Erfaringer viser lite grunnlag for innsparing ved reine administrative sammenslåinger, samtidig som delte skoleanlegg er til hinder for en enhetlig faglig og pedagogisk kultur og utvikling. Utdanningsforbundet er positive til at arbeidsgruppas framlegg ivaretar en utbygging for TIP på Fritidsparken, og dermed sikrer en samlokalisering av utdanningstilbudet ved Hjalmar Johansen vgs. Arbeidsgruppas mod B og C inneholder et forslag om å styrke Hjalmar Johansen vgs med ID fra Porsgrunn vgs. Dersom fylkesrådmannen tilrår mod D mener Utdanningsforbundet at dette behovet ikke lenger er tilstede, og at det da vil være hensiktsmessig å tilby ID ved både Porsgrunn vgs og Hjalmar Johansen vgs. I så fall vil en sammenslått skole i Fritidsparken få et elevtall på ca 1400 elever. Utdanningsforbundets medlemmer har behandlet Skoletilbud 2020 i klubbene på de enkelte skolene. Fylkeslaget har vedtatt at høringsuttalelsene fra Utdanningsforbundets klubber legges ved fylkeslagets høringsuttalelser. Vedlegg: 5 For Utdanningsforbundet Telemark Harald Johansen (sign) fylkesleder

4 HØRINGSSVAR TIL TELEMARKSSKOLEN 2020 FRA UTDANNINGSFORBUNDET VED LUNDE VIDEREGÅANDE SKOLE Vi er uenige med arbeidsgruppas anbefaling av modell D, hvor blant annet Lunde vgs foreslås nedlagt. I den modellen er det forslag om at BA flyttes til Søve vgs, EL, TP og HO til Notodden og DH til Bø. Vi vil hovedsakelig holde oss til Midt Telemark i dette høringssvaret, og vi mener også at det er unaturlig å regne Notodden som en del av Midt Telemark. Her kommer våre argumenter for hvorfor vi mener at Lunde vgs må bestå. Vi mener at Lunde videregåande skole har livets rett fordi at: Skolen har et godt læringsmiljø det har tatt tid å bygge opp. Dette er en av årsakene til at Lunde vgs. har hatt så høy gjennomføring (ca. 98 %), og er en av de skolene i fylket med best karakterutvikling. (Med gjennomføring mener vi ikke sluttet i løpet av et skoleår). Vi ser det som vanskelig å finne tall for «dropout» da dette er noe som vel regnes over en fem års periode, mens vi stort sett har elevene i to. Skolen har mange programområder, og mellom disse skapes synergieffekter som gir seg utslag som f.eks. at BA og EL samarbeider om bygging av hytter, at TP lager utstyr for DH, HO samarbeider med blomsterdekoratør på DH f.eks. «Livsglede for eldre». Anleggsmaskinførerfaget har god nytte av mekaniske fag osv. Et godt samarbeid på tvers av programområdene altså. Skolen er robust i den forstand at vi har vært fleksible mht. oppretting av nye klasser på kort varsel. Vi har mange bein å stå på. o Vi har flere programområder, som samarbeider godt, så der har vi en både god synergieffekt og faglig bredde. o Denne effekten vil forsvinne dersom disse splittes mellom Bø, Søve og Notodden. o Vi har nok bredde innen de forskjellige programområdene til at vi kan si at vi har robuste fagmiljøer. o Vi har opparbeidet godt samarbeid med bedrifter og institusjoner i Midt Telemarks kommunene. Dette gir seg utslag i gode utplasseringsmuligheter for elever på samtlige programområder. Dette er også med på å øke elevenes muligheter for lærlingeplasser i disse bedriftene. Eksempler er Industriteknologilinja og Bandak, Helsefagarbeider og kommunene Bø, Sauherad og Nome.

