1. Innledning s Rammebetingelser og status s Kommunens inntekter og utgifter s Gebyrer og egenbetaling s. 22

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Rammebetingelser og status s Kommunens inntekter og utgifter s Gebyrer og egenbetaling s Budsjettområdene s Rådmannen s NAV sosiale tjenester s Informasjon, økonomi og IKT s Skole og barnehage s Bistand og omsorg s Helse og rehabilitering s Kultur s Plan og natur s Kommunaltekniske tjenester s Forholdet til kommuneplan og strategidokument s. 89 Foto framside: Odd G. Skjemstad Fotomontasje: Designtrykk Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 1

2 Årsbudsjett 2011 rådmannens budsjettkommentarer Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Årsbudsjett for 2011 og Økonomiplan for perioden som et samlet dokument. Driftsbudsjettet for 2011 har en samlet utgiftsramme på 959,8 mill. kroner (netto). Investeringsbudsjettet utgjør totalt 128,5 mill. kroner i Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i.h.t. kommunens økonomireglement. Detaljbudsjett 2011 på grunnlag av kommunestyrets rammebudsjettvedtak i kommunestyret i desember 2010 kommer til behandling i hovedutvalgene i januar Rådmannens forslag er utarbeidet med basis i kommunestyrets vedtak når det gjelder: Økonomiplan for perioden Strategidokument Kommuneplan I forslaget til statsbudsjett for 2011 anslås Steinkjer kommune å få en nominell en vekst i de frie inntektene på 3,4 prosent i 2011 i forhold til nivået i RNB 2010 (regnes veksten i forhold til anslått regnskap for 2010 utgjør den 3,1 %). Inntektsveksten er lavere en gjennomsnittlig vekst for landets kommuner. Steinkjer kommune taper på omleggingen av inntektssystemet (bl.a. endringene i kostnadsnøklene) og får betydelig reduksjon i utgiftsutjevningen i 2011 sammenlignet med Forslaget til statsbudsjett for 2011 gir ikke rom for å øke det kommunale tjenestetilbudet i Steinkjer, med unntak av en økt satsing innenfor helse-/omsorgsområdet gjennom etablering av DMS (distriktsmedisinsk senter) ved Egge helsetun, barnevern og at kommunens rusomsorg samordnes. I forhold til gjeldende økonomiplan er det ingen større endringer i rammene til tjenesteområdene i 2011, men endrede forutsetninger innebærer imidlertid økte utfordringer innenfor noen områder som for eksempel økning i eiertilskudd, økt behov for spesialundervisning og økte utgifter til opplæring i.f.m. fosterheimsplasseringer, fortsatt vekst i barnevernsutgiftene, flere ressurskrevende tiltak innenfor bistand og omsorg, prisvekst innenfor det kommunaltekniske området. Dette er merutgifter som må dekkes gjennom omdisponeringer innenfor de gitte økonomiplanrammer. Det er et mål å styrke den økonomiske handlefriheten og i dette arbeidet er forebygging og tidlig innsats innenfor et bredt spekter som barn og unge, helse, rusomsorg og verdiskapende vedlikehold sentrale momenter. Rådmannen viser til gjennomførte og pågående tiltak og aktiviteter innenfor alle disse områdene og legger, til tross for et stramt budsjettopplegg, opp til videreføring og forsterking av det forebyggende arbeidet gjennom bla; Tiltak for barn og unge med åpen barnehage, homestart, familiesenter, forsterket barnevern og egne forebyggingsressurser innenfor skole Folkehelsekoordinator og ressurssenter for seniorer Etablering/oppstart av Sneppen bo- og kompetansesenter Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 2

3 Komm unal infrastruktur gjennom nye/istandsetting av skolebygg, kommunale veger og kommunens bygningsmasse forøvrig Dette i tråd med retningslinjene i vedtatt kommuneplan. Rådmannen prioriterer arbeidet med forebygging rettet mot barn og unge gjennom forebyggende tiltak innenfor skole og barnevern (bl.a. videreføres dagens drift av home-start og åpen barnehage). To årsverk innenfor barnevern og 1 prosjektstilling innenfor skole og barnehage er opprettet i 2010 med primær arbeidsoppgaver forebygging. Det vil fortsatt være slik at kommunen har mange oppgaver som kunne vært løst bedre med økte ressurser samtidig som det stadig er behov for nye tjenester. Innenfor stramme budsjettrammer må flere tiltak vike til fordel for tiltak som prioriteres høgere. Rådmannen vil peke på at det må være sammenheng mellom kommunens utgifter og inntekter over tid. Kommunesektoren nyter i dag godt av et historisk lavt rentenivå og gir dermed et betydelig bidrag gjennom å frigjøre midler til kommunal tjenesteyting. Denne situasjonen vil imidlertid ikke vare ved, og kommunen må i større grad enn tidligere være villig til å vurdere endrede strukturer innenfor flere områder for å opprettholde tjenestetilbudet og etablere en mer robust økonomi. Rådmannen foreslår en brutto investeringsutgift i 2011 på 128,5 mill. kroner inkl. opptak av forvaltningslån (videreutlånsmidler) på 16 mill. kroner. Investeringsutgiften avtar ut gjennom perioden. Av de samlede investeringsutgifter i 2011 lånefinansieres 114,7 mill. kroner. Endringen i momskompensasjonsordningen trådte i kraft fra 2011 ved at deler av momsen som genereres fra investeringsbudsjettet føres tilbake til investeringsbudsjettet og bidrar til redusert lånebehov. Andelen moms som føres i investeringsbudsjettet øker gjennom planperioden og utgjør 40 % i I 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres i investeringsbudsjettet. Den planlagte skoleutbyggingen videreføres i perioden med til sammen 111,45 mill. kroner (investeringsrammen er utvidet med 10,8 mill. kroner i forhold til opprinnelig ramme). Innenfor VAR området foreslås investeringer for samlet 67,9 mill. kroner i perioden , mens investeringene innenfor kommunale veger utgjør 28 mill. kroner. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 3

4 2. Rammebetingelser og status 2.1 Statsbudsjettet for 2011 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det lagt opp til en realvekst i kommunens inntekter på 5,7 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB 2010). Frie inntekter Av veksten på 5,7 mrd. kroner er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 % i forhold til RNB Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2,55 mrd. kroner til kommunene og 0,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen peker på at veksten i frie inntekter på ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter på 2,6 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. Beregningene er foretatt av det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi og tallene er justert for SSB`s nye beregninger av befolkningsveksten i årene framover. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 foreslått at følgende øremerkede tilskudd innlemmes i kommunens rammetilskudd: 1. Driftstilskudd til barnehager 2. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage 3. Skjønnsmidler til barnehagene 4. Opptrapping likeverdig behandling kommunale og private barnehager 5. Kompensasjon til kommunene for at nominell makspris foreldrebetaling i barnehager videreføres Netto rammen til avdeling for skole og barnehage økes med 107,3 mill. kroner. 6. Korrigering av rammetilskuddet som følge av økt timetall og gratis leksehjelp (1,41 mill. kroner) 7. Korrigering av rammetilskuddet som følge av utvidet ansvar for skyss SFO (0,05 mill. kroner) Netto rammen til avdeling for skole og barnehage økes med ytterligere 1,46 mill. kroner. 8. Midler til kvalifiseringsprogrammet inkl. individstønad (3,77 mill. kroner) 9. Korrigering av rammetilskuddet som følge av at økning i bostøtten er forutsatt å redusere kommunens utbetalinger av økonomisk sosialhjelp (redusert utbetaling økonomisk sosialhjelp er lagt inn i tråd med økonomiplanen) 10. Midler til krisesentre (0,74 mill. kroner) Netto rammen til NAV sosiale tjenester økes med 4,51 mill. kroner. 11. Fysioterapi endret finansiering (0,39 mill. kroner) 12. Fysioterapi endret finansiering behandling i utlandet (0,05 mill. kroner) Netto rammen til helse og rehabilitering økes med 0,44 mill. kroner. 13. Korrigering (nedtrekk) av kommunens rammetilskudd ettersom staten påtar seg utgiftene til utsendelse av skatteoppgjøret (påvirker budsjettrammen til Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor) Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 4

