NORSKE LAKSEELVER. ` Norges i z = WWF. Olje- og energidepartementet Pb Dep 0033 OSLO Oslo 20. juni 2014

Transkript

1 NORSKE LAKSEELVER \ uli,,l, a E, i., z ' f E334-.> ` Norges i z = Naturvernforbund G f, o 'n man WWF T Klima- og miljødepartementet Pb Dep 0030 OSLO Olje- og energidepartementet Pb Dep 0033 OSLO Oslo 20. juni 2014 REVISJONAV VANNKRAFTKONSESJONEROG VANNFORVALTNINGSPLANENE Det vises til møte 2. juni 2014 mellom representanter for de undertegnede organisasjoner og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet, hvor revisjon av konsesjonsvilkår for gamle vannkraftkonsesjoner og vannforvaltningsplanene som nå er under utarbeidelse, var tema. Som det fremgikk av møtet, opplever de kommuner og interesser som våre organisasjoner representerer, en betydelig usikkerhet om revisjonenes plass i vannforvaltningsplanene De nasjonale føringer som er gitt i brev fra statssekretærene i OED og KLD 24. januar er lite klargjørende. Tvert om reiser departementenes brev av 24. januar noen nye spørsmål. Da det er flere spørsmål departementet ikke kunne gi fyllestgjørende svar på i møtet, har vi funnet det nødvendig med noen ytterligere spørsmål vi av hensyn til våre medlemmers arbeid med vannforvaltningen, ber om snarlige svar på. 1 BREVETSRETTSLIGESTATUSSOM STYRINGSDOKUMENTI PLANARBEIDET Ifølge brev av 25. januar 2014 med nasjonale føringer til vannregionene fra KLDog OED, er føringene hjemlet i vannforskriften 24 og 25. I henhold til 24 og 25 skal miljømål og tiltaksprogram «være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningsllnjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven 6-2.» 1

2 Begrepet «nasjonale føringer» benyttes ikke i lovteksten i plan- og bygningsloven, verken i 6- eller i de øvrige bestemmelser i kapittel 6 om statlige planretningslinjer og planvedtak. Nasjonale føringer gitt som planretningslinjer etter 6-2, skal sendes på offentlig høring før de vedtas. Vi konstaterer at det ikke har vært tilfellet for disse nasjonale føringene, og legger derfor til grunn at de nasjonale føringene i brevet ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven 6-2. På denne bakgrunn ønskes klargjort hva som er det rettslige grunnlaget for de nasjonale føringene i brevet av 24. januar, og hvilken rettslig status disse føringene har overfor vannregionmyndighetene. 2 NASJONALGJENNOMGANGSOM GRUNNLAGFORMIUØMÃL l brev fra departementet til ESAdatert 31. juli 2013 opplyses følgende om forholdet mellom den nasjonale gjennomgangen og vannforvaltningsplanene og miljømål (på side 4, 2. og 3. avsnitt): «The characterisation, the development of the Programme of Measures and individually set environmental objectives will be carried out regardless of whether minimum flow is prioritised in the screening or not. Minimum flow will be considered as a measure in the RBMP, even if the water body is not given priority in the screening. (...) The screening provides input on how significant adverse effects and important environmental Values are to be considered nationally. lt does not affect the requirement of individually set environmental objectives which applies to all heavily modified water bodies». I brev til ESAdatert 20. desember 2013 gjentas dette på side 3 i siste avsnitt om nasjonal gjennomgang: «lt does not affect the requirement of individual set environmental to all heavily modified water bodies». objectives which applies Våre organisasjoner har forstått departementets redegjørelse for ESAslik at den nasjonale gjennomgangen er ment som innspill til vannregionenes arbeid, men skal ikke være førende for de miljømål som skal fastsettes i det enkelte vassdrag i henhold til vanndirektivet og vannforskriften. l de nasjonale føringene i brevet av 24. januar gis derimot uttrykk for en oppfatning som tilsynelatende står i motstrid til hva departementet har opplyst til ESA.På side 4 i brevet til vannregionene står det at den nasjonale gjennomgangens rangering av vassdrag som utgangspunkt skal være bestemmende for fastsettelse av miljømål: «Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene» Den nasjonale gjennomgangen, som norske myndigheter i brev overfor ESAbeskriver som utarbeidet «independent/y of the Directive, and will not replace any part of the national 2

