Innspill til KPA

Transkript

1 Og Arkitekter Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref Dato: Innspill til KPA Og Arkitekter fremmer med dette med innspill til «KPA 2016». Innspillet er blitt til over flere måneder og er basert dels på erfaringer gjort i ulike saker og dels på tolkning av grunnlag for KPA; visjonen nedfelt i KPS og dennes fortolkning av de ulike etatene og seksjonene. Innspillet er forsøksvis satt opp tematisk og er både på visjonsnivå og på detaljnivå som forslag til formuleringer til KPAs bestemmelser. De ulike delene av innspillet kan være konkrete eller det kan representere nye betraktningsmåter på kjente tema. Og Arkitekter ønsker å være en aktiv bidragsyter i utformingen av Bergen. Vi håper innspillet kan være til nytte i det videre arbeidet med KPA og ønsker lykke til. Ta gjerne kontakt om det ønskes ytterligere opplysninger eller vi kan bistå med noe. Og Arkitekter Ved avdeling for plan urbanisme (Kontaktperson Terje Grøstad Sivilarkitekt MNAL / Planlegger Terje.ogarkitekter.no ) 1

2 Mål en oppsummering av KPA /KPS Visjon for Bergens byutvikling: Bergen som en grønn by. Målene skal omsettes til byutvikling med begrepet Gåbyen. Kvalitetsprogram: Grønn og blå Bergen. Byrom, gode møteplasser og tilrettelegging for gående. Identitetskapende bygningsmiljø, kulturminner og kulturlandskap. Nyskapende arkitektur. Estetikk og kunst. Gode levekår sosial utjevning. Gjennom demokratiske prosesser. KPA verktøy for en attraktiv og aktiv by KPA innfører en 4 delt soneinndeling (S, BY, Y og øvrig) Det skal bygges tettere kollektivtilbud og rundt bydelssentre Med disse hovedmål den kompakte byutviklingen: Innbyggerne skal ha god livskvalitet gjennom gode bomiljøer og kortere avstand til daglige gjøremål. Byen skal være bærekraftig og det skal være lett å leve miljøvennlig Når det skal bygges tettere stilles det krav til høyere kvalitet. Kvalitet skal her forstås som at byrom: gater plasser og grønne areal skal tilrettelegges for flere brukere og biler (og veiareal) må ta mindre plass. Det skal gis god forbindelse til turområder og det skal være trygt å gå og sykle. Mulige kvaliteter avdekkes i stedsanalyse (utført av BK og/eller) plankonsulent med anbefalingskart. En levelig by Aktiv by gjennom å være: Gåby, Fremtidsrettet, Grønn Engasjert og en Drivkraft i regionen Attraktiv ved å være Kompakt, Mangfoldig Trygg og Særpreget Levende: Lett tilgjengelige blågrønne areal Byrom der bygninger er i kontakt med utearealet. 2

3 Uteareal og byrom er utformet med tanke på aktivitet og liv Viktige funksjoner og målpunkt i forbindelse med byrom for å øke deres betydning Historiefortellende elementer forankrer til fortid Inkluderende: Byen planlegges og tilrettelegges op de myke trafikantenes premisser Tilgjengelighet UU i sammenhengende strøk Tilgjengelighet til kollektiv, sykkelrute, bildelering Funksjonell Arealeffektiv og med høy grad av integrasjon Lett tilgjengelig for varelevering renovasjon og utrykning Fortetting mål eller middel Fortetting er et middel for. Bærekraftig utvikling Mangfoldig Rikt liv Gode nabolag Dele på goder Felleskap Tilhørighet (Integrasjon,) mangfold, rikdom (opplevelse), kontakt,sosial integrasjon, folkehelse. De godene som gåbyen kan gi oss av merverdi: Gode møter, tryggere nærmiljø, bedre helse, tilhørighet og naboskap, mangfold, muligheter. Bebyggelsen må ha: variasjon og kvalitet, dybde og detaljer Grøntområder: visuelle kvaliteter - hvile og lek Disse sammen: kontakt og naturlige møteplasser, å høre til. Arkitektur er å løse (forløse?) mulighetene på stedet KPA ønsker vil skal måle (vurdere (kan det måles?)) alle nye prosjekter i forhold til hvilke kvaliteter det gir for gåbyen Menneskelig skala møte mellom gående mennesker 3