5 Øremerkete statstilskudd Forslaget til statsbudsjett innebærer en realvekst i de øremerkede tilskuddene samlet for kommunesektoren på 1,2 mrd. kroner (regnet fra inntektsnivået i RNB 2010). Det kommunale barnevernet styrkes med en ny øremerket bevilgning på 240 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt av fylkesmannen etter søknad fra kommunene (søknadsfrist årsskiftet 2010/2012 politisk behandling). Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Andre tilskudd Ulike rentekompensasjonsordninger videreføres slik at det i 2011 kan gis rentekompensasjon til skolebygg tilsvarende 2 mrd. kroner og rentekompensasjon til kirkebygg tilsvarende 400 mill. kroner. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem foreslås videreført. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 prosent av anleggskostnadene. 2.2 Befolkningsutviklingen Steinkjer kommune hadde innbyggere pr Befolkningsveksten i 2009 var på 212 personer (1,0 %). Gjennomsnittlig befolkningsvekst de fire siste åra ( ) har vært 150 personer, med den høyeste veksten i årene 2008 og 2009 med henholdsvis 196 og 212 personer. I løpet av de to første kvartalene av 2010 har befolkningen i Steinkjer økt med 73 personer. SSB utarbeider befolkningsprognoser. For perioden forventes en befolkningsøkning på 725 innbyggere (alt. MMMM d.v.s. middelalternativet). Antallet eldre i aldersgruppen år øker kraftig i perioden , en økning på 20 %, mens antallet eldste eldre reduseres med 1,1 %. Barn i aldersgruppen 0-5 år øker med 4,8 % i samme periode. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 5

6 Aldersgrupper 2010 % 2011 % 2012 % 2013 % 2014 % 2015 % år Barn i barnehagealder , , , , , , år år Barn i grunnskolealder , , , , , , år Ungdom i "vg. skole" alder , , , , , , år år Voksne , , , , , , år Eldre , , , , , , år og over Eldste eldre , , , , , , Totalt , , , , , , Til tross for fortsatt god befolkningsvekst i Steinkjer, vil veksten i Steinkjer fortsatt være lavere enn landsgjennomsnittet og vil isolert sett trekke i retning av en lavere andel av rammetilskuddet fra staten. Men fordelingsresultatet avhenger også av hvordan de ulike aldersgruppene utvikler seg i forhold til hverandre og hvordan disse er vektet i inntektssystemet. For Steinkjers del er det først og fremst den sterke veksten i aldersgruppen år som vil slå positivt ut for rammetilskuddet i økonomiplan perioden. Områder som barn i skolepliktig aldere og de eldste eldre vil slå andre vegen. 2.3 Utfordringer Økonomi Den økonomiske gjennomgangen etter 3. tertial 2010 viser at det ligger an til et regnskapsresultat i balanse. Dette er en prognose, men det er flere forhold som peker i positiv retning til tross for en krevende budsjettsituasjon innenfor flere områder: - mindre utgifter til lønnsoppgjøret enn budsjettert - regjeringen signaliserer økt skattevekst til kommunene i 2010 i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 6

7 - driften av tjenesteområdene ser ikke ut til å avvike betydelig i forhold til tildelt revidert budsjettramme Figuren viser at kommunens netto driftsresultat har variert betydelig de siste årene. Detaljerte regnskapstall for perioden forteller at det reelle netto driftsresultatet er noe svakere enn vist på figuren fordi både premieavvik og momskompensasjon fra investeringer er inntektsført innenfor driften. Regnskapet for 2009 ble lagt fram med et betydelig regnskapsmessig overskudd og netto driftsresultatet utgjorde 2,9 % regnet i forhold til driftsinntektene (statlige anbefalinger sier at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal være om lag 3 % over tid). Det gode regnskapsresultatet forklares med det lave rentenivået som har gjort det mulig å øke disposisjonsfondet. I løpet av de siste årene har det vært en økende ubalanse mellom kommunens utgifter og inntekter, og kommunens ordinære driftsinntekter har ikke vært tilstrekkelige til å dekke kommunens løpende driftsutgifter. Et overordnet mål for budsjettarbeidet er å etablere et nivå på kommunens utgifter som er bærekraftig over tid. Ettersom kommunen har ansvaret for velferdstjenester som i liten grad kan endres fra det ene året til det neste bør driften finansieres av sikre inntekter og kommunen bør ha et nivå på netto driftsresultat som sørger for tilstrekkelig buffere. Rådmannen er bekymret over at det stramme budsjettopplegget for ikke i tilstrekklig grad ivaretar dette. Etter rådmannens vurdering bør grunnlaget for å fastsette investeringsrammen være kommunekassens evne til å håndtere gjelden som investeringene genererer. I følge fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige % av brutto driftsinntekter Tjenestetilbudet I gjeldende kommuneplan er et av de overordnede målene at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere. Det er videre fastsatt at forebyggende arbeid skal vektlegges. Rådmannen ønsker derfor å skjerme tjenestetilbudet som rettes mot barn i de første leveårene for nedskjæringer. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 7

8 Barnehagen har en viktig rolle som første ledd i det å gi barn opplæring. Rådmannen vil derfor fortsatt, gjennom et fellesprosjekt barnehage/skole, fokusere på atferd, språk/lese- og skriveopplæring, samarbeid hjem barnehage/skole og minoritetsspråklige barn og deres familier. Ved skolene er det i gang en rekke tiltak som skal bidra til økt læringsutbytte og bedre læringsmiljø. Fra 2011 vil det være nødvendig å redusere aktivitetsnivået på skolene noe pga reduserte rammer. Tjenestene innenfor helse og omsorg skal i størst mulig grad tilrettelegges slik at de fremmer innbyggernes helse og den enkelte innbyggers evne til å mestre sin hverdag. Kommunen har som mål å gi tilbud som øker brukernes mestringsevne og livskvalitet på en slik måte at behovet for kompenserende og mer omfattende tjenester blir utsatt og redusert. Dette gjelder også innenfor sosialtjenesteområdet. I.h.t. kommuneplanen er det et mål at bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv. Videre er det et mål at Steinkjer skal være en by med et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Dette er forutsetninger som ligger til grunn for kommunens ulike kulturaktiviteter. Innenfor idrettsområdet tilrettelegges for bedre innendørs idrettsaktiviteter gjennom utvidelsen av Steinkjerhallen. Det er god økonomi å ta vare på egne verdier. I økonomiplanperioden prioriteres fortsatt å ta vare på verdiene i eiendom og infrastruktur. Dersom en når dette målet kan en på sikt redusere behovet for investeringer i nye anlegg. Dette vil igjen frigjøre midler til driften av kommunale tjenester. Skole og barnehage Barnetallet i kommunen for aldersgruppen 0-5 år øker i årene framover, mens det for aldersgruppen 6-15 år er synkende. Både for barnehage og grunnskole er det utfordringer med å tilpasse strukturen til endringer i befolkningssammensetningen. Etter at det nå er lovfestet rett til barnehageplass, vil fokuset i barnehagene i større grad rettes mot det pedagogiske innholdet. Det vil bl.a. bli større krav knyttet til barnehagen som læringsarena. Kommunedelplan for barnehage sin visjon Steinkjerbarnehagene - en god start for livslang læring gir store utfordringer knyttet bl.a. til kompetanse, ledelse, materiell og lokaler. Økt fokus på pedagogisk innhold og barnehagen som læringsarena er utfordrende for barnehagens personale. I tillegg har åpningstidene blitt utvidet og de yngste barna blir stadig yngre. I de siste årene har det vært en stor utfordring at utgiftsøkningene knyttet til skole har vært styrt av andre. Dette gjelder blant annet utgifter til spesialundervisning som i stor grad bestemmes av sakkyndige vurderinger fra PPT og fosterhjemsplasseringer som er barnevernets oppgave. Økte utgifter til skolebygg og skoleskyss er andre faktorer som er vanskelig å påvirke. Skolene i Steinkjer består av forholdsvis mange enheter. Størrelsen på skolene varierer mye, og flere av skolene er forholdsvis små og lite kostnadseffektive. Dette gir også utfordringer i forhold til organisering og samordning, samt utfordringer knyttet til tid og kompetanse for utøvelse av ledelse i den enkelte skole. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 8