5 o Ved Lunde vgs ble det, etter påtrykk fra bransjen og opplæringskontoret, i 2006 opprettet en spesiell utdanning innenfor kjøretøy. Dette tilbudet er det eneste i sitt slag i Norge hvor det i faget "Prosjekt til fordypning" arbeides med tunge kjøretøy. Dette er en arealkrevende linje som vil bli svært kostbar å flytte. o Vi har kjørt voksenopplæringskurs innen helsefag gjennom en årrekke, noe vi fremdeles gjør. o Vi har også opplæring av elektrikerlærlinger. o Lunde vgs er det eneste stedet i Telemark som er sertifisert for gjennomføring av ADK1 kurs (avløp, drift og kontroll). o Våre elever har hevdet seg godt i konkurranser, det være seg gullgrossist Frisørfag i NM for frisørelever, gode plasseringer innen NM i sveis og også helsefagarbeiderne har markert seg i forskjellige fag konkurranser. Vi har god plass, og det mener vi er en fordel fordi: o Det betyr at våre elever ikke behøver stå i kø for å få praktisere på verksteder etc. De har dermed gode muligheter til praktisk utøvelse av programfagene. o Vi mener at de VG2 kursene som det bare skal være et av i Telemark, og som naturlig faller innunder de programområdene vi allerede har, bør legges til Lunde da dette vil gi bedre arealutnyttelse her. I tillegg er det linjer som rekrutteres fra hele fylket, og rekrutterer til næringslivet i hele fylket, så da er det naturlig at disse ligger i hjertet av Telemark. Her tenker vi også på eventuelle programområder det ennå ikke finnes tilbud om i Telemark. Det skjer mye spennende innen oljebransjen. o Så mange programområder aktualiserer behovet for påbygging, kanskje i samarbeid med Søve. Å flytte TP, EL og HO til Notodden, og samtidig la Nome elevene søke i inntaksområde A, vil sannsynligvis føre til en større sentralisering. Det er nå engang slik at det er mer naturlig for folk i Nome å dra til Grenland enn Notodden. En del ungdom vil nok også velge bort disse fagene og heller satse på de tilbudene som da vil finnes i Midt Telemark. (SS, BA, MK, NA, RM). o Denne flyttinga mener vi også strider mot nærskoleprinsippet, som er spesielt viktig for VG1 elevene. o Det er underlig at rapporten mener at påbygg på Søve og Notodden gir god geografisk spredning, samtidig som Notodden regnes som nærskole innen HO, TP og EL for de som bor rundt Søve. Høringsforslaget inneholder en del tall og argumenter som fortjener kommentar:

6 o Forslaget sier en nedgang på ca. 140 elever på Lunde. Realiteten er ca. 40. o Den aller største nedgangen kommer i inntaksområde A, hvorfor skal man da legge ned den mest robuste skolen i Midt Telemark? o Det vises til at Lunde vgs har en restlevetid på under 15 år, mens Rambøllrapporten (bestilt av TFK eiendom i 2012), gir oss en restlevetid på over 28 år. o Synes også det er merkelig å gi oss dårlig gradering for at ikke bygningene henger sammen, samtidig som man vil bygge et frittstående TP bygg i Fritidsparken. Mye av arealet som er nevnt i rapporten er kjeller og loft som hverken trenger noe særlig oppvarming eller renhold. o Skyss utgjør en liten del i rapporten, og vi synes det er for mange usikkerhetsmomenter inne i bildet til å konkludere, men vil nevne at en nedleggelse av Lunde nok ikke vil gi store besparelser siden denne skyssen uansett er i sammenheng med Bø vgs. Det vil jo også koste å frakte elevene fra Midt Telemark til Notodden og Grenland. o Vi håper alle leser rapporten grundig. Da vil dere se at det som er et godt argument en plass, har motsatt virkning en annen. o Er generelt skuffet over at rapporten bærer preg av at konklusjonene kom først, og så gjaldt det å finne argumentasjon til å underbygge disse. o Er også skuffet over at pedagogiske hensyn stort sett er totalt fraværende i rapporten. o Når det gjelder DH stiller vi spørsmålstegn med verdien av at lederen av opplæringskontoret synser om grunnen til lite søkere, og prosjektlederens undersøkelse blant noen av DH elevene ved Porsgrunn vgs (rapportens vedlegg s. 16). Det er lave søkertall på DH over hele landet, så dette er en nasjonal trend. o Til slutt vil vi ønske alle som skal beslutte noe i denne saken velkommen til vår skole. Der vil dere se alt det fine vi kan tilby, og med selvsyn konstatere at vi ikke er så falleferdige som rapporten kan gi inntrykk av. For Utdanningsforbundet ved Lunde vgs Arne Martin Hansen Krone Arbeidsplasstillitsvalgt

