GENERELT OM UTVIKLINGEN I PROSJEKTENE

Transkript

1 Q4 Q-Rapport

2 MAKROBILDET Som vi resonnerte i vår forrige kvartalsrapport, så ville man i Europa kunne unngå negativ vekst hvis man hurtig klarte å få kontroll over kredittmarkedet. Dessverre brukte europeiske politikere nokså lang tid i fjor høst før man tilslutt fikk en betinget enighet omkring fremtidig budsjettdisiplin. Dette har utvilsomt påvirket veksten i området negativt, og flere land i Europa har sannsynligvis hatt negativ vekst i Q4. Om euroområdet som helhet har hatt negativ vekst i Q4, eller vil ha negativ vekst i Q, gjenstår å se, men det kan nå ikke utelukkes. Vi tror, som mange, at hvis veksten er / blir negativ, så blir resesjonen kort, og ikke dyp. Vi antydet i vår forrige rapport at rentehevningen i Europa i H var prematur, og som vi så, så fikk vi en rentenedsettelse igjen fra den europeiske sentralbanken ut på høsten. ECB har gjort tilgjengelig for europeiske banker et svært stort 3-årslån, til en rente på %. Som pant tillates også obligasjoner utstedt i de såkalte PIIGS-landene. Mange europeiske banker har, gjennom låneopptak i ECB, således plassert pengene i f.eks gresk, spansk og italiensk statsgjeld, til høy rente, og operasjonene har ført til at rentene på gjelden i disse landene har falt. Figuren viser utvikling i italiensk statsrente, og vi ser tydelig at den har falt de siste ukene, og figurens siste notering er 5,34%. Tiden får vise om rentene i disse landene forblir på disse lavere nivåene, men det er klart at dette gjør at det blir lettere for disse landene å betjene gjelden sin. Det er jo ellers å håpe at noe av disse lånene fra ECB kommer bedriftene til gode, i form av at kredittmarkedet i Europa begynner å fungere mer normalt igjen (og at ikke alle pengene blir stående på konto i sentralbanken). ECB rørte ikke renten i januar, men mener å se tegn til at stabilisering av den økonomiske aktiviteten, og at lånene er begynt å sirkulere i økonomien, og at det ikke er de samme bankene som har lånt pengene, som plasserer dem hos ECB. Det arbeides også med et nytt stort 3-års lån, samt at man ser på bankenes reservekrav. I realiteten har kredittmarkedet vært svært dårlig det siste halve året, så alt dette er godt nytt. I så måte var det også positivt å registrere at auksjonene som Italia holdt i romjulen, ble gjort til lavere renter enn forventet. For de kortere løpetidene ble renten sågar halvert. Det samme opplevde Spania en uke tidligere. Også de siste auksjonene i januar var positive. I landene med stor statsgjeld foregår det nå en intern devaluering. Ettersom landene jo ikke har sin egen valuta, så kan man ikke tilføre likviditet og devaluere sin valuta, for slik og lettere komme ut av krisen. I stedet må man kutte i offentlige budsjetter og lønninger. Med økende gjeld har enkelte stater kunnet gi relativt romslige lønnsøkninger over tid, og det er dette som nå reverseres nokså hurtig. Disse landene forbedrer nå sin langsiktige konkurransekraft, noe som er nødvendig for dem, men i det makroøkonomiske perspektivet betyr dette at det fortsatt er lite offentlig stimuli til økonomiene i Europa. Vi tror det viktigste er at landene med stor gjeld viser en troverdig langsiktig plan for å få kontroll med gjeld og underskudd, men at man passer på at veksten ikke strupes helt. Man vil imidlertid kunne håpe på stimuli via eksport, til USA og Asia, og den negative effekten av innstrammingen i de statlige budsjetter vil ikke bli verre fremover.