9 Helse og omsorg Befolkningsutviklingen utfordrer kommunens tjenestetilbud i begge ender av livsløpet. Det vil være viktig å finne og følge opp barn og familier som sliter, slik at det kan legges spesielt til rette for gode mestringsopplevelser for både barn og foreldre. Behovet for barnevernstiltak er økende. Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt de siste årene. Dette skyldes en økning i kompleksitet og alvorlighetsgrad som gjør at barna skades dersom de blir boende i opprinnelig familie. Gjennom ny strategi Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge satses det på å snu trenden, slik at barn og familier får hjelp på et langt tidligere tidspunkt, og at behovet for plassering av barn utenfor hjemmet blir redusert. Skolehelsetjenesten blir mer og mer etterspurt. Det er et økende antall barn og unge som sliter i sin skolehverdag, og som har behov for ulike hjelpetiltak. Andelen drop-out fra ungdomsskole og videregående skole er høy og alvorlig. Også i Steinkjer er det stadig flere unge som ikke følger vanlig undervisning, og det er antydet et stort frafall i undervisningen. Den kraftige veksten i antall eldre over 67 år er både en ressurs og en utfordring for samfunnet. De eldre sitter på en ressurs som ikke nødvendigvis utfordres og brukes i den grad den kan. Frivillig sektor har stor gevinst i å rekruttere de eldre inn i aktivt arbeid for lag og organisasjoner. Samhandlingsreformen utfordrer kommunen på å legge til rette for et samarbeid i tjenestetilbudet for eldre slik at sykehusinnleggelser unngås. Reinnleggelser i sykehus er på 24 % i Steinkjer, gjennomsnittet for Nord-Trøndelag er 22,5 %. Det er et mål å redusere antall reinnleggelser gjennom bedre koordinerte tjenester til innbyggere som er utskrevet fra sykehus. Behovet for omsorgstjenester er til enhver tid uforutsigbart, da brukergruppene endrer seg. Avdelingen for bistand og omsorg har en økning i antall brukere med omfattende behov for tjenester under 67 år som har fått tildelt brukerstyrt personlig assistanse. En alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har selv en rettighet til å bestemme om en vil motta denne tjenesten av kommunen eller kjøpe den av private jfr. lov. Avdelingen har fått økte kostnader pga. flere nye brukere ønsker kjøp av tjenester fra private siste året, samtidig har timesatsene økt fra Hjemmetjenesten får flere brukere med mer sammensatt sykdomshistorier, rus/psykiatri-problematikk og økt antall med demens, hvilket er krevende innfor tilgjengelige ressurser. Avdeling bistand og omsorg har et for høyt aktivitetsnivå i forhold til tilgjengelige ressurser i Økte utgifter til vikarinnleie, lønnstillegg, nye ressurskrevende tjenestemottakere og prisvekst på kjøp av tjenester krever omstilling for å komme innenfor budsjettrammen i Kultur Budsjettrammen til kultur (ekskl. tiltak overfor flyktninger) økes neste år hovedsakelig som følge av økt tilskudd til arrangement og økt husleie til Steinkjerhallen AS som følge av arealutvidelse. Drifta av bokbussen foreslås omorganisert i 2011 og erstattet med et barnehagebibliotek i barnehagene og egen serviceordning ovenfor skolene. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 9

10 Tiltak ovenfor flyktninger er budsjettert ut fra mottak av 32 flyktninger i Beregning av tilskudd for mottak av flyktninger baseres på faktisk antall bosatte flyktninger og ikke det antallet som kommunen har intensjonsavtale om. Kinoen har over flere år vært et satsingsområde gjennom digitalisering av kinoen og utskifting av kinostoler. Denne utskiftingen ferdigstilles i Tekniske tjenester Kommunen er en stor eier av eiendom og infrastruktur. Dette er verdier som ofte forringes alt for fort på grunn av dårlig ettersyn og vedlikehold. Ressursbruken på vedlikehold av kommunal infrastruktur har vært økt de siste årene. Nivået i 2011 er om lag på samme nivå som i 2010 (liten nedgang innenfor bygningsvedlikehold). Steinkjer kommune har om lag 300 km kommunale veger, og 39 kommunale broer. Det vises til egen vegplan som ble godkjent i kommunestyret i mars Framkommeligheten og trafikksikkerheten på det kommunale vegnettet er variabel, særlig i teleløsningsperiodene hvor det blir satt aksellastrestriksjoner. Det er flere sentrumsgater hvor asfalten er i oppløsning. Gjennom de tre siste år er det utført en vesentlig opprusting av kommunale bruer. Steinkjer kommune har de seneste år satset på aktivt trafikksikkerhetsarbeid og universell utforming. Steinkjer er utpekt til sykkelby av staten. Staten vil investere 5,5 millioner kroner over fire år på sykkelsatsing i Steinkjer by. Rådmannen vil tilrå at kommunen bidrar til denne satsingen, innen rammen på 7 millioner kroner til veg per år. Til tross for høg aktivitet innenfor både utbygging av vann- og avløpsanlegg over flere år er det en moderat vekst i de kommunale eiendomsgebyrene samlet sett fra Arbeidsgiverpolitikk utfordringer på personalsiden. Generelt Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk skal avspeile en sunn, inkluderende organisasjonskultur der den enkelte ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. For kommunen som arbeidsgiver er det viktig at alle ansatte blir enkeltindivider i et fellesskap, som arbeider mot samme felles mål - effektiv tjenesteyting for kommunens innbyggere. En god organisasjonskultur skal være helse- og trivselsfremmende. Den enkelte må ta ansvar for eget og andres arbeidsmiljø, og bidra til utvikling av tilhørighet, inkludering og lagfølelse. Kommunens arbeidsgiverpolitikk og de som utøver denne, har et særskilt ansvar for at kulturen på arbeidsplassen inspirerer til utvikling og positiv endring. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning øker. Alle ansatte må bidra i kommunens bestrebelser på optimale løsninger. Det blir en arbeidsgiverpolitisk utfordring å ivareta bred medvirkning, medbestemmelse og medeierskap slik at vi sikrer gode endrings- og effektiviseringsprosesser. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 10