3 implementation of the Directive», er i de nasjonale føringene til vannregionene beskrevet som «en overordnet nasjonal kost-nyttevurdering for planperioden» Vi har fra flere aktører mottatt spørsmål om hvordan dette skal håndteres i de kommende vannforvaltningsplanene som nå skal på høring. Vi ber derfor om klargjøring fra KLD og OED av hvordan dette skal forstås. 3 PRIORITERINGEROG SKILLEMELLOM 1.1 OG 1.2-VASSDRAG I rapport 49:2013 er det vassdragene i 2.1-kategorien og 2.2-kategorien som er gitt status «ikke prioritert» og 1.2 er derimot gitt prioritet, henholdsvis høy og lavere prioritet. Kategori 1.2 er i rapport 49:2013 definert som «vassdrag med middels potensialfor forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenliknet med vassdrag i kat. 1.1) i forhold til forventet miljøgevinst» Det vises også til presentasjonen fra Olje- og energidepartementet om den nasjonale gjennomgangen på den nasjonale vannkonferansen «Regional planlegging for godt vannmiljø» i oktober 2013 med vannregioner, kommuner og interesseorganisasjoner til stede. Her ble både 1.1 og 1.2-vassdrag omtalt som prioriterte kategorier, det vises til foiler utlagt på vannportalen hvor dette ble presentert slik: «Høyt prioritet: 0 Stort potensial for miljøgevinst i forhold til krafttap 0 50 vassdrag 0 1,1-1,7 TWhper år Lavere prioritet: 0 Middels potensial for mi/jøgevinst iforhold til krafttap 0 53 vassdrag 0 1,2-1,9 TWh per år Ikke prioritert: 0 Liten potensiell mi/jøgevinst 0 84 vassdrag Merk: 65av 103 prioriterte har lavt krafttap (0-20 GWh per år)» De 103 vassdragene - både 1.1 og ble omtalt som prioriterte. Vi har derfor oppfattet at hovedskillet mellom prioriterte og ikke-prioriterte vassdrag i nasjonal gjennomgang har gått mellom 1 og 2-kategoriene, og ikke mellom 1.1 og 1.2. Vi forstår det slik at nytteverdien av minstevannføring i 2.1-kategorien antas å være lavere for vassdragene i denne kategorien, men at det er skillet mellom prioriterte (1.1 og 1.2) og ikke-prioriterte (kategori 2.1 og 2.2 ) som utgjør den overordnede nasjonale kost-nytte-vurderingen - riktignok med rom for endringer som følge av nærmere undersøkelser. Vi finner det derfor lite konsistent når det í de nasjonale føringene uttales at den nasjonale kost~nyttevurderingen går mellom de to prioriterte kategoriene, og ikke mellom de prioriterte og ikke-prioriterte kategoriene. Vi ber om en klargjøring av dette. 3