4 Byutvikling Bergenhus og Koengen - verdig byen Bergen? Bergenhus er av de eldste og best bevarte festningsanlegg i Norge har stor nasjonal betydning. Bergenhus er del av Bergen sitt arnested sammen med Bryggen. Koengen ligger innenfor Bergenhus. Fortellingen om Bergen starter her. For Bergen og Bergenhus er det særlig 2 historiske forhold som her vært viktige for hvordan vi kan oppfatte stedet i dag, Kommandant ( ) General Mansbach var den første «parkgeneralen» på Bergenhus og han anla et sammenhengende parkområde med alléer og trapper fra Bergenhus til Sverresborg med en flott park og hageanlegg. Med dette ble Bergenhus gjort tilgjengelig for byens befolkning. I ble anlagt jernbanespor til Skoltegrunnskaien. Dette medførte at forbindelsen mellom Koengen og Sverresborg på det nærmeste ble brutt, og skjæringen for jernbanelinjen fremstår som et sår. I tidsskriftet «Norge Vern» sto det å lese i 1928, «Efterslegten vil med rette komme til at felde en haard dom over vor tids for den manglende pietet og ringe forståelse av verdien av vore fåtallige mindesmerker.» Koengen og særlig arealet hvor jernbanespor går til Skoltegrunnskaien, samt areal nord vest for Sverresborg, presenterer seg svært dårlig for besøkende og på en måte som ikke verdig den nasjonale betydningen det har. For en bergenser vil det kanskje være viktigere at området slik det fremstår ikke er verdig Bergen. Koengen og tilliggende områder nedenfor Sverresborg representerer et stort potensiale for byen og bydelen som er uforløst, og området er i dag underbrukt. Og nå kommer det bybanstopp like ved! Fredning og forvaltning Bergenhus, Sveresborg og Koengen er fredet, med det bør ikke stå i veien for å ta området opp til vurdering for på hvilken måte området kan utvikles til nytte og glede for byens befolkning. Riktig nok holder Riksantikvaren til i Oslo, men er jo levende opptatt av hele Bergen og vil bli avgjørende for å si «hva» og «hvordan» i stedet for «nei» Forsvarsbygg forvalter størsteparten av grunnen og bygninger med unntak av grunnen under jernbanesporet til Skoltegrunnskaien, som eies og forvaltes av Bane Nor eiendom. Forvarsbygg ønsker at Bergenhus, utover at det er lokalisert flere militære funksjoner her, skal være en kulturpark ved at området med bygninger og festningsmurer skal utgjøre en arena for 4

5 kulturformidling. Dette har Forsvarsbygg sammen med Bergen Live og andre så til de grader klart, at Bergenhus er blitt til hele Bergens befolkning sitt festivalområde. Men det stopper på en måte der. Koengen er til hverdags og resten av året fremdeles dominert av en stor parkeringsplass. Området nedenfor Sverresborg er fremdeles en godt bevoktet hemmelighet for andre enn de som lufter hundene sine der. Bane Nor har tidligere ment at deres eiendom godt kunne brukes til parkeringsplass. Da er det kanskje opp til Bergen i å ta initiativ og ansvar for å reparere, tillegge mening, utvikle og gi form til et Bergenhus verdig Bergen. Kulturarena og Ny arealdel av kommuneplan (KPA) omfatter Bergenhus og er i ny KPA foreslått regulert til byfortettningsone (BY) og Grøntstruktur. Kommuneplanens samfunnsdel proklamerer en hovedvisjon for Bergen som en aktiv og attraktiv by. Den aktive byen skal stimulere til bruk av byens kulturtilbud, parker, byfjell, turstier og idrettsanlegg. KPA skal utover dette være med å styrke folkehelse og barn og unges interesser. Så flott! Det er nettopp dette som kan være ledetråden i Bergens initiativ for å aktivisere Bergenhus. Om vi forstår Koengen som en park for aktivitet til hverdags og hele året, for hele byen og for bydelen, så er mye gjort. Om Bergen klarer å få Bane Nor Eiendom med på leken er det enda bedre. Om Byråden Tryti klarer å få Riksantikvaren til å si litt «ja» er mye gjort. Da trengs det bare gode hjelpere i form av planleggere, landskapsarkitekter og arkitekter, budsjett og politisk kløkt. Da kan Bergenhus bli verdig Bergen (Og Arkitekter har siden 2015 arbeidet for Tif Viking med å vurdere om det kan anlegges en idretthall / konserthus på Koengen på jernbanesporene. Hallen ble lagt i forlengelsen av BBK bygning som også inneholder trafo. Om Bergenhus Festningsmuseum ville kunne re lokaliseres til nybygd besøkssenter / festningsmuseum på Bane Nor Eiendoms grunn vil huset kunne rives sammen med garasjer nord for dagens museum og en konserthall / ballspillhall kunne anlegges rett ved bybanestoppet. Hellen vil kunne brukes som «backstage» område for store arenakonserter. Løsningen er pekt på som mulig av Riksantikvaren i møte i Bergen. Forsvarsbygg begrep om tid og initiativ er så langt ikke helt kompatibel med en Bergenser som er glad i Byen sin ønsker å se i løpet av sin levetid. Imidlertid tolker statsforetaket Bane Nor Eiendom nå sitt samfunnsoppdrag slik «Bane Nor Eiendom skal bidra til bærekraftig by- og stedsutvikling ved å utvikle attraktive og effektive kollektivknutepunkt. Så for Bergen Kommune er kanskje Bergenhus og Koengen moden?) Uteoppholdsareal 5