11 Omstilling/effektivisering I budsjettet for 2011 ligger det forslag om nedbemanning på flere områder, med de utfordringer dette innebærer. Dette vil håndteres i henhold til lov- og avtaleverk, samt kommunens interne prosedyrer for nedbemanning. Målet for et slikt arbeid må være å kunne tilby alternativt arbeid til alle som rammes av nedbemanningen. Gjennom tidlig inngripen og et godt samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og personaltjenesten skal dette kunne håndteres på en forsvarlig måte. Den omstilling som vil være nødvendig i kjølvannet av en nedbemanning må også følges opp på et tidlig stadium. Utfordringen vil være å snu dette til noe positivt å kunne utnytte den kreativitet omstilling inviterer til. Samlet årsverkoversikt Årsverk 2010 Årsverk 2011 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Rådmannen / pers.t./boligk. 10,50 3,00-13, ,50 Bistand og omsorg 370,09 3,95-4,26 369, ,40 366,38 Helse og rehabilitering 1) 116,66 5,40-122,06 20,42-142,48 Kommunaltekniske tjenester 138,95 1,29-140, ,00 137,24 Kultur 34,55 0,70-35, ,40 34,85 Plan og natur 25, ,00 2,00-27,00 Skole og barnehage 2) 429,85 11,66-0,06 441, ,30 425,15 Informasjon, økonomi og IKT 3) 42,35 1,00-2,00 41, ,15 23,20 NAV sosiale tjenester 23, , ,50 Sum 1 191,45 27,00-6, ,13 22,42-41, ,30 Utvikling i antall årsverk i fall tilgang av årsverk innenfor DMS og avgang av årsverk i.f.m. flytting av økonomi funksjon til Inderøy holdes utenom 1 191,45 26,00-6, ,13 5,57-23, ,60 1.) Av økte årsverk innenfor helse og rehabilitering i 2010 utgjør 1 årsverk tjenesteenhetsleder DMS, av økte årsverk i 2011 er 16,85 årsverk øvrig bemanning innenfor DMS. 2.) Økningen av årsverk innenfor skole og barnehage i 2010 er relatert til økt timetall i grunnskolen og leksehjelpsordning. I tillegg kommer økt lærerressurs i forbindelse med økte utgifter i forhold til budsjett til bl.a. spesialundervisning jfr. budsjettaviksanalysen pr. sept ) Avgangen med 18,15 årsverk i 2011 skyldes i sin helhet overføringen av enhet økonomi til Inderøy kommune. Nærværsarbeid Steinkjer kommune er en IA-bedrift, og arbeider systematisk og aktivt for å øke nærværet. Kommunen har i mange år hatt fokus på tiltak for å redusere sykefraværet, uten å lykkes godt nok. Utviklingen i 2010 er imidlertid positiv. Steinkjer kommune deltok fram til utgangen av 2009 i kvalitetskommuneprogrammet, hvor én av hovedmålsettingene var å redusere sykefraværet. Som en oppfølging av dette arbeidet, har kommunen etablert et nærværsprosjekt som forlenges ut juni 2011 gjennom bruk av ledige lønnsmidler. I tillegg vil det bli søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 11

12 Prosjektet har fokus på utfordringer, tiltak og resultat, og skal bidra til å øke ansattes nærvær. I tråd med økonomiplan samt kommuneplan for Steinkjer , skal prosjektet bidra til en nærværsprosent på minst 91,2 for 2010, og på minst 91,6 for Det er forutsatt at prosjektet skal legge igjen minst 3 tiltak/rutiner som i en normalsituasjon vil bidra til å øke nærværet i kommunen. Rekruttering Steinkjer kommune har fram til nå hatt rimelig god tilgang på søkere til ledige stillinger. På enkelte områder har vi allikevel en del utfordringer. Dette gjelder bl.a. i forhold til lederstillinger og innenfor teknisk sektor. På kort sikt står kommunesektoren foran en økning i arbeidsledigheten som følge av det økonomiske tilbakeslaget i verdensøkonomien. På lengre sikt står likevel Norge, som resten av den vestlige verden, overfor store utfordringer med å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Problemene kan bli spesielt store innen enkelte sektorer. Om bare 10 år er det antydet at Norge vil mangle om lag helsefagarbeidere og om lag allmennlærere. Andre analyser viser at Norge trenger mellom og nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram mot Noen yrkesgrupper vil det bli et overskudd av, for andre blir det om lag balanse mellom tilbud og etterspørsel. I sum blir det imidlertid mangel på arbeidskraft. Steinkjer kommune sitt bidrag i denne forbindelse må være å tilby lærlingplasser. Vi har i dag til en hver tid 30 plasser for lærlinger med ungdomsrett. Kommunen har i tillegg i overkant av 10 andre lærlinger og/eller lærekandidater. Steinkjer kommune kan også bidra til økt sysselsetting gjennom etablering av arbeidstreningsplasser. Kommunen vil igangsette et arbeid på dette området, i egen regi eller gjennom INVEST. Konkrete arbeidstreningsplasser for ungdom forutsettes å være tilgjengelige fra årsskiftet. 2.4 Forholdet til kommuneplanen Kommuneplanen vil sammen med økonomiplanen utgjøre kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Overordnede mål i kommuneplanen skal være retningsgivende for de mer spesifikke målene som fastsettes for de enkelte sektorenes virksomhet. Kommunens strategidokument og økonomiplan er en konkret oppfølging av kommuneplanen, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. For å konkretisere dette har rådmannen fulgt samme mal som i strategidokumentet, der alle tiltak og prioriteringer fra kommuneplanen er kommentert. Det vises til kap. 6 i budsjettkommentarene. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 12

13 2.5 Tiltak for å skaffe økonomisk handlingsrom Forslag til økonomiplan for perioden bygger på gjeldende økonomiplan. Gjeldende økonomiplan gjør rede for at omstilling av drifta er nødvendig i den forstand at aktivitetsnivået reduseres og/eller at tjenestene drives mer effektivt. Omstillingskravet utgjør 5 mill. kroner fra I forslaget til årsbudsjett 2011 / økonomiplan er det redegjort for hvordan inndekking av omstillingskravet er løst. I strategidokumentet ble det pekt på at Steinkjer kommune er sårbar for svingninger i inntektsnivået fra år til år. For å håndtere slike svingninger må kommune opparbeide seg et økonomisk handlingsrom som gjør kommuneøkonomien mer robust. De tiltak som ble foreslått i strategidokumentet er kommentert i budsjettkommentarene (pkt. 6.8), flere tiltak er foreslått innarbeidet i budsjettforslaget mens andre krever mer utredning. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 13

14 3. Kommunens inntekter og utgifter 3.1 Forutsetninger Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan tar utgangspunkt i de forutsetninger som følger av gjeldende Økonomiplan Det redegjøres i dette kapittelet for de budsjettekniske forutsetninger knyttet til lønn, renter og inntektsanslag. 3.2 Til fordeling på de ulike tjenesteområder Med utgangspunkt i kommunens sentrale inntekter, øremerkete statstilskudd, kapitalutgifter og fondsoverføringer fremkommer hvor mye midler som kan disponeres til tjenesteproduksjon. Til fordeling driftsformål (inntekter med negativt fortegn): i kroner Oppr. budsj. Årsbudsjett Økonomiplan Område Frie inntekter Integreringstilskudd flyktn Eiendomsskatt Renteutgifter Renteutgifter - internt ford Avdragsutgifter Renteinntekter inkl. utbytte Renter utlån Internsalg Motpost avskrivn. tekn. anl Pensjonsavgift KLP + AFP Andre forbruksvarer Momskompensasjon Momskomp. - ovf. til inv Vertskommunetilsk. - asylm Rentekomp. skolebygg Rentekomp. pleie/helse Konsesjonskraftinntekter Avsetning disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Til fordeling avdelingene Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 14

15 Inntektsnivået Skatt og rammetilskudd Rådmannen har lagt til grunn en vekst i de frie inntekter i tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett for De frie inntekter i budsjett øker med 146,35 mill. kroner fra Oppgavekorrigeres de frie inntekter i 2010 (bl.a. som følge av at tilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet fra 2011 jfr. pkt. 2.1) er økningen 26,55 mill. kroner, noe som tilsvarer en nominell vekst på 3,4 % (sett i forhold til anslaget på frie inntekter i RNB 2010). Hensyntas deflatoren (oppgitt i statsbudsjett 2011 til 2,8 %) er den reelle veksten 0,6 %. Til sammenligning er den gjennomsnittlige reelle veksten i frie inntekter for landets kommer 1,0 %. Mindre vekst i de frie inntekter for Steinkjer kommune sammenlignet med gjennomsnittet for landet skyldes betydelig nedgang i utgiftsutjevningen fra De nye kostnadsnøklene som tas i bruk i 2011 beregner kommunens utgiftsbehov til 1,0183 i 2011 mot 1,055 i 2010 etter de gamle kostnadsnøklene. Tallene betyr at Steinkjer kommune gjennom de reviderte kostnadsnøkler er 1,83 % mer kostnadskrevende ( dyrere å drive) i 2011 sammenlignet med en gjennomsnittskommune. I 2010 var Steinkjer kommune 5,5 % mer kostnadskrevende sammenlignet med en gjennomsnittskommune. De nye kostnadsnøklene viser at Steinkjer kommune i 2011 fortsatt er mer kostnadskrevende enn en gjennomsnittskommune og får overføringer fra staten gjennom de frie inntekter som følge av det, men overføringene er betydelig mindre sammenlignet med Skjønnsmidlene som er en del av de frie inntektene reduseres fra 3,7 mill. kroner i 2010 til 2,5 mill. kroner i I økonomiplan perioden er det forutsatt en reell vekst i frie inntekter tilsvarende 1,0 %. Eiendomsskatt Når det gjelder taksering i.f.m. fastsetting av eiendomsskatt skal slik alminnelig taksering skje normalt hvert 10. år, jf. eiendomsskatteloven 33 og byskattelovens 4. Det innebærer at alle eiendommer i kommunen skal besiktiges og verditakseres på nytt i 2013 med sikte på virkning fra Utgifter til taksering og endrete inntekter fra eiendomsskatt må beregnes nærmere og er ikke innarbeidet i tallbudsjettet. Andre generelle statstilskudd De generelle statstilskuddene er foreslått endret slik: Budsjett Budsjett i kroner 2010 (oppr.) 2011 Integreringstilskudd flyktninger Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon omsorg Vertskommunetilskudd asylmottak Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 15