4 Videre står det i de nasjonale føringene at vannregionene kan begrunne en prioritering av vassdrag i kategori 1.2 dersom de ønsker å fravike de generelle føringene som gis fra departementene. Det kan imidlertid være at det ved en nærmere vurdering viser seg at også vassdrag i 2.1 eller 2.2 bør vurderes for minstevannføring. Det er ikke nevnt i brevet hva departementene mener bør skje for disse tilfeller. Betyr dette at departementene mener at 2.1 og 2.2-vassdrag ikke er aktuelle å prioritere i vannforvaltningsplanen, heller ikke med begrunnelse? Vi viser i den forbindelse til ESAspåpeknlng i brev av 13. mai 2014, og som også er vist til i brev av 4. juni 2014, side 2 punkt 2 første avsnitt, hvor det vises til prioriteringen potensielt kan ekskludere et stort antall vassdrag som ikke er prioritert fra de undersøkelser som vanndirektivet krever. 4 MINDRE STRENGE MIUØMÃL FOR «BEKKEINNTAK OG EN DEL ANDRE VANNFOREKOMSTER» vanndirektivet krever at alle vannforekomster omfattes av vannforvaltningsplanen og fastsatte miljømål. Lavere miljømål kan imidlertid settes dersom flere fastsatte vilkår i vannforskriften 10 er oppfylt. Det må vurderes individuelt for hver vannforekomst om vilkårene for mindre strenge miljømål etter 10 foreligger i det aktuelle tilfellet. Departementene uttaler i sine nasjonale føringer at «For bekkeinntak og en del andre vannforekomster vil det som hovedregel ikke være aktuelt å pålegge minstevannføring. For disse vannforekomstene kan vannforskriftens 10 om mindre strenge miljømål brukes.» Utsagnet bærer preg av å være et generelt unntak for bekkeinntak og «en del andre vannforekomster», hvor det ikke legges opp til en individuell vurdering av om alle vilkår for unntak i vannforskriften 10 er oppfylt for slike vannforekomster. Vi finner de avgrensningskriterier som er benyttet- «bekkeinntak og en del andre vannforekomster» - som helt uegnet for den sondringen departementene foretar. Bekkeinntak i flere kraftutbygginger utgjør store naturinngrep med innvirkning på vassdragsmiljøet i et større område, typisk såkalte takrenneprosjekter som i hovedsak består av en rekke slike bekkeinntak. Og «en de/ andre vannforekomster» er om mulig enda mindre presist. Vi kan ikke se at det er adgang til å sette mindre strenge miljømål for denne type vannforekomster på generelt grunnlag, slik brevet gir anvisning på. Et annet forhold er at konkrete vurderinger kan munne ut i en slik konklusjon. Vi imøteser departementenes kommentarer til dette. 5 UTSETTELSEAV MÃLOPPNÃELSE GRUNNET FORVALTNNGENS KAPASITET Vi forstår vannforskriften 9 slik at bestemmelsen ikke hjemler adgang til på generelt grunnlag å utsette måloppnåelsen på grunn av manglende kapasitet i forvaltningen. Uttalelser fra norske myndigheter bygger tilsynelatende på en annen rettsoppfatning, jf. eksempelvis departementsbrevet av 24. januar 2014, s.5: 4

5 «l kommende planperiode er det behov for å prioritere vassdrag med klarest potensial for miljøfarbedring til lavest mulig kostnad. Kapasitetsproblemer i forvaltningen skal som utgangspunkt ikke brukes som argument for å sette lavere miljømål, men kan gjøre det nødvendig å bruke adgangen til å utsette måloppnåelsen, jf. forskriftens 9.» I NVEsbrev 19.mars 2014 til vannregionene heter det på s. 6: «... det er mest realistisk å utsette tidspunktet for måloppnåelse til 2027 for vassdrag som kan åpnes for revisjon før 2022 og til 2033 for vassdrag som kan åpnes for revisjon etter 2022, med mindre det er aktuelt å bruke andre virkemidler i perioden. Noen få revisjonssaker som har kommet relativt langt i behandlingsprosessen (Aura, Surna, Tokke- Vinje og A/tevatn) kan muligensrekkeåfå gjennomført tiltak innen2021, men vi er usikrepå om effekten vil kunne måles da.» Vannforskriften 9 oppstiller hvilke årsaker og vilkår som må være tilstede for å utsette måloppnåelsen.manglendesaksbehandlingskapasiteter ikke blant de årsakersom kangi grunnlag for utsettelse etter 9, som uttrykkelig nevner tekniske årsaker, uforholdsmessige kostnader eller naturforhold som grunnlag for utsettelse. Vi viser i denne forbindelse til ESAs brev til norske myndigheter av , side 12-13: «As regards the possibility for a Member State to request an extension of deadlines, it is important to note that this provision may not be invoked in a systematic manner in order to justify any random case of delayed implementation. Far from being a simple blanket norm, Article 4 (4) of the Directive allows for an extension of deadlines only on fulfilment of specific conditions laid down by law, which will have to be proven by the Implementing State on a case-by-case basis». Det vises også til Miljøverndepartementets brev av til ESAside 6, main point 4: «Norway aims to comply with the deadlines in the Directive. lt is however not always possible to predict the need for exemption in terms of extension of the deadlines before the environmental objectives and the Programmes of Measures are finalised. /f exemptions are to be used, this will be justified in line with the requirements of the Directive and be subject to an assessment case by case. (--l As described in the letter to the Authority dates 31 May 2012, the revision process according to the Watercourse Regulation Act is comprehensive and time consuming. (..) The guidelines for revision (2012) and the screening (2013) will help to streamline the processing of revision cases through systematisation of knowledge and highlighting of priorities». Vi kan vanskelig se at det syn NVEforfekter i sitt brev av 19. mars 2014, er forenlig med ESAs utlegning av vannforskriften 4 eller med det ovenfor siterte svar fra Miljøverndepartementet til ESA.Vi imøteser en klargjøring fra departementene. 5

