Innspill til KPA

Transkript

1 Hjemmelhaver / JM Norge AS Her Bergen Kommune Plan og Bygningsetaten (egen digital løsning for innspill til KPA) Innspill til KPA Dato: Avsender: Hjemmelhaver / JM Norge AS JM Norge beskriver seg slik: «JM Norge er en del av JM AB som er en av Nordens største boligutviklere. Siden starten for 70 år siden har vi bygget nærmere boliger. Dette gjør oss til en ledende samfunnsbygger i Norden. Gjennom vårt fokus på langsiktighet og kvalitet har vi over lengre tid hatt bransjens mest fornøyde kunder i Norge, de siste 3 årene ifølge Prognosesenterets kundemålinger. JM tar ansvar for stedsutvikling ikke bare boligkvalitet. Vi er opptatt av sosial bærekraft gjennom å skape gode bomiljøer og arbeidsmiljøer som oppfyller individuell og kollektive behov i dag og i fremtiden. JM bygger boliger og samfunn der de som flytter inn er med på å forme sin egen og stedets femtid, sammen med andre. Vi tar mål av oss å være ledende innen miljø og bærekraft. Derfor bygges alle våre boliger med 25% bedre energieffektivitet enn kravene i gjeldene TEK. Fra 2018 vil alle våre boliger også være svanemerket.» Bydel, gnr/bnr: 42/11 Kart: Kartskisse ikke i målestokk: 1

2 Kort beskrivelse av innspillet : Omsøkte areal er på ca 15,7 daa og er ubebygd. Arealer er i forslag til KPA avsatt til Grøntstruktur. Grunneier ønsker å tilrettelegge for nye boliger i deler av dette arealet. (Se under) Det vises til tidlige planarbeid på tomten ved Cubus, avsluttet Det vises også til beskrivelse av en tenkt omarbeiding av denne plan som avsetter mer av tomten til uteoppholdsareal som tenkes allment tilgjengelig. Hovedstrategi i kps, kpa eller temaplan Kommunens fortettingsstrategi legger vekt på boligbygging i prioriterte fortettingsområder sentralt i byen og nær bydelssentre, lokalsentre og kollektivknutepunkt. I forslag til KPA ligger området omsluttet av By fortettingssone BY, og har gangavstand til sentrumskjernen Skjoldskiftet, 800 meter og Bybanestopp Mårdalen 750 meter. 2

3 Området markert i KPA sammen med Bybanestopp Mårdalen og Skjoldskiftet. Av Temakart grøntfaglige interesser går det fram at området er av satt til «økologisk korridor» og «LNF, grønnstruktur og gravplass Områder avsatt til arealformålene landbruk, natur og friluftsliv, grønnstruktur og gravplass». Området markert i Temakart grøntfaglige interesser Vurdering i forhold til hovedstrategi: Området ligger i sentralt Byfortetningsområde med gangavstand til flere knutepunkt Avstander til målpunkt: Barnehage: Idavollen, 450 m, 6 minutter til fots, 2 minutter med sykkel Barneskole: Slåtthaug Skole, 1,6 km 22 minutter til fots 8 minutter på sykkel. 3

4 Lokalsenter: Dagligvarebutikk/Bank/Lege, 550 meter 7 minutter til fots 2 minutter med sykkel. Kollektivknutepunkt: Mårdalen, 750 meter, 9 minutter til fots, 3 minutter. på sykkel. Sentrumskjerne: Skjoldskiftet 800 m, 11 minutter til fots, 4 minutter på sykkel. Sentrumsområde: Nesttun: 1,6 km, 21 minutter til fots, 8 minutter på sykkel. Utover dette svært kort avstand til idrettsanlegg Avstand til målpunkt fra området er fra 450 til 1,6 km og plasserer planområdet mellom sone 1 og 2. Utbygging av området vurderes derfor å være i tråd med Gåbyen. Overordnet grønnstruktur: Se over for Temaplan grøntfaglige interesser. Området er uregulert, og har tidligere vært utmark /beiteland til Nesttun gård. Den lavest liggende delen av området var myr/ beitemark den gangen dette var jordbruksland, men har etter at utbygging i området startet, grodd stadig mer igjen. Det kan fra historiske flyfoto og kart se ut til at området ble delvis drenert i forbindelse med bygging av veg og boliger. Den tidligere myren anses derfor å ha liten egenverdi. Området fremstår som gjengrodd, og lite fremkommelig. 4