16 ) Integreringstilskuddet flyktninger er beregnet ut fra mottak av 32 flyktninger i 2011 (inkl. oppjustert tilskudd for enslige mindreårige). 2) Rentekompensasjonsordningene innenfor skole, sykehjem og omsorgsboliger reduseres i forhold til opprinnelig budsjett 2010 som følge av redusert rentenivå. Det forutsettes at rentenivået øker etter 2010, slik at disse inntektene antas å øke noe igjen senere i planperioden. Netto finansinntekter/-utgifter Kommunens renteinntekter er i opprinnelig budsjett 2010 budsjettert til 6,5 mill. kroner. Det lave rentenivået gjør at inntektsanslaget er nedjustert til 5,6 mill. kroner i økonomiplan perioden. Det er budsjettert med et utbytte fra DH Eiendom AS på 1,2 mill. kroner. Kommunens renteutgifter er beregnet ut fra følgende låneopptak: o 2010: kr ,- o 2011: kr ,- o 2012: kr ,- o 2013: kr ,- o 2014: kr ,- Videre er renteutgiftene beregnet ut fra et framtidig rentenivå basert på hva markedet antar at den korte renten (3 mndr. NIBOR) vil utvikle seg til i perioden Denne forventningskurven kan fremstilles slik: 6,0000% 5,0000% 4,0000% 3,0000% 2,0000% 1,0000% 0,0000% 3m NOK 3m NOK Kommunen vurderer løpende sammensetningen av låneporteføljen og overgang til fast rente på en del lån skjer gjennom bruk av rentebytteavtaler. Prisen på disse lånene er derfor fast over en nærmere angitt periode. For perioden vil kommunens fastrenteandel utvikle seg slik (pr ): Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 16

17 forutsatt andel portefølje andel portefølje portefølje andel av flytende lån der FRAtidspunkt kortrente m/ fast rente m/ flytende rente rente renten er sikret med FRA pris des.10 2, ,21 mar.11 2, ,23 jun.11 2, ,28 sep.11 2, ,21 des.11 2, ,31 mar.12 3, ,39 jun.12 3, ,46 sep.12 3, ,48 des.12 3, ,57 mar.13 3, ,63 jun.13 3, ,69 sep.13 3, ,72 des.13 3, ,79 0,164 3,71 mar.14 3, ,85 0,141 3,77 jun.14 3, ,90 0,141 3,83 sep.14 3, ,95 0,134 3,89 des.14 3, ,00 Oversikt over totale renteutgifter og renteutgifter som belaster kommunekassen: i kroner Prognose renteutgifter Fra VAR området Fra utlån av forvaltningslån Belaster kommunekassen Utvikler rentenivået seg ut over de nivåene som er nevnt ovenfor vil renteutgiftene i perioden overstige avsetningene i budsjettforslaget og må inndekkes gjennom budsjettreduksjoner på andre områder. Kommunestyret har gjennom budsjettbehandlingen for 2009 vedtatt at kommunen skal betale minimumsavdrag (vektet avdragstid). Som følge av at anleggsmiddelets gjenværende levetid og bokført verdi endrer seg, vil den veide avdragstiden og dermed minimumsavdragene endre seg år for år. Det er lagt til grunn følgende avdragsutvikling: 2011: 39 mill. kroner 2012: 41 mill. kroner 2013: 43 mill. kroner 2014: 45 mill. kroner Innenfor investeringsbudsjett er det foretatt følgende endringer i forhold til gjeldende økonomiplan: Kultur P.g.a. omdisponering i 2010 av bevilgning til utskifting av stoler i 2 saler er denne bevilgningen på kr ,- oppført på nytt i Bevilgning på 3 mill. kroner til Egge området er flyttet til år Helse og rehabilitering / bistand og omsorg Det er ført opp kr ,- hvert av årene 2011 og 2012 til investering i fagprogram innenfor helse- /omsorgsområdet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 17

18 Kommunaltekniske tjenester Det er ført opp en bevilgning på 3,5 mill. kroner til Brannstasjonen i 2011 for å bygge om/tilpasse lokalene (bl.a. vognhallen) til krav fra Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Maskinanskaffelser innenfor det skattefinansierte området er oppjustert med kr ,- for perioden i forhold til gjeldende økonomiplan. Det er ført opp investeringsmidler i tråd med vedtatt gatelysplan (3 mill. kroner hvert av årene ). Investeringsmidler innenfor renovasjon er økt med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner i Anslag på gjeld og minimumsavdrag: i kroner Gjeld pr Nye lån Minimumsavdrag Gjeld pr Netto avsetninger Det er budsjettert med 2,8 mill. kroner i avsetninger i økonomiplan perioden hvorav 0,8 mill. kroner foreslås satt av i Innenfor VAR området er det beregnet følgende avsetninger (+) / bruk av avsetninger (-) i perioden: i kroner Vann Avløp Slam Renovasjon 1) ) Av budsjettert avsetning på kr ,- i 2011 innenfor renovasjon tilbakeføres om lag 2,5 mill. kroner til disposisjonsfondet. Tallet er basert på prognose om at 4,1 mill. kroner tilbakeføres disposisjonsfondet i Overføringer til investeringsregnskapet Momskompensasjonsordningen er endret slik at kommunene i 2010 kan benytte 80 % av moms generert fra investeringsregnskapet til driftsformål. Denne andelen trappes ned med 20 prosentpoeng hvert år helt til 2014 hvor ingen midler d.v.s. investeringsmoms kan nyttes i drifta. Anslag på investeringsmoms som inntektsføres i investeringsbudsjettet: i kroner Anslått størrelse investeringsmoms Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 18