3 I USA har man ført en offensiv pengepolitikk, og veksten der har vært overraskende god. De fleste tall tyder på at denne underliggende trenden vil fortsette. Vi har tidligere pekt på viktigheten av at arbeidsledigheten kommer ned, og det ser nå ut som om dette er i ferd med å skje, om enn nokså sakte så langt. Imidlertid synes jobbskapingen nå å akselerere. Dette er svært positivt for den samlende etterspørselen i økonomien. Etter at myndighetene over noe tid har forsøkt å dempe veksten i Kina, for å unngå overoppheting, prøver man nå å stimulere økonomien igjen, gjennom pengepolitiske tiltak. Dette ser ut til å virke, i det den kinesiske PMI kom inn på 5,3, opp fra 49, fra måneden før, noe som indikerer økende aktivitet i Kina igjen. Som vi flere ganger tidligere har sagt, så forventer vi at veksten innledningsvis i oppgangskonjunkturen, etter den kraftige resesjonen i Q3 8-H 9, kan bli noe avdempet, og ujevn. Figurene nedenfor viser ISM indeksen i USA og IFO indeksen i Tyskland, og vi ser at de begge har indikert lavere vekst over en tid, men at spesielt ISM indeksen i USA har snudd, og indikerer nå god vekst. I Tyskland var IFO noe bedre enn forventet, og det kan synes som nedgangen er i ferd med å bunne ut. Kombinert med andre gode nyheter fra Tyskland, som for eksempel et arbeidsmarked i stadig forbedring, forventet eksportvekst, og en svært god ZEW indeks, gjør at vi forventer fortsatt vekst her.. 65, 6, 55, 5, 45, 4, 35, 3, 5,, USA Business Confidence (ISM),,, 9, 8,, 6, 5, 4, Germany Business Confidence (IFO) GENERELT OM UTVIKLINGEN I PROSJEKTENE I BBS Bulk I, BBS Bulk III, BBS Bulk V, BBS Bulk VII, BBS Bulk VIII og BBS Bulk IX, samt i S&P Bulk X og S&P Bulk XI, har utviklingen vært svært god, og selskapene har generert kontantstrøm som har ligget over budsjett. I BBS Bulk I, BBS Bulk III, og i S&P Bulk X har man også foretatt utbetalinger til investorene, i henhold til plan. I BBS Bulk II, IV og VI genereres også positiv kontantstrøm, og selskapene har også en solid kontantbeholdning. Imidlertid er man i dialog med Flinter om en ytterligere ratereduksjon, grunnet Flinters utfordrende likviditetssituasjon. For de prosjektene med risiko på inntektssiden har det svake markedet i skapt utfordringer, og man er i dialog med finansierende banker om avdragsutsettelser, for å sikre kontantstrømmer. Solmunde&Partners plasserte et nytt prosjekt hos investorer i Q3. Den. november ble skipet i S&P Bulk XI overtatt, og overtagelse / oppstart har gått fint, og 3

4 oppstartskostnadene ligger rundt budsjett. Vi viser ellers til de prosjektspesifikke rapportene for kvartalet. Solmunde&Partners legger litt om på rapporteringen til investorene, ved at stoff som omhandler de aktuelle markedene mer generelt, behandles i Q-Rapporten (denne rapporten), mens stoff som vedrører de enkelte prosjektene behandles i de prosjektspesifikke kvartalsrapportene. S&P ANALYSE: HVOR VIKTIG ER DEN HØYE BUNKERSPRISEN? Er der noen betydelig sammenheng mellom bunkerskostnader (drivstoffkostnader) og et skips/rederis resultater og lønnsomhet. Åpenbart, ettersom bunkerskostnadene utgjør en relativt stor del av et skips 5 % kostnader. Figuren viser rateutvikling (spot) for % short sea, og utviklingen i 5 % bunkersprisen er ment å illustrere et par interessante poenger. % 5 % Der kan forventes å være en positiv sammenheng % mellom utviklingen i skipsrater og oljeprisen. Når tidene er gode, og S h o r t S ea s p o t 3 8 c s t b u n k er p r i c es, R o tter d a m, $ / T o n n e etterspørselen høy, etterspørres både skipsfartstjenester og olje (bunkers). Korrelasjonen mellom spotratene og bunkersprisen er såpass stor som 3% frem til mai 9. Imidlertid, fra mai 9 og frem til i dag sank korrelasjonen kraftig, til lave 8%. Mens bunkerskost normalt vil ligge rundt 9-% av brutto fraktinntekt, vil man i kunne ha opplevd at bunkerkost har steget til rundt 3% av brutto fraktinntekt. Figuren til venstre Modellskip. Kontantstrøm (EUR/dag) presenterer et 6 utvalg scenarier 4 for et modellskip, 5dwt., og søylene viser - inntjening i - EUR/dag, til eierne. Det -4 understrekes at -6 Dårlig marked, høy Dårlig marked, "normal" Dårlig marked, høy Normal inntjening, normal modellen er en bunkerspris,lav kjøpspris, bunkerspris bunkerspris bunkerspris relativt grov lav belåning tilnærming. Vi ser av søylen til høyre at i et normaltilfelle, hvor man har et godt marked, og normal bunkerspris, så genereres det positiv kontantstrøm. I et dårlig marked, og med dagens høye bunkerspris, genereres negativ kontantstrøm, mens i det samme dårlige markedet, men med en mer normal bunkerspris, ville kontantstrømmen ligge nærmere null. Vi ser altså at den høye bunkersprisen vi har i dag, er ganske avgjørende. I et scenario der markedet er dårlig, og bunkersprisen høy, mens derimot finanskostnadene er lave (skipets pris er lav, og belåningsgraden er lav), genereres det også negativ kontantstrøm, men dog hele EUR 35/dag bedre, slik at også opprinnelig kjøpspris og belåningsgrad er avgjørende faktorer. 4