5 Stien gjennom området er idyllisk men tilgjengeligheten for eldre eller bevegelseshemmede brukere i våtere vær er lav Sør i området ligger to koller tett bevokst med edelløvskog (disse berøres ikke av innspillet). Det går et barnetråkk /snarvei igjennom planområdet (vist på bildet over). Denne kan opprustes og gjøres bedre i forbindelse med en utbygging. Det vises til standard lagt til grunn for Bymiljøetaten prosjekt for å oppgradere snarveier som skal gjøre det enklere å komme seg til Bybanen i Fana og Ytrebygda. Naturmangfold: Ingen verneverdige naturtyper registrert. Ingen fredete, prioriterte eller truede arter registrert i området. Risiko og Sårbarhet: Foreløpig vurdert av plankonsulent å begrense seg til ras /skred i fra kolle og brattlendt terreng sørvest på tomten. Ingen skredhendelser registret i NVE Atlas. Støy og luftforurensning: Området ligger Ikke i rød eller gul støysone 5

6 Kulturminner: Ingen kjente kulturminner I temakart arkeologisk oversikt (2006) inngår arealet i områder med behov for arkeologisk avklaring på grunn av muligheter for funn fra bronsealder frem til og med middelalder. Utsnitt Temakart arkeologisk oversikt (2006) Fremtidig arealbruk og transportsystem: Ingen kjente planer. 6

7 Adkomst: I forbindelse med en eventuell utbygging, må man vurdere adkomst- og veistrukturen i området, da utbygginger i andre deler av området har ført til gjennomgangstrafikk og derved noe større belastning på Friggs veg enn det som har vært forutsetningen. En planprosess / omregulering vil måtte drøfte disse forholdene og drøfte løsninger. Eventuelle tidligere vedtak: Planarbeid 2007, plankonsulent Cubus. Planen ble trukket før den ble ferdigstilt (2008 finanskrisen?) Illustrasjonsplan viste en utnyttelse med tradisjonelle rekkehus i og parkering var spredt. Utsnitt illustrasjonsplan Cubus 2007 Vurdering: Med bakgrunn i kommunens arealstrategi for fortetting og for Grønnstruktur bør det vurderes om en utbygging i dette tilfellet vil kunne styrke bruksverdien av grønnstruktur. Det må videre vurderes om dette kan gjøres på en slik måte at bruksverdien av Grøntstruktur, som opparbeidet og tilrettelagt uteoppholdsområde for nærområdet og Skjoldområdet, overgår egenverdien til området i dag har som grønnstruktur. Vurderingen må se hen til Kommuneplanens samfunndsdel KPS. (Se under: Prinsipiell begrunnelse for innspillet) Forslag til disponering av areal som gjør del av område bebyggelig og øker bruksverdien av grønnstrukturen: Tomten ligger inneklemt mellom eneboliger, jordbruksland og et relativt stort fotballanlegg. Denne plasseringen, rett ved kunstgressbanene, vil i gjennom en utbyggingsavtale kunne gi en mulighet for utnytting av grøntområdet som kan utvikles til et aktivitetsområde knyttet til fotballanlegget. Her kan 7

8 det skapes til tilbud til yngre barn, samt andre aktiviteter enn fotball, og man kan legge til rette for en utendørs treningspark for voksne. Det ligger en fin slette inne i grøntområdet, og som strekker seg helt frem til kunstgressbanen. Dersom man får opparbeidet og tilrettelegger denne sletten til aktiviteter, lek og møteplass på en parkmessig måte, og i tillegg tilrettelegger og oppruster stien i området, vil man tilføre området viktige kvaliteter for barn unge og familier. Det vil også i mye større grad tilrettelegge for samhandling og fellesskap på tvers av alder og interesser. Den tidligere myren nord i området vil være velegnet for bebyggelse. Området har allerede en enkel adkomst fra eksisterende veinett, og her ser man for seg en tunbebyggelse. Med en tunbebyggelse kan man samle halvprivate fellesarealer og minimere arealbruken til bebyggelse, slik at grøntområdene og stiene beholdes tilgjengelig for nabolaget og offentligheten forøvrig. Planprosess: En regulering av området til bolig / grøntstruktur vil utløse krav om konsekvensutredning. Man vil der få en god og helhetlig vurdering av områdets egenverdi og områdets verdi som rekreasjonsområde. Området ligger innenfor «gåbyen» og er slik godt egnet for en moderat utbygging. En utbygging vil også føre til at man har en mulighet til å få oppgradert grøntområdet til bruk for lek og rekreasjon, og gjøre internkommunikasjonen mellom boligområdene og kunstgressbanene bedre, og tilrettelegge for god gangadkomst. Den delen av området som bebygges bør ha moderat utnyttelse. Man kan se for seg en rekkehus/ tunbebyggelse, der parkering samles ved innkjørselen til området, slik at området ellers er bilfritt. 8