7 Skoletilbud Høringsuttalelse fra klubbene ved Bamble videregående skole I klubbmøtet bifaller klubbene modell D som også arbeidsgruppen anbefaler. Klubben vil legge til noen presiseringer/endringer i modellen: Det skal være tre paralleller på studiespesialiserende (ST). Dette vil ha stor betydning for elevenes valgmuligheter av fag og vil bidra til en mer robust skole. Avdelingen Teknikk og industriell produksjon (TP) blir værende i Bamble kommune. Dette vil bidra til en mer robust enhet. Det er viktig at disse elevene får et tilbud i vår kommune. Det vises til de nære båndene med industrien lokalt. Industrien trenger den type elever og er flink til å legge til rette for dem. Stathelle, Kathelijne Janssens, ATV Utdanningsforbundet Marianne Bruheim, ATV Norsk Lektorlag Arild Nilsen, ATV Skolenes Landsforbund Elin Mjøen, ATV Fagforbundet

8 Høringsuttalelse til skoletilbudet 2020 fra ansatte ved Bø vgs. Avd. Seljord Arbeidsgruppens mandat var å vurdere dimensjonering og faglig innhold på den enkelte skole, samt konsekvenser for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. I utgangspunktet gir rapporten inntrykk av å være grundig. Går man derimot inn i tall-materialet og faktagrunnlaget, finner man en rekke feil og unøyaktigheter. Rapporten er skrevet slik at den bygger opp om målet om sentralisering av videregående opplæring, der Vest-Telemarkregionen betaler prisen for sviktende elevgrunnlag i andre deler av fylket. 1. Elevtallsutvikling Nedgangen i elevmassen i Telemark må tas på alvor, men løsningen er ikke å legge ned skoler der elevnedgangen er minst. Arbeidsgruppens mandat var å se på skolestrukturen i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Seljord ligger i Vest-Telemark og skulle aldri vært under lupen i denne runden. Arbeidsgruppen hevder at størstedelen av elevmassen i Seljord, kommer fra Bø og Notodden. Dette er ikke riktig. Inneværende år kommer 39 elever fra Vest-Telemark mot f.eks 29 fra Bø og Sauherad. Skolen må mao. betraktes som en Vest-Telemarkskole. I rapportens førsteutkast, er antall elever i Seljord stipulert til 62 pr At slike uriktigheter blir distribuert er svært uheldig. Tallet ble, etter presseoppslag, rettet til 77, men også dette tallet er galt. Årsaken er at elevnedgangen i Vest-Telemark bare er om lag 8 %. Reduserer vi elevtallet etter nedgangen i den regionene elevene kommer fra, er det riktige tallet for Seljord 101 elever i 2020! Tall fra SSB viser i tillegg en økning i elevmassen for Vest-Telemark mot I alle modellene i rapporten reduseres antallet elevplasser i inntaksområdet B langt mer enn nedgangen skulle tilsi. Reduksjonen i inntaksområdet A er derimot moderat, til tross for at det er i dette inntaksområdet at nedgangen i elevmassen er størst. I Modell B har man tatt vekk tilbudet om elektro ved Vest Telemark videregående, og langt ned avdelingen i Seljord. I modell C, D og E legges også Lunde ned. Dette er en drastisk svekkelse av tilbudet for ungdom fra Vest-Telemark. I rapporten opererer man med 17 % nedgang i elevgrunnlaget i Skien, Porsgrunn og Siljan, mens kuttene i elevplasser kun dreier seg om 6 %. Sammenlagt kuttes det med 21 % i inntaksområde B, mens nedgangen i elevgrunnlag i dette området er i underkant av 14 %. For skolene Vest-Telemark, Seljord, Bø, og Lunde er gjennomsnittlig kutt på over 30 %! 2. Robuste enheter «Robuste skoler» er et populært begrep i arbeidsgruppens rapport. Dette diffuse begrepet brukes konsekvent som argument for å legge ned mindre enheter og sentralisere skoletilbudene østover i fylket. Det finnes ingen pedagogiske argumenter for en slik politikk. Begrepet «robust» er bare interessant om det samtidig står for kvalitet. Store enheter er ikke i seg selv en garantist for dette. En organisering i avdelinger, der enheter drar veksler på hverandre ved behov, har i Seljord vist seg som en vel så god løsning. De faglige resultatene i Seljord taler for seg selv, med f.eks en gjennomføringsgrad for påbyggelever på over 80 %. Mindre enheter har egenskaper større skolesentre ikke har. Dette er noe elevene i Seljord selv er opptatt av. Det er også muligheter for å utvide tilbudene i Seljord noe, for å oppfylle arbeidsgruppens definisjon på «robusthet». Se under modell F. 3. Arealeffektivitet, investerings- og vedlikeholdsbehov Det er lite eller ingenting å spare på å legge ned avdeling Seljord. I rapporten hevder arbeidsgruppen selv at det er 4 millioner kroner å spare i årlige driftsutgifter på å legge ned Seljord og Croftholmen. Hvor mye av dette som alene dreier seg om Seljord, er ikke nevnt, men trolig er det svært, svært lite.