5 UTVIKLINGEN I SHORT SEA MARKEDET Vi antydet i Q3-Rapporten at vi kunne forvente en bedring i short sea-markedet, og den forventningen har slått til. Spotratene steg markert fra siste halvdel av september og frem til midt i 4, 3 5, 3, 5,, 5,, 5, S h o r t S e a ($ / to n ) P å g ru n n la g a v d a ta f ra C la rks o n R e s e a rc h Se rvic e s L td. h a r So lm u n d e & P a rtn e rs A SA b e re g n e t e n g je n n o m s n ittlig f ra ktra te f ra 5 s h o rt s e a - ru te r: E C U K / N. Sp a in, E C U K / A R A G, L o w e r B a ltic / A R A G, F re n c h B a y/ E C U K o g W C U K / E a s t M e d november. Som vanlig falt ratene noe tilbake når vi nærmet oss julehøytiden (se chart fra Clarkson), men den underliggende trenden synes å være nokså god. Det er verdt å gjenta at i dette markedssegmentet er der levert lite ny tonnasje de siste årene, og at ordreboken fortsatt er liten. Det er etterspørselsiden som har vært en utfordring, og en rekke negative enkelthendelser i gjentas forhåpentligvis ikke i, samt at det er berettiget håp om en noe høyere økonomisk vekst, noe som gjør oss til forsiktige optimister. Som tidligere rapportert, i containermarkedet fikk feederskipene (de mindre containerskipene) endelig en etterlengtet rateoppgang i H. Som vi har understreket i våre tidligere rapporter, så kunne man forvente en mer markert rateoppgang først når siste feederskip var ute av opplag. Generelt har containermarkedet falt markert, grunnet tilførsel av ny tonnasje innenfor de store containerskipene, mens markedet for de mindre containerskipene har falt noe mindre. Etter 8 måneder med sammenhengende vekst og rateoppgang i containermarkedet, hvor inntjeningen har steget jevnt, overrasket juli og august negativt. Det er ingen tvil om at den økonomiske og politiske uroen som har preget sommeren og høsten, og da spesielt i Hellas og Italia, har skapt usikkerhet i den vestlige økonomien, og på fraktvolumene. En intensivering av konfliktene i Nord-Afrika hadde en klar negativ innvirkning på fraktvolumene. Videre hadde også jordskjelvet i Japan en meget negativ effekt. Veksten i eksport var på over 3 % i første kvartal, mens tilbakegangen i eksporten var på over 4% i andre kvartal. På tross av alle disse negative hendelsene var det forventet at veksten i containermarkedet ville fortsette langs den gode trenden utover høsten, men dessverre uteble det tradisjonelt sett gode høstmarkedet. Det underliggende bildet er imidlertid positivt, og global containeretterspørsel økte med 8% i, nor-sør og intra-regional trade var opp %. Tilførselen av ny feedertonnasje var %, mens det igjen var stor tilførsel av store skip, +5%, og det er dette som skaper ubalanser i containermarkedet BESØK HOS ARKLOW SHIPPING Solmunde&Partners har hatt et svært godt samarbeid med Arklow Shipping over mange år, og har gjort mange prosjekter med dem som samarbeidspartner. I vårt siste prosjekt, S&P Bulk XI overtok vi MV Arklow Rally i november i fjor, og dette skipet går på en bareboat til Arklow Shipping. Gjennom disse årene har vi hatt fornøyelsen av å besøke selskapet mange ganger. I fjor møtte vi Arklow Shipping tre ganger. I april møtte vi selskapet for en generell oppdatering, mens vi i juni hadde med oss Sparebanken Vest, finansierende bank i vårt siste prosjekt. 5

6 På bildet ser vi styret i BBS Bulk V, som besøkte Arklow Shipping i fjor sommer. Bildet er tatt utenfor selskapets hovedkontor, foran den karakteristiske skulpturen som pryder inngangen. Som en del av selskapsstrukturen i BBS Bulk V har man også et irsk selskap, og i forbindelse med styremøtet i det selskapet, besøkte man også Arklow Shipping. Fra høyre ser vi Tor Arne Solberg-Johansen, Jakob Haugen, Knut R. Nergaard (styrets formann), og Helge Lilletvedt. Marius Engen, daglig leder i Solmunde&Partner, ses ytterst til venstre, og fotograf er Petter Skulstad, også Solmunde&Partners. For oss i Solmunde&Partners er slike besøk både nødvendige og nyttige. Gjennom dem får vi oppdatert oss på utviklingen i selskapet, spesifikk informasjon omkring våre enkeltprosjekter, samt verdifull innsikt i markedet, slik Arklow Shipping vurderer det. AVSLUTNING Selv om vi har forventet en ujevn utvikling etter finanskrisen, har utviklingen likevel overrasket på nedsiden i, og selv om Asia, og spesielt Kina har høy vekst, og USA viser tiltagende vekst, så ligger veksten i Europa +/- null i øyeblikket. Vi tror imidlertid øket eksport, et tysk arbeidsmarked i bedring, enighet om budsjettdisiplin og gjeld, og ikke minst ECBs likviditetstilførsel, kan være i ferd med å snu veksten til noe mer positiv i Europa. De fleste av våre prosjekter har jo fast rate og stabil inntjening, og med lite kontrahering av nye skip er markedet velbalansert, og det skal nødvendigvis ikke så mye høyere vekst til i Europa før markedet strammer seg til, og rater og skipspriser begynner å stige. Vi oppfordrer investorene til å ta kontakt med oss i Solmunde&Partners for en gjennomgang av de aktuelle prosjektene; vi synes alltid det er hyggelig å få snakke med våre investorer, som vi ellers ønsker alt godt i året som nå har begynt. 6