19 Særskilte tema Lønnsvekst Lønnsveksten fra er beregnet til 16,6 mill. kroner basert på følgende: Lønnsoverheng: 2,60 % / 2,70 % Lønnsglidning: 0,20 % Generelt tillegg fra : 0,25 % Den kommunale deflatoren for 2011 er i statsbudsjettet oppgitt til 2,80 % (lønnsvekst på 3,25 % ((2/3 vekting) og prisvekst på 1,90 % (1/3 vekting)). Interkommunale selskaper Kommunen kjøper revisjonstjenester av KomRev Trøndelag IKS. Utgiftene til revisjon øker med kr ,- fra p.g.a. lønns- og prisvekst. Sekretariatsfunksjonen knyttet til kommunens kontrollutvalg utføres av KomSek Trøndelag IKS. Selskapet har ikke signalisert økte utgifter i 2011 sammenlignet med Inn-Trøndelag brannvesen IKS budsjetterer i 2011 med en økning i eiertilskuddet fra Steinkjer kommune på kr ,- sammenlignet med opprinnelig budsjett Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn denne økningen. Kirkelig fellesråd Kommunens driftstilskudd til Kirkelig fellesråd utgjør 9,9 mill. kroner i I samråd med fellesrådet økes rammen med kr ,- som kompensasjon i 2011 av helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i Driftsrammen for 2011 utgjør dermed kr ,- (i tillegg kommer det generelle lønnsoppgjøret i 2011). Fellesrådet har pr et regnskapsmessig underskudd på kr ,121,-. Videre har fellesrådet fått utarbeidet en vedlikeholdsrapport for kirkebygg som viser et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold. Fellesrådet har sin egen økonomi, men rådmannen vil anta at ovennevnte tema må vies oppmerksomhet når fellesrådet skal utarbeide detaljbudsjettet for 2011 og revidere økonomiplanen. Det tas sikte på å legge fram egen sak for de politiske organer når det gjelder vedlikehold av kirkebygg jfr. kommunestyrets vedtak i sak om årsbudsjettet for 2010 pkt. 7 h. Avgifter for kremasjon og festeavgift for gravsted skal etter gravferdsloven 21 fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Fellesrådet har foreslått følgende avgiftsendringer fra : Festeavgift for kistegrav endres fra kr. 80,- pr./år til kr. 120,- pr./år Festeavgift for urnegrav endres fra kr. 30,- pr./år til kr. 60,- pr./år Kremasjonsavgifta endres fra kr ,- til kr ,- (gjelder for kremasjon av innbyggere som er bosatt utenfor Steinkjer kommune). Gebyrene for festeavgift ble endret siste gang i 1999, kremasjonsavgifta ble endret siste gang i Steinkjerbygg AS Vederlaget fra Steinkjerbygg AS til kommunekassen som betaling for forvaltning av kommunens boligmasse er i budsjettet for 2011 foreslått til 18,23 mill. kroner (vederlaget er uendret siden 2008). En prisjustering av vederlaget med 2 % årlig siden 2008 ville betydd et vederlag i 2011 på 19,73 mill. kroner. Differansen på 1,5 mill. kroner kommer Steinkjerbygg AS til gode. Dette vil det bli sett nærmere på i Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 19

20 HOVEDOVERSIKT DRIFT Faste priser - i kroner Oppr. budsj. Årsbudsjett Økonomiplan Avdeling Rådmannen NAV sosiale tjenester Informasjon, øk. og IKT Skole og barnehage Bistand og omsorg Helse og rehabilitering Kultur Plan og natur Kommunaltekniske tjenester Sum avdelingene Frie inntekter Integreringstilskudd flyktn Eiendomsskatt Renteutgifter Renteutgifter - internt ford Avdragsutgifter Renteinntekter inkl. utbytte Renter utlån Internsalg Motpost avskrivn. tekn. anl Pensjonsavgift KLP + AFP Andre forbruksvarer Momskompensasjon Momskomp. - ovf. til inv Vertskommunetilsk. - asylm Rentekomp. skolebygg Rentekomp. pleie/helse Konsesjonskraftinntekter Avsetning disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Sum HOVEDOVERSIKT - INVESTERING Økonomiplan Faste priser Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 20

21 i kr FELLES Fellesinvesteringer IT Egenkapitalinnskudd KLP HANDLINGSPLANER B/O - Kvam eldresenter B/O - Inventar/utstyr B/O - Ombygging Stod eldres. inkl. utstyr B/O - Ombygg. vaskeri Stod eldres. inkl. utst SKO / BHA - Investeringsplan skoler VAR-OMRÅDET PLA / NAT- Vannverk PLA / NAT - Avløp PLA / NAT - Renovasjon KOM - maskinanskaffelser VAR ØVRIGE OMRÅDER PLA / NAT - Bredbåndsutbygging KUL - Biblioteket - utstyr KUL - Dampsaga digit./tredim./vent. mask KUL - Dampsaga stoler 2 saler KUL - Egge området HEL / REH /BO - IT HEL / REH - Utstyr PLA / NAT- Kommunale veger/gater PLA / NAT - Parker PLA / NAT - Sentrale idrettsanlegg PLA / NAT - Kartverk KOM - Brannstasjonen utbedr KOM - Utskifting maskiner KOM - Kommunale bygg / ENØK KOM - Opprusting gatelys SKO / BHA - IKT i skoler og barnehager ØKO / PER - Kirker BRUTTO INVESTERINGSUTG Utlån og kjøp av aksjer og andeler Avdrag lån Tap på krav og diverse utgifter Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING: Fremmedkapital: Bruk av lån Tilskudd og refusjoner Mottatte avdrag lån Bidrag fra driftsbudsjett (momskompensasjon) Salg av fast eiendom Bruk av tidligere avsetninger SUM FINANSIERING Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 21

22 4. Gebyrer og egenbetaling 4.1 Endringer i gebyrer og egenbetaling I dette kapittelet gjøres rede for forslaget til endringer i brukerbetalinger og gebyrer. Spesifisert gebyrregulativ følger som vedlegg til budsjettet. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2010 til 2011 (prosent reelll endring er basert på oppgitt deflator fra i statsbudsjettet; 2,8 %): Nominell endring Reell endring Pleie- og omsorgstjenester 4,0 % 1,2 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 3,0 % 0,2 % Vaksinering 5,0 % 2,2 % Parkering 16,0 % 13,2 % Vann 0,0% -2,8 % Avløp 6,0 % 3,2 % Renovasjon 0,0 % -2,8 % Slam 15,0 % 12,2 % Kjøp av mat fra Sentralkjøkkenet 5,0 % 2,2 % Landbruk 5,0 % 2,2 % Bygge- og delingssaker 5,0 % 2,2 % Private regulerings- og bebyggelsesplaner 5,0 % 2,2 % Arbeider etter matrikkelloven 5,0 % 2,2 % Kommunale barnehager 0,0 % -2,8 % Kommunale skolefritidsordninger 5,0 % 2,2 % Kulturskolen 5,0 % 2,2 % Festeavgift for kistegrav 1) 50,0 % 47,2 % Festeavgift for urnegrav 1) 100,0 % 97,2 % Kremasjonsavgift 2) 118,7 % 115,9 % 1) Siste gang endret ) Siste gang endret 1989 Rådmannen viser til at sak om kommunale gebyrer er lagt fram for hovedutvalgene høsten På bakgrunn av det er det igangsatt en prosess om gebyrpolitikken i Steinkjer kommune. 4.2 Sjølkostområdene Retningslinjer for beregning av sjølkost for kommunale betalingstjenester (H-2140) utgitt av Kommunal og regionaldepartementet skal ligge til grunn for sjølkostberegninger der sjølkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling. Dette innbærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens sjølkost. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 22

23 Sjølkostprinsippet må praktiseres over en 3-5 års periode. Dette innebærer at et eventuelt overskudd innenfor en tjeneste framføres til et senere år ved å avsette til sjølkostfond. Investering i anleggsmidler kan ikke finansieres av sjølkostfondet. Sjølkost er satt som øverste ramme for brukerbetaling innenfor følgende områder: - Renovasjon - Vann og avløp - Plan- og byggesaksbehandling - Kart- og delingsforretning For renovasjon er det lovmessige krav til at sjølkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. For de andre ovennevnte tjenestene er det ikke lovpålagt full kostnadsdekning, men sjølkost er gitt som øverste ramme for gebyrinntektene. 4.3 Illustrasjonsberegning Tabellen nedenfor illustrerer hvor stor økning en familie på fire vil få i gebyrer og brukerbetalinger i 2011 i forhold til 2010 (nominell økning). Følgende forutsetninger er lagt til grunn: - Familie på fire med to barn i skolealder - Familien har to barn med heltidsplass ved kommunale skolefritidsordning - Familien har en elevplass ved kulturskolen - Endringer i brukerbetaling / gebyrer innenfor vann, avløp og renovasjon er beregnet i forhold til en gjennomsnittlig husholdning - Ingen endring i eiendomsskatten fra Endring To barn i SFO - heltidsplass Ett barn i kulturskolen Vann, avløp og renovasjon Sum nominell økning i gebyr / brukerbetaling Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 23