6 Uteoppholdsareal generelt i lovverk, forskrift og i KPA Kvalitet: Ved vurdering av kvalitet på uteoppholdsareal skal uteoppholdsarealenes samlede kvalitet tillegges vekt Uteopphold skal forstås som opphold utenfor bolig. Privat uteoppholdsareal skal forstås som areal utenfor boligens begrensende bygningsdeler Felles uteoppholdsareal skal forstås som areal avsatt og opparbeidet som møteplasser lek, og opphold. - Beregningsregeler: o Sol / Skygge; Halvparten av det samlede areal som avsettes og opparbeides, om med det er beregningsverdig) skal ha sol. o 1:3 o Overdekket: Halvparten av overdekket areal kan medregnes om det er i sammenheng med annet beregningverdig areal. Ved slik bruk skal ikke arealet inngå i beregningsgrunnlag for utnyttelsesgrad. Støy Ikke endringer for vegstøy. For flystøy: Areal skal være måleverdig om det er i sammenheng med del av annet beregninsgverdig aral Uteoppholdsareal For små boliger / studentboliger. (og rammeverk for tolkning) Studentbolig finnes ikke som et eget formål i reguleringssammenheng, og i når man skal tilrettelegge for å bygge studentboliger i en reguleringsplan, må man dermed regulere til formål (ordinær) bolig. Da kommer det inn en rekke krav som ikke er i overensstemmelse med intensjonen om å bygge små og rimelige boenheter for studenter. Denne problemstillingen er i og for seg fanget opp både i TEK17 og KPA2010, som begge har unntak for boliger som defineres som studentboliger bygget i regi av studentsamskipnader. Unntakene dreier seg i hovedsak om reduserte krav til størrelse på boenhet, krav til tilgjengelig boenhet og krav til bodareal. Studentsamskipnaden i Bergen, som nå heter Studentsamskipnadene på Vestlandet Sammen, har en prosjekteringsmal som brukes når man skal prosjektere studentboliger for dem, «SiB mal for prosjektering av studentboliger», (den versjonen vi har brukt som utgangspunkt er datert ). I denne malen er det blant annet beskrevet hvordan tilskudd til studentboliger blir gitt: «Det er kunnskapsdepartementet (KD) som prioriterer og gir tilsagn om tilskudd i form av antall hybelenheter (HE) til den enkelte studentsamskipnad. Studentsamskipnader som har behov for bygging av studentboliger, sender inn søknad om rammetilskudd. Søknadene omfatter konkrete prosjekter som ofte er basert på et skisseprosjekt.» 6

