Strategisk planlegging av vannkraft muligheter og begrensninger

Transkript

1 Strategisk planlegging av vannkraft muligheter og begrensninger Haakon Thaulow, NIVA «Vannkraft og vilkårsrevisjoner» Vannforeningen Tekna. NVE 18. januar

2 Hovedpunkter Hva menes med «strategisk planlegging av vannkraft?» Rammeplaner for vannkraft i Norge Samvirke mellom rammeplaner og konsesjonsbehandling/vilkårsrevisjoner Vanndirektivet/vilkårsrevisjoner - elementer i videre strategisk planlegging 2

3 Hva menes med strategisk planlegging av vannkraft? -det som er «rundt» behandling av konsesjoner og vilkårsendringer 3

4 Hovedinndeling- typer planer/planlegging Aktive rammeplaner som er rettet mot en spesiell sektor («sektorspesifikke») Sektornøytrale planer for areal og ressursdisponering («sektornøytrale») Planer som har vern eller beskyttelse av naturressurser som hovedformål («verneorienterte») 4

5 Installert produksjonskapsitet vannkraft pr 1.1. Motstand vokser 5

6 Konflikter fra sent 1960 tall og utover : Mardøla

7 Alta 1981: 400 politimenn fjernet demonstranter 7

8 8

9 Sentrale nasjonale rammeplanverktøy i vannkraftforvaltningen «de 4 store» Plan Verneplan for vassdrag Samlet Plan Revisjonsrapporten Vanndirektivet Hovedformål Vern mot vannkraft Styre konsesjonsbehandling av ny vannkraft Råd om prioritering av vilkårsrevisjoner Oppnå miljømål, herunder innpasse vannkraften godt i helhetlig vannforvaltning 9

10 Verneplan for vassdrag «Sikre hele nedbørsfelt med sine variasjoner fra fjell til fjord. Fokus er beskyttelse mot vannkraft men også andre inngrep vurderes» 10

11 Verneplan for vassdraghistorikk og utviklingstrekk Verneplan I 1973 Verneplan II 1980 Verneplan III 1986 Verneplan IV 1993 Supplering (Verneplan V) 2005 Avsluttende supplering objekter - 49,6 TWh Rikspolitiske retningslinjer RPR

12 Samlet Plan : gruppevis prioritering for konsesjonsb Miljø/brukerinteresser vs kraftverksøkonomi 12

13 Samlet Plans vekst og fall Fra 1993 ble Kategori II og III slått sammen Ikke planrevisjoner etter siste melding (92) 1995 delegert fra MD til DN <10 MW eller <50 GWh fritatt Forvaltningsinstrument og ressursoversikt Saksbehandling: unntak og flytting fra Kategori II til I. Nedlagt avviklet i Energimeldingen

14 Revisjonsrapporten Miljøkriterier Fisk og fiske Biodiversitet Landskap og turisme

15 Revisjoner - prioritetsgrupper Category Priority Explanation 1.1. High 50 rivers/water bodies Watercourses with high potential for improvement of important environmental values and small or moderate loss of power vs environmental improvement 1.2. Lower 53 rivers/water bodies Watercourses with moderate potential for improvement of important environmental values and larger (ref 1.1) loss of power vs. environmental improvement 2.1. No priority 84 rivers/water bodies including 2.2. Watercourses with less environmental values 2.2. No priority 84 rivers/water bodies including 1.1. Watercourses with important environmental values, but limited possibilities for further improvements or special conditions hinders measures

16 Regionale og lokale rammesettende planer 16

17 17

18 Utgangspunkt: NVE s småkraftundersøkelse: 106 prosjekter Screening: 32 økonomisk interessante som ble konsekvensvurdert: 11 Grønne prosjekter 14 Gule prosjekter 7 Røde Både verdi- og konsekvensvurderinger Bare småkraftverk, ikke andre vannkraftressurser Behandling stoppet i planperioden på 1,5 år ( ) Lærdal kommune: positive erfaringer; har lettet behandlingen av enkeltsaker!! 18

19 Samvirke mellom vannkraft rammeplaner og konsesjons/vilkårsrevisjon Verneplan: 1 MV ikke (3 Bjerkreim) Åpning flom/skred. Opovassdraget. Vefsna Samlet Plan: Fra 1981(1986) til i dag. Revisjonsrapp: Forslag til prioritering av revisjonssaker Vanndirektivet: Prioritering og innhold i revisjon påvirkes/styres av vanndirektivet 19

20 Vanndirektivet forvaltningsplaner vilkårsrevisjoner Status I Ref statsekr. Kjell Børge Freiberg OED Vedtatte miljømål fra VRM/Fylkesting er kraftig reduserte Ingen miljømål for reguleringsmagasin godkjent Svake begrunnelser/kunnskapsmangel og mangelfulle kostnyttevurderinger 20