9 Prosjektskisse med forslag til areal som avsettes til Byfortettingssone og areal som gjøres allment tilgjengelig som uteoppholdsareal og snarvei. Skissen for disponering av Gnr/Bnr 42/11 Sort stiplet strek er forslag til planavgrensning Rød stiplet strek viser areal som ønskes avsatt til Byfortettingsområde (BY) Grønn stiplet strek viser areal som fortsatt kan være Grønnstruktur Blå stiplet (Aktivitetspark) sterk viser areal som kan opparbeides som allment tilgjengelig lek- aktivitets- og oppholdsareal. 9

10 Aktivitetsparken kan forsterke idrettsformålet som ligger sør for området. Kanskje ved å legge til rette for aktiviteter som er komplementære til organisert ballbasert idrett og også være oppfordre voksne til aktivitet 10

11 En VA-rammeplan kan legge til rette for en grønnstruktur hvor overvann håndteres på en måte som gir mulighet for opplevelse læring. I overgang mellom allment tilgjengelig areal kan det grønne preget forsterkes og gjøre tjenende som felles område med kjøkkenhager som møteplass for beboere. En bebyggelsplan bygget rundt felles tun inviterer til aktivitet, møter mellom beboere og mindre areal kan privatiseres. 11

12 Ikke nedbygget, men skjøttet natur, i gjemværende Grønnstruktur vil utgjøre tumleplass både for beboere og det omkringliggende nabolag. Prinsipiell begrunnelse for innspillet Kommuneplanens samfunnsdel 2015 Hovedvisjon er at Bergen skal bli en aktiv og attraktiv by. Det heter: «I den aktive byen er det å gå den vanligste transportformen. Dette gir en miljøvennlig byutvikling, og bidrar til bedre folkehelse. Når byen vokser må oppgavene løses på en funksjonell og fremtidsrettet og mer miljøvennlig måte. Innbyggernes ønsker og behov må utgjøre grunnlaget for en utvikling som bygger opp om et godt og aktivt liv for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester. Dette krever engasjement og deltakelse fra alle grupper i samfunnet, og samarbeid med de øvrige kommunene i regionen. I den attraktive byen må vi utvikle den kompakte bystrukturen som tidligere kjennetegnet handelsbyen Bergen. Vi må legge til rette for et mangfold innen næringsliv og kultur, og skape en by som alle innbyggerne føler seg trygge og inkluderte i. Dette vil styrke Bergen som en særpreget by både nasjonalt og internasjonalt.» AKTIV gjennom: Gåbyen, Fremtidsrettet, Grønn, Engasjert og som Drivkraft i regionen. Gåbyen skal blant annet bestå av: et effektivt og attraktivt gangnett, og den blågrønne strukturen som del av rekreasjonstilbudet. Fremtidsrettet ved å: sørge for byfortetting ved å være nyskapende. Grønn ved å ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn Engasjert ved å legge til rette for sosiale møteplasser og invitere til samhandling og deltakelse. ATTRAKTIV ved å være: kompakt, mangfoldig, trygg, og særpreget. Kompakt blant annet ved å videreutvikle en kompakt bystruktur, med et nettverk av senterområder. Mangfoldig blant annet ved å tilby et mangfold av fritids- og friluftsaktiviteter. Trygg ved at alle innbyggere skal sikres luft og vann av god kvalitet og tilgang til stille soner. Særpreget ved ta vare på og styrke byen i naturen og naturen i byen. (våre utdrag og uthevninger) Med utgangspunkt i dette og med bakgrunn i forslag til bestemmelser i forslag til ny KPA, drøftes dette i fortsettelsen. 12