7 «Husbanken gjennomgår studentsamskipnadenes søknader og gir en rådgivende innstilling til KD. Når KD har fordelt antall HE til den enkelte studentsamskipnad, er det Husbanken som forvalter ordningen. Dette omfatter organisatorisk rådgivning overfor den enkelte studentboligbygger både i forprosjektfasen og under byggeperioden. Det er også Husbanken som godkjenner det enkelte prosjekt og utbetaler tilskuddet i takt med framdriften i prosjektet.» Det er med andre ord tydelig at det finnes noe som defineres som studentbolig i motsetning til ordinær bolig og det er noe man burde kunne ta med i betraktningen når man planlegger konkrete prosjekter som studentboliger. Størrelse på boenhet KPA2016 tar ikke med seg leddet i bestemmelsene til KPA2010 kap. 23, hvor studentboligers størrelse er omtalt: «Nye boenheter skal som hovedregel ikke være mindre enn 35 m² BRA + bodareal. For studentboliger (i regi av SIB) kan det vurderes å bygge mindre boenheter enn 35 m².» I Husbankens veiledning (funnet i SIBs over nevnte mal) står blant annet at den minste boenheten 1HE ikke bør være under 20 m². Det er altså for studentboliger fullt mulig å bygge boenheter som er mindre enn 35 m². Hva er grunnen til at KPA2016 ikke har videreført denne formuleringen? Skal man ikke lenger kunne bygge studentboliger på under 35 m² i Bergen? Vi ber om at bestemmelsen tar inn igjen dette leddet. Uteoppholdsareal Utdrag fra SiBs prosjekteringsmal: «8.1 Uteareal - Merk at ved arealberegning av uteplass skal 3 HE regnes som en ordinær leilighet. Forøvrig forholder man seg til ordinært regelverk ved beregning av påkrevd uteareal.» KPA2010 A. Arealkrav a) Privatareal: - Minimum 7 m² pr boenhet for andre bygg med 4 eller flere boenheter b) Fellesareal: (minimumsareal beregnet pr boenhet ved 4 eller flere enheter): - For blokkbebyggelse: 15 m² i bydelssentra og i senterområder langs bybanen, - 25 m² i øvrige senterområder, - 30 m² utenfor senterområder 7

8 B. Kvalitetskrav 1. Lokalisering: Alle boenheter skal ha tilgang til fellesområder maksimum 50 m fra byggets hovedadkomst. Fellesområdene skal primært ligge på bakkeplan, alternativt kan inntil 50 % legges på opparbeidet dekke med god terrengkontakt og god kontakt med hovedinngang. Spesielt for bydelssentra og senterområder langs bybanen: inntil 50 % av fellesarealene kan dekkes av nærliggende offentlige arealer som park, gatetun eller tilsvarende med god og trafikksikker tilgjengelighet. I de samme senterområdene kan også inntil 50 % av fellesarealene dekkes av takterrasser/opparbeidet dekke med god tilgjengelighet. Summen av slike arealer kan maksimalt dekke 75 % av arealkravet. Vi leverte nylig reguleringsplan for studentboliger på Brann stadion til 2. gangsbehandling, hvor vi ikke fikk medhold fra Fylkesmannen i Hordaland på vårt ønske om å legge til grunn prinsippene om at - Inntil 50 % av felles uteoppholdsarealer kan dekkes av nærliggende offentlige arealer som park, gatetun eller tilsvarende med god og trafikksikker tilgjengelighet, jfr. KPA2010 kap 10 pkt B-1 - Studentboliger skal kunne ha mindre uteoppholdsareal enn vanlige boliger, jfr. Sammen (tidligere SiB) sin prosjekteringsmal: 3 hybelenheter HE tilsvarer 1 boenheter BE når man skal beregne uteoppholdsareal - Presedens skapt av andre studentboligprosjekter (studentboligprosjektet på Grønneviksøren), som fikk vedtatt og bygget et prosjekt hvor hver hybelenhet hadde 5 m² uteoppholdsareal per enhet Kommunen sluttet seg til vår vurdering i sitt fagnotat og uttalte ved flere anledninger at de opplevde at plankonsulent argumenterte godt for hvordan studentene vil ha tilgang på store mengder utearealer med varierte kvaliteter i umiddelbar nærhet, men utenfor plangrensen. Vi påpekte i et notat som ble tilsendt både planmyndighet og Fylkesmannen at dersom denne planen fremmes med 15 m² uteoppholdsareal per hybelenhet vil dette igjen kunne skape presedens for fremtidige planer som skal tilrettelegge for studentboliger sentralt i Bergen 1. Studentsamskipnadens prosjekteringsmal for beregning av uteoppholdsareal (3HE=1BE) vil da ikke lenger kunne anvendes. Minimumskravet til areal på uteopphold for boenhet ved 4 eller flere enheter i KPA2010 er ikke knyttet til størrelsen på selve boenheten. Konsekvensen av dette vil da i praksis være at i senterområder blir det mye mer arealeffektivt sett i forhold til en tomt å tilrettelegge for ordinære boliger, helst i mange etasjer og med stort bruksareal per boenhet. Skissen under er et forsøk på å illustrere dette. 1 Noe planen for studentboliger på Reperbanen mest sannsynlig vil oppleve, ettersom den fikk de samme krav fra Fylkesmannen som planen på Brann stadion fikk. 8