9 Vedlikeholdskostnadene gir oss en indikasjon. Disse er nemlig omlag 3 ganger lavere pr. kvm for Seljord enn for Croftholmen! I rapporten er det også lagt opp til 40 millioner kroner i nyinvesteringer i Bø og Søve, for å ta imot elevene fra Seljord. Trolig er dette tallet for lavt, da en rehabilitering av kjøkken på Søve vil koste mer enn det rapporten gir inntrykk av. Blant annet er investeringer til produksjonsutstyr ikke tatt med. Uansett vil det koste mer pr. år i kapitalkostnader/renteutgifter, enn det er mulig å spare på å legge ned Seljord. Også andre sider ved arealanalysen stiller vi spørsmålstegn ved. Særlig vurderingen av skolens effektivitet og funksjonalitet virker lite gjennomtenkt. Arbeidsgruppen var på befaring i Bø høsten 2012, men tok ikke turen til Seljord. Hvorfor? Hvordan man har kommet fram til at funksjonaliteten i Seljord er dårlige, og har en levetid på under 15 år, fremstår for oss som feil, og er bemerkelsesverdig dårlig begrunnet. Særlig fordi den samme arbeidsgruppen anslår oppgraderingsbehovet for skolens i alt 7 bygg, til å være skarve 3 millioner kroner. Det laveste i hele Telemark. 4. Skyss - transportkorridorer og skyssprinsipper Arbeidsgruppen utelater å ta med flere av busstilbudene elever som går i Seljord benytter seg av hver dag. I rapporten kan man bli villedet til å tro at det ikke er bussforbindelse med Notodden og Hjartdal eller vestover. Det er i dag full forbindelse både øst og vest på E134, samt sør fra Kviteseid. I tillegg er det dobbel utnyttelse da bussene også tar med seg elever til omkringliggende ungdomskoler. I rapporten fremgår det også at Seljord kan nå Vest-Telemark vgs., med mindre endringer. Det betyr også at alle elever som sokner til Vest-Telemark vgs., kan nå Seljord. Allerede i dag har vi elever som pendler daglig fra f.eks. Øyfjell, Fyresdal og Treungen. Skolen ligger transportmessig mest sentralt i hele inntaksområde, og enda bedre blir det når alle utbedringer av E134 er ferdigstilt. Økonomisk er det trolig heller ikke lurt å flytte Seljordelevene til Bø eller Søve. Det hadde det kanskje vært, om hovedtyngden av elevmassen kommer fra Bø eller Sauherad noe de ikke gjør. Den sentrale plasseringen av Seljord, taler for at skolen heller bør bygges ut, enn å legges ned. 5. Nærskole I følge arbeidsgruppen, er det et mål at elevene skal kunne gå på nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig av elevene må flytte på hybel. Det holder ikke å hevde at man opprettholder alle tilbud i inntaksområdet B, når det man gjør er å legge flere tilbud helt øst i det samme inntaksområdet, og faktisk nærmere elevmassen i inntaksområde A enn for mange i B. Et eksempel på dette er forslaget om å flytte restaurant og matfag til Søve. Fylkets to avdelinger med dette studietilbudet vil dermed ligge med en knapp halvtimes biltur fra hverandre, mens Vest- Telemark står strippet tilbake. Spesielt er det også å frata Vest-Telemark hele utdanningstilbudet innen allmennfaglig påbygning. I dag består klassen i Seljord av 80 % elever fra Vest-Telemark. Fylkespolitikerne har vedtatt at elever med yrkesutdannelse skal kunne tilegne seg studiekompetanse. Gjelder ikke dette Vest-Telemark? 6. Alternativ modell F Arbeidsgruppens forslag til endringer av skoletilbud og struktur, er som nevnt unyansert og snever. Vi finner det derfor riktig og poengtere at det finnes andre mulig løsninger: Reduser antallet elevplasser i inntaksområde A i tråd med prognosene for nedgangen i elevgrunnlaget i denne regionen. Skoletilbudet i inntaksområde B opprettholdes og styrkes i tråd med prognosene for elevgrunnlaget. For å sikre at flest mulig kan bo hjemme, styrkes skoletilbudet ved Bø vgs, avd Seljord. For studieretninger som bare blir gitt ett sted i inntaksområdet, er Seljord den beste geografiske plasseringen. Dette gjelder medier og kommunikasjon, restaurant og matfag og service og samferdsel. Det siste er ikke et tilbud i Vest-Telemark i dag.