13 Grøntstruktur I plankart og bestemmelsenes 29, 1-4 Bestemmelser er satt i kursiv I det nedenstående er bestemmelsene delt i henholdsvis naturens egenverdi og bruksverdi. Egenverdi «29,1 Områder i byggesonen som er viktige for biologisk mangfold, landskap eller som har en viktig funksjon for rekreasjon og friluftsliv, skal som hovedregel avsettes til grønnstruktur.» Formuleringen «viktig for biologisk mangfold» er upresis. Er det området i seg selv som skal være viktig, eller er det området sett sammen med alle andre områder som er viktig? Samlet sett er 2% av landarealet i Norge bebygd, og slik sett er mindre grønne flekker av mindre betydning. Eller skal det vurderes på fylkes- eller kommunenivå? Uansett vil mindre områder kvantitativt være relativt uviktige for biologisk mangfold om de ikke består av viktige naturtyper eller at det registreres arter med særlig stor eller stor forvaltningsinteresse. «viktig for landskap» Hva menes med dette? Det tenkte (rekonstruerte) opprinnelige landskapet? Det gjenværende ubebygde landskapet? Bylandskapet eller en kombinasjon av disse? begrepet er så vidt at det ikke gir mulighet for avgrensning eller presisering. Det er nærliggende å tenke seg at en byromsanalyse i henhold til Veileder for byromsanalyse, April 2017, kart 2; landskap og historie kunne være egnet selv om veilederens eksempel for kart 2 virker noe enkel. Bruksverdi «viktig funksjon for rekreasjon eller friluftsliv» Rekreasjon kan forstås som en tilstand som gjør at vi kommer til krefter etter våre daglige gjøremål og kan være å med et moderat aktivitetsnivå passivt la natur eller en park virke helende. Friluftsliv fordrer en mer aktiv bruk av natur som sted for tur, overnatting og ha måltider ute. Det regnes for sikkert at friluftsliv krever større areal enn rekreasjon. Friluftsliv synes best dekket i områder avsatt til hensynsone friluftsliv enn i mindre områder avsatt til Grønnstruktur. «29,2 Grønnstruktur skal være tilgjengelig for allmennheten.» Tilgjengelig virker i denne sammenheng upresist. Tilgjengelig til eller også i områdene. I hvilken grad skal allmenheten også dekke bevegelseshemmede, eldre og små barn? «29,3. Skjøtsel og enkel, naturvennlig tilrettelegging for opplevelse, lek, fysisk aktivitet og rekreasjon er tillatt.» Formuleringen «er tillatt» oppleves noe passiv. Opplevelse, lek, fysisk aktivitet og rekreasjon er viktige for folkehelsen. «29,4. Eksisterende veger i grønnstruktur kan driftes og utvikles i samsvar med vegens funksjon. Ingen kommentar 13

14 Samlet vurdering av grønne områder og grønnstruktur i forhold til en utbygging slik vist i det ovenstående. Samlet vurdert mener vi at bestemmelsene ikke i stor nok grad reflekterer Kommunplanes samfunnsdel. De overordnede bestemmelsene i Plan- og bygningsloven av 2008 og Folkehelseloven av 2011 legger til rette for en helhetlig og koordinert planlegging i kommunene ned til byggesaksnivå. Grønne områder og grønnstruktur skal også bidra til å virkeliggjøre den kompakte Gåbyen, med møteplasser som inviterer til samhandling og deltakelse. Mindre deler av samlet grønnstruktur i bebygde områder må forstås å i større grad måtte bli forvaltet og utviklet for deres bruksverdi som del av naturen i byen. «Det grønne» kan ikke være en størrelse som er unntatt fra kommuneplanens samfunnsdel. Grønne områder som er sikret i hensynsoner friluft, landskap og naturmiljø sikrer i større grad bestemmelsene til KPA for friluftsliv. Mindre områder i grønnstruktur må derfor særlig forstås å skulle ivareta rekreasjon. Grønnstruktur må også forstås som å være tjenende for byfortetting (jfr KPS og KPA), og å være med på å oppfylle målet om at Bergens innbyggere skal være mer aktive, være mer ute og ha flere steder for møter og samhandling som fremmer folkehelsen. Sett i lys av dette må det vurderes om omdisponering av mindre deler av grønnstruktur kan være med på å sikre at resterende grønnstruktur tilgjengeliggjøres og oppfordrer til aktivitet. Slik vil man legge til rette for at rekreasjon, aktivitet og møter kan gjøre bestemmelsenes 29,3:«tilrettelegging for opplevelse, lek, fysisk aktivitet og rekreasjon» operativ, og med det gjøre den aktive og attraktive byen til virkelighet. Vi ber om at innspillet blir vurdert i lys av dette. 14