9 Under følger en foreløpig studie som viser konsekvenser for uteoppholdsareal dersom man innenfor et gitt volum bygger studentboliger på 16 m² kontra ordinære boliger på 100 m². (16 m² er minimumskravet Husbanken stilte til størrelse på studenthybler i forbindelse med det nevnte prosjektet.) Tabell og skisse under illustrerer - litt satt på spissen hvordan man må regne at det skal bo 1 person per boenhet på 100 m²-bra for å oppnå like mye uteoppholdsareal per person i en ordinær boenhet som kravet til en studenthybel. Skissen synliggjør også mengde tomteareal som vil kreves når man bygger studentboliger kontra ordinære boliger. Dette virker å være mot sin hensikt, og vi stiller spørsmål til hvilke sentrale tomter i Bergen som - med disse forutsetningene vil ha areal nok for studentboliger? Studentbolig Ordinær boenhet Ordinær boenhet Ordinær boenhet Ordinær boenhet Totalt m²-bra for en blokk Ant. etg. MUA per enhet Areal per enhet Antall enh. Antall personer per enhet Totalt ant. personer Totalt MUA MUA per person 4020 m² 6 15 m² 16 m² m² 15 m² 4020 m² 6 15 m² 100 m² m² 3,75 m² 4020 m² 6 15 m² 100 m² m² 5 m² 4020 m² 6 15 m² 100 m² m² 7,5 m² 4020 m² 6 15 m² 100 m² m² 15 m² 9

10 Vi er på prinsipielt grunnlag uenig i Fylkesmannens vurdering om at 15 m² uteoppholdsareal er hensiktsmessig når planen tilrettelegger for studentboliger. Vi ber om at ny KPA2016 tar med seg noen retningslinjer som kan følges når det gjelder planlegging av studentboliger i regi av studentsamskipnader. Ettersom det ikke finnes per i dag, vil denne problemstillingen være aktuell hver gang det prosjekteres og reguleres studentboliger, og det burde være unødvendig at man alltid skal måtte gå igjennom den samme argumentasjonen, hvorpå det bunner ut i en konklusjon hvor Fylkesmannen ikke godtar unntak fra krav til ordinær bolig. Å tilrettelegge for 15 m² uteoppholdsareal per hybelenhet synes ikke å være tråd med rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging og grunnleggende prinsipper for arealplanlegging: fremme sykkel gang og kollektive og begrense personbiltrafikk samt klimavennlige utbyggingsmønster med nullutslipp. Uteoppholdsareal - overdekket Bakgrunn og begrunnelse: Bergen hadde i dager med nedbør. I Klimaendringen vi nå opplever kan kort karakteriseres som varmere, våtere og villere. Det er i et folkehelseperspektiv helt klart at uteopphold medfører mer bevegelse enn inneopphold. Bevegelse er bra for helsen. København har i et slikt perspektiv satt som mål at innbyggerne skal oppholde seg 20% mer ute. 10