24 5. Budsjettområdene 5.1 Rådmannen Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 2010 Basis opprinnelig budsjett Økonomiplan Omstillingsbehov 1) Økonomiplan Økt antall lærlinger Økonomiplan Korrigering lønnsbudsjett Tiltaksforslag fra rådmann Lønnsbudsjett - justeringer Tiltaksforslag fra rådmann Generelle justeringer Tiltaksforslag fra rådmann Styrking av rammen til diverse fellesutgifter Tiltaksforslag fra rådmann Redusert ramme til annonse, reklame, inf Tiltaksforslag fra rådmann Økte utgifter lisenser, kontigenter Tiltaksforslag fra rådmann Mindre utgifter til juridisk bistand Tiltaksforslag fra rådmann Økt tilsk. St.kjer Nær.selskap (lønns-/ prisvekst) Tiltaksforslag fra rådmann Bortfall avsetning til næringsfond Tiltaksforslag fra rådmann Redusert ramme til formannskapets disposisjon Tiltaksforslag fra rådmann Lønnsvekst Budsjettekniske tiltak Foreb. tiltak - 2 still. opprettet i 2010 overf. HR Tiltaksforslag fra rådmann Forebyggende tiltak - redusert ramme Tiltaksforslag fra rådmann Økning KLP fra 14 % til 14,5 % Tiltaksforslag fra rådmannen Lønnsoppgj 2010 endr rammer div lønnsoppgj Tiltaksforslag fra rådmannen Lønnsoppgjør 2010 helårsvirkning kap Tiltaksforslag fra rådmannen Lønnsoppgjør 2010 helårsvirkning kap 4 sentr Forslag budsjettrammer ) Omstillingsbehovet fra 2011 dekkes slik: Redusert ramme til formannskapets disposisjon kr ,- Budsjettkommentarer Årsverk 2010 Årsverk 2011 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Rådmannen 1) 5, , ,50 Personaltjenesten 5, , ,00 Boligkontoret 0 3,00-3, ,00 10,50 3,00-13, ,50 1.) Inkl. 1,0 prosjektstilling INVEST. Budsjettområdet omfatter rådmannens driftsbudsjett, personaltjenesten og boligkontoret. Innenfor driftsbudsjettet sorterer fellesutgifter (kontingent KS, diverse felles utgifter, formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, avsetning lønnsoppgjør mv.), næringsarbeid (hovedsakelig kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS) og drift av lederskolen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 24

25 Den viktigste målsettingen for rådmannen er å følge opp de vedtak som fattes av de politiske organer. Viktige plandokumenter i den sammenheng er kommuneplanen og årsbudsjett/økonomiplan. Steinkjer kommune har en effektiv administrasjon om en sammenligner KOSTRA tall. Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger utgjør kr ,- i 2009, mens snittet for kommunegruppe 13 (alle kommunene med mer enn innbyggere unntatt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) er kr ,- og snittet for nordtrønderske kommuner er kr ,-. Det er grunn til å forvente at Steinkjer kommune fortsatt vil ligge på et lavt nivå også i de nærmeste årene. Innenfor personalområdet er arbeidet med økt tilstedeværelse en sentral arbeidsoppgave. Det vises til eget avsnitt om sykefravær. Økte utgifter / reduserte inntekter Forutsetningene i gjeldende økonomiplan er videreført noe som bl.a. betyr helårsvirkning av økt antall lærlinger i Det er videre innenfor dette området oppført bevilgning til dekning av lønnsveksten Innenfor rådmannens område er 1,75 mill. kroner som nye forebyggende tiltak rettet mot barn og unge budsjettert i To nye årsverk er opprettet innenfor barnevern i 2010 og midlene (1 mill. kroner) overføres avdeling for helse og rehabilitering. Resterende 0,75 mill. kroner foreslås som innsparingstiltak i budsjettet Det vises i den forbindelse til sentral barnevernssatsing. Kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS økes med kr ,- (lønns- og prisvekst) slik at samlet tilskudd til næringsselskapet utgjør 3 mill. kroner i Samlet er budsjettforslaget for området tilpasset budsjettrammen i gjeldende økonomiplan, men saldering av budsjettet betyr bl.a. redusert ramme til formannskapets disposisjon (utgjør ,- i 2011) og ingen avsetning til næringsfondet (næringsfondet er imidlertid styrket i 2010 gjennom kommunestyrets disponering av overskuddet fra 2009). Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 25

26 Investeringer Rådmannen i kr. - faste priser Egenkapitalinnskudd KLP 1) Opptak av Start lån i Husbanken ) Egenkapitalinnskudd KLP må dekkes av kommunens egne midler d.v.s. ikke lånemidler Foreslåtte investeringer er i tråd med gjeldende økonomiplan. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 26

27 5.2 NAV sosiale tjenester Type Beskrivelse Fremskrevet budsjett 2010 Basis - opprinnelig budsjett Økonomiplan Omstillingsbehov 1) Økonomiplan Reduserte utg. økonomisk sosialhjelp Tiltaksforslag fra avdelingen Økning KLP fra 14 % til 14,5 % Tiltaksforslag fra avdelingen Kvalifiseringsprogr. og individstønad Tiltaksforslag fra rådmannen Krisesenter uttrekk dagens bevilgn Tiltaksforslag fra rådmannen Krisesenter bevilgning i.h.t. statsbudsj Tiltaksforslag fra rådmannen "Sneppen bo- og kompetansesenter" Tiltaksforslag fra rådmannen Flyktningemidler rammeendringer Tiltaksforslag fra rådmannen Lønnsoppgj 2010 helårsvirkn kap Tiltaksforslag fra rådmannen Lønnsoppgj 2010 helårsv kap 4 sentr Forslag budsjettrammer ) Omstillingsbehovet fra 2011 dekkes slik: Generell reduksjon av driftsposter i avdelingen kr ,- 1. Budsjettkommentarer Faktaopplysninger Årsverkoversikt Årsverk 2010 Årsverk 2011 Pr Tilgang Avgang Pr Tilgang Avgang Pr Lederressurs 1, , ,50 Forvaltning/saksbehandling 6, , ,10 Kvalifiseringsprogrammet/TIO 5, , ,00 Rusomsorg 2, , ,80 Psykiatri 3, , ,80 Økonomisk rådgivning 1, , ,50 Disponeringsveiledning 0, , ,80 Merkantil 2, , ,00 23, , ,50 2. Tjenesteproduksjonen i innenfor de ulike tjenestene Økonomisk sosialhjelp Budsjettforslaget innebærer en reduksjon i utbetalingene til økonomisk sosialhjelp i 2011 med kr ,- sammenlignet med I tillegg er det en forventning om reduksjon med ytterligere kr fra i tråd med økonomiplanen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 27