10 Avdelingen for restaurant og matfag bør styrkes med en delt klasse i VG2, slik at man også gir tilbud inn matfag. I dag forsvinner det dessverre hvert år elever til Skien, fordi dette utdanningstilbudet mangler. Til sist bør tilbudet innen allmennfaglig påbygning utvides slik at man også gir tilbud til de som har fullført læretiden og tatt fagbrev (VG4). 7. Grunnopplæring og opplæring i mindre gruppe. Skolen i Seljord har i en årrekke vært en viktig utdanningsinstitusjon for elever med spesielle behov. Skolen har bygd opp unik kompetanse på området. Elevene velger Seljord fordi skolen har internat og gir elevene et tilbud som innebærer mer enn ren oppbevaring. Her lærer elevene å mestre dagliglivet. Her trenes de i alt fra personlig hygiene til matlaging på eget kjøkken. Her treffer de andre i samme situasjon, og knytter vennskapsbånd for livet. Noe mange av dem ikke har hatt før, fordi de har tilbrakt barne- og ungdomsskoletiden i ensomhet «integrert» i ordinær klasse. I denne sammenheng er det også spesielt viktig med nærskoleprisnippet. Denne elevgruppen trenger et tilbud nært heimen. 8. Medier og kommunikasjon i begge inntaksområder Det er gledelig at arbeidsgruppen ikke viderefører «Ripegutu-utvalgets» forslag, om å sentraliserer all opplæring innen medier og kommunikasjon til Skien. Telemark har i dag færrest studieplasser i landet innen dette utdanningsløpet, målt i prosent av antall innbyggere. Medier- og kommunikasjon kan ikke erstattes av 5-timersfaget MIK på studieforberedende selv om Notodden vgs prøver å gi lokale elever dette inntrykket. Praktisk, yrkesfaglig utdannelse kan ikke erstattes av et 5-timers teorifag! Dette er å lure elevene. Det bør derfor være en selvfølge at man opprettholder tilbudet om medier og kommunikasjon i begge inntaksområder. I inntaksområdet B, bør dette tilbudet legges midt i området, slik at også elever fra Vest-Telemark opplever dette som et nærskoletilbud. Det er det bare Seljord som kan oppfylle. 9. Oppsummering og konklusjon Det overordnede målet for alle videregående opplæring må være best mulig kvalitet. Populære begreper som «robusthet», «effektivitet», «funksjonalitet», o.s.v. har ingen verdi om ikke elevene får den best mulige opplæringen til den mest riktige kostnaden. Vi betviler sterkt økonomien i en nedleggelse av skoleanleggene i Seljord. Hva da med kvaliteten? I St.mld. 30 ( ) skriver Finansdepartementet følgende: «Regjeringen mener høy gjennomføring i videregående opplæring er nødvendig for å forebygge lavinntekt og fattigdom for den enkelte, og for å møte kravene i arbeidsmarkedet framover. Regjeringen arbeider derfor for å øke gjennomføringsgraden.» I Seljord er gjennomføringsgraden for alle ordinære elever de tre siste årene 87,5 %. I fjor slo vi alle rekorder og kunne skilte med hele 94 % gjennomføring. Imponerende tall når man vet at gjennomføringsgraden for øvrige telemarkelever etter 5 år er 56 %. Like imponerende er gjennomføringsgrad for elevene som tar allmennfaglig påbygning i Seljord. På landsbasis stryker om lag 50 % av disse elevene. I Seljord i fjor var gjennomføringsgraden 86,6 %! Dette er det ingen skoler som slår! Hvorfor lykkes Seljord? I Oppland gjennomførte de i 2009 en undersøkelse av hvordan man skulle få frafallsprosenten blant videregåendeelever ned. Særlig to av virkemidlene de kom fram til, er blant suksessfaktorene i Seljord: 1. Videregående opplæring tilbys ungdommen nær hjemstedet. 2. Skolen har tiltak for systematisk individuell oppfølging. Seljords styrke er med andre ord den geografiske plasseringen og skolens størrelse. Her ser vi hver enkelt elev. Ingen får drukne i mengden og alle får individuell oppfølging. Sentralisering i større enheter er riktig i noen tilfeller men ikke alltid. Vedlegg: Korrigert tabell over elevtallsutvikling