11 Om det det er enighet om at det for mange, både små barn, eldre barn, ungdom, voksne (også foreldre som skal passe på små barn) og eldre er mindre attraktivt og oppholde seg ute når det regner så vil et overdekket areal tilrettelagt for opphold og aktivitet være med på å forbedre folkehelsen. I en skolegård hvor elever skal ha frisk luft og røre på seg for å bedre konsertere seg i undervisningen er et overdekket (regnskur) areal naturlig del av uteoppholdsareal. Ved opparbeidelse av privat uteoppholdsareal er disse svært ofte overdekkede i blokkbebyggelse. Ved opparbeidelse av større private uteoppholdsareal er det naturlig at deler av disse er overdekket eller utført som hagestuer. Der vi i den vestlige del av Norge har mye nedbør, er det andre steder som har mye varme og sol. Dersom dette hadde vært tilfelle på Vestlandet, ville overdekninger som hadde gitt skygge ikke vært del av uteoppholdsareal? Når det regner er vurderes det nå av planmyndighet at vi ikke skal risikere et vått sykkelsete. Men når det regner skal vi fint måtte akseptere en våt benk å sitte på. At overbygget uteoppholdsreal ikke kan medregnes i felles uteoppholdsareal er, med bakgrunn i dette, ikke med å styrke folkehelseperspektivet i offentlig og privat planlegging av bomiljøer. Følgelig må dette endres. Ny KPA I forbindelse med forslag til ny KPA er legges det nå en rekke føringer for en kvalitet. (Jfr Bergen Kommune Byutviklingskonfransen 2017 Kvalitet) Når det skal bygges tettere stilles det krav til høyere kvalitet. Kvalitet skal her forstås som at byrom: gater plasser og grønne areal skal tilrettelegges for flere brukere og biler (og veiareal) må ta mindre plass. Det skal gis god forbindelse til turområder og det skal være trygt å gå og sykle. Det er verdt å merke seg Bymiljøetaten visjon om den levende byen. Den er aktiv og attraktiv, og uteareal og byrom er utformet med tanke på aktivitet og liv. Aktiv kan her forstås som direkte svar på Folkehelseloven og de overordnede bestemmelsene i planog bygningsloven av 2008 og folkehelseloven av 2011 legger til rette for en helhetlig og koordinert planlegging i kommunene ned til byggesaksnivå. Overdekkede areal som også er egnet til uteopphold om været skulle være ruskete vil slik være i tråd med at ny KPA vil «tilrettelegge for flere brukere». Med flere brukere må man inkludere ikke bare de som er unge og friske, men også for mennesker med funksjonshemminger eller eldre, og disse har andre behov enn de som løper på fjelltopper. Overdekket areal svarer også på ny KPA å «utforme (uterareal) med tanke på aktivitet og liv», også på andre tider av året enn Bergens fantastiske (statistisk sett) maidager. 11

12 Premiss / Definisjoner Uteopphold skal forstås som opphold utenfor bolig. Privat uteoppholdsareal skal forstås som areal utenfor boligens begrensende bygningsdeler Felles uteoppholdsareal skal forstås som areal egnet, avsatt og/eller opparbeidet som møteplasser lek, og opphold. Løsning: Forslag til presisering av bestemmelser i KPA Det må vurderes om hele det overdekkede arealet skal kunne regnes som egnet uteoppholdsareal eller om f.eks halvparten av overdekket areal (jfr. Sol kl. 15:00) kan medregnes om det er i sammenheng med annet beregningsverdig uteareal. Ved beregning av utnyttelsesgrad må det vurderes hvordan slike overbygde areal, om arealbruken sikres som «grønt areal», likevel ikke skal medregnes i areal for beregning av utnyttelsesgrad. Resultat Flere paviljonger og mindre byggverk som kan være del av å gi karakter, struktur, og forløp til byrom. Mulighet for å legge nye funksjoner i byrom som, felles grillplass? der det om det skulle komme en skur likevel fungerer. Mulighet for å gjøre deler av byrom til halvoffentlige: uteopphold med halvprivat karakter. (Mao en forståelse av de sosiologiske og psykologiske sosialantropologiske sidene ved å være sammen på ulike måter) Uteopphold kan også forstås som aktivitet som hører til ute, men er under tak. Vask av unger og sykler Hagebruk, drivbenker og drivhus. Kan drivhus i så fall regnes med i uteoppholdsareal? (se over) Skal utvendige sykkelskur regnes med i uteopphold? Uteopphold på tak Utforming og grad av privatisering kan styre brukbarhet og bruken av uteoppholdsarealer på tak. Det kan for eksempel legges private uteoppholdsarealer på felles tak, og man oppnår da en grunnstamme i av «takfolk» som drar med seg flere. Med slike grep kan man i tilknytning til disse legge felles uteoppholdsarealer, og slik sikre at arealene blir attraktive å oppholde seg på. Privat uteoppholdsareal trenger ikke nødvendigvis å måtte defineres med uteoppholdsareal med direkte utgang fra leiligheten. 12