28 Utviklingen fra 2008 har vært særdeles positiv og NAV har forventninger at en også i 2011 gjennom godt formidlingsarbeid skal kunne redusere utbetalingene ytterligere. En må allikevel være oppmerksom på at økonomisk sosialhjelp er rettighetsbasert og at en ikke har kontroll på inngangen. En er særlig avhengig av utviklingen på arbeidsmarkedet og drop-out fra videregående skole. De siste 3 år har mellom 50 og 70 ungdommer, som ikke har fullført videregående skole, søkt tjenester hos NAV. Det er også en faktor at nedgangen i stor grad kan tillegges kvalifiseringsprogrammet som har holdt mange av NAV`s tunge brukere borte fra tradisjonell økonomisk sosialhjelp. Nedgangen i overføringer vil sannsynligvis påvirke behovet for økonomisk sosialhjelp. Samtidig ser en at en andel av de som har vært på økonomisk sosialhjelp over lang tid klarer seg uten denne hjelpen. Et høyt antall innbyggere (16.5%) utafor det ordinære arbeidsmarkedet NAV Steinkjer går i 2011 inn i sitt fjerde hele driftsår. Kontoret er organisert i tre avdelinger. En mottaksavdeling som handterer informasjon og veiledning av alle daglige henvendelser enten det gjelder arbeidsmuligheter, rettigheter eller ytelser. I snitt ca. 100 per dag per år. En markedsavdeling som har ansvaret for alle sykmeldte og deres arbeidsgivere, arbeidsledige og de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette utgjør ca innbyggere og vanskelig definerbart antall arbeidsgivere. Steinkjer har 740 aksjeselskap og 580 foretak innen landbruket. En velferdsavdeling (NAV sosiale tjenester) som i 2009 hadde kontakt/oppfølging av 643 innbyggere med til dels store sosiale og psykiske utfordringer og behandlet søknader om ytelser. Avdelingen handterer i tillegg til økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet som i 2009 hadde et måltall på 55 deltagere, økonomisk rådgivning, disponeringsveiledning, psykiatrisk sykepleie og store deler av rusomsorgen. Steinkjer har i tillegg (2009 tall) 1504 uføre, 243 som har AFP og 3293 med alderspensjon. Trekker en fra alderspensjonister har Steinkjer ca innbyggere som per dato står utafor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette utgjør ca. 16,5 % av befolkningen. Strategidokumentet , Arbeids og velferdsplanen i Steinkjer Kommune, forarbeidene til Rusmiddel politisk handlingsplan, søknader om økonomisk rådgivning og barnevernets utfordringer viser at steinkjersamfunnet har relativt store utfordringer på det sosialpolitiske området. Steinkjer kommune kommer dårlig ut på SSB s levekårsindeks (331 plass av 430 kommuner) og er den eneste kommunen i Nord-Trøndelag som har hatt tilbakegang. Dette samtidig som KOSTRA-tall viser at kommunens sosiale tjenester, sammenlignet kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, er kostnadseffektiv med lave korrigerte driftsutgifter per mottaker og lave lønnsutgifter per mottaker. Vi har også relativt kort gjennomsnittlig stønadslengde og et lavt antall stønadsmottakere med stønad lenger enn 6 måneder. Utfordringen er at, som vist tidligere; et høyt antall innbyggere utafor det ordinære arbeidsmarkedet. 643 mottakere av økonomisk sosialhjelp er høgt og skaper et uheldig høgt forholdstall mellom antall brukere og veiledningsressurser. Forskning og all vår erfaring viser nettopp at forholdstallet mellom bruker/veileder er en av de sentrale suksessfaktorene i sosialt arbeid. TIO med 25 brukere og 2 veiledere fikk i løpet av en 2 års periode 24 vekk fra økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet med 3 veiledere på 55 brukere har medvirket til at over 60 % er borte fra økonomisk sosialhjelp, mens Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 28

29 de resterende har gode aktivitetsplaner. Med 0,48 årsverk per 1000 innbyggere betjente Stjørdal 379 brukere, mens Steinkjer betjente 643 med samme antall årsverk per 1000 innbyggere. All strategi framover må derfor knyttes opp mot 2 hovedretninger: 1. Arbeidstilknytning for de med arbeidsevne 2. Meningsfull aktivitet og verdighet for de som ikke har restarbeidsevne Aktiv bruk av kvalifiseringsprogrammet Øremerkede midler til drift av kvalifiseringsprogrammet har sitt siste år i Fra 2011 er dette en del av kommunens rammetilskudd. I tillegg til at kvalifiseringsprogrammet har flyttet over 50 % av deltagerne vekk fra økonomisk sosialhjelp, er programmet innført som en rettighet for de som fyller kriteriene (på linje med Arbeidsavklaringspenger - AAP). Kvalifiseringsprogrammet er med andre ord ikke noe Steinkjer kommune kan velge om de vil ha eller ikke. Spørsmålet er hvor mange av kommunens innbyggere som har rett på program eller hvor mange en finner det hensiktsmessig å gi denne type tiltak. Bevilgningene til kvalifiseringsprogrammet (som ble etablert 4. kvartal 2007) var basert på en opptrapping av deltagere i programmet fra 0 til en topp på 55 i 2009, for deretter å trappes ned til en normalnivå for kommunen. Bevilgningen for 2010 var basert på 36,2 deltagere. Tilskuddet for 2011 er basert på 28 deltagere. NAV har per dato 30 deltagere i programmet. Og synes å ha kommet til et stadium hvor det er balanse mellom avgang og inntak. En deltager i kvalifiseringsprogrammet er ansatt i kommunen med 2G i lønn per måned. (2/3 om en er under 25 år) Gjenytelsen er gjennomføring av planlagt program, basert på 37,5 timers aktivitet og betaling av skatt. Deltageren leverer meldekort og blir trukket i lønn for ikke godkjent fravær. De aller fleste har klart seg på denne lønnen og ikke fått økonomisk sosialhjelp i perioden Utfordringen er at antallet på kvalifiseringsprogram ikke styres av økonomi, men er en rettighet for de som fyller vilkårene. En kan med andre ord komme i en situasjon, på linje med økonomisk sosialhjelp, hvor utløsning av rettigheten overstiger tildelt budsjett. Avdelingen har beregnet at ca. 30 personer vil fylle vilkårene til kvalifiseringsprogram i Steinkjer kommune i Kompensasjonen i statsbudsjettet for 2011 er mao mindre enn et forventet forbruk. Det må samtidig antas at stadig flere som har vært i programmet forlater sosialhjelpsgruppen og dermed frigjøres utgifter til økonomisk sosialhjelp. Antallet på kvalifiseringsprogrammet vil være gjenstand for en vurdering fra år til år. Iverksettelse av Sneppen Bo og Kompetansesenter I strategidokumentet og kommunens Rusplan (i sluttfasen) er tiltak mot yngre og det tunge illegale rusmiljøet høgt prioritert. Hovedgrepet er å samle kommunens rustjenester under ett tak. Og i nærhet av et bomiljø med rusmiddelutfordringer. Lang ventetid på rusbehandling har også gitt avdelingen større utfordringer. I 2009 og hittil i 2010 har avdelingen brukt nærmere slik at brukere, i påvente av behandling hos RUS-Midt-norge, har fått opphold hos private institusjoner. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 29

30 Kommunes rustjeneste er i dag spredt på flere avdelinger og lokaliseringer. Noe som vanskeliggjør: 1. Effektiv utnyttelse av ressursene 2. Planlagt/strukturert kompetanseheving 3. Tydeliggjøring av kommunens tjenester for brukere og pårørende 4. Bruk av ressurser til forebyggende virksomhet. Rus/folkehelse Figur 1. Figur 2. Figur 1. illustrerer at rustjenesten i dag har mange meldere og mange mottagere uten noen synlig logistikk/struktur. Dette medfører at hjelpeapparatet har store utfordringer med koordinering/effektiv bruk av ressurser og at melderne ikke vet hvor de skal henvende seg. Figur 2. illustrerer hvordan en ser for seg Sneppen som kjernen i kommunens rustilbud. Stedet der kommunens kompetanse er samlet og virker som sentral for alle henvendelser. Og som fordelingsenhet til andre kommunale og private hjelpeinstanser. Det er på Sneppen kommunens ruskompetanse sitter/utvikles og det er dit man henvender seg ved behov for hjelp/kompetanse. På Sneppen samles ressurser fra Feltarbeidertjenesten, NAV-kontoret, BO, HR og Boligkontor. Pluss det som pt. er rusrelaterte prosjekter i kommunen. Utviklingen av Sneppen Bo og kompetansesenter kan sees i 2 faser. 1. Samling av eksisterende ressurser. a. Dette vil basere seg på eksisterende ressurser fra NAV, BO, HR og øvrige booppfølgingsressurser. Utgiftene vil da kun være knyttet til husleie, eventuelt nytt interiør og kompetanseutvikling. Som oppstart av prosjektet er det lagt inn kr ,- i økonomiplanen for Utvidelse av eksisterende tilbud til en døgnbasert oppfølgingstjeneste. a. Dette vil kreve en turnusordning som igjen vil kreve nye årsverk for å la seg gjennomføre. Dette er kostnadsberegnet til (7.5 årsverk) b. Denne utvidelsen er det ikke funnet rom for i årsbudsjettet/økonomiplanen. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 / Økonomiplan Side 30