11

12

13

14

15

16 Forslag til høringsuttalelse om Skoletilbud 2020 fra klubbene i Fagforbundet og Utdanningsforbundet Bø vgs, avd Bø. Om statistikkgrunnlaget Prognosen for elevtallet fram til 2020, som er lagt til grunn for arbeidsgruppas forslag, hviler på nokså usikre tall. Bare små endringer i grunnlaget får store konsekvenser for prognosen. Hvis en ser på befolkningsutviklingen i Telemark og prognoser framover (jfr. SSB helt fram mot 2040), viser den stort sett ganske solid vekst i Telemarkskommunene. Det er grunn til å tro at prognosen om elevtallsutviklingen fram til 2020 er for pessimistisk. Forutsetninger som mangler (f.eks. fremmedspråklige, voksenopplæring og elever som går om igjen) Det er påpekt direkte tallfeil i prognosen for Bø vgs., avdeling Seljord (Vest- Telemark) Prognosen viser størst elevnedgang i Grenlansregionen (Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø), mindre for Midt-Telemark og minst for Vest-Telemark. Likevel vil midtre og øvre deler rammes hardest av f.eks. det anbefalte forslaget fra arbeidsgruppa Modell D (Avd. Seljord, Lunde vgs. og elektro/vest-telemark). Elevene i midtre og øvre Telemark vil få et dårligere tilbud etter forslaget. Bruk av samme tilnærmingsmodell for tettbefolka Grenland som spredtbefolka Øvre Telemark fører til alvorlige feilslutninger. Vest-Telemark pluss de tre Midt- Telemarkkommunene (Bø, Sauherad, Nome) utgjør over halvparten av fylket i areal med til dels store reiseavstander, spesielt i Vest-Telemark. Forslaget vil føre til redusert satsing og i praksis nedbygging av øvre deler av Telemark, med større satsing og en tydelig tendens til konsentrasjon av tilbudet i Grenlands-regionen. Modelltenkningen og bruken av prognoser er blitt et styringsverktøy for en sentraliseringspolitikk i retning Grenland. Dette er uheldig for mange elever, for næringsliv og kommuner, og for befolkningen i de øvre delene av fylket. Bø vgs, avd Bø og tilgjengelighet Skolen må være tilgjengelig for elevene. Det finnes gode grunner for at mange elever velger den skolen som er lettest å nå. Bø vgs, avd Bø er den skolen i Telemark som ligger best plassert for elevene i område B. Dette gjelder bane, og veitransport, buss og bil.

17 Vi kan dele inn tilgjengelighet i tre former: transport, informasjon og kvalitet: Transporttilgjengelighet kan deles inn i tre kategorier: mulighet, form og tid: 1. Mulighetene for transport mellom avd Bø og resten av inntaksområde B er gode. Bø er et regionalt knutepunkt for vei og jernbane, og er sentralt plassert i inntaksområdet. Det er hyppige avganger til/fra Bø med både buss og tog i flere retninger. Bø er gunstig plassert for de som bruker bil også. 2. Transportform: Bø er det stedet i inntaksområde B som har flest ankomster og avganger med både buss og tog. Bø er knutepunkt i veitrafikken også. 3. Reisetiden til og fra Bø vgs er gunstig for mange i område B. Bø er et trafikknutepunkt og det går tog- og bussruter i flere retninger. Det er mange som kan reise til og fra Bø uten å måtte bytte transportmiddel eller rute. Informasjon om Bø vgs er lett tilgjengelig. Kommunikasjonen med potensielle elever er systematisk gjennomført i skolens markedsføring. Skolen har et godt renomme som hviler på lange tradisjoner om kvalitet i undervisning. God kvalitet er lett tilgjengelig i Bø. Skolen er kjent for å ha et godt fagmiljø, med gode lærere innenfor flere fagområder. Idretts-, real-, språk- og samfunnsfag ved Bø vgs er kjent for å ha god undervisning. Skolen har en lang tradisjon med å kvalifisere elever til videre studier og arbeid. Bøbygda har et godt skolemiljø med flere grunnskoler og Høyskolen i Telemark, avd. Bø. Vi finner industri, handel og reiselivsbedrifter i bygda. Kultur- og idrettsorganisasjonene er aktive, og bygda har flere gode lokaler og arenaer for mange aktiviteter. Mulighetene for samarbeid med skoler og bedrifter/bedriftsbesøk er mange. Mange elever tar seg deltids- og sommerjobb i Bø. Det betyr mye for de elevene som må bo på hybel at det finnes gode tilbud på fritidsaktiviteter og handel. Det er lett å skaffe seg det som trengs til skole og husholdning i Bø. Det er så populært å bo på hybel i Bø at mange elever ved Lunde, eller Seljord vgs velger å bo på hybel i Bø. Bø har en gunstig trafikkmessig plassering. Den vil gjøre reisekostnadene lave for Telemark Fylkeskommune. Vi støtter å opprettholde avd seljord i sin nåværende form. Avdelingen har utviklet et godt fagmilojø. Personalpolitiske hensyn spiller også en rolle.