21 21

22 Vannforekomster med miljømålet GØP/GØT som kan medføre krafttap (ref. Audun Ruud, NINA- CEDREN SusWater) (vedlegg 2) Vannregion* Forslag fra vannregionen Godkjente av KLD som kan medføre krafttap Frist for måloppnåelse innen 2021 Tidsutsettelse til 2027 Tidsutsettelse til 2033 Agder Hordaland Rogaland Glomma Totalt 1533 Total t 159 Total t 44 Total t 68 Total t 47 Vest-Viken Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Trøndelag Nordland og Jan Mayen * Har her ikke inkludert norsk-finsk vannregion der KLD ikke godkjente noen av de 34 foreslåtte miljøtiltakene! Troms Finnmark Västerhavet

23 Status II Innenfor fristene 2021, 2027 og 2033 skal vanndirektivet mål nås for vannkraftpåvirkede vannforekomster hvor tiltak er nødvendige (med og uten krafttap) Tidspunkt for måloppnåelse og tiltakenes omfang og innretning vil skje gjennom revisjonsbehandling og ved bruk av standard natur/miljøforvaltingsvilkår. Begrensende faktorer; kunnskapsgrunnlag (inkl kost/nytte analyser) saksbehandlerkapasitet. 23

24 Ulike typer tiltak i forvaltningsplaner Store variasjoner i kunnskapsbehov, utrednings- og saksbehandlingstid Standard: Kloakkutslipp fra spredt bebyggelse Skreddersøm: Miljøtiltak. Vannkraftreguleringer nye og gamle 24

25 25

26 Forvaltningsplanerforbedringspunkter * *A. Iversen Vannportalen Kunnskapsgrunnlaget må bli bedre. 2. Deltakelsen fra sektormyndigheter må styrkes 3. Målkonflikter må avklares tidlig 4. Veiledningen må komme i tide 26

27 Strategisk planlegging som verktøy fremover I Vilkårsrevisjoners geografi knyttet til konsesjon; del av vassdraget/vannområdet. Viktig å se revisjon i sammenheng med muligheter for ny kraft, konsesjonssøkte og andre muligheter. Revisjonsveileder fra OED 2012 oppfordrer til å se vilkårsrevisjoner i sammenheng med opprusting og utvidelser og nye muligheter Energiselskaper i samarbeid med kommuner er nøkkelaktører for å få dette til Eksempel til etterfølgelse i Sira Kvina vannområde: Sira-Kvina kraftselskap og kommunene 27

28 Strategisk planlegging som verktøy fremover II Ressursoversikt over vannkraftmuligheter (potensiale 25,9 TWh) med enkle konsekvensvurderinger ref. Ressursoversiktsdelen i Samlet Plan følges opp slik at tilfang av ny kraft og mulighetene fremover kan sees paralellt med kraftapet ved vilkårsrevisjoner. (Hva er akseptabelt krafttap pga vanndirektivet? Følge med på klimaendringer gir jo mer kraft ) Oppdrag til NVE Miljødir: Nasjonal gjennomgang var regulerte vassdrag uten vanlig revisjonsadgang, konsesjonsfrie; annet enn vannkraft 28

29 Strategisk planlegging som verktøy fremover? III «styrket områdevern av elver og innsjøer spesielt i de vernede vassdragene gjennom vern etter naturmangfoldloven, og økt fokus på restaurering av økosystemer». 29

30 Verneplan for vassdrag tid for bred gjennomgang Kunnskapen om verneverdiene i verneplanene er ikke oppdatert og heller ikke god nok; særlig i de tidligste verneplanene. I mange vassdrag har andre sektorers inngrep redusert verneverdiene. Behandlingen av Stortingsmelding nr.14 ( ) «Natur for livet» i vår bebuder styrket områdevern av elver og innsjøer spesielt i de vernede vassdragene gjennom vern etter naturmangfoldloven, og økt fokus på restaurering av økosystemer. Dette aktualiserer en bred gjennomgang av verneplanen med sikte på å oppgradere kunnskapsgrunnlaget for alle de vernede vassdragene, og vurdere restaurering av prioriterte strekninger. Samtidig gir det ingen mening å opprettholde et vern hvis verneverdiene er sterkt redusert eller ødelagt av andre inngrep og restaurering er uaktuelt. En gjennomgang og modernisering kan gi «vinn-vinn» både for naturmiljø og klima. 30

31 Aktiv bruk av ny kunnskap! CEDREN- resultater: Miljødesign SusWater - Vannforvaltning i regulerte elver med kraftproduksjon «SusWater setter fokus på vannforvaltning i regulerte elver, og vil se på ulike veier mot en mer omforent vannforvaltning som blir akseptert bade lokalt og nasjonalt, samtidig som internasjonale forpliktelser blir ivaretatt.» Forbedringer av kost-nytte analyser

32 - og takk for oppmerksomheten 32