13 Direkte utgang til uteoppholdsareal GENERELT KPA2016: 26.3 Sone 2 Byfortettingssone 5. Minimum 20 % av boenhetene skal ha direkte tilgang til uteareal på bakken, og disse skal ha bruksareal på minimum 80 m². Hensikten med kravet er å sikre boenheter egnet for barnefamilier. Vi savner en nærmere definisjon på hva som legges i formuleringen «direkte tilgang til uteareal på bakken». Ettersom KPA2016 virker å legge opp til en by der 1. etasje i bebyggelse i sentrale områder skal kunne brukes til næring, vil bestemmelse kunne være i konflikt med dette. Dersom direkte tilgang til uteareal på bakken betyr at man skal kunne gå fra egen boenhet og rett ut i hagen, vil konsekvensen av kravet være at det som skal bygges i etasjene over er begrenset til 80 % av totalt antall enheter i prosjektet. Dersom 20% av enhetene skal ha utgang til hagen og ligge på bakkeplan, vil dette altså ha konsekvenser for hvor mange enheter man i det hele tatt kan bygge i etasjene over disse. - enheter over 2 plan med intern trapp? - Bygger man næring i hele 1. etasje så kan man ikke ha noen boliger i det hele tatt, med mindre man hever opp utearealet 1 etasje, men da mister man muligheten for å bruke naturlig terreng som uteoppholdsareal, og mister også vesentlige kvaliteter. I tillegg vanskeliggjør det lokal overvannsfordrøying. Parkering For bygging i sentrumsområder og byfortettingssone skal parkering løses i fellesanlegg. I ytre fortettingssone spesifiseres det at parkeringsareal under bakken ikke skal regnes med i utnyttelsen. I praksis betyr dette at det i så godt som alle nye større boligprosjekter blir parkering lagt enten nedgravd i en kjeller eller i en sokkeletasje. Vi anser dette for å være problematisk. Nedgravd parkering krever de fleste steder ganske store uttak av masser. Dette gir utfordringer for massebalanse og lokal overvannsfordrøying, gir dårlige forutsetninger for god terrengbearbeidelse, og det gir vanskelige møter mellom bygninger og terreng, der man i stor grad er nødt til å forholde seg til høye sokler og garasjeporter i stedet for at bygningene møter terrenget på en naturlig og imøtekommende måte. 13

14 I tillegg kan store underjordiske anlegg oppleves som utrygge. Vi kan se for oss en modell der man i stedet kan gi parkeringshus samme vilkår som parkering under bakken når det gjelder BRA-beregning, så fremt taket på disse tilrettelegges for lek og uteopphold. KPA Grønne områder og Grønnstruktur Kommuneplanens samfunnsdel 2015 Hovedvisjon er at Bergen skal bli en aktiv og attraktiv by. Det heter: «I den aktive byen er det å gå den vanligste transportformen. Dette gir en miljøvennlig byutvikling, og bidrar til bedre folkehelse. Når byen vokser må oppgavene løses på en funksjonell og fremtidsrettet og mer miljøvennlig måte. Innbyggernes ønsker og behov må utgjøre grunnlaget for en utvikling som bygger opp om et godt og aktivt liv for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester. Dette krever engasjement og deltakelse fra alle grupper i samfunnet, og samarbeid med de øvrige kommunene i regionen. I den attraktive byen må vi utvikle den kompakte bystrukturen som tidligere kjennetegnet handelsbyen Bergen. Vi må legge til rette for et mangfold innen næringsliv og kultur, og skape en by som alle innbyggerne føler seg trygge og inkluderte i. Dette vil styrke Bergen som en særpreget by både nasjonalt og internasjonalt.» AKTIV gjennom: Gåbyen, Fremtidsrettet, Grønn, Engasjert og som Drivkraft i regionen. Gåbyen skal blant annet bestå av: et effektivt og attraktivt gangnett og den blågrønne strukturen som del av rekreasjonstilbudet. Fremtidsrettet ved å: sørge for by fortetting å være nyskapende. Grønn ved å ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn Engasjert ved å legge til rette for sosiale møteplasser og invitere til samhandling og deltakelse. ATTRAKTIV ved å være: kompakt, mangfoldig, trygg, og særpreget. Kompakt blant annet ved å videreutvikle en kompakt bystruktur. med et nettverk av senterområder. Mangfoldig blant annet ved å tilby et mangfold av fritids- og friluftsaktiviteter. Trygg ved at alle innbyggere skal sikres luft og vann av god kvalitet og tilgang til stille soner. Særpreget ved ta vare på og styrke byen i naturen og naturen i byen. (våre utdrag og uthevninger) 14