6 I 6 REVISJONSTIDSPUNKTET AVGJØRENDEFORNÅRMlLJØMÃLKANNÃs? I Nasjonal gjennomgang side 11 står det (våre understrekingerl: «l prioriterte vassdrag med viktige fiskebestander eller naturmangfold, vil det være naturlig å legge til grunn minstevannføring som med andre tiltak, vil være nødvendig for å tilfredsstille miljømå/et GØP(eller GØT)i henhold til vannforskriften(...)revis`onstidsunktet or moriterte vassdraq bør ha betydning for hvilken planperiode miljømål skal nås.» l Nasjonalgjennomgangside står det videre (vår understrekinger): «Bl a vil tidspunkfir rembnsadqang for de aktuelle vannforekomstene være av betydniæ for når miljømål kan nås. Forvaltningsplanene vil være retningsgivende for etterfølgende sektorvedtak. (..) For å nå godt økologisk potensial, må det gjennomføres avbøtende tiltak som det enten er h/emnfifor i eksisterende konsesjonsvilkår eller som må hjemles i nye vilkår etter at revisjon av vilkårene er ajennflført» Vi forstår uttalelsene dithen at tidspunktet for revisjon vil være bestemmende for når gjennomføringen av fastsatte miljømål kan finne sted. Vi ber om en presisering og klargjøring fra departementene om hvordan dette er å forstå. 7 KLARGJØRING AV AT VANNDIREKTIVET OG FORNYBARDIREKTIVETER LIKESTILTEFORPLIKTELSER vanndirektivet og fornybardirektivet er likestilte direktiver, hvor Norge er like forpliktet til oppfyllelse av begge direktiver. Fornybardirektivet om økt fornybarandel kan nås på flere måter, og ny Kraftutbygging er en av flere måter å nå målene i fornybardirektivets forpliktelser. Derimot er det satt et norsksvensk politisk mål om å realisere 26,4 TWh fornybar elektrisitet innen 2020 ved hjelp av elsertifikater. Dette målet er derimot ikke en EØS-rettslig forpliktelse etter fornybardirektivet. De undertegnede organisasjoner er enig med nasjonale myndigheter i at det trengs mer fornybar energi for å redusere klimagassutslippene, og erkjenner at det vil være behov for ny kraftutbygging l årene fremover, men er opptatt av at dette må skje innenfor rammen av en bærekraftig vannforvaltning. Samtidig som det skal realiseres ny kraftproduksjon i norske vassdrag innen 2020, er Norge forpliktet etter vanndirektivet til å bedre miljøtilstanden ide samme vassdragene innen De nye utbyggingene vil alene føre til økte miljøbelastninger i vassdragene. Den eneste måten å kunne realisere ny kraft i regulerte vassdrag - og samtidig oppfylle vår forpliktelse etter vanndirektivet til å forbedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag i samme periode - er å revidere gamle konsesjonsvilkår slik at miljøbelastningen fra de gamle kraftanleggene blir vesentlig redusert. Vi ber norske myndigheter være tydelig på og bekrefte at vanndirektivet og fornybardirektivet er likestilte forpliktelser som skal oppfylles parallelt. 6

7 I A Vi imøteser departementenes tilbakemelding. Med vennlig hilsen Torfinn Opheim, leder Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) Torfinn Evensen, generalsekretær Norske Lakseelver Christian Steel, generalsekretær SABIMA LasseHeimdal, generalsekretær Frifo Siri Parmann, fagsjef Norges Jeger- og Fiskerforbund Ingrid Lomelde, leder klima- og energiavdelingen WWF Arnodd Håpnes, fagleder Norges Naturvernforbund Oddvin Lund, fagsjef Den Norske Turistforening 7