15 Med utgangspunkt i dette og med bakgrunn i forslag til KPA sine bestemmelser. Drøftes dette i fortsettelsen. De ulike nivåene for grønnstruktur i KPA Hensynsoner Hensynsone Friluft er store sammenhengende områder uten bebyggelse mer eller mindre dekkende for byfjellene. Hensynsone Landskap er ytterligere vern av strandsone med noen utvidelser som Arboretet på Milde og Korsneset. Hensynsone Naturmiljø er større sammenhengende areal i land eller på sjø. Grøntstruktur I plankart og bestemmelsenes 29, 1-4 Bestemmelser er satt i kursiv Her er bestemmelsene delt naturens i egenverdi og bruksverdi og bestemmelsenes kommenteres Egenverdi «29,1 Områder i byggesonen som er viktige for biologisk mangfold, landskap eller som har en viktig funksjon for rekreasjon og friluftsliv, skal som hovedregel avsettes til grønnstruktur.» Formuleringen «viktig for biologisk mangfold» er upresist. Er det området i seg selv som skal være viktig eller er det området sett sammen med alle andre områder som er viktig. Samlet Samlet sett er 2% av landarealet i Norge bebygd, slik sett er mindre grønne flekker av mindre betydning. Eller skal det vurderes på fylkes eller kommunenivå? Uansett vil mindre områder kvantitativt være relativt uviktige for biologisk mangfold om det ikke består av viktige naturtyper eller at det registreres arter med særlig stor eller stor forvaltningsinteresse. «viktig for landskap» Hva menes med dette? Det tenkte (rekonstruerte) opprinnelige landskapet? Det gjenværende ubebygde landskapet? Bylandskapet eller en kombinasjon av disse? begrepet er så vidt at det ikke gir mulighet for avgrensning eller presisering. Men det er nærliggende å tenkes seg at en byromsanalyse i henhold til Veileder for byromsanalyse, April 2017, kart 2 landskap og historie kunne være egnet selv om veilederens eksempel for kart 2 virker noe enkel. Bruksverdi «viktig funksjon for rekreasjon eller friluftsliv» 15

16 Rekreasjon kan forstås som en tilstand som gjør at vi kommer til krefter etter våre daglige gjøremål og kan være å med et moderat aktivitetsnivå passivt la natur eller en park virke helende. Friluftsliv fordrer en mer aktiv bruk av natur som sted for tur, overnatting og ha måltider ute og. De regnes for sikkert at friluftsliv krever større areal enn rekreasjon. Det tilføyes at friluftsliv synes best dekket i områder avsatt til hensynsone friluftsliv enn i mindre områder avsatt til Grønnstruktur. «29,2 Grønnstruktur skal være tilgjengelig for allmennheten.» Tilgjengelig virker i denne sammenheng upresist. Tilgjengelig til eller også i områdene. I hvilken grad skal allmenheten også dekke bevegelseshemmede? «29,3. Skjøtsel og enkel, naturvennlig tilrettelegging for opplevelse, lek, fysisk aktivitet og rekreasjon er tillatt.» Formuleringen «er tillatt» synes passiv. Skjøtsel, eller opparbeidelse kan være vesentlig for mulighet til faktisk bruk. «29,4. Eksisterende veger i grønnstruktur kan driftes og utvikles i samsvar med vegens funksjon. Samlet vurdering av grønne områder og grønnstruktur. Samlet vurdert mener vi at bestemmelsene ikke i stor nok grad reflekterer Kommuneplanens samfunnsdel, de overordnede bestemmelsene i Plan- og bygningsloven av 2008 og Folkehelseloven av 2011 legger til rette for en helhetlig og koordinert planlegging i kommunene ned til byggesaksnivå. Grønne områder og Grønnstruktur skal også bidra til å virkeliggjøre den kompakte Gåbyen, med møteplasser som inviterer til samhandling og deltakelse. Mindre deler av samlet grønnstruktur i bebygde områder må forstås å i større grad ha og bli forvaltet og utviklet for deres bruksverdi og være del av naturen i byen Grønne områder som er sikret i hensynsoner friluft, landskap og naturmiljø sikrer i større grad bestemmelsene til KPA friluftliv. Mindre områder i Grønnstruktur må derfor særlig forstås å skulle ivareta rekreasjon. Områdene må også forstås som å være tjenende for byfortetting (jfr KPS) og være med å oppfylle målet om at Bergens innbyggere skal være med aktive være mer ut og ha flere steder for møter og samhandling. Da må det en vurdere om omdisponering av mindre deler av Grønnstruktur som kan være med å sikre at resterende grønnstruktur tilgjengeliggjøres og legger til rette for rekreasjon aktivitet og møter kan gjøre bestemmelsenes 29,3, om enn nødvendig passivt formulert: «tilrettelegging for opplevelse, lek, fysisk aktivitet og rekreasjon» operativ. Da kan den aktive og attraktive byen bli virkelighet. 16

17 17